NRK Miniserie; Buzz Aldrin hvor ble det av deg i alt mylderet?

Jeg er i ekstase over at NRK skal sende Buzz Aldrin som miniserie, jeg hadde ikke engang fått med meg at den var ferdig produsert. For oss utålmodige vises den på kino frem til 28/11, og jeg gleder meg til en helaften med Johan Harstads kanskje beste historie, på Kilden kino i Tønsberg denne uken. Hurra!

Jeg elsket boken, og er spesielt spent på hvordan Ennen (NN) er fremstilt. Dette er en fantastisk historie om å ønske å være nummer 2, et fungerende tannhjul i verden - du kommer også til å konkludere med at du har savnet the Cardigans og at du har lyst å kjøre buss på måfå bare for å smile til fremmede.

Y.Martel - Life of Pi

Novembers første bok ble lest på toget mellom Sandefjord og Oslo, som er strekningen jeg pendler daglig. Jeg skal gladelig innrømme den strøk meg mothårs med introen; denne boka skal gjøre deg religiøs, og dyr har det best i zoo. Jeg var alt annet enn begeistret, men siden Kindelen begynner å gå tom for titler tenkte jeg at det fikk stå til. Til å begynne med minnet boka meg om Paulo Coelho. Det anser jeg ikke som en kompliment, siden Coelho lirer av seg klisjeer av typen "So, I love you because the entire universe conspired to help me find you.” og andre sentimentale bar-linjer. Uansett, liten digresjon, boka tar seg opp og blir bare bedre og bedre egentlig, her er bokanmeldelsen av Life of Pi (Den slippes ikke på kino i USA før desember 2012, så du kan like gjerne lese boka, din latsabb).


Forfatter: Yann Martel

Tittel: Life of Pi (2001)

I et nøtteskall: Piscine Molitor "Pi" Patel er sønn av en dyrehagebestyrer, indisk, og intet mindre enn hindu, kristen OG muslim. Da familien pakker med store deler av dyrehagens innbyggere og forlater India for å søke lykken i Canada synker skipet på den fjerde dagen til sjøs. Vi følger så Pi 227 dager i en livbåt med en hyene, orangutang, en skadet zebra og en tohundre kilos bengaltiger med navnet Richard Parker.

Favoritt-utdrag:
"I would have liked to say, “I’m a doctor,” to those who asked me what I did, doctors being the current purveyors of magic and miracle. But I’m sure we would have had a bus accident around the next bend, and with all eyes fixed on me I would have to explain, amidst the crying and moaning of victims, that I meant in law; then, to their appeal to help them sue the government over the mishap, I would have to confess that as a matter of fact it was a Bachelor’s in philosophy; next, to the shouts of what meaning such a bloody tragedy could have, I would have to admit that I had hardly touched Kierkegaard; and so on. I stuck to the humble, bruised truth".

"I know zoos are no longer in people’s good graces. Religion faces the same problem. Certain illusions about freedom plague them both".

"He served me tea and biscuits in a tea set that tinkled and rattled at every touch; he treated me like a grown-up; and he told me a story. Or rather, since Christians are so fond of capital letters, a Story. And what a story. The first thing that drew me in was disbelief. What? Humanity sins but it’s God’s Son who pays the price? I tried to imagine Father saying to me, “Piscine, a lion slipped into the llama pen today and killed two llamas. Yesterday another one killed a black buck. Last week two of them ate the camel. The week before it was painted storks and grey herons. And who’s to say for sure who snacked on our golden agouti? The situation has become intolerable. Something must be done. I have decided that the only way the lions can atone for their sins is if I feed you to them.” “Yes, Father, that would be the right and logical thing to do. Give me a moment to wash up.” “Hallelujah, my son.” “Hallelujah, Father.” What a downright weird story. What peculiar psychology."

Tanker i ettertid: Life of Pi blir bare bedre og bedre og aller best er slutten, der den plutselig blir litt Pans labyrint. Jeg er positivt overrasket! Hvem var egentlig i båten med Pi?

Anbefales: Alle som vil ha en god historie, bonus til de som forstår bilder og metaforer.

Karakter: B

S.King writing as R.Bachman - The Long Walk

Som de fleste som har stått til konfirmasjon (and then some) liker jeg å tro mine Stephen King dager er bak meg. Han utgjorde minst ett år av tenårene mine, og jeg husker jeg var helt hektet. Her om dagen, da jeg entusiastisk fortalte noen om spill-på-liv-og-død-konseptene i The Hunger Games og Battle Royale, fikk jeg anbefalt The Long Walk. Jeg rynket litt på nesa av at det var Stephen King, men bestemte meg for at hei, jeg elsker bokanbefalinger og når jeg får de - så leser jeg.
Forfatter: Stephen King skriver som Richard Bachman, en litt sintere og (enda) mindre analytisk versjon av seg selv.

Tittel: The Long Walk (1999), 384 sider

I et nøtteskall: 100 gutter trekkes ut til å være med i "The long walk", der man går til det kun er en person igjen. Faller man under 6.5 km/t og ikke klarer å hente seg inn igjen iløpet av to minutter, får man en "ticket to the farm" - et skudd i hodet på kloss hold av soldatene som vokter løypa.

Favoritt-utdrag:

"There was still the unshakable, blind assurances that this organism Ray Garraty could not die. The others could die, they were extras in the movie of his life, but not Ray Garraty, star of that long-running hit film, The Ray Garraty Story. "

"memories were like a line drawn in the dirt. The further back you went the scuffier and harder to see that line got. Until finally there was nothing but smooth sand and the black hole of nothingness that you came out of."

"We want to die, that’s why we’re doing it. Why else, Garraty? Why else?"

Tanker i ettertid: Det er spennende nok, jeg har bry til å lese hele boka på to dager. Man skulle tro at en historie om et spill om liv og død der man rusler i flere dager skulle inneholde flere interessante tankerekker enn det boka faktisk gjør, her kommer den litt til kort. Guttene i The Long Walk har like komplekse tankerekker som gjennomsnittskua på vei til slakteri. De er redde, sinte, apatiske - og jeg lærer ingenting. Spennende var det likevel.

Anbefales: De på 15-16 som enda ikke har sett Battle Royale, før The Hunger Games er ferdig filmatisert.

Karakter: C-

J.A Lindquist - Handling the Undead

Perfekt bok for Halloween! Grunnen til at jeg plukket den opp var vel egentlig at jeg leste La den rette slippe inn, som jeg likte ganske godt. Fortatteren er svensk, leste Handling the Undead på engelsk fordi det var det som var tilgjengelig i Kindle Store. Allrighty then, bokanmeldelse.


Forfatter: John Ajvide Lindqvist

Tittel: Handling the Undead (2005), 384 sider

I et nøtteskall; En natt våkner alle som har vært gravlagt i Stockholm de siste to månedene. I mer eller mindre forferdelig forfatning begynner de å karre seg hjem der familiemedlemmene er ambivalente i forhold til savnet, sorgen og håndteringen av de gjenoppståtte.

Favoritt-utdrag:

"Duane Hanson’s plastic sculpture ‘Supermarket Lady’. A woman, obese, in a pink top and turquoise skirt, pushing a loaded shopping trolley. She has curlers in her hair, a fag dangling from the corner of her mouth. Her shoes are worn down, barely covering the swollen, aching feet. Her gaze is empty. On the bare skin of her upper arms you can just make out a violet mark, bruising. Perhaps her husband beats her. But the trolley is full. Filled to bursting. Cans, cartons, bags. Food. Microwave meals. Her body is a lump of flesh forced inside her skin, which in turn has been crammed into the tight skirt, the tight top. The gaze is empty, the lips hard around the cigarette, a glimpse of teeth. The hands grip the trolley handle. And the trolley is full. Filled to bursting. David drew in air through his nostrils, could almost smell the mixture of cheap perfume and supermarket sweat. Death… Every time his ideas dried up, when he felt hesitant, he looked at this picture. It was Death; the thing you struggle against. All the tendencies in society that point towards this picture are evil, everything that points away from it is…better." Jeg er søt og legger ved et bilde for å illustrere poenget.

Duane Hanson - Supermarket Lady (plastic sculpture)

"One of the definitions of man is that he is an animal who is conscious of the fact that he will die. Perhaps the only one. The events of last night will force us to reformulate the conditions of our own existence."

Tanker i ettertid: Lindquist klarer å formidle en historie som er ganske "out there" på en måte som likevel klarer å holde på meg, som er en over gjennomsnittet kjip og kritisk leser. Jeg tror hovedgrunnen til det er at Lindquist klarer noe få spenningsbøker (og ingen krimbok jeg noengang har bladd i) har klart - å lære leseren noe om mennesker og seg selv. Handlingen i boken overmanner ikke forfatterens budskap om hva det vil si å være menneske. Dette høres litt kleint ut, men jeg har bestandig vært mer intressert i de gode tankerekkene og dialogene man finner i bøker, enn i selve plottet, derfor leser jeg nesten aldri krim, og sjelden spenning.

Anbefales: Dere som liker spenning og krim, og begynner å bli litt lei vampyrer - go zombies!

Karakter: C+

D.F Wallace - The Pale King

David Foster Wallace var for samtidslitteraturen hva Kurt Cobain var for grunge. Jeg var oppriktig knust da han for to år siden avsluttet livet, ved å henge seg utenfor huset i California. Wallace hadde slitt med depresjon siden studietiden. Depresjon var ofte et tema i bøkene hans, men han skrev aldri om sine personlige lidelser. I allefall ikke direkte. "The Depressed Person", en novelle om en narsissistisk ung kvinne var inkludert i boken Brief Interviews with Hideous Men (anbefales btw) det var også novellen "Suicide as a sort of Present" - som jeg har lagt ved en video av at DFW leser selv her.



DFW var 46 år da han tok livet sitt, og leserene reagerte med en sorg som for andre kan virke uproposjonal, gitt at ingen av oss egentlig kjente ham. Jeg skriver egentlig, for hvor mye tettere kan man komme en person enn å ha lest livsverkene deres, og etterpå følt at man forstår mer av både seg selv, verden rundt seg og ham. DFW gjorde meg både ettertenksom og takknemmelig. Takknemmelig, lurer du kanskje nå. Ja, jeg var takknemmelig for at mennesker som han fantes, jeg mente det gjorde verden til et bedre sted. Et sted verdt å ta vare på, et sted verdt å være. Bøkene til DFW forklarer verden gjennom to hundre ord lange setninger, og er fylt til randen med intelligente observasjoner, fakta, humor, digresjoner og substans. Språket var en blanding av formelt, street-slang, teknisk og direkte tale. Han tester leseren, men belønner generøst. Det kanskje tristeste med DFW sin død er at til tross for alt han utga av bøker, døde han uten å fullføre arbeidet sitt. Han slet lenge med å skrive en bok han selv mente kunne matche Infinite Jest, og syntes selv han ikke nådde målet sitt - nemmelig å vise leserene hvordan man lever et godt og meningsfylt liv.“Fiction’s about what it is to be a fucking human being,” skal han ha sagt. Gode bøker skal hjelpe mennesker “become less alone inside.” Etter hans død ble den ufullstendige boken The Pale King utgitt. DFW begynte arbeidet på en bok om noen av verdens vanskeligste temaer, tristhet og kjedsomhet, dette klarer han å utforske på en måte som er tankevekkende, morsom og rørende. Dette er bokanmeldelsen av The Pale King.

Forfatter: David Foster Wallace

Tittel: The Pale King (2011), 560 sider.

I et nøtteskall: Tenk på det kjedeligste du har måttet overvære, noe så kjedelig at du nesten ikke orker å tenke på det, nå, tenk deg at dette kjedelige utgjør hele livet ditt. Velkommen til karrieren din i skattevesenet. Gjør deg klar for å redefinere din ide av hva det innebærer å være en helt.

Favoritt-utdrag:

"Enduring tedium over real time in a confined space is what real courage is. Such endurance is, as it happens, the distillate of what is, today, in this world neither I nor you have made, heroism. Heroism."

"Gentlemen, welcome to the world of reality—there is no audience. No one to applaud, to admire. No one to see you. Do you understand? Here is the truth—actual heroism receives no ovation, entertains no one. No one queues up to see it. No one is interested.’ He paused again and smiled in a way that was not one bit self-mocking. ‘True heroism is you, alone, in a designated work space. True heroism is minutes, hours, weeks, year upon year of the quiet, precise, judicious exercise of probity and care—with no one there to see or cheer. This is the world. Just you and the job, at your desk"
"‘Do you suppose it’s so much easier to make conversation with someone you already know well than with someone you don’t know at all primarily because of all the previously exchanged information and shared experiences between two people who know each other well, or because maybe it’s only with people we already know well and know know us well that we don’t go through the awkward mental process of subjecting everything we think of saying or bringing up as a topic of light conversation to a self-conscious critical analysis and evaluation that manages to make anything we think of proposing to say to the other person seem dull or stupid or banal or on the other hand maybe overly intimate or tension-producing?’ ‘…’"

"‘You mean nostalgia.’ ‘I mean methamphetamine hydrochloride'."

‘The fifth effect has more to do with you, how you’re perceived. It’s powerful although its use is more restricted. Pay attention, boy. The next suitable person you’re in light conversation with, you stop suddenly in the middle of the conversation and look at the person closely and say, “What’s wrong?” You say it in a concerned way. He’ll say, “What do you mean?” You say, “Something’s wrong. I can tell. What is it?” And he’ll look stunned and say, “How did you know?” He doesn’t realize something’s always wrong, with everybody. Often more than one thing. He doesn’t know everybody’s always going around all the time with something wrong and believing they’re exerting great willpower and control to keep other people, for whom they think nothing’s ever wrong, from seeing it. This is the way of people. They spill their guts or deny it and pretend you’re off, they’ll think you’re perceptive and understanding. They’ll either be grateful, or they’ll be frightened and avoid you from then on. Both reactions have their uses, as we’ll get to. You can play it either way. This works over 90 percent of the time."
"Consider, from the Service’s perspective, the advantages of the dull, the arcane, the mind-numbingly complex. The IRS was one of the very first government agencies to learn that such qualities help insulate them against public protest and political opposition, and that abstruse dullness is actually a much more effective shield than is secrecy. For the great disadvantage of secrecy is that it’s interesting. People are drawn to secrets; they can’t help it"

"Corporations aren’t citizens or neighbors or parents. They can’t vote or serve in combat. They don’t learn the Pledge of Allegiance. They don’t have souls. They’re revenue machines. I don’t have any problem with that. I think it’s absurd to lay moral or civic obligations on them. Their only obligations are strategic, and while they can get very complex, at root they’re not civic entities. With corporations, I have no problem with government enforcement of statutes and regulatory policy serving a conscience function. What my problem is is the way it seems that we as individual citizens have adopted a corporate attitude. That our ultimate obligation is to ourselves. That unless it’s illegal or there are direct practical consequences for ourselves, any activity is OK."

Tanker i ettertid: David Foster Wallace krever mye, men gir mer. Boken blir tidvis en demonstrasjon på kjedsomheten han forsøker å få deg til å se verdien i, men du belønnes rikelig om du holder ut. Det hele følger egentlig planen han fremla for sin mor da han fortsatt gikk på barneskolen; "jeg vil lage et brilliant teaterstykke, men det begynner ikke før alle bortsett fra en har forlatt teaterlokalet fordi de har kjedet seg og gitt opp forestillingen". Moren ristet bare på hodet. Det tror jeg mange andre også gjør, men vi som satt igjen i salen fikk en av de beste historiene i vårt liv.

Anbefales; Alle som liker å tenke og som tåler at forfatteren krever noe av deg som leser. Anbefaler dere som ikke har lest noe av David Foster Wallace å begynne med en av short-story samlingene, enten "Consider the Lobster" eller "Brief Interviews with Hideous Men"

Karakter: A-

A.Rand - Atlas Shrugged

Oh yes, denne mursteinen (1200 sider) har tatt litt tid, og prosentene har sneglet seg fremover på kindle'n - men det har vært god lesning. Ble ferdig med den på flyet ned til Athen. Jeg har fra før lest Ayn Rand's Fountainhead, og det preger nok bokanmeldelsen litt, på den måten at det blir mye av det samme. Jeg ga Fountainhead A, så det er kanskje litt dårlig gjort å gi Atlas Shrugged en B, men tilsammen 1920 sider ( Fountainhead var 720 sider) med karakter som var helt statiske - fordi de utelukkende var personifiseringen av verdier og ideologier, ble litt i meste laget for meg på slutten der. Alt i alt vil jeg egentlig si at Atlas Shrugged var en bedre bok enn Fountainhead og at alle som er samfunnsinteresserte bør lese den.

Forfatter: Ayn Rand

Tittel: Atlas Shrugged (2005, Centennial Edition, Kindle Edition)

I et nøtteskall: Produsenter, bedriftseiere, oppfinnere, entreprenører og kapitalister, alle som har skapt arbeidsplasser og i all tid har blitt kalt grådige av de som ikke har skapt noe, konkluderer med at utakk er verdens lønn, og gjør det utenkelige - de forlater millionselskapene sine, går på streik og betrakter på avstand panikken bre seg.

Favoritt-utdrag:

Oh her er det mange!

“if you saw Atlas, the giant who holds the world on his shoulders, if you saw that he stood, blood running down his chest, his knees buckling, his arms trembling but still trying to hold the world aloft with the last of his strength, and the greater his effort the heavier the world bore down on his shoulders—what would you tell him to do?” “I . . . don’t know. What . . . could he do? What would you tell him?” “To shrug.”

“Francisco, what’s the most depraved type of human being?” “The man without a purpose.”

“You see, Dr. Stadler, people don’t want to think. And the deeper they get into trouble, the less they want to think. But by some sort of instinct, they feel that they ought to and it makes them feel guilty. So they’ll bless and follow anyone who gives them a justification for not thinking"

"It’s the person who would sell his soul for a nickel, who is loudest in proclaiming his hatred of money—and he has good reason to hate it. The lovers of money are willing to work for it. They know they are able to deserve it. “Let me give you a tip on a clue to men’s characters: the man who damns money has obtained it dishonorably; the man who respects it has earned it."

"There’s no way to rule innocent men. The only power any government has is the power to crack down on criminals. Well, when there aren’t enough criminals, one makes them. One declares so many things to be a crime that it becomes impossible for men to live without breaking laws. Who wants a nation of law-abiding citizens? What’s there in that for anyone?"

"I SWEAR BY MY LIFE AND MY LOVE OF IT THAT I WILL NEVER LIVE FOR THE SAKE OF ANOTHER MAN, NOR ASK ANOTHER MAN TO LIVE FOR MINE."

Tanker i ettertid: Jeg er så ambivalent i forhold til denne boken, for på en måte har jeg lyst til å sette meg på min røde kjæreste og lese alle de 1200 sidene høyt, fordi det er så mye jeg syntes er så riktig her, men jeg vet med meg selv at både han og jeg hadde sovnet 200 sider inn i boka. Jeg tror jeg skal nøye meg med å lese noen av de 72 highlightede delene av boka. Den er virkelig gull.

Anbefales: Høyrefolk kommer til å elske den, og resten av partispekteret trenger å få den opplest om enn under tvang.

Karakter:B+

J.Harstad - Darlah

Trekkes litt mot litteratur for ungdom om dagen, tror det er fordi det byr på spenning uten nødvendigvis å være krim - samtidig som det er mer lettlest en European Council rapporter og David Foster Wallace, som jeg liker veldig godt, men har en begrenset stamina på. Johan Harstad er forøvrig en av mine absolutte favoritter i norsk litteratur.



Forfatter: Johan Harstad

Tittel: Darlah, 172 timer på månen (2009)

I et nøtteskall: NASA arrangerer et internasjonalt lotteri der 3 ungdommer får muligheten til å vinne en tur til månen. Dette er ment som et PR-stunt for å vekke interessen rundt måneferd og skaffe sponsorer. Det er imidlertid ikke manglende pengestøtte som har gjort at vi ikke har vært på månen de siste årene, for på månen kan ingen høre deg skrike. Spenning for kidsa.

Favoritt-utdrag:
eh, egentlig ingen - noe jeg er ganske overrasket over, siden Harstad stort sett har spennende poeng.

Tanker i ettertid: Hvis dette koker ned til at man som foreldre ikke skal trosse tenåringen sin, bevises det til gangs. Brageprisen har den jammenmeg rasket med seg og. Darlah er Johan Harstad light. Den har mange av de samme trekkene og temaene som Harstads beste bøker, men ser ut til å ha byttet substans for spenning.

Anbefales: Jeg kan tenke meg at denne boken kan være en fin introduksjon til det å lese skjønnlitteratur for noen i alderen 13-16. Eventuelt, hvis du som meg, er litt over gjennomsnittet begeistret for Harstad.

Karakter: meh - C.

S.J Watson - Before I go to sleep

Det har ikke blitt så mange bokomtaler til dere (gitt at noen andre enn meg frekventerer denne bloggen) i det siste. Det er fordi legen min har foreslått litteratur, som jeg ikke syntes passer seg her. Konklusjonen er vel at det jeg trodde var min personlighet - koker ned til kjennetegn på depresjon. Hurra. Nåvel, jeg leste en skjønnlitterær bok i går og tenkte jeg skulle dele.



Forfatter: S.J Watson

Tittel: Before I go to Sleep : A novel (2011).

I et nøtteskall: I hvilken grad kan vi forvente at andre ikke skal utnytte våre svakheter? 49 årige Chris har mistet hukommelsen etter en ulykke og våkner hver morgen og tror hun er i tidlig 20 årene. Når hun begynner å føre dagbok merker hun at ektemannen og legen lyver til henne om små og store ting, fra dag til dag - uvitende om at hun nå har begynt å akummulere minner

Favoritt-utdrag:

"It’s not life, it’s just an existence, jumping from one moment to the next with no idea of the past, and no plan for the future. It’s how I imagine animals must be."

"What are we, if not an accumulation of our memories?"

"“It’s so difficult, isn’t it? To see what’s going on when you’re in the absolute middle of something? It’s only with hindsight we can see things for what they are.”

Tanker i ettertid: Plottet, om enn ikke spesielt originalt, er ikke så verst. Verst er forutsigbarheten i det som skal være spenning. Lettlest bok, omtrent samme underholdningsnivå som en DVD med 6/10 i score på IMDB.

Anbefales: Folk som liker krim, eller ikke har DVD spiller - eventuelt en kombinasjon.

Karakter: C

E.Donoghue - Room

Forfatter: Emma Donoghue

Tittel: Room (2010)

I et nøtteskall: Fritzel-kjelleren er trygghet og verden er usikker, den mest to-somme historien siden Albert Åberg.

Favoritt-utdrag:

“Before I didn’t even know to be mad that we can’t open Door, my head was too small to have Outside in it. When I was a little kid I thought like a little kid, but now I’m five I know everything”

“Also everywhere I’m looking at kids, adults mostly don’t seem to like them, not even the parents do. They call the kids gorgeous and so cute, they make the kids do the thing all over again so they can take a photo, but they don’t want to actually play with them, they’d rather drink coffee talking to other adults. Sometimes there’s a small kid crying and the Ma of it doesn’t even hear”

“Lots of the world seems to be a repeat.”

Tanker i ettertid: Om du setter pris på godt språk og intelligente tankerekker blir du jo litt skuffet over at fortelleren er 5 år og aldri har vært utenfor hageskuret han ble født i, men interessant er det likevel – og ingen kunne fortalt historien bedre.

Karakter: B

B. Hale - The evolution of Bruno Littlemore

Etter flere dager under Gresk sol, med bøker om Keynes, Hayek og hvorfor politikere sier "this time it's different" hver gang en økonomisk krise løses med bailouts eller defaults - var jeg klar for skjønnlitteratur. Valget var ganske random, var innom NY times liste over beste bøker i 2011 og valgte to som ikke var krim. Planen var å lese disse på seilbåtferie i Kroatia. Vel, The evolution of Bruno Littlemore var ferdiglest før flyet ned var ferdig boardet.

Tittel: The Evolution of Bruno Littlemore (2011)

Forfatter: Benjamin Hale

I et nøtteskall: Hvor tynt er skillet mellom å være et menneske og det å være menneskelig?

Favoritt-utdrag:
"If you ever have children, tell them they must always be drunk. Drunk on love, drunk on poetry, drunk on wine, it doesn't matter. This world is too goddamn painful to waste a second of your existence sober."

"Religion says this world is not good enough for us—that there is more, or that there should be. What is religion but the philosophical hatred of the world?"

"We make meanings because meaninglessness terrifies us above all things. More than snakes, even. More than falling, or the dark. We trick ourselves into seeing meanings in things, when in fact all we are doing is grafting our meanings onto the universe to comfort ourselves. We gild the chaos of the universe with our symbols. To admit that something is meaningless is just like falling backward into darkness."

Tanker i ettertid:
ensom i din egen familie, delvis fordi du har glemt språket deres, og delvis - ikke fordi du ikke har noe å si-, men fordi du vet de ikke fatter. Evolusjon har en kostnad.

Anbefales:
Agnostikere liker den nok best, men religiøse bør lese den.

Karakter: A

Ayn Rand - The Fountainhead

Denne mursteinen av en bok (1200ish sider) ble lest på under to uker på kindle. Så god var den, at alt annet de to ukene ble sekundært.

Tittel: The Fountainhead (1943

Forfatter: Ayn Rand

I et nøtteskall: Individualismens kamp med kollektivismen - hva er et godt menneske og hva er gode verdier?

Favortittutdrag:

“You must learn how to handle people.” “I can’t.” “Why?” “I don’t know how. I was born without some one particular sense.” “It’s something one acquires.” “I have no organ to acquire it with. I don’t know whether it’s something I lack, or something extra I have that stops me. Besides, I don’t like people who have to be handled.”

"Don’t tell me about your family, your childhood, your friends or your feelings. Tell me about the things you think.” Mallory looked at him incredulously and whispered: “How did you know that?” Roark smiled and said nothing. “How did you know what’s been killing me? Slowly, for years, driving me to hate people when I don’t want to hate.... Have you felt it, too? Have you seen how your best friends love everything about you—except the things that count? And your most important is nothing to them, nothing, not even a sound they can recognize. You mean, you want to hear? You want to know what I do and why I do it, you want to know what I think? It’s not boring to you? It’s important?”

Tanker i ettertid: Jeg elsker virkelig denne boka. Det den mangler i handling på overflaten tar den igjen i intelligente tankerekker.

Anbefales: Alle som liker å lese bør lese the Fountainhead. Du blir et bedre menneske av det.

Karakter: A

H.Murakami - After Dark

Tittel: After Dark (2008)

Forfatter: Haruki Murakami

I et nøtteskall: Parallelle virkeligheter kombinert med gode tanker rundt det å være søsken.

Favortittutdrag:

"Of course his eyes are hidden behind he mysterious glossy mask, but we can vividly feel the existence - the weight - of his line of vision. With unwavering determination, he stares at something ahead of him. Judging from the angle of his head he may very well be staring towards Eri Asai's bed. We trace this hypothetical line of vision with great care. Yes, there can be no doubt about it. What the man in the mask is staring at with invisible eyes is the sleeping form of Eri. It dawns on us: this is what he's been doing all along. He is able to see through to this side. The television screen is functioning as a window on this room."

"You don't like chicken?" he asks. "It's not that" Mari says. "I make a point of not eating chicken out". "Why not?""Especially the chicken they got in restaurants, they're full of weird drugs. Growth hormones and stuff. The chickens are locked in these dark narrow cages, and given all these shots, and their feed is full of chemicals, and they're put on conveyor belts, and machines cut their head of and pluck them..." "Whoa!" he says with a smile, the wrinkles at the corner of his eyes deepen. "Chicken salad à la George Orwell!".

Tanker i ettertid: Jeg liker hvordan Murakami tar i bruk parallelle universer for å forklare avstanden mellom to søstre, han gjør det på en måte selv den mest hardbarkede realist kan like.

Anbefales: De som leter etter et sted å starte i Murakamis mange verk.

Karakter: B

C.Palahniuk - Choke

Tittel: Choke (2003)

Forfatter: Chuck Palahniuk

I et nøtteskall: What would Jesus –NOT- do? Fight Club for sex addicts.

Favortittutdrag:

”Then she turns on the TV, some soap opera, you know, real people pretending to be fake people with made-up problems being watched by real people to forget their real problems”

”It’s OK if there isn’t a God anymore, but I still want to respect something. I don’t want to be the center of my own universe”

”After I fill the gas tank (of the car), I just find some accident and get in line. Just to feel like I’m part of something”

Tanker i ettertid:

Jeg er ikke helt komfortabel med at hovedpersonen er en utagerende sexavhengig, men boken hadde mange nok gode samtaler, øyeblikk og poeng til at den utvilsomt var verd tiden.

Anbefales: De fleste med forkjærlighet for feelbad litteratur og sarkastisk humor.

Karakter: B

C.Palahniuk - Lullaby

På ARK Pocket// Oslo S begynner de nå å huske meg. Det er fordi vi har den eksakt samme dialogen hver gang.

ARK-pocket ansatt: hei, kan jeg hjelpe deg?
Linn: Jeg trenger en bok
ARK: Jaha? Noen spesiell bok?
Linn : Nei. En bra en.
ARK: Hva liker du da?
Linn: Abo Rasul med Macht und Rebel.
ARK: Åja, det er deg ja. Da finner vi en ny av Palahniuk.

Forfatter: Chuck Palahniuk

Tittel: Lullaby (2002)

I et nøtteskall: Når skal vi spise? Når vi er lederene av hele verden, er udødelige, eier alt og alle elsker oss.

Favorittutdrag:
"The trick to forgetting the big picture is to look at everything close-up"

"Every place is the same place"

"To justify any crime, you have to make the victim your enemy. After long enough, everyone in the world will be your enemy. With every crime, you`re more and more alienated from the world. More and more you imagine the whole world is against you...The only way out, will be to surrender and let the world kill you for your crimes. Or we can kill ourselves. I ask if this is more Wiccan nonsense. And Mona says "No actually,it`s Karl Marx." After killing someone, those are the only way ways back to connect with humanity."

"If you ask me, reincarnation is just another way to procrastinate"

"The best way to waste your life is by taking notes. The easiest way to avoid living is to just watch"

Tanker i ettertid: Jeg ble litt glad og litt bekymret over at jeg føler jeg kan vise tilbake til gamle dagboknotater som sier det samme som Palahniuk. Jeg tror egentlig alle er ganske like, så det er ikke så rart. Ikke egentlig. Jeg likte sluttscenen godt, den var utrolig.

Karakter: C

S.Larsson - Menn som hater kvinner

Skrevet i 2007, hentet fra nedlagt blogg.

"årets beste bok" forsikrer ekspeditøren på ARK pocket meg, og rekker meg en tykk (500s+) bok.

"solgt" smiler jeg, betaler og løper til toget.

Krim er ikke helt min greie, det skal jeg være den første til å innrømme. Boken overrasket positivt.

Tittel: Menn Som Hater Kvinner (2006)

Forfatter: Stieg Larsson

I et nøtteskall: Wonderboy møter perfekt krim.

Favortittutdrag:
Avsnittet der Henrik Vagner forklarer viktigheten av å ta hevn. Man bygger seg opp etter svik, lar tid gå og tar så hevn når den som forulempet en har glemt det hele.

Ellers finner jeg en av samtalene mellom finansjournalisten Mikael Blomkvist og dysfunksjonelle Lisbeth Salander priceless. Mikael spør Lisbeth hva man gjør i en situasjon der faren din forgriper seg på broren din og begge forgriper seg på deg. "Slår i hjel faenskapen" svarer Lisbeth kaldt. (til info: Lisbeth er 150 høy og veier 45 kg)

Boken er tett opp mot blottet for gode quotes. Likevel har den ingen problem med å få meg til å lese 300 sider uten pause.

Tanker i ettertid:
Boken er kompleks og intelligent - skal jeg si jeg savner noe er det bedre dialoger karakterene i mellom. Den beste boken jeg har lest innen krimsjangeren.

Anbefales: Primært gutter i blå skjorte på påskeferie.

Karakter: B

C.Palahniuk - Haunted

Til tross for at både forsiden og tittelen indikerer at dette er crap i poketformat, er det ikke det. Det har blitt mye Palahniuk i det siste, noe en som kan jobben sin (mersalg!) på ARK i stor grad kan takkes for. Boken består av en rekke short-stories knyttet sammen med en overliggende historie. Kvaliteten på førstnevnte gruser sistnevte forøvrig, men det er alt god lesning. Forfatteren selv argumenterer i prologen med at svært få bryr seg med bøker. Bøker bør egentlig ikke defineres som massemedium. Ingen har tatt seg bryet med å forby en bok på flere tiår, skriver han. Og det kan syntes som man kommer unna med langt mer i bøker enn øvrige massemedier som musikk og film. Du kan ikke synge fuck i beste sendetid, MEN du kan publisere boken som har fått 73 personer til å besvime under høytlesning av den første short-storien guts. Jeg er egentlig fornøyd med den ordningen. Det har ikke noe for seg å dra det vidre. Betraktningene er så overfladiske at det ikke belyser debatten likevel.

Boken har gjort meg kvalm, fått meg til å le og av og til legge den vekk i avsky. Anbefaler den likevel. Jeg mener, dersom du har lyst til å føle noe annet enn du følte før du plukket opp en bok kan du likegjerne føle det skikkelig. Nok utenomprat.
Tittel:
Haunted - A novel of stories (2005)

I et nøtteskall:
Historier du ikke glemmer i ettertid.

Favorittutdrag/ -quotes:
"People in france have a phrase; "Spirit of the stairway" in french: Espirit d`Escalier. It means the moment that you find the answer but it is too late. Say you`re at a party and someone insults you. You have to say something. So, under pressure, with everybody watching, you say something lame. But the moment you leave the party... As soon as you start down the stairway, then - magic. You come up with the perfect thing you should have said" (ikke egentlig noe å tenke over, men OK å lære nye utrykk)

"When everyone can afford the best, the truth is, it does look a little - common."

"War. Starvation. Plague. They fast-track us to enlightenment"

"The difference between how you look and how you see yourself is enough to kill most people"

"Abused kids abuse what they can"

"..they ain`t bad people, just typical of what we`re trying to rise above"

"I used to see photographs of those people behind barbed wire in death camps" she says. "those living skeletons. And I always thought: Those people could wear anything"

"In a world where the overall standard of living is at a peak...in a culture where each person is held responsible for their life - here, animals are fast becoming the last real victims. The only slaves and prey. Animals are how we define humans. Without animals there would be no humanity. In a world of people, people will mean nothing"

"We need some way to exhaust our fight-or-flight reflexes. Those skills we learned over the past thousand generations. If we ignore our need to hurt and get hurt, if we deny that need and let it pile up, that`s when we get wars. Serial killers. School shootings. You`re saying we have wars, Saint Gut-free says, because we have a low threshold for boredom? And the missing link says; we have wars because we deny that low threshold."

Tanker i ettertid:
Bortkastet var det ikke, men jeg er glad det er over.

Karakter: B

M.Faldbakken - Unfun

Tittel: Unfun (2008)

Forfatter: Abo Rasul (Mathias Faldbakken)

I et nøtteskall: "At least I hate myself as much as I hate anybody else" Skal man behandle andre som seg selv, når man vil seg selv vondt?

Favortittutdrag:

"kapittelet om menneskehannen og hans kropp er et sørgelig kapittel. Hvordan kan det ha seg at naturen gjorde så og si alle eksemplarer av hanndyret såpass lite tiltrekkende? Jeg lurer på hvor mange ganger en gjennomsnittlig utseende mann blir begjært i løpet av et liv. Virkelig begjært av en dame. Det kan ikke være mange"

"Jeg vil så og si alltid være alene. Jeg trives ikke i mitt eget selskap, men jeg foretrekker likevel å være alene; andres selskap er mitt eget selskap pluss de andres, og det er et regnestykke som ikke går opp. Jeg liker best å være sammen med folk som også helst vil være alene, og det er som oftest menn. "

"Jeg bryr meg ikke. Jeg har alltid hatt problemer med å si dette rett i ansiktet på folk, men jeg bryr meg ikke. Jeg bryr meg ikke om noen ting, men jeg uttrykker det ikke - jeg er ikke en sånn som ikke bryr meg på en ivrig måte - jeg bare sitter her og bryr meg ikke."

"Hva er en skandinav? En skandinav er en person som til daglig lever i spennet mellom to vesensforskjellige følelser. Følelsen av usårbarhet: jeg kan ikke skades (av det jeg ser på TV) - og følelsen av utilstrekkelighet: jeg har ikke mulighet til å påvirke (det jeg ser på TV)."

Tanker i ettertid:

Det er vanskelig når man har så mange forventninger knyttet opp mot en bok. Jeg har ventet på den siden Faldbakken lovte å ha den ute i fjor engang. Det er umulig ikke å sammenlikne den opp mot de andre to i serien av tre. Den hadde færre poeng, enn de to andre. Færre små reflekterende avsnitt. Samtidig syntes jeg historien var bedre. For meg ligger likevel verdien i de små avsnittene som speiler tankene til hovedpersonene. De ble det litt for få av denne gangen mener jeg.

Anbefales: De som har lest Cocka Hola Company og Macht und Rebel.

Karakter: B. Det er da Faldbakken, og ingen skriver som ham.

A.Boffa - Du er et dyr Viskovitsj

September 2008: Nok en gang befinner jeg meg på ARK jernbanetorget. Det er rart hvordan samtalen alltid er den samme. Den ARKansatte konluderer denne gangen med at det er på tide å bevege seg over på moderne klassikere. Denne er morsom, sier han og plukker opp en bok jeg neppe ville valgt selv. Han ber meg lese innledningen.

"Vi var alene igjen på et isflak som fløt avgårde i polarnatten. Viskovitsj snudde seg og sa til meg: "Kjære venn, jeg vil at du skal forevige vår samtale svart på hvitt" Jeg forklarte ham at det ikke var mulig, at jeg var en pingvin, og at det å "forevige svart på hvitt" for meg egentlig betydde å lage flere pingviner. Dessuten hadde jeg annet å tenke på."

Solgt, ler jeg.

I hvert kapittel er Viskovitsj (Visko) et nytt dyr. I hvert kapittel møter han Ljuba. Hele boken er bygget opp på små fascinerende historier som får en til å le. Visko som snegle, helt oppgitt over at det eneste snegleselskapet du kommer til å få resten av ditt liv er de sneglene du omgir deg med når du kommer til verden. Dette fordi du aldri rekker å bevege deg langt nok vekk fra de i løpet av din levetid, de vil alltid være innen synsrekkevidde. Visko som labrotte, løve, hai og møkkbille. For å nevne noe. Ettersom jeg leser ser jeg for meg det siste kapittelet der Visko er menneske og interaksjonen med Ljuba endelig gir mening. Fra et menneskeperspektiv anyhow. Men nei. I siste kapittel er Visko mikrobe. Jeg elsker Boffas måte å skrive på og hele boken var lest på under ett døgn.

Tittel:

Du er et dyr Viskovitsj (1998)

I et nøtteskall:

Artig, absurd og lærerik.

Favorittutdrag/ Quotes:

"Vi snegler har et ordtak: Elsk dine nærmeste for den som er fjern forblir det. "

"Hun var den styggeste og tristeste hunnen i hele kolonien, den kjedeligste og dummeste. Nettopp derfor hadde jeg valgt meg henne. Fordi bare et nitrist liv basert på frustrasjoner gir legger forholdene til rette for behagelige og storslåtte drømmer. Og det er de øyeblikkene som teller."

Tanker i ettertid:
Det er god grunn til å begynne å lese bøker også uten misantropisk vri.

Karakter:
A

C.Bukowski - Ham on Rye

23.des 2009: Lange arbeidsdager har trenert lesingen i det siste, men nå er jeg endelig ferdig med Ham on Rye. Jeg har lenge tenkt jeg burde lese noe av Bukowski, - så det er en ting mindre å tenke på i 2009.

Tittel: Ham on Rye (1982)

Forfatter: Charles Bukowski

I et nøtteskall: kviser, ydmykelser, meningsløshet og alkoholisme. Åja, og endeløse skildringer av kvinneben.

Favortittutdrag:

"I didn`t have any friends at school, didn´t want any. I felt better being alone. I sat on a bench and watched the others play and they looked foolish to me."

"There would never be a way for me to live comfortably with people. Maybe I`d become a monk. I´d pretend to believe in God and live in a cubicle, play an organ and stay drunk on wine."

"I had noticed that both in the very poor and very rich extremes of society the mad were often allowed to mingle freely"

Tanker i ettertid:

Jeg har vært nokså opptatt av i hvilken grad jeg liker hovedkarakterene i bøker i det siste, og la oss si det sånn, hadde Henry Chinaski og jeg gått på skole hadde vi neppe vært venner - selv om jeg er tilbøyelig til å følge resonnementene hans. For meg er noe av poenget med å lese å tilegne meg nye perspektiver, så hvorfor ikke tilegne seg et utgangspunkt som sikrer stor grad læring - nemlig personen som er så ulik deg at en samtale i dagliglivet neppe ville funnet sted.

Anbefales: Den som trenger litt nye perspektiver

Karakter: C. Ikke helt min kopp te.

K.Hosseini - tusen strålende soler

3.januar 2009: I dag har jeg tømt en flaske nesespray (overstiger klart etikketens anbefalning om 1 spray i hvert nesebor 3 ganger om dagen) en tørkerull, nesten hostet opp en lunge, sett Batman Begins på en skam av en farge TV og lest tusen strålende soler. Dette innlegget er tilegnet det siste punktet på listen - resten er jeg så lei av at det ikke er verd tiden.


Tittel: Tusen Strålende Soler (2007)

Forfatter: Khaled Hosseini

I et nøtteskall: Afghanistans svar på Sigrid Undset viser kostnaden av menn som i beste fall er blinde for seg selv og verden forøvrig.

Favortittutdrag: Jeg har ingen direkte sitater å trekke frem fra denne boken. Det er historien i sin helhet som er sterk. Siden jeg også bare har lånt boken har jeg ikke hatt anledning til å tusje slik jeg pleier i mine egne når jeg kommer over noe jeg liker. Skal jeg trekke frem noe må det være Mariams avskjed med Laila, den delen av boken gjorde et stort inntrykk på meg. Jeg husker jeg tenkte at Mariam var en stor person flere ganger gjennom boken. Når Laila åpner gaven fra Mariams far er også en av gangene jeg får tårer i øynene. Enten har jeg blitt sentimental på mine eldre dager, eller så er det denne influensaen.

Tanker i ettertid: Jeg leste boken på en dag, det må da være definisjonen av en bok man ikke klarer å legge fra seg. Det var en prøvelse å lese hvordan karakterer du unnet bedre stadig ble offer for sine omgivelser og med - ja jeg vil ikke si mennesker- menn uten å bli bitre og hatefulle.

Anbefales: Jeg kan ikke komme på noen jeg ikke vil råde å lese boken. For å si det som Jonathan Yardley uttalte til the Washington Post Book World: "Just in case you're wondering whether Khaled Hosseini's A Thousand Splendid Suns is as good as The Kite Runner, here's the answer: No. It's better. "

Karakter: A

N. Hemmingson - Jeg er kjæresten din nå

Dagen begynte på Litteraturhuset. Herlig cafe, men er det noen som har lykkes i å finne annet enn shitty svensk litteratur i de bokhyllene? Ser Jan Thomas der oftere enn en god bok. Then again, det er kanskje noen som tar med seg de gode bøkene når de går.

Dette innlegget skal likevel ikke handle om litteraturhuset, men om boken jeg fikk av Steffen & Guro - Jeg er kjæresten din nå. Bare tittelen er hysterisk.

Tittel: Jeg er kjæresten din nå (2008)

Forfatter: Nina Hemmingson

I et nøtteskall: Svensk, men hører ikke hjemme på litteraturhuset av den grunn. Morsom tegneserie med substans.

Favorittutdrag: finner ingen av favorittutdragene mine nå, men her er i allefall et utdrag:

Tanker i ettertid: Jesus, hvor skummelt er det ikke at jeg finner igjen egne tankerekker i denne boken? Nåvel, det er vel litt av sjarmen.

Anbefales: Maria Mena og alle andre som syntes livet er vondt og vanskelig uten å evne å ta seg sammen.

Karakter: A

H.Uri - De beste blant oss

Jeg fikk denne boken til jul av bestevenninnen Linn Øydis med en liten notis: valgt på bakgrunn av tittel. Herlig er hun. Her er mine tanker om boka


Tittel: De beste blant oss (2006)

Forfatter: Helene Uri

I et nøtteskall: Påfyll til alle fordommer du noengang har hatt ovenfor universitetsansatte ved UiO i ironisk kombinasjon med en sterk reminder om at fordommer straffer seg.

Favorittutdrag:
"Når man har brukt ti-femten år på å lære seg alt om vokalene i swahili eller metriske mønstre i Emily Dickensons lyrikk, har man ikke akkurat opparbeidet seg en kompetanse samfunnet forøvrig skriker etter"

"Han ser at hun har hår på overleppen, nei, ikke hår, men tett i tett med mørke dun som på en kiwi. Han liker det" (!!!)

Også er det noen fantastiske skildringer av skohyllen til Edith Rinkel, og nå vet jeg at jeg også skal ha en stor skohylle jeg kan se fra stuen der skoene står sortert etter farge.

Tanker i ettertid: Det er alt for lett å trekke likhetstegn mellom kjølighet og egoisme, og interesse og oppriktighet.

Anbefales: De fleste

Karakter: A

C.Palahniuk - Survivor

Tittel: Survivor (2003)

Forfatter: Chuck Palahniuk

I et nøtteskall: Himmelrike på jord kvadratmeter for kvadratmeterplanen til den kristenfundamentalske sekten går til helvete med god margin. Det er ikke måte på hvor mye passiv skade man kan volde ved å velge å ikke ta stilling og styring over eget liv.

Favorittutdrag:
"To stand here and try to fix her life is just a big waste of time. People don't want their lifes fixed. Nobody wants their problems solved. Their dramas. Their distractions. Their stories resolved. Their messes cleaned up. Because what would they have left? Just the big scary unknown"

"I tell her the story about my fish. This is fish number six hundred and forty-one in a lifetime of goldfish. My parentes bought me the first one to teach me about loving and caring for another living breathing creature of God. Six hundred and forty fish later the only thing I know is everything you love will die"

"Then because the caseworker thought it would make a good case study I had Koro Syndrome, where you're convinced your penis is getting smaller and smaller and when it disappears, you'll die. (Fabian 1991: Tseng et.al. 1992)"

"Since change is constant you wonder if people crave death because it's the only way they can get anything really finished."

Tanker i ettertid: Ai ai ai. Uten å ha gjort et eneste valg (rent bortsett fra å følge de bestemmelser andre gjør i den grad det kan sies å være valg når man er oppdratt til det) volder vår hovedperson ikke så rent lite skade. Ta styring blir vel moralen om det finnes noen.

Anbefales: Deg som ikke lett lar deg underholde.

Karakter: B

S.Meyer - The Host

Da jeg fikk denne boken som gave var det første jeg tenkte at den var diger (litt over 600 sider), tett etterfulgt av skepsis fordi den var sci-fi. "Den er bedre enn den ser ut" lovet Christine meg, og jammen hadde hun ikke rett. Boken har vært umulig å legge ned.

Tittel: The Host (2008)

Forfatter: Stephenie Meyer, best kjent for å ha skrevet Twilight.

I et nøtteskall: Jorden er befolket med mennesker men de styres av parasitter (som forøvrig gjør en langt bedre jobb med å drifte stedet enn oss)

Favorittutdrag:
Ingen spesielle utdrag verdt å sitere, men alle betraktninger av mennesker "utenfra" og storheten hovedkarakteren Wanderer klarer å utvise gjør meg likevel litt sentimental. Jeg som alltid lo av mamma da hun gråt av onsdagsfilmen på TVNorge.

Tanker i ettertid: Når det menneskelige blir dyrisk og egoistisk og det som regnes som trussel er det eneste humane, hvem holder man en hand over da?

Anbefales: Alle som ikke egentlig liker sci-fi.

Karakter: B

J.Harstad - Hässelby

Det begynner å bli en stund siden nå, at jeg satt på bar og hørte Frode fortelle om en genial bok. Den handler om Albert Åberg som har blitt voksen, og alt er helt jævlig, sier han. Jeg ler og tar en stor slurk mojito. Jeg bestemmer meg med en gang for at denne boken skal jeg lese. Jeg noterer meg navnet, men glemmer det like fort. Helt til jeg ramler over boken på Ark litt over et halvt år senere


Tittel: Hässelby (2007)

Forfatter: Johan Harstad

I et nøtteskall: Albert Åberg som voksen, og alt er helt jævlig. (Frode sa det greit) kombinert med historiens største ryddesjau.

Favorittutdrag:
"Tålmodighet er et parti folk forlengst har sluttet å stemme på"

"Du vet, når man ser statistisk på det later det til å finnes tre grunnleggende regler for å kunne regnes som et normalt menneske: 1) Man skal ønske seg, og senere ta bilsertifikatet før man er 20, 2) Man skal sette inn alle ressurser på å finne seg en kone/mann/familie, med unger, to biler, enebolig eller leilighet over 120kvm, og ikke minst 3) man skal oppgi alle politiske synspunkt som tilhører venstresiden og begynne å stemme blått før fylte førti, samtidig som man anser sin fortid som en tid med naive, romantiserende idealer. Først når man stemmer blått, mot høyere skatter og for økt privatisering, er man voksen. Avvik fra en eller flere av disse reglene oppfattes som barnslig obsternasighet."

Tanker i ettertid: Jeg forstod til å begynne med ikke den brå overgangen fra det konkrete til det jeg opplevde som abstrakt, men jo mer jeg tenker på det jo mer genialt er det. Boken er i sin helhet fantastisk men tredje og siste del gjør boken uforglemmelig. Demonteringen har begynt.

Anbefales: Du trenger egentlig ikke å noengang ha likt Albert Åberg, for det gjorde aldri jeg - men jeg kan love deg at du kommer til å være nokså begeistret for Johan Harstad før du har bladd så alt for mange sidene.

Karakter: A