God påske fra Flyplassen i Frankfurt

Da er jeg på vei til Los Angeles (forhåpentligvis) - og sender en liten forhåndsinnstilt påskehilsen til dere alle sammen. Måtte påsken bli full av gode leseropplevelser, famile, venner, karbohydrater og alt det andre som gjør påsken din komplett - det være seg om den finner sted i byen eller på fjellet.

Mine anbefalinger for en krim-fri påske

Jeg er ikke så stor på krim. Jeg syntes det ofte er en sjanger som er litt platt, det dør folk – men sjelden folk jeg bryr meg om. Jeg syntes mesteparten av krimmen jeg har lest egner seg best som opptenningsmateriale i påskepeisen. Neida. Joda. Derfor tenkte jeg at jeg kunne lage noen alternative lesetips til påske for deg som i likhet med meg ikke syntes krim er det helt store. Jeg har derfor valgt å fokusere på bøker som gjorde varig inntrykk, ja bøker som forandret meg littegrann. Det høres kleint ut, men det er jo de bøkene som gjør at jeg elsker å lese. Det fine med påsken er at den er en ferietid med mye innekos og tid til lesing, så når passer det egentlig bedre å gyve løs på en bok som krever litt ekstra av deg?

Les en klassiker: F.Scott Fitzgerald - The Great Gatsby
Om du bruker påsken på å lese en klassiker, slipper du å være en av de mange som lyver om å ha lest "The Great Gatsby". The Great Gatsby handler om den amerikanske drømmen - å bli rik og klatre i sosiale lag. Året er 1922 og Gatsby har skapt seg selv etter drømmene han hadde som 17åring. Han er rik, sofistikert og holder fantastiske fester flere hundre kommer på, likevel er han egentlig alltid alene. Det som på overflaten kan se ut som målet - er bare et tomt skall, for det gode selskap er ikke så godt. Det er fullt av voksne priviligerte mennesker som oppfører seg som barn, som ikke tar ansvar og som er blottet for lojalitet. Det er en sår historie, men en veldig vakker en. Et godt sted å starte for alle som vil lese en klassiker.

Les en historisk roman: Alice Hoffman- The Dovekeepers               

I en verden som brenner drives en liten gruppe Jøder til siste skanse, et fort i ørkenen utenfor Madea. Historisk korrekt, uten et sekund å være kjedelig. Jeg skal være ærlig, hadde jeg ikke fått den anbefalt hadde jeg nok ikke plukket opp The Dovekeepers. Handlingen er satt til Israel 70 e.Kr der jødene angripes av Romerene og drives på flukt ut i ørkenen. Gjesp, hadde jeg tenkt. Jeg hadde gått glipp av en fantastisk bok. Akkurat hva som er så fantastisk sliter jeg med å artikulere. Jeg likte måten de fire kvinnenes historier ble tvinnet sammen på, ingen av historiene noe svakere eller mindre interessante enn andre. Jeg syntes også jeg lærte endel av historisk riktige skildringer om hvordan mennesker drevet til siste skanse rasjonaliserer og ter seg.

Les noe helt, helt annerledes: Haruki Murakami - 1Q84

I en parallell virkelighet til året 1984, 1Q84 - leter tredveårige Aomame etter Tengo, hvis hånd hun angrer på at hun slapp som 10åring. Mest fascinerende er likevel historien inni historien - Air Chrysalis. Murakami er en fantastisk one trick pony (er entriksponny et ord? Nei? Det skulle det ha vært). Jeg sier det i beste mening, for bokhylla begynner å bli ganske full av bøker som inneholder Murakamis fortellinger om parallelle univers, uendelige skildringer av kvinneører, katter og vage fornemmelser av ødipuskomplekser. Likevel, 1Q84 føles som boka Murakami har ladet opp til å skrive i alle år. Jeg mener det er hans beste bok så langt.

 

Les noe som endrer deg litt for alltid: Rohinton Mistrey - Balansekunst

Tiden er 1975 og stedet er Bombay. Regjeringen, ledet av Indias første kvinnelige statsminister, Indira Gandhi, erklærer Unntakstilstand. En sentral del av planen er en "forskjønnelsesprosess" av landet som går ut på å fjerne slummen og sende slumbeboerene og de hjemløse i arbeidsleir. Et "familieplanleggingssenter" får også i oppgave å tvangssterilisere de fattigste. Korrupsjon og undertrykkelse råder og klasseforskjellene kommer tydlig frem. I en sliten liten leilighet samles den selvstendige enken Dina Dalal, studenten Maneck og skredderene Ishwar og Om. Dina har ansatt Ishwar og Om til å sy kjoler for et eksportfirma, og Maneck leier husets eneste soverom. Relasjonene karakterene i mellom utvikler seg fra mistro, via vennskap til kjærlighet. En venn, en kollega og min lillesøster har alle oppfordret meg til å lese denne boken. De sier det er en av de beste bøkene de har lest, og at den har gjort inntrykk på dem. Disse er nok så forskjellige mennesker, så jeg kan bare konkludere med at boken passer for omtrent alle som tåler at den er 600ish sider lang.

Les en bok som får deg til å se familien din i nytt lys: Jonathan Franzen- Freedom

Jonathan Franzen - Freedom , var et av de første svarene jeg fikk da jeg spurte Facebookvennene mine om favorittbøkene deres. Her er kjærlighet, forventinger og skuffelse skildret i alle tenkelige situasjoner og relasjoner mellom familie, venner og kollegaer. Bonusdimensjonen er at vi skal redde verden ved å fortelle (fattige) folk at de må slutte å formere seg. Relasjoner er vanskelige, og jo viktigere relasjonene er - jo vanskeligere syntes de å være. Alle ser ut til å være farget av sin egen oppvekst og kjærligheten de selv mottok som barn og i frykt for å gjenta sine foreldres feil bestemmer man seg for å ta valg i motsatt ende av handlingsspekteret, som igjen får en rekke uforutsette konsekvenser. Blir kjærlighet noengang perfekt? Nei, men det trenger den heller ikke være - selv om det er et mål å elske hverandre mer enn vi sårer hverandre. En flott bok som jeg fikk mer og mer sansen for jo mer jeg leste av den.

Har du noen gode tips til bøker jeg kan lese i påsken, som ikke er krim?

M.Lang - Mord på Kirkegården

Det var Siljes omtale av Mord på kirkegården  som gjorde at jeg fikk øynene opp for boka. Silke hadde vært vennlige og uoppfordret sendt meg et eksemplar, så jeg sa ja takk til litt tidlig påskestemning og gjorde meg klar for en nostalgisk krimgåte.

Bak på boken kan man lese følgende:
Puck og Einar Bure skal feire jul i prestegården til Pucks onkel ute på landet. Julefreden senker seg, men idyllen tar brått slutt. De er knapt ankommet før kjøpmannen blir funnet brutalt myrdet i butikken sin. Det er på tide å tilkalle krimialkommisær Christer Wijk. Ville rykter sprer seg blant innbyggerene i den lille byen, for alle innser at morderen må være en av dem. Christer Wijk og Puck begynner å etterforske drapet, Wijk med sin sedvanlige kløkt og Puck med sjarmerende nysgjerrighet. De oppdager at flere av småbyens innbyggere ikke er det de gir seg ut for å være. Samtidig gjør morderen seg klar til sin neste ugjerning.

Forfatter: Maria Lang (Pseudonym for Dagmar Lange)

Tittel: Mord på kirkegården (1954, trykket på nytt av Silke forlag 2013)

Trivialia: Den svenske krimdronningen Dagmar Lang, skrev alle sine 43 kriminalromaner for hånd med en nærmest uleselig skrift, så søsteren måtte renskrive på maskin slik at forlaget kunne lese dem. En film og en tv-serie basert på seks av Langs kriminalromaner er under utarbeidelse i skrivende stund.

 I et nøtteskall: Klassisk "hvem er morderen-krim" av den gamle skolen.

Jeg har ikke understreket noen favorittutdrag i denne boken, mest sannsynlig fordi den er ganske rett frem i språket. Det er handling heller enn gode samtaler som driver historien fremover. Handling utover det som står bakpå boken vil jeg helst ikke dele med dere.

Tanker i ettertid:
Jeg plukket opp denne lille kriminalromanen for å komme i påskestemning. Jada, jeg vet det er tidlig – men det å glede seg er jo over halve moroa. Ellers i året leser jeg ikke noe særlig krim, jeg syntes egentlig ikke det er så spennende hvem som har drept personer jeg ikke har fått noe "forhold til". Og forhold får jeg svært sjelden til karakterene i kriminalromaner. "Mord på kirkegården" er ingen unntak der. Det betyr at jeg kanskje er spesielt dårlig egnet til å skrive en anmeldelse av denne boka, for det er sjangeren likeså mye som boka jeg har et problem med. Agatha Christie blir på en måte stående som milepæl når vi snakker kriminalromaner av typen "whodunnit" og få når opp. Jeg likte for eksempel "and then there were none" ganske bra. Uansett, "mord på kirkegården" er fornøyelig på samme måte som en episode "Midsomer murders" er fornøyelig, hvilket jeg forstår det er om det er ens kopp te. Jeg fikk litt lite ut av det, men legger merke til at stort sett alle de andre bokbloggerene har blitt minst litt sjarmert.

Anbefales: De som følger med på CSI, spiller Cluedo og liker å leke detektiv.

Karakter: D

Tags: #whodunnit, #krim, #svensk, #nostalgi

Andre bokbloggere syntes:
Silje syntes det var en lett, grei og sjarmerende krim
Beate ble trollbundet og ga boka terningkast seks
Karin syntes Maria Lang er svenskenes svar på Agatha Christie
Tone syntes det var en klassisk-rett-frem-krimgåte, og liker det

H.Grémillon - Den Fortrolige (Le Confident)

Det har vært litt lite aktivitet her i det siste. Det er fordi jeg har vært syk. Ikke sånn koselig syk, der man ser cupcake-wars på sofaen under en varm dyne - mer sånn "jeg trodde man måtte være mann for å a) føle seg så dårlig- og b) syntes så synd på seg selv -syk". Nok om det, jeg overlever (hurra), og jeg har endelig en nylest bok å fortelle dere om.

På baksiden av boken kan man lese:
En liten landsby utenfor Paris. Det er rett før 2. verdenskrig. Mellom to kvinner oppstår et uvanlig vennskap.

Unge, vakre Annie kommer fra enkle kår og drømmer om å bli maler, mens den velstående madame M. tilsynelatende har alt - unntatt det barnet som hun så brennende ønsker seg. En dag inngår de to kvinnene en pakt som vil få uante konsekvenser for dem begge.

Mange år senere mottar forlagsredaktøren Camille en mengde kondolansebrev etter morens død. Blant dem er en tykk konvolutt fra en anonym avsender, og samme slags konvolutt dukker deretter opp i postkassen hver tirsdag. Litt etter litt forstår Camille at hvert av brevene er et nytt kapittel i en historie om umulig kjærlighet og ødelagte skjebner. Langsomt åpner tisdagsbrevene opp en forferdelig hemmelighet som også angår henne selv.

Forfatter: Hélène Grémillon

Tittel: Den Fortrolige (2013), utgitt 2010 på originalspråket fransk

Sideantall: 249, min kopi er et anmeldereksemplar fra forlaget.

I et nøtteskall: Spiller du høyt er fallet større, et barn er den ultimate gevinsten - men kan Madame M. betale kostnaden?

Favorittutdrag: 
Om jeg i dag er av den oppfatning at kjedsomhet er den beste grobunn for fantasi, erklærte jeg den gang at gudstjenesten var den beste grobunn for kjedsomhet.

Hvis han trodde han skulle få igjen en kvinne med flat mage i sengen, kom han til å bli grundig skuffet. For menn er svangerskap først og fremst en kvinnekropp som forsvinner for dem.

Jeg fant et par skinkeskiver i kjøleskapet, det var da alltids noe. Mamma sa alltid man kan kjenne igjen deprimerte folk på at de spiser rett fra kjøleskapet, så jeg gikk tilbake for å sette meg ved skrivebordet...

I enhver konflikt er det alltid i det minste noen sekunder der rivalene er enige, og hvis de i denne heldige stunden hadde åpnet seg litt for hverandre i stedet for å fortsette å snuse på hverandre, kinne det kanskje oppstå en uventet våpenhvile.

Tanker i ettertid:
Dette er en slik bok der du er ganske sikker på at du har forstått alt ganske tidlig. Heldigvis er det også en slik bok der du tar feil i akkurat den antakelsen. Jeg kan ikke si så mye om det jeg kanskje syntes var det beste med hele boken, men det viste meg at jeg kanskje var for rask til å tildele sympati og skyld. Den fortrolige blir bedre og bedre jo lenger ut i boka du kommer, selv om du må være litt tålmodig - for det er ikke alltid så lett å følge med på hvem som forteller og den første delen av boka er ikke så spennende, men jeg lover at det tar seg opp.

Anbefales: Kvinner i alderen 25+ særlig de med mors-gen.

Karakter: B

Tags: #WW2, #sjalusi, #kjærlighet, #drama, #svik

Andre bloggere som har omtalt boken:
Silje syntes den var velkomponert og fengende
Tine er litt lunken.
Lena syntes den var perfekt.
Bokelskerinnen ble revet med
Karin er enig i at den var medrivende
Ellikken mener den er dypt tragisk, og noe helt for seg selv
Rose-Marie syntes den var litt terningkast fire

Les emo, les!

K.Hamsun - Victoria

Min første Hamsun roman!

På baksiden av boken kan man lese:
Victoria er en av de varkreste og mest berømte kjærlighetshistoriene i norsk litteratur, og er blitt lest og elsket gjennom generasjoner. Historien om møllerens sønn Johannes og slottsherrens datter Victoria som elsker hverandre, men som blir hindret i å leve ut sin kjærlighet på grunn av den sosiale forskjellen mellom dem, rører ung og gammel like sterkt fremdeles, over hundre år etter den utkom første gang.

Forfatter: Knut Hamsun

Tittel: Victoria (1898)

Sideantall: 104

I et nøtteskall: Romantisk drama av typen, "det er nok best å følge samfunnets normer - selv om det betyr jeg heller vil slenge meg i fossen".

Favorittutdrag:
Å nei, De skulle vite hvordan jeg har tenkt på Dem; herregud, var det noensinne en annen liten tanke i mitt hjerte! Av alle jeg så og alle jeg visste om så var det ikke andre mennesker i verden enn De. Jeg var ikke i stand til å tenke annerledes: Victoria er den skjønneste og herligste, og henne kjenner jeg!

Naturligvis får man ikke den kvinne man skal ha; men hender det en eneste gang av pur forbannet rett og rimelighet så dør hun altså straks efter.

Tanker i ettertid:
Jeg er kanskje den eneste i Norge som ikke leste denne boka på ungdomskolen eller videregående.

Den har vært ferdiglest et par dager, men jeg ville la den synke litt før jeg skrev omtale i håp om at jeg kanskje ble litt mer positivt innstilt. Det ble jeg ikke, noe som er synd - for jeg ville gjerne like boka. Jeg satte pris på Hamsuns humor i gjennom boka, og jeg forstår at samfunnets normer var en utfordring for det man ville ment var rasjonelt i dag. Det som irriterer meg er ikke at Victoria og Johannes ikke griper den innledende muligheten, men de får jo flere muligheter som forspilles. Etter Victorias forlovede er skutt på jakt og Johannes har slått seg opp som forfatter velger Johannes likevel å gifte seg med et annet nek av en ung kvinne, selv om han aldri slutter å ha følelser for Victoria. Jeg forstår ikke avgjørelsene som tas.

Den eneste formen for begrunnelse jeg kan forstå er at "evig eies kun det tapte". Hadde Johannes fått sin Victoria hadde kjærligheten troligens bleknet med tiden (snakk om romantisk teori...) Victoria hadde mistet sin skjønnhet (noen stor samtalepartner var hun ikke) og Johannes hadde kanskje mistet interessen. OK, jeg beveger meg ut på en tynn gren her, men som jeg oppsummerte i "This is how you lose her" er det slik at selv en liten bit kjærlighet kan vare evig. Det er en fin tanke, om enn formidlet på en irriterende måte.

I kategorien "umulig kjærlighet" er Hamsuns Victoria nordens Romeo og Juliet, slik Tromsø er nordens Paris - altså ikke i det heletatt.

Anbefales: Håpløse romantikere

Karakter: C

Tags: #drama_drama, #klassiker, #norsk, #filmatisert, #umulig_kjærlighet

Andre bloggere som har lest den:
Silje (syntes den var svulstig og lite engasjerende)
Karin (syntes det var nydelig og lyrisk)
Line (foretrakk filmen, og takker sin skaper for at hun aldri trenger lese boka igjen)

 

G.Dahlquist - The Different Girl

Rykende fersk av pressa! Vel, nesten. Riktigere blir det kanskje å si jeg fikk denne tilsendt fra Amazon dagen den ble publisert fordi jeg hadde satt meg opp på venteliste.

Fire nesten identiske jenter og et voksent par er sammen på en ellers ubebodd øy. Veronica, Caroline, Isobel og Eleanor. En blondine, en brunette, en rødhåret og en med kullsort hår. Ellers er de identiske. Dagene brukes til å lære så mye som mulig av Robbert og Irene, to voksne. En dag finner Veronica en jente i fjæra, dette er May – den eneste overlevende fra et forlis. May er svært forskjellig fra jentene på øya, og det tar ikke lang tid før jentene påvirkes av hennes nærvær. Som et uhyggelig speilbilde viser May jentene livet deres, og får de til å tenke over sin egen tilværelse og hverdagen de før anså som naturlig.
Forfatter: Gordon Dahlquist

Tittel: The Different Girl (21. Februar 2013)

Sider: 240

I et nøtteskall: Sci-fi møter moderne ungdomslitteratur. Redde, sneversynte mennesker er farlige og roten til en god del ondt.

Favorittutdrag:
Det er begrenset hvor mye jeg kan ta med uten å avsløre for mye av handlingen. Derfor nøyer jeg meg med dette utdraget fra kapittel 1:

We kept singing until Irene said that was enough, and we watched the sunset until it was dark. Irene poured her last cup of tea and told us to get ready for sleep. We helped one another untie our smocks and fold them. We climbed onto our cots and waited for Irene to turn out the lights.

After five minutes she still hadn’t come. Caroline turned to me and whispered. “What did Robbert say?”

“He wanted to know why I asked why we went on different walks.”

“What did you say?”

“I said I was sorry.”

"But you’re not sorry,” Eleanor whispered, from my other side. “Because I’m not sorry, either.”

I nodded. I don’t think I was ever sorry, really.

“What did he say?” whispered Caroline.

“He said it was a good question.”

Everyone thought about that. Isobel whispered, from the other side of Caroline. “It is a good question.” We all nodded and thought the same thing she said next. “That means they don’t know what we’re going to learn, either.”

Tanker i ettertid:

Jeg liker at boken er fortalt fra Veronicas perspektiv, og jeg liker settingen. Dette blir spennend,e, tenkte jeg. Så skjedde det liksom fint lite etter det. Det hjalp lite at jeg hadde lest en anmeldelse som inneholdt en vesentlig spoiler (utilgivelig) som gjorde at et av de store momentene i boken slettes ikke kom som noe overraskelse på meg. Så, dere får unnskylde om anmeldelsen blir litt vag, men jeg vokter meg så jeg ikke sier for mye. Det jeg ikke er så begeistret for er at det hele føles litt uferdig. Etter jeg var ferdig med å lese boken googlet jeg umiddelbart for å se om det var en del av en serie. Det ser ikke slik ut, men forfatteren har helt klart mulighetene åpne for å fortsette historien om han skulle føle for det. The Different Girl har mindre handling enn flere liknende YA-bøker, det legges i stor grad opp til at man skal la seg rive med av tankerekkene. Problemet er bare at disse tankerekkene er ikke spesielt originale. Det er mulig litt urettferdig av meg å si, for de kan sikkert oppfattes som originale for en 12åring.

Anbefales: Lesere mellom 12 og 15 år.

Karakter: D (men 12 år gamle Linn kunne syntes det var en B)

Tags: #sci-fi, #ungdomsroman, #meh, #rykende_fersk

Oh yes

Representativ moderne norsk litteratur

Hvilken bok av en norsk forfatter ville du gitt en bokelsker fra Nederland i fødselsdagspresang?

Typografen var tidlig ute med å si han ønsket seg bøker. Han savnet noe å lese på, og leiligheten han har bodd i siden han kom hit for ett år siden, på dagen faktisk, har plass til flere bøker. 

- Det kan jeg umulig si, uten å vite mer om ham, tenker du kanskje nå.

Jeg skal ikke utlevere typografen for mye, men han er en smart, sensitiv type. En som tenker mye. Jeg tror ikke han er glad i krim, ei heller hadde jeg lyst til å kjøpe noe klassisk (Hamsun?). Jeg ville gi ham en bit av norsk moderne litteratur, men det måtte være på engelsk – for typografen trenger fortsatt å lære litt mer norsk. Så får jeg litt angst, for hvor mange flere norske bøker kan jeg forvente at nederlenderen kommer til å lese? Kanskje står jeg nå med en mulighet til å avgjøre hva han føler rundt norsk samtidslitteratur - for alltid? No pressure.

Knausgård ville utvilsomt gi høy avkastning om man regnet hvor mange sider man får for pengene, men av erfaring vil jeg helst ikke gi bort bøker jeg ikke selv har lest. Jeg ga bort halvbroren til mormor engang. Det ble traumatisk for oss begge. Jeg var på den lokale bokbutikken på småstedet jeg er fra og ba om en bra bok uten sexskildringer. Det skulle tross alt være bursdagspresang til en 80 år gammel pinsevenn. Et par uker etter bursdagen kommer mormor med boka i veska og sier jeg må levere den tilbake. Den siste siden hun leste hadde følgende sitat; "han slo den halvslappe pikken sin mot ansiktet hennes..." Jeg døde nesten der og da. Uansett.

Etter å ha saumfart Tanums hyller endte jeg opp med en oversatt versjon av Johan Harstads "Buzz Aldrin – Hvor ble det av deg i alt mylderet?". En bok jeg syntes var fin da jeg leste den, fordi den balanserte melankoli og humor på en artig måte. Jeg ser nå at jeg ikke har anmeldt denne boken på bloggen. En situasjon som stadig oppstår, jeg refererer til en bok og tenker jeg bør linke til omtalen, før jeg kommer på at den ble lest før bloggen startet. Jeg vurderer å lese enkelte av disse bøkene på nytt, men dette er en digresjon.



Bildet av typografen har han forresten tegnet selv. Flink!

Sånn for sikkerhetsskyld la også ved David Foster Wallace sin siste, og ufullstendige (men på ingen måte utilfredsstillende) roman; The Pale King. Det er denne boken jeg tror egentlig passer mottakeren best. Den er ikke norsk, men hei –jeg forsøker å ikke føle meg som en landssviker. Jada, det er helt sikkert mange bøker jeg kunne kjøpt, men jeg klarte ikke finne dem på stående fot, jeg ble betatt av ideen om hvor god match Wallace og mottakeren var. Wallace er krevende, men gir mer – og akkurat det vet jeg at mottakeren takler fint.

Hvilke norske bøker kunne du vurdert å gitt bort i min situasjon? Jada, neste gang kan jeg jo be om råd FØR jeg handler.

Bøkene vi lyver om å ha lest

65 % av oss lyver i følge en britisk undersøkelse om bøker, gjerne klassikere. Vi sier vi har lest mer enn vi har, men det er ikke tilfeldig hvilke bøker vi lyver om. Tipper for eksempel ikke så mange har skrytt på seg Fifty Shades of Grey, selv om ganske mange helt sikkert har løyet om at det IKKE har lest den (fysj og fy!). Av bøkene vi oftest skryter på oss topper Orwells 1984 lista. Fire av ti (42%) innrømmet å ha løyet om å ha lest den. Nesten en tredjedel (31%) fortalte at de hadde skrytt på seg Tolstovs "Krig og Fred". 

Her er de ti bøkene vi oftest lyver om å ha lest:
1. George Orwell – 1984 (42 %)
2. Leo Tolstoy – Krig og Fred (31 %)
3. James Joyce – Ulysses (25 % )
4. Bibelen (ai ai ai) (24 %)
5. Gustave Flaubert – Madame Bovary (16 %)
6. Stephen Hawking – Vårt Utrolige Univers (15 %)
7. Salman Rushdie – Midnattsbarn (14 %)
8. Marcel Proust – På sporet av den tapte tid (9 %)
9. Barack Obama – Å leve en drøm (6 %)
10. Richard Dawkins – The Selfish Gene (6 %)
(kilde: BBC)

Av nyere litteratur nevnes I tillegg Infinite Jest av David Foster Wallace, som er nokså krevende (men veldig artig!) og The Corrections av Jonathan Franzen – som flere snakker om som om de har lest den (jeg har ikke lest den, men etter å ha lest Freedom har jeg veldig lyst).

Tidligere denne uken minnet sjefen min meg på den artigste delen av Henrik Langelands Wonderboy. Du vet, der hovedpersonen ringes opp av "på nattbordet-spalten" i Dagens næringsliv og dummer seg ut ved å si at han leser Hamsuns "på gjengrodde stier". For å gjøre vondt verre legger han til at han tror mange næringslivsledere kan lære mye av Hamsuns liv – og høres ut som den verste nynazisten uten å vite det selv. Han tenkte bare Hamsun var et godt og korrekt svar.

Bjørn Gabrielsen som skriver spalten "på nattbordet" utelukker ikke at folk tar en spansk en når han ringer. Han tror likevel at det har blitt mindre fokus på å nevne klassikere etter "Wonderboy". Det er i mindre grad et poeng å nevne Hamsun for å være lik alle andre.

Selv kan jeg ikke huske å ha løyet om å ha lest en bok (utelukker ikke at det kan ha hendt på et tidspunkt selv om jeg liker å tro det ikke er slik jeg er), men jeg har vært unøyaktig om hvor grundig jeg har lest den. Jeg har bladd igjennom og lest deler av Karl Marx sitt Kommunistiske Manifest. Når jeg tenker meg om har jeg nok sakt at jeg har lest den, selv om det ville vært riktigere å si at jeg har lest deler av den, skummet andre deler og ignorert noen biter. Ai, ikke bra, Linn. Ikke bra.

Har du noen gang skrytt på deg en bok?

Kilder:
The Guardian - Our guilty secrets: The books we only say we've read
ABC - De største bokløgnene
6th floor NY-Times - The books we lie about