Nominerte til Bookerprisen 2012 - første halvdel av longlisten

Hallo, fra sas-hotellet i Dubai! Her kommer dagens innlegg!

The Booker Prize for Fiction blir årlig utdelt til årets beste roman, skrevet av forfattere fra det Britiske samveldet (54 suverene stater, hovedsakelig Storbritannia og tidligere britiske kolonier). Vinneren av Bookerprisen er stort sett sikret internasjonal suksess, så prisen er høyt ansett innen bransjen. Generelt kan men vel også si at den har mer tyngde enn litterære priser fra USA. Juryen består av kritikere, forfattere og akademikere. Det er ansett som en ære å bli nominert, her er de som nå er nominerte i første omgang, the long list består av 12 romaner, her er en rask presentasjon av de første 6 (blir litt mye med alle 12 på en gang):

Nicola Barker - The Yips
2006 er som et fremmed land, de har andre skikker der. Tiger Woods omdømme er totalt ubesudlet og the English Defence League eksisterer enda ikke. Over et shabby hotell samler det seg stormskyer, og blant de som er fanget i dramaet som utspiller seg finner vi en mann som har hatt kreft syv ganger, en kvinnelig prest med en forferdelig pannelugg, den uheldige familien til en notorisk lokal fascist, en slitsom bartender med en PhD i bullshit, en fritt-tenkende muslimsk sexterapist og hans mer konservative bedre halvdel. Ved roten av hver intrige finner vi likevel den karismatiske Stuart Ransom - en golfer i fritt fall.

Ned Beauman - The Teleportation Accident
La oss bare si at historie ble skrevet i mens du var klein og fyllesyk. Når du ikke har hatt sex på veldig lenge føles det som det verste som kunne skjedd noen. Hvis du lever i Tyskland i 1930-årene er det mest sannsynlig et godt stykke fra det verste. Det er liten trøst for Egon Loeser, som beveger seg fra eksperimentelle teatre i Berlin, til absinthbarer i Paris til fysikklaboratoriene i Los Angeles i forsøk på å løse to mysterier; var det en avtale med djevelen selv som kostet Egons helt - scenedesigneren Adriano Lavicini livet; og hvorfor ikke en kjekk, smart, sjarmerende og flott fyr som ham selv kan få seg et nyp, en gang i blant. Dette er en roman som sier at den beste måten å forholde seg til historie på er å ignore den.

Andrè Brink - Philida
Snart, sier Philida til seg selv, snart må det vel komme en dag der jeg kan si: dette skal jeg gjøre, og dette skal jeg slippe. Philida er mor til fire barn, faren er Francois Brink, som er sønn av hennes Mester. Året er 1832 og ryktene om slavenes frigjøring er over alt. Philida velger å satse livet på å fremme en klage mot Francois, som har gått tilbake på et løfte om å gi henne friheten. Faren hans har bestemt at han skal giftes med en hvit familie fra en prominent famile fra Cape Town, og Philida vil bli solgt til noen slave-eiere nordpå. Denne skjebnen godtar hun ikke, og sammen med en muslims slave rømmer hun. Philida er historien om en kvinnes målrettede kamp for overlevelse og frihet. Boken publiseres 6.september.

Tan Twan Eng - The Garden of Evening Mists
Året er 1949. Etter å ha studert juss på Cambridge og bistått i tiltalen mot japanske krigsforbrytere, søker Yun Ling Teoh ro i sin barndoms omgivelser i Nord-Malaya. Der oppdager hun Yugiri, den enste japanske hagen i Malaya. Eieren er i eksil og brukte å være den japanske keiserens gartner. På tross av at hun hater japanere, forsøker Yun å overtale gartneren til å lage en hage i Kuala Lumpur - til minne om hennes søster som døde i krigsleir. Dette nekter gartneren, som noe motvillig så går med på å ta til seg Yun som lærling. Begge karakterenes historie er et mysterium romanen dykker inn i. Hvordan overlevde de egentlig krigen?

Michael Frayn - Skios
På den solfylte, Greske øya Skios er Dr.Norman Wilfred - en verdenskjent autoritet innen den vitenskapelige organiseringen av forskningsaktiviteter (gjesp!) i gang med å forberede Fred Toppler stiftelsens årlige forelesning. Doktoren viser seg å være overraskende ung og sjarmerende, og det tar ikke lang tid før Stiftelsens gjester spiser av hånda hans. Det ligger litt i kortene at dette spesielt gjelder Nikki, en attraktiv ung kvinne som er med på å organisere forelesningene. Samtidig, på andre siden av øya sitter Nikkis skolevenninne Georgie og venter på en no-show av en date. I villaen med henne, er en skallet eldre herre, som helt har mistet grepet om virkeligheten, sin bagasje og sin fatning - navnet hans er Dr. Norman Wilfred.

Rachel Joyce - The Unlikely Pilgrimage of Harold Fry
Da Harold Fry en morgen går for å poste et brev, og forlater kona støvsugende i andre etasje, har han ikke den fjerneste anelse om at han kommer til å ende opp med å vandre fra den ene enden av landet til den andre. Han har ikke på seg gode sko å gå i, kart, kompass, regntøy eller mobiltelefon. Likevel er han hellig overbevist om at han må fortsette å gå, noen andres liv avhenger av det.
Det er seks år siden Rachel Joyce skrev The Unlikely Pilgrimage of Harold Fry som et hørespill for BBC Radio 4. Den vant en pris for beste hørespill, og var sterkt inspirert av forfatterens far, som hadde kreft på den tiden. Jeg har ikke lest denne, men har hørt om lesere som har blitt oppriktig glade i hovedkarakteren.

The Longlist-bøkene er kjærkomne tilskudd i lista over bøker jeg har tenkt til å lese. Spesielt den siste, den om Harold Fry, fristet. Mon om det er en av disse som stikker av med Bookerprisen for 2012. Tidligere vinnere inkluderer Life of Pi - som jeg elsket - så jeg har god tro på juryen. Hvis du syntes dette var spennende og ikke vil vente til i morgen med å se hvem de siste 6 forfatterne er kan du jo ta en titt på listen hos The Guardian. 

Har du lest noen av disse? Om ikke, er det noen av de du kunne tenke deg å lese?

Da er jeg på vei til Dubai

Ble lei av regnet her hjemme. Greit, regn er fint lesevær, men nå er jeg klar for å lese litt på solsengen. Har aldri vært i Dubai før, det ser så spennende ut. Gleder meg spesielt til å se Dubai Mall, verdens største kjøpesenter med innendørs akvarium, skibakke og en fantastisk butikksammensetning med fashion-forward butikker fra hele verden (Vero Moda representerer Skandinavia).

I Dubai er det forresten ramadan nå. Det betyr at man ikke kan spise offentlig mellom soloppgang (05.00) og solnedgang (19.00). Dette gjelder også turister, og man kan få bot (jeg har også hørt rykter om fengsel) om man så mye som drikker litt vann fra en flaske i mens man går gatelangs. La meg bare minne dere på at det er 44 grader! Haha. Da vi først oppdaget dette, følte vi oss skikkelig dumme. Typisk dum turist. Nå er jeg mer spent. Vi kommer til å smugspise (på hotellrommet), og etter solnedgang er det visst noen skikkelig fantastiske måltider å få. Det er også masse tilbud i butikkene som gjerne er åpne frem til midnatt, og av og til lengre. Så det blir jo en ekstra kulturell dimensjon på det hele!

Litteraturinspirert mote - Mulberry F/W 2012

Bladde i danske Eurowoman på vei inn til jobb i dag, da jeg kom over den nye Mulberry-kampanjen. Høst-vinterkolleksjonen til Mulberry er inspirert av boken/filmen - Where the wild things are. Jeg elsker når mote finner inspirasjon i bøker!

Her er forøvrig kolleksjonen - Where the wild things are, Mulberry F/W 2012. Loves it!

Where the wild things are er - sammen med den lille prinsen - kanskje den fineste barneboken jeg vet om. Mulberry gjør mye riktig om dagen - de har jo dedikert en egen veske til favorittartisten min om dagen, Lana Del Rey også. Stopper der. Er tross alt ikke moteblogger jeg er.

Om du ikke har lest den; anbefaler jeg forresten boken på det varmeste;

Trend: Erotisk litteratur

Den gode erotiske litteraturen har vært fraværende en stund nå, men med vampyrsjangeren som har hatt kraftig innflytelse på litteraturtrender (om enn for de noe yngre leserne) - ser vi nå en dreining mot erotisk litteratur. Flotte greier, jeg melder litteraturtrender med samme passion som den gjengse NRK-meteorolog melder enda en uke med regn for øst-Norge. Det er kleine greier, men hei. Det er faktisk endel verk, som man bør merke seg - selv om man blusser litt i kinnene ved å nevne dem.

I 2003 kom dagbok-romanen 100 tak med hårbørsten før sengetid - om en 14 år gammel jentes seksuelle eksperimenter ut. Boken rammet forlagsbransjen som en virvelvind. Det seneste fenomenet, Fifty shades of Grey, som kan gjettes å være i bokhyllene i norskt format i løpet av august - gikk rett inn på bestselgerlistene. Behovet for erotisk litteratur syntes å være umettet i markedet, noe de kommersielle aktørene har bitt seg merke i. Det er gjerne slik at når en type litteratur selger godt, så publiseres det flere med samme tematikk. Jeg har allerede Fifty Shades of Grey på iPad'en (Fritt for ikke å sitte med det bokcoveret til alles skue på toget) og trodde oppriktig det var en form for finans-thriller da jeg kjøpte den, trolig på grunn av slipset på forsiden. Har nå i ettertid forstått at det ligger nærmere husmorporno i sjanger. Nåvel, frem til den er lest - kan jeg jo anbefale noen klassikere.

3 erotiske klassikere du bør gjøre deg kjent med

 

Anaïs Nin - Venusdeltaet (1977)
På 40-tallet hadde Nin bruk for penger, og på bestilling skrev hun erotiske noveller til en ukjent samler. Hun tok det opprinnelig som en spøk, men danderte etterhvert de pikante skriveriene i to novellesamlinger; Venusdeltaet og De små fugler. Begge har fått klassikerstatus og ansees som et viktig bidrag til den erotiske litteraturen. Novellene er rike på fantasier og skildrer en seksualitet som setter både kjærligheten og kjønnet fri. Jeg vil på forhånd advare om at også kontroversielle og ubehagelige temaer som misbruk, prostitusjon, utroskap, dyresex og pedofili inngår i novellesamlingen - så noe for alle, er det kanskje ikke.

Pauline Rèage - O's historie (1954)
Denne sadomasochistiske romanen ble utgitt under pseudonymet Pauline Rèage, men ble siden sporet til Anne Desclos og kan ansees som en kjærlighetserklæring til forfatterinnens elsker. Historien følger en ung, vakker fotograf fra Paris ved navnet O. Hennes høyeste ønske er å være sin elskers slave. Hun gjennomgår tøff "trening" i to uker på en klubb der kvinner lærer å adlyde sine mestere. Selv om O kan ansees som en masochist i begynnelsen av historien, blir det klart lenger ut i boken at dette ikke er tilfelle. Dette er i større grad en historie om kjærlighet, og hva en kvinne er villig til å stå ut for å holde på sin elskede.

Marguerite Duras - Elskeren (1984)
Denne selvbiografiske romanen kan sees som hovedverket i Duras' forfatterskap. Kjærlighetshistorien utspiller seg i kolonitidens Fransk Indokina og handler om en 15 årig fransk jentes skandaløse forhold til en 12 år eldre, velstående kineser. Boken er kjent for å være velskrevet og heller en en kronologisk struktur, følger den et mer tilfeldig mønster av minner og drømmer. Boken er forøvrig filmatisert, og de som har sett den - sier filmen er vel så bra som boken.

Dere er fantastiske!

117 av dere har lest bloggen min i dag. Jeg vet det ikke er så mye i forhold til motebloggerene, men tenk at så mange har hatt lyst til å lese hva jeg skriver om litteratur. Det er jo litt nisjeblogging. Som Baard på jobben sa i dag, hadde du holdt en tale for ca 100 personer - så er det tross alt ganske kult. Eller ganske skummelt, syntes jeg. Men uansett, TUSEN TAKK! Jeg lover gode blogginnlegg fremover.

lykkelig litteraturblogger

Leseglede - Baards Petiter

 Min kollega, Baard, skriver Petiter. Om du ikke vet hva en petit er, er ikke det så rart, de har blitt sjeldnere og sjeldnere i avisen - nå er det vel snart bare Klassekampen som har, og av dere fire som leser min blogg er det ikke så mange som leser Klassekampen. Så etter mye utenomsnakk skal jeg forklare; en petit er litt som et kåseri, bare at det alltid er skriftlig og betydelig kortere i format. Baard skriver noen riktig gode noen. Det er litt som å lese Erlend Loe på sitt beste. Jeg anbefaler at du tar turen innom siden hans, Baards Petiter. 

Her er et utdrag, så du vet hva du begir deg ut på; Takk som smør

"Man blir liksom litt puslete politisk av å ha vokst opp i betryggende avstand fra krigen og aldri ha opplevd rasjonering på annet enn smågodt på lørdagskveldene. For å øke troverdigheten kan man selvsagt forsøke å synge med høy røst “Opp, alle jordens bundne treller, opp, I som sulten knuget har”, men jeg syns liksom ikke at det pleier å bli noe sving på det heller. 

Det var derfor på høy tid at Norge endelig fikk oppleve en krise som gjør at man kan heve sin røst og si at nå har jeg endelig fått en erfaring som kan brukes til noe. Her forleden kom jeg for eksempel inn på Kiwi-butikken på Høvik og så nesten med en gang at det bare var en enkelt pakke med “Bremykt” igjen i hyllen. Jeg sto i den smale passasjen som er mellom melkedisken og eggskapene. 

Alle dere som handler på Kiwi på Høvik vet sikkert hvor trangt det er akkurat der. Det er slett ikke mulig å passere en voksen mann med en stor handlevogn på dette stedet. Man kan selvsagt prøve å løpe rundt hele butikken å angripe fra en annen kant, men da tror jeg at det vil være for sent. Jeg merket straks at en dame begynte å puste tungt bak ryggen min. Hun var det jeg vil kalle en fullrigger. Det vil si store mengder kvinne innpakket i pels og den selvfølgelige omgang med nedarvet velstand som gir en ikke ubetydelig selvtillit og slagkraft i det avgjørende øyeblikk."

resten av Takk som smør, kan du lese på  Baards Petiter.

C.Berlinski - Why Margaret Thatcher Matters

Det er ikke ofte jeg anmelder noe annet enn skjønnlitteratur her. Denne leste jeg i forbindelse med master-oppgaven, der vi skrev et kapittel om ulike politiske/økonomiske tilnærminger til økonomisk krise. Nå har Thatcher alltid vært en helt for meg, så det å lese denne - og så se "Jernkvinnen" med Meryl Streep i hovedrollen var supert. "Hun er en av de mest kontroversielle figurene innen moderne politikk, elsket, hedret, hatet, fryktet - opphøyd og devaluert, noen ganger av samme person i samme setning" sier Berlinski. Det er sant, alle har en mening om Margaret. Mitt eget syn er at hun er fascinerende og jeg mener politikken hennes har endret verden - for det meste til det bedre.

Forfatter: Claire Berlinski

Tittel: There is no alternative: Why Margaret Thatcher Matters

Første setning: This is not a conventional biography of Margaret Thatcher.

I et nøtteskall: Vi kan ikke kjøpe eller låne oss ut av en økonomisk krise. Margaret Thatcher implementerte god husholdningsøkonomi i et helt land. Med krisen som henger over EU, er F.A Hayeks teorier, som lå til grunn for Margarets økonomiske politikk, aktuelle som aldri før.

Favoritt-utdrag: 
"What she managed to do, more effectively than any other politician in history - including Ronald Reagan- was convey a very particular message about socialism. It was not only that socialism was an economically indifferent way to organize human societies. It was not onlu that communist regimes had in the twentieth century drenched the world in blood. It was that socialism itself - in all its incarnations, wherever and however it was applied - was morally corrupting. Socialism turned good citizens into bad ones; it turned strong nations into weak ones, it promoted vice and discouraged virtue; and even when it did not lead directly to the Gulags, it transformed formerly hard working and self-reliant men and women into whining, weak and flabby loafers. Socialism was not a fine idea that had been misapplied; it was an inherently wicked idea. This was Thatcher's signal contribution to the debate."

"In the middle of his speech, Margaret Thatcher, leader of the Opposition, interrupted. She stood up. She reached into her handbag, extracted a copy of Hayek's Constitution of Liberty, held it up before the audience, then slammed it on the table. "This,"she said,"is what we believe!"

"At the age of fifty four, she became the most unpopular prime minister in the history of Britain. By no standards could her first years in office be termed a success." ..."Thus the achievements of the first years of Thatcherism: Her economic policy was ostensibly a disaster, and far from taming the unions, she had proven herself, as the union leaders claimed, a bitch, to be sure, but their bitch. Had her time in power ended here, she would have been noted by history as a footnote and a minor curiosity".

"The remaining controversy about Thatcher's economic policy, then, is not whether she strengthened Britain's global economic position. She did. It is whether she did it at an unacceptable cost, and whether those costs were the inevitable price of transformation. Those costs - two painful recessions, a massive growth in inequality, and the creation of what seems to be a permanent British underclass - do indeed seem to have been high."

"What is more desirable and more practicable than the pursuit of equality is the pursuit of equality of opportunity."

Tanker i ettertid: Jeg elsket denne boka. Ja, den er skrevet av en person som helt klart liker Thatcher, men som også klarer å ta stilling til all kritikken. Hvordan vet vi at Thatchers økonomiske politikk var den rette, selv om den var upopulær og kom med en høy kostnad? Vel, fordi alle som har sittet i regjering etter henne har videreført den. Tony Blair kan kalle det "Third way" til han blir blå, men sannheten er at det er Thatcher's vei.

Anbefales: siden alle har en mening om Thatcher, bør de lese denne boken - så det i allefall blir en velinformert en.

Karakter: A

morgenshopping på Amazon

å kikke på nye bøker på Amazon er en av mine favorittaktiviteter. Jeg husker ikke helt hvordan jeg kom frem til disse, The Road har jeg fått anbefalt av Audun hos Nordaaker - resten tror jeg hadde en grei score hos goodreads.com.

J.Harstad - Ambulanse

Denne fant jeg igjen under flyttingen, jeg har lest den før - men det var før jeg startet bokbloggen. Så jeg leste den på nytt og her er anmeldelsen.

Forfatter: Johan Harstad

Tittel: Ambulanse (2002)

Første setning: Neglene bitt helt ned til roten. 

I et nøtteskall: en liten novellesamling som oppfordrer deg til ikke å gi opp og rulle deg i bobleplast foran TVen for å dø. Hold ut, er budskapet i denne lille novellesamlingen som fiffig knytter elleve små, men gode historier sammen.

Favorittutdrag:
"Jeg vet ikke hva jeg forbereder meg til. Kanskje jeg bare forbereder meg til forberedelsene. Hjulene må holdes i gang. Jeg vet ikke hvorfor, men følelsen av at hjul står stille er ubehagelig, som et raskt rapp over skulderen. Jeg drømmer om at mine handlinger skal ha betydning. Jeg vil at du skal syntes jeg er flink."

"Men spørsmålet, i dag ville jeg kanskje ha svart: sikkerhetsbrosjyrene ombord i flyet, menneskene er alltid tegnet uten trekk, stoiske, de gir inntrykk av å være så rolige, på illustrasjonene rusler de ut av flyene, ingen panikk, alltid alene, aldri sammen, aldri noen som holder hverandre i hendene, kravler ut på vingen, de tar på seg redningsvestene, de vet det bare gjelder å holde seg flytende, trekke i stroppene, så ordner det seg. De vet at noen skal komme. Det er det tristeste jeg vet. Det hadde jeg svart. Hvis noen hadde spurt."

"Om man hadde lagt alle ensomme mennesker etter hverandre, ville de ha rukket flere runder rundt jorden. Men de går ikke ut. Vi møtes ikke, vi legger oss ikke ned sammen. Vi er inne bak vinduene."

Tanker i ettertid: Nok en fin bok fra Harstad, med alt jeg forventer meg fra den kanten av både melankoli og gode sitater, likevel uten å bli tung og messende.

Anbefales: Pendlere, eller deg som leser på senga eller på do (høhø - jeg vet dere finnes!)

Karakter: A

Chuck Palahniuk i bilder og quotes

Chuck Palahniuk putter plot til minst 5 bøker inn i hver bok og er aldri kjedelig. Han er kanskje best kjent som forfatteren av Fight Club, selv om også Choke er filmatisert. Her har jeg trukket sammen en rekke sitater fra ulike bøker han har skrevet. Bildene er hentet fra weheartit.com.

Har du lyst på flere sitater av Palahniuk kan du jo sjekke anmeldelsene av Lullaby, Choke, Haunted og Survivor.

E.Hemingway - The Old Man and the Sea

I et av de siste intervjuene med bok-elskere, sier Arne at alle bør lese den gamle mannen og havet. Jeg følte meg litt truffet akkurat der, for jeg har ikke akkurat lest for mye Hemingway. Klassikere har lett for å være bøker alle har tenkt til å lese, men som man aldri velger når man faktisk skal kjøpe en bok.

Forfatter: E.Hemingway

Tittel: The Old Man and the Sea (1952) - ca 100 sider.

Første setning i boka: He was an old man who fished alone in a skiff in the Gulf Stream and he had gone eighty-four days now without taking a fish.

I et nøtteskall: Etter 84 dager uten fisk, legger den gamle fiskeren ut på sjøen alene. Han fanger sitt livs fangst, og kjemper med den digre fisken dag og natt i flere døgn og blir trukket langt fra land før han klarer å drepe fisken og feste den til båten. Før han får kommet seg tilbake til havna er fisken spist av hai og det er bare skrotten igjen. Den gamle mannen og havet er et isfjell av en bok, i det at den er så mye mer enn historien om en gammel mann som fisker. På en måte er det vår historie også, den sier noe om menneskets natur.

Favorittutdrag:
"I remember," the old man said. "I know you did not leave me because you doubted."
"It was papa made me leave. I am a boy and must obey him."
"I know," the old man said. "It is quite normal."

"But the old man always though of her (the sea) as feminine and something that gave or withheld great favours, and if she did wild or wicked things it was because she could not help them. The moon affects her as it does a woman, he thought."

"He did not remember when he had first started to talk aloud when he was by himself. He had sung when he was by himself in the old days..."..."If the others heard me talking our loud they would think that I am crazy" he said aloud. "But since I am not crazy, I do not care."

"Fish", he said, "I love you and respect you very much. But I will kill you dead before this day ends".

"I hate cramp, he thought. It is a treachery of one's own body."

Tanker i ettertid: 
Jeg skal spare dere en lang analyse, eller - sannheten er vel at jeg har tenkt til å spare meg selv for det. De som interesserer seg for slikt kan jo søke det opp på nett, det er nok så mange sider om det. For meg er det ikke så viktig å forstå alle nivåer boken kan tolkes på, jeg forholder meg stort sett til hva den ga meg som leser, med de forutsetningene jeg har for å tolke og forstå. Jeg syntes den gamle mannen og havet er en flott historie om mennesket som prøver kreftene mot naturen, båndet mellom forskjellige generasjoner, behovet for å føle seg nyttig - også som gammel, og hvordan tap ikke nødvendigvis er nederlag.

Anbefales: Jeg vet ikke om jeg syntes alle bør lese den gamle mannen og havet, men jeg tror de aller fleste kommer til å finne et budskap der som treffer dem, selv om de ikke interesserer seg nevneverdig for verken fisk eller gamle menn.

Karakter: B

G.R.R. Martin - a Game of Thrones : A song of ice and fire

Det var nokså forunderlig å lese boken og se sesong 1 av a Game of Thrones parallelt på DVD. Alt i alt syntes jeg serien er en fantastisk tolkning av boken, og jeg vil påstå det ikke er mye som går tapt om du velger den over boken. Dette er anmeldelsen av boken A song of ice and fire. Litt utenfor den typen bøker jeg vanligvis velger, men av og til er det fint å få med seg hva som ligger til grunn for alt jeg har hørt om serien, som jo høster varme kritikker.

Forfatter: George R.R Martin

Tittel: A Game of Thrones: A song of ice and fire (1996) - 801 sider

Første setning: "We should start back", Gared urged as the woods began to grow dark around them.

I et nøtteskall: De politiske konfliktene mellom syv riker etter kongens død eskalerer og tidligere allianser blir brutt i kampen om jerntronen. Folk som er bedre i historie enn meg har trukket paralleller mellom bokens handling og århundre-lange kamper mellom Carolingians og Merovingians i middelalderens Frankrike. Det påpekes også at mange av handlingene i boken er identiske med hendelser i Englands tidlige historie, da det fortsatt var delt inn i Essex, Wessex og liknende kongedømmer. Winterfell gjenkjennes som Skottland, og det er jo artig. Nå begynner jeg å bevege meg godt utover scoopet av et nøtteskall, så jeg gir meg der.

Favorittutdrag:
"Never forget what you are, for surely the world will not. Make it your strength. Then it can never be your weakness. Armor yourself in it, and it will never be used to hurt you".

"My mind is my weapon. My brother has his sword, King Robert has his warhammer, and I have my mind...and a mind needs books as a sword needs a whetstone, if it is to keep its edge." Tyrion tapped the leather cover of the book. "That's why I read so much, Jon Snow".

"One day she came back grinning her horsey grin,"
- høres jo nydelig ut...

Fra TV-serien må jeg bare legge til at jeg -nok engang befinner meg ute av stand til å finne et godt norsk ord for noe jeg kan formidle på engelsk - fikk en girl-crush på Daenerys Targaryen.

Tanker i ettertid:
Jeg liker egentlig ikke fantasy-bøker særlig godt. Sammen med krim og selvhjelpbøker er det sjangeren jeg oftest unngår. Jeg har ikke hatt bry til å lese noe som helst av Tolkien. Denne boken fenget meg likevel, og jeg tror det er fordi forfatteren bryter med det jeg anser som typisk fantasy. Det er ingen ung mann som slår mørkets herre mot alle odds, det er ingen vakker prinsesse som forelsker seg i en av lavere rang (vi har en lord som er ganske glad i horer, det er vel det nærmeste), og det er ingen som blir satt i umulige situasjoner for så å lure døden gang på gang. Heldigvis er det heller ingen Frodo som går og går i mange hundre sider. Det historien derimot har er nok så mange dynamiske karakterer som bidrar med sin vinkling av historien, slik at du også må tenke selv og gjøre deg opp en egen mening. Ingen karakter har noe sannhetsmonopol ovenfor leseren. Du blir glad i mange av disse karakterene, og her kommer kanskje den første utfordringen for noen lesere - Martin går ikke av veien for å drepe karakterer du anså som hovedpersoner. Ikke alle liker det. Historien drives fremover av karakterenes trekk i spillet om tronen, og deres utvikling som personer. En annen ting jeg ønsker å trekke frem, som jeg er takknemlig for er fraværet av trollmenn, warlocks, troll, enhjørninger, snakkende trær, alver og whathaveyou. Vi har noe som kan minne om zombier og et lite innslag av drager, men ellers forholder Martin seg ganske tett til den virkeligheten vi kjenner.

Skal jeg trekke frem noe som frustrerte meg litt så er det at det er så mange personer å huske, iallefall helt i starten av boken før du kan assosiere hver enkelt karakter med handling, da kan det hjelpe å ha sett tv serien, eller bare google litt. Jeg gjorde begge deler.

Jeg har hørt at sesong 2 av tv serien avviker mer fra boken. Det setter en liten brems i min plan om å velge serien over boken sånn fremover. Jeg var ferdig med bok og serie i dag. Blir jeg for nysgjerrig på fortsettelsen plukker jeg opp bok 2.

Anbefales: Deg som elsker TVserien og fantasy-skeptikeren.

Karakter: B

Lest i første halvdel av 2012

Her er bøkene jeg har lest så langt i år. 

Jada, jeg har lest litt Helene Uri og, men da gikk ikke matrisen jeg har laget så flittig i paint opp. De beste bøkene jeg har lest hittil i år er;

1) H.Murakami - 1Q84 (A)
2) J. Franzen - Freedom (A)
3) A.Hoffman - The Dovekeepers (B)

G.D Roberts - Shantaram

Jeg vil på forhånd unnskylde, for dette kommer til å bli en lang anmeldelse, men noen ganger er det slik at forfatteren er minst like spennende som boka - og dette er helt klart en av de gangene. Derfor vil jeg gjerne si noen ord om Gregory David Roberts. Roberts ble i 1978 dømt til 20 års fengsel for en serie væpnede ran. Etter å ha sonet i to år rømte han fra et høyrisikofengsel på høylys dag og ble Australias mest ettersøkte mann. Åtte av årene han var på flukt levde han i Bombay, der bokens handling utspiller seg. Han ble fanget i Tyskland på 90-tallet og sonet ferdig straffen. De første to versjonene av boken, Shantaram, ble ødelagt av fangevokterene. Boken er nå oversatt til 20 språk, og Warner Brothers jobber med å produsere filmen. Du gjettet helt riktig, Johnny Depp skal ha hovedrollen som Lin, skurken med et hjerte av gull.

Åja, også ser han ut som en cowboy.

Nå tenker du kanskje at han ser kjent ut. Du har helt rett. Du har sett ham på Skavlan, men ikke fordi han ønsket å promotere sitt eget arbeid. La oss ta det fra starten, for denne historien er god! På forfatterens hjemmeside www.shantaram.com, kan man lese at han jobber med en oppfølger til Shantaram, og at denne boken blir bok to i en trilogi. Det er jo i og for seg interessant informasjon men neste punkt i nyhetsoppdateringen hans får meg helt klart interessert. "Saving Odd Nerdrum" står det. Roberts forteller at han bruker et maleri i hvert av sine litterære verk for å definere et samlende sett symbolske referanser for historien han ønsker å fortelle. Da han begynte arbeidet med The Mountain Shadow, oppfølgeren til Shantaram, lette han lenge etter å finne det perfekte bilde, uten å finne noe. Konen hans viste ham så en rekke av Odd Nerderums bilder. Ved første blikk visste han at dette var det han hadde lett etter. Roberts valgte bildet Kvinne med fisk (Woman with fish) som symbol for boken.

Odd Nerdrum - Woman with Fish, var inspirasjon for Roberts andre bok i serien om Lin.

Et par år inn i arbeidet med The Mountain Shadow, skrev Roberts et brev til Nerdrum der han fortalte om inspirasjonen han fikk fra kunsten. Brevet ble sendt til den norske forleggeren til Roberts, han fikk til svar at han ikke skulle regne med noen respons fra Nerdrum, siden Nerdrum er slik en privat person. Et svar kom likevel, og Nerdrum skrev at det var skjebnen som hadde ført dem sammen, og at han hadde sett Roberts på et CNN intervju et par år i forveien, og hadde alltid ønsket å komme i kontakt. Nerdrum inviterte Roberts og kona til studioet utenfor Paris. Roberts møtte Nerdrum, en mann han beskriver som varm, Nerdrum bød på klemmer, vin og hjemmelaget mat med konen, barna og studentene hans. Under besøket nevnte Nerdrum at han hadde en sak mot seg i Norge. Roberts spurte om han hadde gode advokater til å forsvare ham, men Nerdrum bare lo og sa det hele var en stor feil, og at det kom til å gå helt fint.

Et par måneder senere fikk Roberts en e-mail fra sin norske forlegger som kunne fortelle at Odd Nerdrum var funnet skyldig i skatteundragelse og dømt til to års fengsel. Forleggeren fortalte også at Skavlan, som ble presentert som Norge og Sveriges største TV-show, hadde invitert Odd Nerdrum til å fortelle sin side av saken på et show i Stockholm 30 september. Nerdrum hadde takket ja, på betingelsen at hans venn, Shantaram, var med ham. Når Roberts fikk nyheten lå han nyoperert på sykehus med et kne som var fire ganger større enn vanlig. Likevel, når han du anser som verdens beste kunstner ber deg komme, så kommer du, tenkte Roberts. Han satt seg inn i saken, og kom frem til at Nerdrum var fullstendig uskyldig og at saken mot ham var fundamentalt feil. Legen til Roberts fortalte ham, dagen før han fløy til Sverige, at han hadde en 50/50 sjanse for å få blodpropp med fatale konsekvenser dersom han fløy så raskt etter operasjonen. På samme tid skrev Roberts et brev til den norske justisministeren, der han spurte om å få sone straffen til Nerdrum, slik at Nerdrum ville bli spart opplevelsen av fengsel - som Roberts argumenterte kunne være så traumatisk at han kanskje aldri ville skape kunst igjen.

Nerdrum og Roberts hos Skavlan. Jeg så faktisk denne episoden, og hadde ingen ide om hvem Roberts var. Husker bare jeg syntes han var veldig rar og at forslaget om at han skulle ta straffen for Nerdrum var...interessant.

 Ok, jeg tror vi stopper det der. Jeg har ikke tenkt å skrive biografien til Roberts, men om du syntes han virker som en artig skrue, les Shantaram - du vil lære mer om ham der, siden boken er selvbiografisk. Her kommer bokanmeldelsen;

Forfatter: Gregory David Roberts

Tittel: Shantaram

Trivialia: Eh, ja. Massemasse, se ovenfor.
 
Første setning i boken: Jeg måtte bruke lang tid og reise nesten verden rundt for å forstå det jeg nå vet om kjærlighet og skjebne og de valg vi gjør, men kjernen i det kom til meg i et glimt, mens jeg stod lenket til en mur og ble torturert.

I et nøtteskall: Historien om en kjeltring med hjerte av gull - men først og fremst en kjærlighetserklæring til Bombay og India. Vi følger et liv i grensen av hva et menneske kan tåle, og veier frihetens pris opp mot betingelsene for en ny begynnelse.

Favorittutdrag:
"India er ca seks ganger større enn Frankrike," fortsatte han, mens vodkaglasset og en skål med currysnacks ble servert. "Men det er ca tjue ganger så mange mennesker. Tjue ganger! Tro meg, hvis det hadde bodd en milliard franskmenn på denne begrensede plassen, ville elvene rent strie av blod. Elver av blod! Og vi franskmenn er, som alle vet, det mest siviliserte folket i hele Europa. I hele verden faktisk. Nei, uten kjærligheten ville ikke India vært mulig."

"En gang jeg hadde skjent på Didier for å være umoden hadde han svart at han var stolt og glad for å være umoden. En virkelig moden mann eller kvinne har ca to sekunder igjen å leve, sa han."

Tanker i ettertid: Det er så mye bra i Shantaram. Det er en god historie, samtidig som det er gode tanker om de store valgene i livet og kjærligheten. Man kan si at Roberts klarer å si det Paulo Coelho ønsker å si, uten å ty til utslitte klisjeer. Jeg setter pris på det. Den eneste kritikken jeg har, er at det blir litt for mye. Jeg føler jeg har lest ferdig historien når jeg er 1/3 gjennom boka, men det bare fortsetter og fortsetter. Det utvikler seg med ny handling, men man føler man er mett. Eller, det var i allefall min opplevelse. Kanskje en mer nysgjerrig leser setter pris på omfanget av Shantaram.

Anbefales: alle som liker en god historie.

Karakter: B

Bokanalyse i norsktimene på ungdomskolen, anyone?

K.McQuestion - The Long Way Home

 

Ja, forfatteren heter faktisk McQuestion. Jeg måtte google litt for å se om det var et artig forsøk på å være anonym, men nei. The long way home er boka jeg har lagt fra meg fire ganger, og informert alle som har giddet å høre på - at denne boka her, den har jeg ingen interesse av å lese ferdig.

Boka: Hovedpersonen heter Jazzy og er "en livsglad ung kvinne med stort blondt hår".
Linn: Oh great, daytime television som bok...
Boka: Jazzy er synsk, og kommuniserer med de døde.
Linn: Fri og bevare meg, daytime television indeed.
Boka: Jazzy hjelper andre finne meningen i livene sine ved å ta med seg tre fremmede, eldre kvinner på roadtrip.
Linn: Ferdig snakka.

Bare at vi var ikke ferdig snakka, for jeg befant meg stadig på toget uten noe annet å lese på. Til slutt leste jeg boka ferdig, jeg kan ikke se det gavnet noen. Her er bokanmeldelsen.



Forfatter: Karen McQuestion

Tittel: The long way home (2012)

Trivialia: Boken er ikke utgitt av et forlag, men direkte av forfatteren selv - som Kindle bok.

I et nøtteskall: Jazzy er en synsk person full av positiv energi som kupper en gruppeterapitime og bestemmer seg for å snu tre fremmede kvinners liv på hodet gjennom en roadtrip.

Første setning i boka: She arrived late.

Favorittutdrag:
"Oh darling, only you know what will make you happiest. Follow your heart."Again with the fortune cookie advice. Jazzy sighed. "Okay Grandma, if you say so".

"You're my scarecrow." Marnie paused to come up with the best explanation. "Like in the wizard of OZ? When Dorothy says goodbye to all her friends? She's nice to all of them, but she said to the scarecrow..." She leaned in conspiratorially and said, "I'm gong to miss you most of all."

Tanker i ettertid:
Jeg forstår ikke hvorfor du skal lese en bok som ikke gir deg mer enn en film med 4.5 i score på IMDB, med mindre du er stuck på et tog, eller en båt, eller en hytte med familien på 14 dagen med regn og ingen DVDspiller. Hovedproblemet mitt med boka utover den banale problemstillingen den tar opp er måten den gjør det på. Skildringene er irriterende og stereotypiske og ingen av de fire karakterene fremstår som levende. Kort fortalt handler den om folk du ikke tror på som foretar seg ting du ikke bryr deg om med et ekstremt usannsynlig, men likevel kjedelig utfall.

Anbefales: Ingen jeg liker.

Karakter: E

gyldig sommerfravær

Det har vært et par hektiske uker. Eller. Uka på cruise i middelhavet var ikke så hektisk, men det var litt vrient å komme på nett. Jeg koste meg med Shantaram. Har igjen under 10 sider, så bokanmeldelse kommer snart.

Slik så min koffert ut inni

Jeg hadde også med meg bøker på iPaden, men det ble papirboka som var det foretrukne valget ved bassenget, det var så vått og så mye sol. Man trenger heller ikke tenke seg om så mye før man går fra ei papirbok på solsenga.

Jeg kjøpte nytt iPadcover på Kastrup. Elsker det!

 Uansett, dette er ikke et innlegg der jeg skryter av de tekniske duppedingsene mine. Dette er innlegget der jeg skryter av ferien min. Hele uka, haha.

kjæresten og meg på flyplassen i Køben. Jeg var superblid etter litt shopping, Kastrup er et av favorittstedene mine å shoppe. Oslo City har ingenting på Kastrup.

Fra Kastrup fløy vi til Roma og tok toget til Genoa der Mariner of the Seas ventet. For en båt!

et av flere basseng, vi fant et område uten barn, hihi!

Jeg fant et bibliotek! Vi hadde lugar med balkong rett ved biblioteket.