Dette var boka som først fanget interessen min av bøkene på Man Bookers Longlist. Jeg håper å lese alle de long-listede bøkene før shortlisten annonseres den 10. september.
Forfatter: NoViolet Bulawayo
Tittel: We need new names (2013)
Plot:
I boken treffer vi ti år gamle Darling og hennes venner Stina, Chipo, Godknows, Sbho og Bastard. De pleide alle å bo i ordentlige hus, med ordentlige rom og møbler, men nå bor de alle i et skur som heter Paradise. I Zimbabwe bruker barna dagene på å stjele frukt, synge Lady-Gaga-sanger av full hals, spille spill og lure på hvordan de skal få babyen ut av Chipos mage. De drømmer om paradisene Amerika, Dubai, Europa, der Madonna, Barack Obama og David Beckham bor. Men som tusenvis av andre mennesker som forsøker å starte på nytt et sted langt hjemmefra, oppdager Darling at dette nye paradiset kommer med sine egne utfordringer for henne, og de hun forlot.
I et nøtteskall: Et blikk inn i en naiv og helt annerledes virkelighet
Favorittutdrag:
They are waiting for Vodloza to divine with their ancestors because that's his job. A large white sign saus in bold red English words: WODLOZA, BESTEST HEALER IN ALL OF THIS PARADISE AND BEYOND WILL PROPER FIX ALL THESE PROBLEMSOME THINGS YOU MAY ENCOUNTER IN YOUR LIFE: BEWITCHEDNESS, CURSES, BAD LUCK, WHORING SPOUCES, CHILDRENLESSNESS, POVERTY, JOBLESSNESS, AIDS, MADNESS, SMALL PENISES, EPILEPSY, BAD DREAMS, BAD MARRIAGE/MARRIAGELESSNESS, COMPETITION AT WORK, DEAD PEOPLE TERRORIZING YOU, BAD LUCK WITH GETTING VISAS ESPECIALLY TO USA AND BRITTAIN, NONSENSEFUL PEOPLE IN YOUR LIFE, THINGS DISAPPEARING IN YOUR HOUSE ETC.ETC. PLEASE PAYMENT IN FOREX ONLY.
Soon we are all busy drawing country-game on the ground, and it comes out great because today the earth is just the right kind of wet since it rained yesterday. To play country-game you need two rings: a big outer one, then inside it, a little one, where the caller stands. You divide the outer ring depending on how many people are playing and cut it up in nice pieces like this. Each person then picks a piece and writes the name of the country on there, which is why it's called a country game. But first we have to fight over names, because everybody wants to be certain countries, like everybody wants to be the USA and Britain and Canada and Australia and Switzerland and France and Italy and Sweeden and Russia and Greece and them. These are the country-countries. If you lose the fight, then you have to settle for countries like Dubai and South Africa and Botswana and Tanzania and them. They are not country-countries, but at least life is better than here. Nobody wants to be rags of countries like Congo, like Somalia, like Iraq, like Sudan, like Haiti, like Sri Lanka, and not even this one we live in - who wants to be a terrible place of hunger and things falling apart?
And talk about being smart, I must say y'alls are mad smart 'coz otherwise you wouldn't be able to pull that 419 shit, Kristal says to Marina. The car changes lanes.
What 419 shit? Marina says.
She means the scam e-mails; don't act like you don't know, I say. Like, Dear Miss Darling, We need your help to wash this black money and you'll get a million bucks. Or, I'm the manager of this bank and this rich client has died in a plane crash and has no next of kin so can we give the twenty million to you? You know, those kind of crazy e-mails, I have dozens of them in my junk mail folder right now, all of them from Nigerians, I say.
I don't know what you're talking about. I've never seen them, Marina says.
Well, that's 'cos y'all be the ones sendin' them, Kristal says, and I clap my hands and we both laugh.
Tanker i ettertid:
Til å begynne med fortelles boken på en herlig naiv måte. Den forteller om ting som er vanskelige og grusomme, men fra en tiårings perspektiv. I bunn av elendigheten er det alltid håp. Håpet er å komme seg vekk, til et ordentlig land, et land som de man ser på TV. Darling håper at tanten hennes som bor og arbeider i USA skal være hennes redning. Vi ser velmenende NGO'er fra de afrikanske barnas perspektiv. Vi bevitner også lek som fort blir alvor.
I den andre delen av boken, som utspiller seg i USA er stemningen ganske annerledes. Darling er i landet på et utgått turist-visum og oppholder seg illegalt i riket. USA er ikke slik Darling har sett for seg. Det går opp for henne at hun aldri kommer til å bo i et av de store hvite husene, eie en dyr bil eller leve livet hun så for seg da hun bodde i Zimbabwe. Darling jobber med å sortere panteflasker på en supermarkedkjede og bor med tanten i et trehus som lukter mugg i en del av byen der man kan høre skudd om natta. Samtidig savner hun vennene sine og hjemmet sitt. Hun skjønner at hun alltid kommer til å være fremmed i USA, og at selv den dagen hun får barn vil de være fremmede for henne, fordi de vil være amerikanske.
Jeg likte boken veldig godt - den var en slik type bok som gjør at man får større forståelse og sympati for mennesker man ofte ikke forstår motivene til. Akkurat den kvaliteten er felles for bøkene jeg virkelig syntes godt om. Boken diskuterer også hvorvidt det er rett å dra. Som Darlings venninne Chipo sier på telefonen når Darling sier hun er lei for at ting er så vanskelig i hjemlandet: "Why did you just leave? If it is your country, you have to love it and live in it and not leave it. You have to fight for it no matter what, to make it right. Tell me, do you abandon your house because it's burning or do you find water to put out the fire? And if you leave it burning, do you expect the flames to turn into water and put themselves out? You left it, Darling, my dear, you left the house burning and you have the guts to tell me in that stupid accent that you were not even born with, that doesn't even suit you, that this is your country?"
Anbefales: De samfunnsinteresserte, de som selv er flyktninger og de som jobber med immigranter og flyktninger.
Karakter: B
Tags:
#Man-Booker, #longlist, #Africa, #tilhørighet, #drømmer
Forfatter: NoViolet Bulawayo
Tittel: We need new names (2013)
Plot:
I boken treffer vi ti år gamle Darling og hennes venner Stina, Chipo, Godknows, Sbho og Bastard. De pleide alle å bo i ordentlige hus, med ordentlige rom og møbler, men nå bor de alle i et skur som heter Paradise. I Zimbabwe bruker barna dagene på å stjele frukt, synge Lady-Gaga-sanger av full hals, spille spill og lure på hvordan de skal få babyen ut av Chipos mage. De drømmer om paradisene Amerika, Dubai, Europa, der Madonna, Barack Obama og David Beckham bor. Men som tusenvis av andre mennesker som forsøker å starte på nytt et sted langt hjemmefra, oppdager Darling at dette nye paradiset kommer med sine egne utfordringer for henne, og de hun forlot.
I et nøtteskall: Et blikk inn i en naiv og helt annerledes virkelighet
Favorittutdrag:
They are waiting for Vodloza to divine with their ancestors because that's his job. A large white sign saus in bold red English words: WODLOZA, BESTEST HEALER IN ALL OF THIS PARADISE AND BEYOND WILL PROPER FIX ALL THESE PROBLEMSOME THINGS YOU MAY ENCOUNTER IN YOUR LIFE: BEWITCHEDNESS, CURSES, BAD LUCK, WHORING SPOUCES, CHILDRENLESSNESS, POVERTY, JOBLESSNESS, AIDS, MADNESS, SMALL PENISES, EPILEPSY, BAD DREAMS, BAD MARRIAGE/MARRIAGELESSNESS, COMPETITION AT WORK, DEAD PEOPLE TERRORIZING YOU, BAD LUCK WITH GETTING VISAS ESPECIALLY TO USA AND BRITTAIN, NONSENSEFUL PEOPLE IN YOUR LIFE, THINGS DISAPPEARING IN YOUR HOUSE ETC.ETC. PLEASE PAYMENT IN FOREX ONLY.
Soon we are all busy drawing country-game on the ground, and it comes out great because today the earth is just the right kind of wet since it rained yesterday. To play country-game you need two rings: a big outer one, then inside it, a little one, where the caller stands. You divide the outer ring depending on how many people are playing and cut it up in nice pieces like this. Each person then picks a piece and writes the name of the country on there, which is why it's called a country game. But first we have to fight over names, because everybody wants to be certain countries, like everybody wants to be the USA and Britain and Canada and Australia and Switzerland and France and Italy and Sweeden and Russia and Greece and them. These are the country-countries. If you lose the fight, then you have to settle for countries like Dubai and South Africa and Botswana and Tanzania and them. They are not country-countries, but at least life is better than here. Nobody wants to be rags of countries like Congo, like Somalia, like Iraq, like Sudan, like Haiti, like Sri Lanka, and not even this one we live in - who wants to be a terrible place of hunger and things falling apart?
And talk about being smart, I must say y'alls are mad smart 'coz otherwise you wouldn't be able to pull that 419 shit, Kristal says to Marina. The car changes lanes.
What 419 shit? Marina says.
She means the scam e-mails; don't act like you don't know, I say. Like, Dear Miss Darling, We need your help to wash this black money and you'll get a million bucks. Or, I'm the manager of this bank and this rich client has died in a plane crash and has no next of kin so can we give the twenty million to you? You know, those kind of crazy e-mails, I have dozens of them in my junk mail folder right now, all of them from Nigerians, I say.
I don't know what you're talking about. I've never seen them, Marina says.
Well, that's 'cos y'all be the ones sendin' them, Kristal says, and I clap my hands and we both laugh.
Tanker i ettertid:
Til å begynne med fortelles boken på en herlig naiv måte. Den forteller om ting som er vanskelige og grusomme, men fra en tiårings perspektiv. I bunn av elendigheten er det alltid håp. Håpet er å komme seg vekk, til et ordentlig land, et land som de man ser på TV. Darling håper at tanten hennes som bor og arbeider i USA skal være hennes redning. Vi ser velmenende NGO'er fra de afrikanske barnas perspektiv. Vi bevitner også lek som fort blir alvor.
I den andre delen av boken, som utspiller seg i USA er stemningen ganske annerledes. Darling er i landet på et utgått turist-visum og oppholder seg illegalt i riket. USA er ikke slik Darling har sett for seg. Det går opp for henne at hun aldri kommer til å bo i et av de store hvite husene, eie en dyr bil eller leve livet hun så for seg da hun bodde i Zimbabwe. Darling jobber med å sortere panteflasker på en supermarkedkjede og bor med tanten i et trehus som lukter mugg i en del av byen der man kan høre skudd om natta. Samtidig savner hun vennene sine og hjemmet sitt. Hun skjønner at hun alltid kommer til å være fremmed i USA, og at selv den dagen hun får barn vil de være fremmede for henne, fordi de vil være amerikanske.
Jeg likte boken veldig godt - den var en slik type bok som gjør at man får større forståelse og sympati for mennesker man ofte ikke forstår motivene til. Akkurat den kvaliteten er felles for bøkene jeg virkelig syntes godt om. Boken diskuterer også hvorvidt det er rett å dra. Som Darlings venninne Chipo sier på telefonen når Darling sier hun er lei for at ting er så vanskelig i hjemlandet: "Why did you just leave? If it is your country, you have to love it and live in it and not leave it. You have to fight for it no matter what, to make it right. Tell me, do you abandon your house because it's burning or do you find water to put out the fire? And if you leave it burning, do you expect the flames to turn into water and put themselves out? You left it, Darling, my dear, you left the house burning and you have the guts to tell me in that stupid accent that you were not even born with, that doesn't even suit you, that this is your country?"
Anbefales: De samfunnsinteresserte, de som selv er flyktninger og de som jobber med immigranter og flyktninger.
Karakter: B
Tags:
#Man-Booker, #longlist, #Africa, #tilhørighet, #drømmer
Så spennede denne høres ut, Linn. Høres ut som om det var mange interessante og gode problemstillinger.
SvarSlettHåper du får tid til å lese alle Bookerpris Longlist nominerte bøkene før 10 september! Jeg skal heie på deg fra sidelinjen :-) Selv kommer jeg nok til å lese i et mer bedagelig tempo. Jeg har så vidt jeg kan huske enda ikke kommet meg igjennom alle longlistede bøkene noensinne før shortlisten blir kunngjort, har alltid gått glipp av noen. Men det virker som om du er godt i gang!
Som du forstår, bestemte jeg meg for å arrangere samlesingen av Shortlist i etterkant av at vinneren blir kåret. Rett og slett fordi jeg tror det er mer realistisk for leserene på bloggen min. De fem ukene mellom 10 september og 15 oktober går så veldig fort, og jeg har ikke lyst å rushe lesere igjennom seks forhåpentligvis strålende romaner. Det er fint å kunne diskutere hver enkelt i fred og ro, og jeg skal legge opp samlesingen av hver bok med spørsmål vi kan diskutere etterpå.
Ja, jeg er redd jeg har tatt meg vann over hodet. Jeg syntes det er kjempefint at du legger opp til et lesetempo som gjør at flere kan være med. Husker det var mange som slet med å overholde tempoet i fjor. Jeg gleder meg til å lese diskusjonene deres på bøkene.
SlettDenne står på leselisten min også, og jeg skjønner at den kan fortsette å stå der :)
SvarSlett