 |
| Apropos ingenting: Høsten er den beste årstiden (bilde: weheartit) |
Noen som har tips til litt lettbente bøker, eller andre bøker som trigger leselyst?
Kanskje dette er tiden for å forsøke seg på lydbok? Råd og vink tas i mot med stor takk.
tirsdag 27. oktober 2015
Ebb and Flow
Noen som har tips til litt lettbente bøker, eller andre bøker som trigger leselyst?
Kanskje dette er tiden for å forsøke seg på lydbok? Råd og vink tas i mot med stor takk.
tirsdag 13. oktober 2015
Marlon James fra Jamaica vant Man Booker 2015
Jeg kunne ikke vært mer fornøyd med vinneren av Man Booker. Prisen gikk til min absolutte favoritt på årets lang- og kortliste - A Brief History of Seven Killings. Dommerne skal visstnok ha vært enige og avgjørelsen enstemmig.
Jeg likte denne boken fordi den føltes genuin og ny. Det er den første boken jeg leser av Marlon James, men jeg synes den var kompleks og velkomponert på en måte som minnet meg litt om The Luminaries (som vant i 2013). Den var tidvis krevende å lese, fordi den så ofte skriftet forteller mellom et ukjent antall fortellere, fordi den spant over så lang tid og fordi den tidvis var direkte grusom (her sluttet likhetene med Luminaries!). Omfattende volds- og sexskildringer gjør at jeg ikke ville anbefalt denne boken til lesere under 18, fordi den er såpass grov. Så grov, at jeg revurderte hele boka etter det første kapittelet om Bam-Bam. Forfatteren er grei der. Lakmustesten kommer allerede før side 40.
 |
| jada, stor stemning i stua, så på via nett-tv. |
En kompleks, intens og original vinnerbok!
Denne boken likner ikke på noen annen bok du har lest! Kingston er delt inn i flere territorier som styres av hver sin don. Papa-Lo styrer bydelen Copenhagen City i nesten 20 år. Vi blir kjent med gjengmedlemmene, byens innbyggere og de politiske konfliktene som rir hovedstaden uker før valget i 1976. Spenningene mellom de ulike grupperingene er til å ta og føle på. Kulene sitter løst. Bob Marley, som kun refereres til som "sangeren" gjennom hele boken, skal holde en fredskonsert i forkant av valget, men ender opp forsøkt myrdet. Gjennom de neste årene frem til Rolling Stones journalisten Alex Pierce skriver en artikkel med tittelen "A Brief History of Seven Killings" i 1991 følger vi livene til de syv gjengmedlemmene som pekte våpnene sine mot Marley den dagen. Vitnemålene kommer fra disse syv og flere av de berørte rundt. Dette inkluderer kjærester, rivaliserende gjenger, spøkelser (!), CIA-agenter og naboer i ghettoen. Gjør deg klar for en leseopplevelse av de helt skjeldne.
HBO har kjøpt serierettighetene, og jeg håper og tror denne seieren øker sannsynligheten for at A Brief History blir TV-serie, et format boken kunne kledd godt.
Clementine har samlesing på denne boken nå i oktober, så dersom du vil lese og diskutere den med andre, anbefaler jeg at du besøker bloggen hennes.
lørdag 3. oktober 2015
M. Atwood - The Heart Goes Last
Etter jeg leste klassikeren "The Handmaids Tale" har jeg tenkt jeg måtte lese mer Atwood. The Heart Goes Last er Atwoods nyeste bok, den ble utgitt 29.september og sto som nummer fire bak Franzens Purity som toppet Goodreadslesernes "Most anticipated books of 2015".
Vesten drukner i statsgjeld. Atwood har fremskrevet og mangedoblet den økonomiske trusselen velferdsstatene står ovenfor og skisserer et USA med 50 % arbeidsløshet der middelklassen ser seg tvunget til å flytte inn i bilene sine og leve fra hånd til munn. Denne kollapsen gir grobunn for Consilience - et lokalt lukket samfunn som lokker med hus til alle, full sysselsetting og verdig levestandard. Consilience legger i liten grad skjul på å være et totalitært regime, men hva som foregår på innsiden vet ikke andre enn de som bor der, for all kommunikasjon med omverden er kuttet. Ekteparet Stan og Charmaine er lei av å sove i bilen og spise billig fritert kylling fra fastfoodrestauranter. Charmaine overtaler en nølende Stan til å søke om å bli innbygger i Consilience. Hva skal hun med selvråderett når mulighetene er så begrenset av den økonomiske situasjonen de er i?
Forfatter: Margaret Atwood
Tittel: The Heart Goes Last (2015)
Sideantall: 320 sider
I et nøtteskall: I en ikke så fjern fremtid, har Atwood skissert fødselen av totalitære franchisesamfunn i USA. The Handmaids Tale oppdatert for vår tids største trussel: nasjoner som drukner i gjeld.
Favorittutdrag:
Handmaid resirkulert for gjeldskrisen
Jeg slukte denne boka raskt, for den var spennende å lese. Litt slik Hunger Games var spennende å lese. Utfordringen er at jeg synes det er for store mangler i økonomiske og teknologiske hensyn til at historien blir noe annet enn et konstruert skremmebilde som fasiliterer Atwoods favorittscenario å skrive om: statlig svikt og profittmotiv som leder mennesker inn i det mørkeste av totalitære samfunn. Dette er The Handmaids Tale resirkulert for vår generasjon.
Akkurat som i The Handmaids Tale er det nye samfunnet sexfiksert, 1984-overvåket og skruppelløst profittmotivert - på bekostning av vanlige folk generelt og kvinner spesielt. Lederne i Consilience er som lederne i de fleste andre totalitære samfunn, unntatt reglene som staten bygger på.
Jeg ønsket å like denne boka, men for meg ble det for mye som ikke hang på greip i bokas forutsetninger. Den beste av samfunnskritikkene i boka synes jeg var Charmaines karakter, som hele tiden forsøkte å styre seg i retningen mest mulig komfort og minst mulig ansvar for eget liv og lykke. Charmaine vil at noen andre skal bestemme, slik at hun slipper å ta ansvaret for å ha valgt feil. For dette er hun villig til å gi opp selvråderetten. Charmaine er sofasitterne under valget, hun er kvinner som gjør seg mindre og dummere enn de er - fordi det er enklest slik. Noen andre kan bestemme. Får man for mange av Charmaine, har man ikke lenger grunnlag for et demokrati.
Karakter: C-
Tags: #Atwood, #fresh2015, #resirkulering
Vesten drukner i statsgjeld. Atwood har fremskrevet og mangedoblet den økonomiske trusselen velferdsstatene står ovenfor og skisserer et USA med 50 % arbeidsløshet der middelklassen ser seg tvunget til å flytte inn i bilene sine og leve fra hånd til munn. Denne kollapsen gir grobunn for Consilience - et lokalt lukket samfunn som lokker med hus til alle, full sysselsetting og verdig levestandard. Consilience legger i liten grad skjul på å være et totalitært regime, men hva som foregår på innsiden vet ikke andre enn de som bor der, for all kommunikasjon med omverden er kuttet. Ekteparet Stan og Charmaine er lei av å sove i bilen og spise billig fritert kylling fra fastfoodrestauranter. Charmaine overtaler en nølende Stan til å søke om å bli innbygger i Consilience. Hva skal hun med selvråderett når mulighetene er så begrenset av den økonomiske situasjonen de er i?
 |
| bildet er lånt fra Barnes and Noble.co.uk |
Forfatter: Margaret Atwood
Tittel: The Heart Goes Last (2015)
Sideantall: 320 sider
I et nøtteskall: I en ikke så fjern fremtid, har Atwood skissert fødselen av totalitære franchisesamfunn i USA. The Handmaids Tale oppdatert for vår tids største trussel: nasjoner som drukner i gjeld.
Favorittutdrag:
There were hordes of two bit experts on TV pretending to explain why it had happened - demographics, loss of confidence, gigantic Ponzi schemes - but that was all guesswork bullshit. Someone had lied, someone had cheated, someone had shorted the market, someone had inflated the currency. Not enough jobs, too many people. Or not enough jobs for middle-of-the road people like Stan and Charmaine.
Ed opens his arms like a TV preacher; his voice gets louder. Then it occured to the planners of Positron, he says - and this was brilliant- that if prisons were scaled out and handled rationally, they could be win-win viable economic units. So many jobs could be spawned by them: construction jobs, maintenance jobs, cleaning jobs, guard jobs. Hospital jobs, uniform sewing jobs, shoemaking jobs, jobs in agriculture, if there was a farm attached: an ever-flowing cornucopia of jobs. Medium size towns with large penitentiaries would maintain themselves, and the people inside such towns could live in middleclass comfort. And if every citizen were either a guard or prisoner, the result would be full employment; half would be prisoners, the other half would be engaged in the business of tending to the prisoners in some way or other. Or tending those who tended them. And since it was unrealistic to expect certified criminality from 50 percent of the population, the fair thing would be for everyone to take turns: one month in, one month out. Think of the savings, with every dwelling serving two sets of residents! It was time-share taken to its logical conclusion.
Handmaid resirkulert for gjeldskrisen
Jeg slukte denne boka raskt, for den var spennende å lese. Litt slik Hunger Games var spennende å lese. Utfordringen er at jeg synes det er for store mangler i økonomiske og teknologiske hensyn til at historien blir noe annet enn et konstruert skremmebilde som fasiliterer Atwoods favorittscenario å skrive om: statlig svikt og profittmotiv som leder mennesker inn i det mørkeste av totalitære samfunn. Dette er The Handmaids Tale resirkulert for vår generasjon.
Akkurat som i The Handmaids Tale er det nye samfunnet sexfiksert, 1984-overvåket og skruppelløst profittmotivert - på bekostning av vanlige folk generelt og kvinner spesielt. Lederne i Consilience er som lederne i de fleste andre totalitære samfunn, unntatt reglene som staten bygger på.
Jeg ønsket å like denne boka, men for meg ble det for mye som ikke hang på greip i bokas forutsetninger. Den beste av samfunnskritikkene i boka synes jeg var Charmaines karakter, som hele tiden forsøkte å styre seg i retningen mest mulig komfort og minst mulig ansvar for eget liv og lykke. Charmaine vil at noen andre skal bestemme, slik at hun slipper å ta ansvaret for å ha valgt feil. For dette er hun villig til å gi opp selvråderetten. Charmaine er sofasitterne under valget, hun er kvinner som gjør seg mindre og dummere enn de er - fordi det er enklest slik. Noen andre kan bestemme. Får man for mange av Charmaine, har man ikke lenger grunnlag for et demokrati.
Karakter: C-
Tags: #Atwood, #fresh2015, #resirkulering
L.Holmes - Barbara the Slut and Other People
Jeg leste om denne novellesamlingen på bloggen til Jacklyn Day og da jeg så en Goodreadsleser sammenliknet debutboka med Junot Diaz sine var jeg solgt.
Novellene er smakebiter av mennesker i interessante situasjoner, de aller fleste omhandler relasjonen til partnere, venner, familie og hunder. Mye hund i denne boka. Det kan man like. Holmes skriver med brodd og glimt i øyet. I "How am I supposed to talk to you" innledes vi i et gjensyn mellom en selvsentrert mor og en lesbisk datter som er skilt av avstander utover distansen mellom USA og Mexico. "Pearl and the Swiss Guy Fall in Love" handler om en kvinne som lar seg invadere av en sveitser i håp om et romatisk eventyr. Det hele surner imidlertid ganske raskt. I "Weekend with Beth, Kelly, Muscle and Pammy" får vi en oppdatert vri på Harry-møter-Sally dilemmaet om menn og kvinner egentlig kan være venner uten at minst en av dem har en seksuell tiltrekning. "My humans" er skrevet fra perspektivet til labradoren Princess og er morsom og trist på samme tid. Den avsluttende novellen "Barbara the slut", er ikke bokens sterkeste - men god likevel. Barbara er åpenbart mye mer enn stempelet hun har fått på skolen, hun har kommet inn på Princeton, har omsorgsfulle og kloke foreldre og sin egen logikk og integritet intakt. Holmes gir oss en rask titt inn i livene til karakterer som lett kunne fylt egne bøker.
Forfatter: Lauren Holmes
Tittel: Barbara the Slut and Other People (2015)
Sideantall: 272 sider.
Favorittutdrag:
Portrettkunst i novelleformat
Holmes har skrevet den litterære versjonen av en kunstners skissebok full av portretter av mennesker -og hunder- som alle kommer til å vekke interessen din. De fleste er fanget i limbo mellom bli eller gå der nødvendige endringer tvinges frem fordi ting når et kritisk punkt.
Dette er en god novellesamling. Det er jeg ganske sikker på. Det er ikke bare omfanget av lovord den synes å høste på nett som tilsier det. Den har en frisk stemme og de fleste av historiene er knallgode. Problemet er bare at jeg hadde glemt at jeg ikke var en novelleleser. Jeg er en clingy leser. En leser som vil bli skikkelig godt kjent og fortsette med det i 400-800 sider. Så for meg blir de flotte portrettene til Holmes litt frustrerende, - for jeg ser dem (og det er feil det skjønner jo jeg og) som utkast til skikkelig gode romaner.
Disse historiene er raffinert chicklit med hjerne, de har glimt i øyet et skjevt smil og utfordrer leseren på hvor grenser bør gå og når nok er nok.
Karakter: C
Tags: #novelle, #freshofftheshelf, #USA, #kjærlighet, #moderne, #debutant
Novellene er smakebiter av mennesker i interessante situasjoner, de aller fleste omhandler relasjonen til partnere, venner, familie og hunder. Mye hund i denne boka. Det kan man like. Holmes skriver med brodd og glimt i øyet. I "How am I supposed to talk to you" innledes vi i et gjensyn mellom en selvsentrert mor og en lesbisk datter som er skilt av avstander utover distansen mellom USA og Mexico. "Pearl and the Swiss Guy Fall in Love" handler om en kvinne som lar seg invadere av en sveitser i håp om et romatisk eventyr. Det hele surner imidlertid ganske raskt. I "Weekend with Beth, Kelly, Muscle and Pammy" får vi en oppdatert vri på Harry-møter-Sally dilemmaet om menn og kvinner egentlig kan være venner uten at minst en av dem har en seksuell tiltrekning. "My humans" er skrevet fra perspektivet til labradoren Princess og er morsom og trist på samme tid. Den avsluttende novellen "Barbara the slut", er ikke bokens sterkeste - men god likevel. Barbara er åpenbart mye mer enn stempelet hun har fått på skolen, hun har kommet inn på Princeton, har omsorgsfulle og kloke foreldre og sin egen logikk og integritet intakt. Holmes gir oss en rask titt inn i livene til karakterer som lett kunne fylt egne bøker.
 |
| bildet er lånt fra bestevents.com |
Forfatter: Lauren Holmes
Tittel: Barbara the Slut and Other People (2015)
Sideantall: 272 sider.
Favorittutdrag:
Tiffany cheated on me with four different guys. A new guy each semester, sophomore and junior years. I never would have found out except I met the guy from spring semester junior year. It was an Italian guy she was fucking in study abroad. I visited her there, in Florence, and we ran into him. Something was lost in translation and he thought I was her brother. He asked if I was as flexible as she was and he laughed. At first I thought it was some kind of compliment. Then I realized something was wrong. When it dawned on me what it was, I punched him in the face and broke his jaw and I told Tiffany I hoped she choked on his dick and died. Either that, or I cried in front of Tiffany and Luca the Italian stallion, and Tiffany broke up with me and put me in a cab to the airport with some napkins. I forget exactly what happened. I honestly thought we were going to get married. That's how fucking stupid I was.
"How was work?" he said, but it sounded like it meant, I hate you for fucking up my day."It was fine", I said, hoping it sounded like, I hate you for fucking up my life.
Portrettkunst i novelleformat
Holmes har skrevet den litterære versjonen av en kunstners skissebok full av portretter av mennesker -og hunder- som alle kommer til å vekke interessen din. De fleste er fanget i limbo mellom bli eller gå der nødvendige endringer tvinges frem fordi ting når et kritisk punkt.
Dette er en god novellesamling. Det er jeg ganske sikker på. Det er ikke bare omfanget av lovord den synes å høste på nett som tilsier det. Den har en frisk stemme og de fleste av historiene er knallgode. Problemet er bare at jeg hadde glemt at jeg ikke var en novelleleser. Jeg er en clingy leser. En leser som vil bli skikkelig godt kjent og fortsette med det i 400-800 sider. Så for meg blir de flotte portrettene til Holmes litt frustrerende, - for jeg ser dem (og det er feil det skjønner jo jeg og) som utkast til skikkelig gode romaner.
Disse historiene er raffinert chicklit med hjerne, de har glimt i øyet et skjevt smil og utfordrer leseren på hvor grenser bør gå og når nok er nok.
Karakter: C
Tags: #novelle, #freshofftheshelf, #USA, #kjærlighet, #moderne, #debutant
Abonner på:
Innlegg (Atom)
