H.Uri - Kjerringer

15 minutter til toget går fra Tønsberg stasjon og jeg kjeder meg. Vurderer de ulike bladene, men kommer frem til at bok er tingen, bok og mat. Jeg realitetsbehandler ikke å velge en av krimbøkene som utgjør godt over 70% av Narvesens pocketbokutsalg, så valget var ganske enkelt - det ble Helene Uri. Jeg likte jo "de beste blant oss".

Forfatter: Helene Uri

Tittel: Kjerringer (2011)

I et nøtteskall: Stieg Larsson skrev "menn som hater kvinner", Helene Uri har skrevet "kvinner som ergrer seg over menn".

Favorittutdrag:

"- Ja kan vi ikke bare kastrere alle? Kutte av hele stasen? Da hadde ikke menn vært så verst, sa Jenna.
- Vil du ta vekk den kroppsdelen du tross alt liker aller best? spurte Celeste og sperret øynene opp i vantro. Jenna ristet på hodet. Nei, hva skulle man egentlig men en penisløs mann?"

"- Jeg har hørt at standarden på gamlehjem er lavere enn standarden i fengsler, sa Frøydis.
- Klart det, lo Celeste. - Fengsler er befolket av menn, her bor det stort sett damer."

"Magnar pakket dynen rundt seg og rygget ut på badet. Han dusjet lenge, vasket seg grundig over hele kroppen med en frotteklut. Han skrubbet genitaliene så de i forskrekkelse skrumpet sammen til en miniatyrutgave av seg selv. Han sank ned på huk og lot vannet renne over seg. Han bestemte seg for at han ikke ville møte henne flere ganger. En måned etterpå var de gift."

Tanker i ettertid: Det er mange menn som bruker kvinner som fotskammel, både i hjemmet og i arbeidslivet. I boka Kjerringer velger fire svært forskjellige kvinner å slå seg sammen for å bedrive litt voksenopplæring av ufyslige sjefer, kollegaer og ekskjærester. Plottet er fornøyelig nok, men likevel utilfredstillende. Slutten er mer en "fade to black" enn et endelig punktum. Meh.

Anbefales: Sinte kvinner.

Karakter: C-

R.Yates - Revolutionary Road

Jada, jeg så filmen i 2008 - Kate Winslet og Leonardo Di Caprio sammen på skjermen for første gang siden Titanic, klart det.

Etter å ha lest en hyllest til Yates sine intelligente kvinnefigurer bestemte jeg meg for å plukke opp Revolutionary Road.

Forfatter: Richard Yates

Tittel: Revolutionary Road (1961)

I et nøtteskall: Revolutionary road er et portrett av et skrantende ekteskap, hvor April gradvis merker at ideene og holdningene som en gang knyttet dem sammen, ikke er mer enn tomme ord og lånte fjær fra ektemannen, Frank sin side. Når hun skaper muligheten de har drømt om, blir han feig og unnvikende - han blir det de alltid har kritisert og hånledd av sammen, en kjedelig mann fanget i en pastellfarget forstad.

Favorittutdrag:
"Intelligent, thinking people could take things like this in their stride, just as they took the larger absurdities of deadly dull jobs in the city and deadly dull homes in the suburbs. Economic circumstance might force you to live in this environment, but the important thing was to keep from being contaminated. The important thing, always, was to remember who you are".

"You people ever been to the Log Cabin?" he had asked the Campbells early in their acquaintance, and April had said "Oh no, darling; they'd hate it. It's terrible." The Campbells had looked form one to the other of their faces with uncertain smiles, ready to hate it or love it or espouse whatever other opinion of it might please the Wheelers most."

"From a distance, all children's voices sound the same".

"Our ability to measure and apportion time affords an almost endless source of comfort".

Tanker i ettertid:
Refleksjoner om ytterste konsekvens av selvbedrag er ikke til å unngå og med påsken friskt i minne, husker jeg fjellvettregelen om at det "er ingen skam å snu". Kanskje hadde ting gått bedre da, enn om Frank insisterte på å "grave seg ned i tide". April foraktet Frank, men nektet å innse dette til han hadde sviktet både henne og hennes ide om hvem han var gjentatte ganger. Frank, på den andre siden, var for feig til å se hvor alene April var i ekteskapet.

Anbefales: Alle som vurderer et forhold til andre enn seg selv.

Karakter: B-