Novembers første bok ble lest på toget mellom Sandefjord og Oslo, som er strekningen jeg pendler daglig. Jeg skal gladelig innrømme den strøk meg mothårs med introen; denne boka skal gjøre deg religiøs, og dyr har det best i zoo. Jeg var alt annet enn begeistret, men siden Kindelen begynner å gå tom for titler tenkte jeg at det fikk stå til. Til å begynne med minnet boka meg om Paulo Coelho. Det anser jeg ikke som en kompliment, siden Coelho lirer av seg klisjeer av typen "So, I love you because the entire universe conspired to help me find you.” og andre sentimentale bar-linjer. Uansett, liten digresjon, boka tar seg opp og blir bare bedre og bedre egentlig, her er bokanmeldelsen av Life of Pi (Den slippes ikke på kino i USA før desember 2012, så du kan like gjerne lese boka, din latsabb).
Forfatter: Yann Martel
Tittel: Life of Pi (2001)
I et nøtteskall: Piscine Molitor "Pi" Patel er sønn av en dyrehagebestyrer, indisk, og intet mindre enn hindu, kristen OG muslim. Da familien pakker med store deler av dyrehagens innbyggere og forlater India for å søke lykken i Canada synker skipet på den fjerde dagen til sjøs. Vi følger så Pi 227 dager i en livbåt med en hyene, orangutang, en skadet zebra og en tohundre kilos bengaltiger med navnet Richard Parker.
Favoritt-utdrag:
"I would have liked to say, “I’m a doctor,” to those who asked me what I did, doctors being the current purveyors of magic and miracle. But I’m sure we would have had a bus accident around the next bend, and with all eyes fixed on me I would have to explain, amidst the crying and moaning of victims, that I meant in law; then, to their appeal to help them sue the government over the mishap, I would have to confess that as a matter of fact it was a Bachelor’s in philosophy; next, to the shouts of what meaning such a bloody tragedy could have, I would have to admit that I had hardly touched Kierkegaard; and so on. I stuck to the humble, bruised truth".
"I know zoos are no longer in people’s good graces. Religion faces the same problem. Certain illusions about freedom plague them both".
"He served me tea and biscuits in a tea set that tinkled and rattled at every touch; he treated me like a grown-up; and he told me a story. Or rather, since Christians are so fond of capital letters, a Story. And what a story. The first thing that drew me in was disbelief. What? Humanity sins but it’s God’s Son who pays the price? I tried to imagine Father saying to me, “Piscine, a lion slipped into the llama pen today and killed two llamas. Yesterday another one killed a black buck. Last week two of them ate the camel. The week before it was painted storks and grey herons. And who’s to say for sure who snacked on our golden agouti? The situation has become intolerable. Something must be done. I have decided that the only way the lions can atone for their sins is if I feed you to them.” “Yes, Father, that would be the right and logical thing to do. Give me a moment to wash up.” “Hallelujah, my son.” “Hallelujah, Father.” What a downright weird story. What peculiar psychology."
Tanker i ettertid: Life of Pi blir bare bedre og bedre og aller best er slutten, der den plutselig blir litt Pans labyrint. Jeg er positivt overrasket! Hvem var egentlig i båten med Pi?
Anbefales: Alle som vil ha en god historie, bonus til de som forstår bilder og metaforer.
Karakter: B
