Denne fant jeg igjen under flyttingen, jeg har lest den før - men det var før jeg startet bokbloggen. Så jeg leste den på nytt og her er anmeldelsen.
Forfatter: Johan Harstad
Tittel: Ambulanse (2002)
Første setning: Neglene bitt helt ned til roten.
I et nøtteskall: en liten novellesamling som oppfordrer deg til ikke å gi opp og rulle deg i bobleplast foran TVen for å dø. Hold ut, er budskapet i denne lille novellesamlingen som fiffig knytter elleve små, men gode historier sammen.
Favorittutdrag:
"Jeg vet ikke hva jeg forbereder meg til. Kanskje jeg bare forbereder meg til forberedelsene. Hjulene må holdes i gang. Jeg vet ikke hvorfor, men følelsen av at hjul står stille er ubehagelig, som et raskt rapp over skulderen. Jeg drømmer om at mine handlinger skal ha betydning. Jeg vil at du skal syntes jeg er flink."
"Men spørsmålet, i dag ville jeg kanskje ha svart: sikkerhetsbrosjyrene ombord i flyet, menneskene er alltid tegnet uten trekk, stoiske, de gir inntrykk av å være så rolige, på illustrasjonene rusler de ut av flyene, ingen panikk, alltid alene, aldri sammen, aldri noen som holder hverandre i hendene, kravler ut på vingen, de tar på seg redningsvestene, de vet det bare gjelder å holde seg flytende, trekke i stroppene, så ordner det seg. De vet at noen skal komme. Det er det tristeste jeg vet. Det hadde jeg svart. Hvis noen hadde spurt."
"Om man hadde lagt alle ensomme mennesker etter hverandre, ville de ha rukket flere runder rundt jorden. Men de går ikke ut. Vi møtes ikke, vi legger oss ikke ned sammen. Vi er inne bak vinduene."
Tanker i ettertid: Nok en fin bok fra Harstad, med alt jeg forventer meg fra den kanten av både melankoli og gode sitater, likevel uten å bli tung og messende.
Anbefales: Pendlere, eller deg som leser på senga eller på do (høhø - jeg vet dere finnes!)
Karakter: A
Forfatter: Johan Harstad
Tittel: Ambulanse (2002)
Første setning: Neglene bitt helt ned til roten.
I et nøtteskall: en liten novellesamling som oppfordrer deg til ikke å gi opp og rulle deg i bobleplast foran TVen for å dø. Hold ut, er budskapet i denne lille novellesamlingen som fiffig knytter elleve små, men gode historier sammen.
Favorittutdrag:
"Jeg vet ikke hva jeg forbereder meg til. Kanskje jeg bare forbereder meg til forberedelsene. Hjulene må holdes i gang. Jeg vet ikke hvorfor, men følelsen av at hjul står stille er ubehagelig, som et raskt rapp over skulderen. Jeg drømmer om at mine handlinger skal ha betydning. Jeg vil at du skal syntes jeg er flink."
"Men spørsmålet, i dag ville jeg kanskje ha svart: sikkerhetsbrosjyrene ombord i flyet, menneskene er alltid tegnet uten trekk, stoiske, de gir inntrykk av å være så rolige, på illustrasjonene rusler de ut av flyene, ingen panikk, alltid alene, aldri sammen, aldri noen som holder hverandre i hendene, kravler ut på vingen, de tar på seg redningsvestene, de vet det bare gjelder å holde seg flytende, trekke i stroppene, så ordner det seg. De vet at noen skal komme. Det er det tristeste jeg vet. Det hadde jeg svart. Hvis noen hadde spurt."
"Om man hadde lagt alle ensomme mennesker etter hverandre, ville de ha rukket flere runder rundt jorden. Men de går ikke ut. Vi møtes ikke, vi legger oss ikke ned sammen. Vi er inne bak vinduene."
Tanker i ettertid: Nok en fin bok fra Harstad, med alt jeg forventer meg fra den kanten av både melankoli og gode sitater, likevel uten å bli tung og messende.
Anbefales: Pendlere, eller deg som leser på senga eller på do (høhø - jeg vet dere finnes!)
Karakter: A
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar