Lest i august (50/70)

Det ble seks Booker longlist-bøker i august, Man Booker er en av de tingene som gjør høsten så utrolig bra. Det er litt tøft å komme seg gjennom alle, men jeg husker det at vi bokbloggerne leste shortlisten sammen i fjor som et av mine beste leseminner. I år kjører jeg litt solo på longlistbøkene, men jeg vet det er mange andre som leser de samtidig. Jeg ser frem til gode diskusjoner om shortlistbøkene hos Clementine.

Lest i august (lenker til omtaler)
1) R. Ozeki - A tale for the time being
2) C. Toibin - The Testament of Mary
3) T. Aw - Five star billionaire
4) J. Crace - Harvest
5) E. Catton - The luminaries
6) C. Mendelson - Almost English

Skal jeg trekke frem de beste leseropplevelsene denne måneden må det være a tale for the time being og five star billionaire.

R. Ozeki - A tale for the time being
Jeg elsket denne boken! Den har mange av kvalitetene som jeg har lagt til grunn for min forkjærlighet til Murakami - men som en av dere nevnte tidligere, dette kan være den japanske fortellerstemmen. Det er mystikk uten at det blir direkte urealistisk og akkurat som Murakami benytter Ozaki parallelle virkeligheter. Det er også et interessant virkemiddel at forfatteren Ruth Ozeki skriver om en forfatter som heter Ruth. Det gir boken en selvbiografisk fornemmelse.

Kulturforskjellene mellom livet i USA, Canada og Japan skildres på en mesterlig måte. Det er lagt et vitenskapelig prinsipp til grunn for de mer "mystiske delene av boka". Jeg vil ikke si hvilket, for dette er selve nøkkelen. Dette gir boken en filosofisk dimensjon, men som Nao påpeker - er det kanskje bare deprimerte mennesker som bryr seg om filosofi.

Hele boken venter man på at dagbokforfatteren og leseren skal finne hverandre. For Ruth ønsker virkelig å finne Nao for å forsikre seg om at det har gått bra. Ruth og Nao finner hverandre - men slettes ikke på den måten jeg som leser forestilte meg.

Er livet verdt å leve, hvordan overkommer man dystre tanker, ensomhet og mobbing? Dette er temaer i Naos dagbok, selv om målet opprinnelig var å skildre livet til buddhist-bestemoren Jiko, skriver Nao mest om seg selv og bestemorens innflytelse på henne. Gjennom buddhismen finner Nao styrke.

Om boken har et budskap vil jeg gjette at det er noe i retning: vi må leve det livet vi har og forsøke å være tilstede underveis

T. Aw - Five Star Billionaire
Til å begynne med syntes jeg boka hadde mange likhetstrekk med Mohsin Hamids eminente How to get filthy rich in rising Asia, som også er organisert som en slags selvhjelpsbok på samme tema. Første kapittel i "Filthy rich" heter for eksempel "move to the city". Første kapittel i "Five Star Billionaire" heter "move to where the money is" – altså byen. Men nå skal ikke dette bli et innlegg som forklarer forskjeller og likheter mellom de to bøkene. Begge retter de likevel et kritisk lys på det at man må være villig til å ikke bare tråkke folk på tærne, men også jukse, lyve og svindle seg frem for å bli virkelig rik. De er begge veldig gode, men også ganske forskjellige likevel. Men nå er jeg i ferd med å skrive innlegget jeg ikke sa jeg skulle skrive.

Vi følger historiene til personer som har flyttet fra ulike deler av Malaysia – til verdensbyen Shanghai. De har vidt forskjellige utgangspunkt. Justin Lim har vært "groomed for success" siden barndommen av familien som har slått seg opp på eiendom. Han er en bra mann, fanget i et skittent spill og føler presset fra familien om å "gjøre alt som er nødvendig for å sikre selskapet". Yinghui er idealisten som blir forretningskvinne. Phoebe er en illegal innvandrer som poserer som business dame, men er like fake som LV-vesken hun har på armen. Gary er en småbygutt som vinner en talentkonkurranse og blir et nasjonalt ikon og popstjerne over natta. Walter Chao er den søkkrike fortelleren, som har en finger med i spillet på skjebnene til de fleste av ovennevnte. Felles for de alle er at de har ambisjoner om rikdom.

I denne boken stiller karakterene seg oftere spørsmålet om hvordan de må tilpasse seg for å lykkes økonomisk, enn hvordan de kan bli den beste personen de kan bli. Må dette være i konflikt? For de fleste av karakterene oppstår denne problemstillingen, men en av dem utviser integritet – selv om det oppfattes som at vedkommende har "mistet grepet om virkeligheten" for de utenforstående. Alle historiene er som små finanskriser, en boble skapt av noe som ikke var genuint – et øyeblikks stormannsgalskap, noe man som leser tidlig føler aldri kan vare. For dette ofres alt. Det er en klar kritikk i boken mot prioriteringene våre.
 

C. Mendelson - Almost English (Man Booker longlist 2013)

Etter The Luminaries var jeg godt fornøyd med å få en bok som var satt til moderne tid og en by jeg kjenner. På en måte minnet utgangspunktet meg litt om The marrying of Chani Kaufman. Det å bo i London og rives mellom ulike kulturer. I motsetning til boken om Chani, er Almost English fritatt for religion, men har et desto mer brokete geografisk utgangspunkt som gjør forvirringen for hovedpersonen total.

Marina, har som forfatteren slektninger som var født i det som nå er Ukraina, lærte å regne på russisk, snakket ungarsk og anså seg selv som tsjekkiske. Som barnebarn er det da ikke særlig lett å forstå opphavets kultur, man fanger opp noen stedsnavn her og der, språket de snakker seg i mellom og mattradisjonene. Likevel har man en lojalitet til dette, som man ikke helt kjenner.

Forfatter: Charlotte Mendelson

Tittel: Almost English (2013)

Plot: Hjemme er et fremmed land. De gjør ting annerledes her. I en liten leilighet i vest-London bor sekstenårige Marina med sin mentalt ustabile mor, Laura og tre gamle, ungarske slektninger. Marina føler seg fanget mellom familiens forventninger og nasjonale stolthet, deres rare tradisjoner og enda rarere mat - og føler hun må rømme. Men stedet hun rømmer til får henne til å føle seg enda mer utenfor. Marina begynner på privatskolen Combe Abbey, noe som krever at hele familien gjør offer i levestandard og økonomi. Hun føler hun har begått en fryktelig feil, at hun er den utenlandske jenta som ikke vet hvordan hun skal passe inn, flørte eller en gang eksistere. Moren har sine egne smertefulle hemmeligheter å hanskes med og merker ikke at ting begynner å gå fryktelig galt på Combe.

I et nøtteskall: Identitets- og verdivalg

Favorittutdrag:

The air stinks of tuberose, caraway and garlic: the universal scent of central European hospitality. But Marina is not hospitable. After only an hour her skin is tender with check pinchings; she has been matchmade, prodded and instructed beyond endurance, and the night is young. Soon they will come to find her, to admire the shape of her fingernails, the thickness of her lashes, their eyes peeling back her clothes, weighing her like fruit. This is not new. She has been brought up to accept the questions and kisses as if nothing could please her more, however much lava is boiling inside. The problem is that Marina has changed. She can bear their scrutiny no longer because her life is a disaster, and it is her fault. She betrayed them and escaped them, and now she wants to come back.

What does madness feel like? Can you develop it quite discreetly on the bus home from Oxford Street, carrying mothballs? Can it be normal to cry in department store toilets, at advertising hoardings or thoughts of distant famine? Somebody must know. 

Tanker i ettertid:
Marina står ovenfor flere gap i identitet, hun ønsker å passe inn på Combe, men føler at slektningene og nasjonaliteten hennes gjør at hun stikker seg ut. Samtidig rives hun mellom en ganske vanlig kamp for tenåringer, på den ene siden er det ikke noe hun ønsker mer enn å få tilbake tryggheten og relasjonen hun hadde med moren, Laura - men på den andre siden skyver hun moren vekk, i et ønske om å ikke fremstå som sårbar og av egen stolthet. Marina tror hun har funnet ut hvem hun vil være, etter å ha truffet den kjente faren til skoleflørten, Guy. Alexander Viney er historiker, forfatter og tv-personlighet. Han har sjarm og humor og et glimt i øyet, og ikke minst – han gidder å snakke med Marina. Jeg tror flere kan kjenne seg igjen i Marinas indre kamp, ønsket om å passe inn og være selvstendig. Det var en grei påminnelse om hvor godt det er å ikke lenger være tenåring.

Ikke at voksenlivet er så helt enkelt heller. Marinas mor, Laura har sine egne utfordringer. Hun bor sammen med tre gamle slektninger som gjør at hun aldri kan slappe av hjemme, alt er familiens business. På jobb venter hun egentlig bare på å få sparken, fordi hun egentlig gjør jobben sin ganske dårlig. Der ikke det at hun ikke savner Marina, for det gjør hun virkelig – men heller ikke hun vet hvordan de skal finne tilbake til tryggheten av å kunne fortelle hverandre hva de føler. Hun forsøker å være en god mor, og forteller seg selv at hun må gi Marina litt rom. Lauras største problem er likevel ikke avstanden til datteren, men det at hun behandler seg selv som en som ikke er verdt noe.

Boken balanserer humor og sårhet på en vakker måte. Man sitter å håper på at mor og datter klarer å finne tilbake til hverandre, at Marina finner trygghet i seg selv og at alt ordner seg til det beste. Boken viser oss hvor sårbare vi er, hvor lett det er å skyve våre nærmeste fra oss – og hvor opptatt vi er av å passe inn. Ikke minst syntes jeg den kommuniserer hvor miserabel man kan bli av å konstant sammenligne seg med andre.

Anbefales: Kua som har glemt at hun selv var kalv?

Hvorfor skal du lese denne boka: For å huske din egen tenåringsangst, reflektere over båndene til familien din og veien du selv valgte å gå.

Karakter: C

Tags: #tenåringsangst, #identitet, #London, #Ungarn, #svik, #mor-datter, #booker_longlist_2013

Norsk Amerikansk Litteraturfestival (NAL 2.0) 5-7 september

Langhelgen 5.-7. september er det for andre gang klart for Norsk Amerikansk Litteraturfestival på Litteraturhuset i Oslo. Arrangør er Vinduet og det er gratis adgang - slikt kan man like.

Programmet ser forresten veldig bra ut.

Programmet ser slik ut:
TORSDAG
1700-1800 Magazine & American Fiction - LORIN STEIN & CRESSIDA LEYSHON & SAM LIPSYTE
1830-1930 Lydia Davis in American Fiction - ved JAMES WOOD
2000-2100 Lydia Davis talks

FREDAG
1700-1800 On Translation - LYDIA DAVIS & KARIN GUNDERSEN
1830-1930 The Norwegian Short Story and the US of A - BJARTE BREITEIG & ARI BEHN & CRESSIDA LEYSHON
2000-2100 Life & Literature - JAMES WOOD om KARL OVE KNAUSGÅRD

LØRDAG
1200-1300 Knut Hamsun-forelesningen (NB! DESSVERRE AVLYST)
1530-1615 David Foster Wallace the Man, the Words & the Myth - D.T. MAX & JAMES WOOD & LORIN STEIN
1630-1715 On Editing & The New Yorker - CRESSIDA LEYSHON & AUDUN VINGER
1730-1815 Sam Lipsyte, an Introduction - ved LORIN STEIN
1830-1930 The Raymond Carver & Gordon Lish Story - JAMES WOOD & D.T. MAX

Jeg har tenkt til å være med på foredraget om David Foster Wallace på lørdag og gleder meg veldig til det. Mulig jeg blir med på noe mer av programmet også. Jeg har lest D.T Max sin bok: Every love story is a ghost story: The life of David Foster Wallace, og syntes den var utmerket.

-Kanskje tar også du deg en tur innom?

E. Catton - The Luminaries (Man Booker longlist 2013)

Denne boken var for meg kategorisert som "den lange kiwi-boken om gold-diggers" i Man Bookers longlist. Jeg hadde ganske høye forventninger til mursteinen, selv om jeg ikke har lest stort fra New Zealand før. Jeg syntes også det er imponerende å tenke på at forfatteren er en kvinne i slutten av 20-årene.

Forfatter: Eleanor Catton

Tittel: The Luminaries (2013)

Plot: "Året er 1866 og Walter Moody har reist til New Zealand for å finne lykken (og forhåpentligvis litt gull). Ved ankomst møter han en anspent forsamling av tolv lokale menn, som har møttes i hemmelighet for å diskutere en rekke uløste forbrytelser. En velstående mann har forsvunnet, en hore har forsøkt å ta selvmord og en formue er oppdaget i hjemmet til en sliten alkoholiker. Moody trekkes raskt inn i mysteriet; et nettverk med skjebner som er like komplekst og velkomponert som stjernehimmelen selv." Fritt oversatt fra Goodreads

I et nøtteskall: spillteori med tolv aktører og dobbelt så mange skitne hender.

Favorittutdrag:

Thomas Belfour felt this condescension, and was delighted. He had a playful distaste for men who spoke, as he phrased it 'much too well', and he loved to provoke them – not to anger, which bored him, but to vulgarity. He regarded Moody's stiffness as if it were a fashionable collar, made in some aristocratic style, that was unbearably confining to the wearer – he saw all conventions of polite society this way, as useless ornaments – and it amused him, that the man's refinement caused him to be so ill at ease.

'Round here, everybody's always talking about home,' said Balfour. 'Can't help but think that the pleasure's in the missing.'
'Yes,' said Lauderback, very quietly. 'Just so.'
'Why,' Balfour went on, encouraged by the other man's assent, 'most boys keep one foot on the boat, you know. Head back as soon as they've made their dust. What do they do? Buy a life, find a sweetheart, settle down – and then what do they dream about? What do they wish for? They dream about the diggings! Back when they could hold the colour in their hands! When all they did here was talk about home. Their mothers. Yorkshire puddings. Proper bacon. All of that-' He tapped the base of his glass upon the table. 'England – that's the old country. You miss the old country. Of course you do. But you don't go back.'

Tanker i ettertid:

Det er naturlig at spenninger kan oppstå i et samfunn som det Catton beskriver. For bosetningen på Hokitika består utelukkende av menn(esker) som har reist dit i voksen alder for å lete etter gull. De har ingen felles historie, og de kjenner ikke hverandres fortid. I tillegg er det noe på spill, finner man gull sier man det ikke til noen for å holde området for seg selv så lenge som mulig. Tillit er derfor ikke naturlig aktørene i mellom, selv om det selvfølgelig oppstår allianser. Akkurat dette syntes jeg er det helt klart mest interessante i hele boken, spørsmålet "i et samfunn, der vi ikke kjenner hverandre, ikke stoler på hverandre, og noe er på spill, hvordan oppfører vi oss?" Det sier noe om menneskets natur og hvordan vi er villig til å oppføre oss dersom vi tror vi kan få innflytelse og makt, som penger jo representerer.

Boken er strukturert etter stjernetegn og hvilket hus stjernetegnet står i. Akkurat dette kunne virke litt abstrakt på meg, og tilla boken en mystikk som jeg syntes stod som kontrast til "spillet mellom rasjonelle aktører". For meg betydde det ikke så mye til eller fra, selv om det er klart noe kan leses inn i hver overskrift. Jeg liker også at synet vårt på de ulike karakterene og hva som driver dem utvikler seg gjennom boken. Forfatteren har forstått at 12 karakterer hvorav alle bortsett fra 2 kvinner og 3 kinesere er hvite menn, kan bli litt mye for enhver leser å holde styr på. Derfor har hun laget en fin oversikt over hvem de ulike karakterene er helt i begynnelsen av boka. For meg er det de to kvinnene i boka, Lydia Wells og Anne Wetherell som er de mest interessante spillerne. Det er også disse som klarest skiller seg ut fra de andre, ikke bare i form av å være kvinner – men i form av utvikling.

For meg koker det ned til at denne boken fortjener en mer tålmodig leser enn meg, for jeg syntes av og til at det gikk for sakte, med handlingen i forhold til sideantallet. Det betyr ikke at jeg ikke liker tykke bøker. Jeg elsker tykke bøker. Problemet var heller det at jeg ikke syntes handlingen og spenningen strakk helt til for å fylle alle de 800 sidene. Når det er nevnt, imponerer den unge forfatterinnen med et vakkert språk, interessante (om enn litt mange) karakterer og en imponerende kabal av en historie, der alle har skitne fingre og få er det de utgir seg for å være.

Det er i stor grad en "whodunnit" – med mange involverte, og det er forståelsen av motivasjonen og drivkreftene som gjør spørsmålet om skyld interessant.

Anbefales: Litteraturelskeren som er litt tålmodig

Hvorfor skal du lese denne boka? Fordi den kommer til å pirre nysgjerrigheten din, utfordre din egen fantasi og etterlate deg tilfredsstilt. Det ville overraske meg om den ikke kom med på shortlisten.

Karakter: C

Tags: #gold_digger, #New_Zealand, #spillteori, #booker_longlist_2013

Jeg trenger deres hjelp: Barnelitteratur

En av mine beste venner har fått en liten sønn, og de stolte foreldrene har utnevnt meg som fadder i dåpen. Jeg har en idè til gave som er at jeg skal sette sammen en pakke med nye og gamle klassikere innen barnelitteratur. Hittil har jeg tenkt på Ruffen, Dyrene i Hakkebakkeskogen, Grimms eventyr og kanskje Den lille prinsen og I huttetuenes land.

Hvilke bøker ville du inkludert i en slik pakke? Det bør være noen bøker der som barnet kan ha glede av allerede ganske tidlig.

 

Bokomtaler på gamlemåten

Jeg syntes det er vanskelig å starte på nye bøker før jeg har skrevet en omtale av boken jeg akkurat har lest. Jeg må tenke meg gjennom den, og gjøre meg litt ferdig med karakterene - forsone meg med slutten og slikt. Stort sett tar det en til to dager. Det finnes selvfølgelig unntak. Etter balansekunst klarte jeg ikke å gå videre på i allefall en uke. Det blir litt feil å plukke opp en ny bok i mens tankene dine fortsatt henger igjen i en annen. I sommerferien, som jeg brukte ombord i en seilbåt med masse tid til å lese, men liten mulighet til å nå bloggen utover på iPhonen valgte jeg derfor å skrive omtalene mine og grunnleggende tanker om bøkene jeg leste i en hvit notatbok. Boka har nå fått fast plass i veska og der skriver jeg ned det jeg tenker på når jeg leser - slik at det ikke forsvinner for meg innen jeg skal skrive omtalen.

 

 

-Kladder du noengang notater om bøkene du har lest?

J. Crace - Harvest (Booker Longlist 2013)

Under lesingen av de Booker-nominerte er det alltid minst en bok som ikke faller i smak. Mer oppvakte lesere oppfatter disse bøkene ofte som vakre og subtile, mens jeg må tvinge meg selv til å lese ferdig – med en følelse av at jeg er litt dummere enn jeg burde ha vært. Men hei. Ikke alle setter pris på det samme, og det må være greit. Hittil i Longlisten er "The Testament of Mary" og "Harvest" på denne listen. Jeg forstår at litteraturen har høy kvalitet, men det tiltaler meg likevel ikke. I fjor var det "The garden of evening mists" og "Umbrella" som ga meg samme opplevelse. Jeg skal likevel forsøke meg på en omtale av boken Jim Crace sier skal bli hans siste.

Forfatter: Jim Crace

Tittel: Harvest (2013)

Plot: Det er sensommer og kornet er blitt gult. En liten landsby står ovenfor en trussel. En trio av fremmede - to menn og en farlig og mystisk kvinne - ankommer bygrensen og setter opp en camp i skogen. Samme natt settes det fyr på et bygg. I løpet av syv dager ser Walter Thirsk småbyen falle fra hverandre: kornet på jordene er røykskadd, de nyankommede blir straffet på en uverdig måte og naboene holdes fanget fordi de mistenkes for hekse-kraft. Likevel er det noe enda mørkere som utgjør kjernen i denne historien, og kun Walter - som eneste overlevende - kan fortelle hva som egentlig skjedde.

I et nøtteskall: Det kan ikke eksistere noe "oss" og "dem" uten en trussel, og selv det mest solide kan rakne raskt.

Favorittutdrag:

I can imagine hidden sores and rashes on the backs and buttocks of out visitors. And I can see why blaming them for what the twins and Brooker Higgs have done might be a blessing in disguise. No, I was glad to be at home this morning and not amongst my neighbours, even though it meant I missed the first sighting of this creature who so charred us with her fire.

Wheat – like men and women – benefits from being crushed. Crushing makes it fit to stand up all the better.

We are good friends but meet and talk only in the open air. We sit outside and understand that neighbours should not pry. Neighbours should be deaf and blind. 

 Tanker i ettertid: (NB! Inneholder spoilers!)
Den lille bygda med 58 innbyggere, hvorav de fleste er i slekt har ikke engang et navn i Harvest. Men for tilflytteren Walter, fremsto livet på landet som et paradis da han ankom for mange år siden. Siden Walter har det ikke kommet noen flere tilflyttere. Likevel blir Walter aldri en av bygdas "egne". Det fremkommer tydelig når det oppstår konflikt og alle deler seg i "oss" og "dem". Historien finner sted på den Britiske landsbygda, men kan være omtrent hvor som helst. Den industrielle revolusjon er på trappene og "The Enclosure Act" innføres med det som resultat at landområder ble slått sammen og beriket landeiere på bekostning av bønder. Bøndene flyttet så inn til byene og ble arbeiderklassen. I boken er Mester Kent hjelpesløs ovenfor fetteren Edmund Jordan, som på kort tid tar over bygda. Jordan skal fasilitere kristendom og kapitalisme og bruker overtro og bøndenes egen skepsis til utenforstående til sin fordel.

Har et sted som er villig til å la noen andre ta skylden og straffen for noen av det deres egne har gjort livets rett? Alle vet det de gjør er feil, ingen sier noe – ingen gjør noe før det er for sent. Det føles litt som Edens hage. Man bryter reglene og blir kastet ut.

Til slutt erkjenner Kent at dette stykket land som alltid har vært eldre enn dem, ikke lenger er det. Det har blitt forandret til noe annet, og båndet mellom bonden og den dyrkede jorda er brutt.
Jeg vil berømme forfatteren, som klarer å skape levende bilder og lukter fra bygda og dens beboere – gjennom hele boka. Den minner meg på hvorfor jeg aldri skal bo i en bygd igjen. - Jeg gleder meg veldig til å lese andre bokbloggeres tanker om denne boka, kanskje kan dere få meg til å se den i nytt lys.

Anbefales: De som er interessert i historie, landbruk og liker Cormac McCarthy - for dette er en litt lik fortellerstil.

Hvorfor du skal lese denne boka: Fordi den forteller deg at til tross for store strukturelle endringer i samfunnet, så er det til slutt individet som bestemmer, og fordi den minner oss på at forskjellene mellom "oss" og "dem" ofte kan være konstruert av noen med egeninteresse i saken.

Karakter: C

Tags: #England, #Enclosure_Act, #klassekamp, #bibelsk, #bygda, #Man_Booker_longlist_2013

T.Aw - Five star billionaire (Man Booker longlist 2013)

Det er snart valg, så i den anledning kan jeg avsløre at jeg er ganske blå. Jeg er mer " Hayek - The Road to Serfdom" enn "Keynes - The General Theory..", om du vil. Om du ikke skjønner hva det betyr, anbefaler jeg følgende lille youtube-snutt. Om du ikke bryr deg, er det også fair. Dere kom tross alt ikke hit for en snabblektyre i makroøkonomi.

Five Star Billionaire kommer med en kritikk av ukulturen i forretningslivet og samfunnet forøvrig, og den treffer godt. Både forretningsmenn og offentlige tjenestemenn rammes av grådighet. Det er et problem som spenner over mer enn næringslivet - og det bør diskuteres. Fordi det er snakk om verdiene våre.

Forfatter: Tash Aw

Tittel: Five star billionaire (2013)

Plot: Phoebe har flyttet til Kina og er full av håp og forventninger. Virkeligheten traff henne hardt da hun forsto at jobben hun var lovet trolig aldri eksisterte. Gary er en kjent popstjerne, men fansen uteblir etter en uheldig scene på et utested. Yinghui som engang var en poesi-elskende aktivist er ikke helt sikker på hvordan hun ble en rik forretningskvinne. Justin jobber hardt for sin innflytelsesrike famile, men begynner å lure på hvorvidt arbeidet hans verdsettes. Så er det selveste "Five Star Billionaire" selv, som trekker i trådene og avgjør skjebnene og suksessen til de nevnte menneskene.

I et nøtteskall: Greed is not good

Favorittutdrag:

Some time ago – I forgot exactly when – I decided that I would one day be very rich. By this I mean not just comfortably well off but superabundantly, incalculably wealthy, the way only children imagine wealth to be. (Minner litt om Gatsby, ikkesant?)

I think we have already spoken of the value of education, those of you who will follow the cut and thrust of modern international entrepreneurship will be quick to point out that the majority of the world's billionaires are not in fact highly educated in the traditional sense; all those Chinese property tycoons and coal mining emperors, those Indian steel magnates – they skipped the glitter of Harvard and slid straight into life's great river, thrashing about in the muddy waters until they learnt to swim smoothly. The more pedantic among you will say that they were educated too, only in a different way – all that nonsense about the "university of life", &c, &c. But that is not what I meant when I spoke of education, for to my mind, learning how to double-cross someone is not education. All those fancy things that men (yes, it is usually men, though increasingly women too) of high finance speak about, like takeovers, selling short, asset stripping – are these not rich people's terms for bullying, gambling and cheating?

Tanker i ettertid:

Til å begynne med syntes jeg boka hadde mange likhetstrekk med Mohsin Hamids eminente How to get filthy rich in rising Asia, som også er organisert som en slags selvhjelpsbok på samme tema. Første kapittel i "Filthy rich" heter for eksempel "move to the city". Første kapittel i "Five Star Billionaire" heter "move to where the money is" – altså byen. Men nå skal ikke dette bli et innlegg som forklarer forskjeller og likheter mellom de to bøkene. Begge retter de likevel et kritisk lys på det at man må være villig til å ikke bare tråkke folk på tærne, men også jukse, lyve og svindle seg frem for å bli virkelig rik. De er begge veldig gode, men også ganske forskjellige likevel. Men nå er jeg i ferd med å skrive innlegget jeg ikke sa jeg skulle skrive.

Vi følger historiene til personer som har flyttet fra ulike deler av Malaysia – til verdensbyen Shanghai. De har vidt forskjellige utgangspunkt. Justin Lim har vært "groomed for success" siden barndommen av familien som har slått seg opp på eiendom. Han er en bra mann, fanget i et skittent spill og føler presset fra familien om å "gjøre alt som er nødvendig for å sikre selskapet". Yinghui er idealisten som blir forretningskvinne. Phoebe er en illegal innvandrer som poserer som business dame, men er like fake som LV-vesken hun har på armen. Gary er en småbygutt som vinner en talentkonkurranse og blir et nasjonalt ikon og popstjerne over natta. Walter Chao er den søkkrike fortelleren, som har en finger med i spillet på skjebnene til de fleste av ovennevnte. Felles for de alle er at de har ambisjoner om rikdom.

I denne boken stiller karakterene seg oftere spørsmålet om hvordan de må tilpasse seg for å lykkes økonomisk, enn hvordan de kan bli den beste personen de kan bli. Må dette være i konflikt? For de fleste av karakterene oppstår denne problemstillingen, men en av dem utviser integritet – selv om det oppfattes som at vedkommende har "mistet grepet om virkeligheten" for de utenforstående. Alle historiene er som små finanskriser, en boble skapt av noe som ikke var genuint – et øyeblikks stormannsgalskap, noe man som leser tidlig føler aldri kan vare. For dette ofres alt. Det er en klar kritikk i boken mot prioriteringene våre.

Anbefales: De som drømmer om å bli rike

Hvorfor du skal lese denne boka: Den får deg til å reflektere over dine egne verdier og verdiene i samfunnet rundt deg på en sober måte. Bildet som males er ikke pent, men det er glimt av håp.

Karakter: B

Tags: #Asia, #Shanghai, #klassereise, #ambisjoner, #man_booker_longlist_2013

Da jeg var liten pleide jeg å få ute-arrest

-med det som resultat at jeg satt meg på en stol rett utenfor utgangsdøra for å lese.

C. Toibin - The testament of Mary (Booker longlist 2013)

Denne hadde jeg ganske store forventninger til, for jeg var så spent på forfatterens tilnærming når han introduserer fiksjon som en del av religion.

Forfatter: Colm Toibin

Tittel: The testament of Mary (2013)

I et nøtteskall: Marias tanker opp mot og etter korsfestelsen av Jesus.

Plot:
Med en stemme fylt med både raseri og ømhet forteller boken historien om hendelsen som ledet til en sorg ulik noen annen. Mary har mistet sønnen sin, og nå, utstøtt og redd - forsøker hun å lappe sammen minnene av ham og hendelsene som ledet til hans brutale død. For henne var han en sårbar skapning, omgitt av menn man ikke kan stole på, i en tid fylt med urolighet og endringer. Etterhvert som livet og sorgen hennes inntar formen av en slags folkemyte sliter Mary med å bryte stillheten og fortelle om hva som faktisk skjedde. I et forsøk på å fortelle sannheten i hele dens kompleksitet, vokser Maria fra å være en historisk person, til å bli fullt ut menneskelig.


Favorittutdrag:

I like it that they feed me and pay for my clothes and protect me. And In return I will do for them what I can, but no more than that. Just as I cannot breathe the breath of another or help the heart of someone else to beat or their bones not to weaken or their fresh not to shrivel, I cannot say more than I can say and I know how deeply that disturbs them and it would make me smile, this earnest need for folish anecdotes or sharp, simple patterns in the story of what happened to us all, except that I have forgotten how to smile, I have no further need for smiling.


I had seen a crucifixion once, carried out by the romans on one of their own. It was in the distance and I remember thinking that it was the most foul and frightening image that had ever been conjured up by men. I remember thinking also that I was old and getting older and that I hoped I would die before I ever saw anything like that again.

This is over now. The boy became a man and left home and became a dying figure hanging on a cross.

Tanker i ettertid:
Maria er omgitt av mennesker som vil ha mer enn hun føler hun kan gi,  etter Jesu død. De sier hans død vil endre alt, ja faktisk hele verden. De vil ha anekdoter og historier. De vil ha mening. Maria finner ingen mening, for henne var han sønnen hennes, kun det - og nå er han borte. Vondest er det likevel for henne å tenke på at hun ikke var der med ham helt mot slutten, at hun flyktet i frykt for sitt eget liv. Denne skammen bærer hun alene. Boken forteller om miraklene Jesus utførte som økte tilhengerskaren, men Marias fokus er å redde en svært lite mottakelig sønn fra en sikker død. Vi vet alle hvordan det går, men jeg tar meg likevel i å håpe det kan løse seg på et vis. Marcus har en interessant rolle. Alt i alt syntes jeg ideen om boken er mer interessant enn selve gjennomførelsen.

Anbefales: De som er interessert i historie og/eller religion.

Karakter: C

Tags: #bibelhistorie, #Jesus, #modig, #kort

Andre bokbloggere mener:
Clementine mener den er tankevekkende og river  ned et ikon
 

R. Ozeki - a tale for the time being (Booker Longlist)

Denne boken var på listen over de 6 bøkene jeg hadde mest forventninger til av de 13 på longlisten. Jeg leste den på seilbåten i Kroatia og kladdet omtalen i notatblokka mi. Nå forsøker jeg etter beste evne å dekryptere mine egne notater fra 2. september.

Forfatter: Ruth Ozeki

Tittel: A tale for the time being (2013)

I et nøtteskall: zen og en dagbok utenom det vanlige.

Plot:
Ruth finner en Hello Kitty matboks i strandkanten. Inni matboksen ligger en dagbok full av en ung jentes håp og drømmer. Hun antar den må ha kommet dit i etterkant av tsunamien i 2011. For hver side hun leser, forsvinner hun lenger inn i et fengslende mysterie. På en liten cafe i Tokyo, navigerer sekstenårige Nao Yasutani dagliglivets utfordringer. Nao forsøker å finne sin plass her i verden, kanskje kan noen endelig forstå henne gjennom dagboken hennes?

Favorittutdrag:

They liked books, all books, but especially old ones and their house was overflowing with them. There were books everywhere, stacked on shelves and piled on the floor, on chairs, on stairway threads, but neither Ruth nor Oliver minded. Ruth was a novelist, and novelists, Oliver asserted, should have cats and books.

The only reason I can think of for writing Jiko's life story in this book is because I love her and want to remember her, but I'm not planning on sticking around for long, and I can't remember her story if I'm dead, right? And apart from me, who else would care? I mean, if I thought the world woud want to know about old Jiko I'd post her stories on a blog, but actually I stopped doing that a while ago. It made me sad when I caught myself pretending that everybody out there in cyberspace cared about what I thought, when really nobody gives a shit. And when I multiplied that sad feeling by all the millions of people in their lonely little rooms, furiously writing and posting to their lonely little pages that nobody has time to read because they're all so busy writing and posting, it kind of broke my heart.

Mom was almost never at home at the time. She was into her jellyfish phase, and she used to spend all day at the invertebrate tank in the city aquarium, where she would sit, clutching her old Gucci handbag, watching kurage through the glass. I know this because she took me there once. It was the only thing that relaxed her. She had read somewhere that watching kurage was beneficial to your health because it reduces stress-levels, only the problem was that a lot of other housewives had read the same aricle, so it was always crowded in front of the tank, and the aquarium had to set out folding chairs, and you had to get there really early in order to get a good spot, all of which was very stressful.

Tanker i ettertid:
Jeg elsket denne boken! Den har mange av kvalitetene som jeg har lagt til grunn for min forkjærlighet til Murakami - men som en av dere nevnte tidligere, dette kan være den japanske fortellerstemmen. Det er mystikk uten at det blir direkte urealistisk og akkurat som Murakami benytter Ozaki parallelle virkeligheter. Det er også et interessant virkemiddel at forfatteren Ruth Ozeki skriver om en forfatter som heter Ruth. Det gir boken en selvbiografisk fornemmelse.

Kulturforskjellene mellom livet i USA, Canada og Japan skildres på en mesterlig måte. Det er lagt et vitenskapelig prinsipp til grunn for de mer "mystiske delene av boka". Jeg vil ikke si hvilket, for dette er selve nøkkelen. Dette gir boken en filosofisk dimensjon, men som Nao påpeker - er det kanskje bare deprimerte mennesker som bryr seg om filosofi.

Hele boken venter man på at dagbokforfatteren og leseren skal finne hverandre. For Ruth ønsker virkelig å finne Nao for å forsikre seg om at det har gått bra. Ruth og Nao finner hverandre - men slettes ikke på den måten jeg som leser forestilte meg.

Er livet verdt å leve, hvordan overkommer man dystre tanker, ensomhet og mobbing? Dette er temaer i Naos dagbok, selv om målet opprinnelig var å skildre livet til buddhist-bestemoren Jiko, skriver Nao mest om seg selv og bestemorens innflytelse på henne. Gjennom buddhismen finner Nao styrke.

Om boken har et budskap vil jeg gjette at det er noe i retning: vi må leve det livet vi har og forsøke å være tilstede underveis.

Anbefales: De som liker Murakami

Karakter: A

Tags: #kulturforskjeller, #parallelle_virkeligheter, #mobbing, #selvmord, #zen, #buddhisme

E. Harris - The marrying of Chani Kaufman (Booker longlist)

Tilbake fra ferie og fører nå inn bokanmeldelser fra notatblokka løpende. Først ut er den andre boken jeg leser av Man Bookers longlist 2013.

Forfatter: Eve Harris

Tittel: The Marrying of Chani Kaufman (2013)

Trivialia: Forfatteren er oppvokst i London og har israelsk-polske foreldre. Romanen er inspirert av det siste året hun underviste på en ultra-ortodoks jødisk pikeskole i Nord-Vest London.

I et nøtteskall: Livet som ung og nysgjerrig - og strengt religiøs.

Plot:
19-årige Chani bor i den ultra-ortodokse jødiske delen av nord-vest-London. Hun har aldri hatt fysisk kontakt med en mann, men skal nå giftes bort til en fremmed. Rabbiens kone lærer henne hva det betyr å være en jødisk kone, men Rivka har sine egne spørsmål hun søker svar på. Snart bobler begravde hemmeligheter, frykt og lyst til overflaten i en historie om det å være fri og det å ta egne valg. For ikke så snakke om bryllupsnatta

Favorittutdrag:

From mother to daughter, from sister to sister, the dress had grew a faithful friend, shrinking and growing with each bride's need. The silver embroidery and countless pearls concealed a thousand scars and jagged seams that chafed the skin. Every alteration marked another bride's journey, delineating her hopes and desires. The yellowed underarms that had been dry cleaned so many times, spoke of her fears. The cold prickle of anxiety, the flash of white sheets and the enormous waiting bed loomed in each bride's mind. How will it be? How will it be? The question pulsed inside Chani's head.

After a while she had come to resent them all, even the ones that wanted her. She could not bring herself to say yes to the pasty scholar, the squat teacher or the melancolic widower. All highly observant, all seeking a good yiddisher girl to stir the cholent and light their shabbles candles. An instant wife - just add water. None of them wanted to know about her.

How could she fit into a community where the pain of her loss was swept under an endless tid of prayer?

Tanker i ettertid:
Man blir glad i Chani, fordi hun er så nysgjerrig og samtidig standhaftig. Vi blir også kjent med Rivka og Chaim, hvis ekteskap lider etter Chaim forfulgte sin ambisjon om å bli rabbi. Rivka føler seg fanget av det ortodokse miljøets forventninger til henne som rabbiens kone. Ting blir verre når Chaim svikter Rivka i krise, fordi han er usikker på hvordan han skal tolke situasjonen i forhold til religionen sin. Vi ser at religion kan føre mennesker sammen - og fra hverandre. Ekteparets sønn, Avromi forelsker seg i medstudinen Shola og veier forventninger og følelser opp mot hverandre. Han burde jo spare seg til bryllupsnatten. Det hele bygger seg opp mot Chanis bryllupsnatt.  Til slutt i denne boken tok jeg meg litt i å undres over om ikke alle (kanskje med unntak av rabbi-Chaim) hadde hatt det bedre som ikke-troende, siden problemene og utfordringene som utløses av tro helt fint kunne vært unngått uten. Spesielt sant blir dette for Rivka, som heller ikke opplever noen trøst - men kun begrensninger. Selv om jeg er ikke-troende, skulle jeg likevel ønske boken hadde vist flere av gevinstene med religion - slik at konflikten med tro ble litt mer interessant. Men det kan jo være at forfatterens budskap er at tro (når den blir så fanatisk som ortodoks jødedom) leder til en rekke unødvendige sorger og problemstillinger, som langt på vei utveier fordelene og at i en familie så gavner denne livsstilen sjelden alle.

Anbefales: De som vil ha en titt inn i verdenen til de ortodokse jødene i London

Karakter: C

Tags: #the_big_v, #morsom, #religion

Ferierefleksjoner

Hadde jeg møtt mennesker med en halvdel av engasjementet jeg møter katter med her på ferie tør jeg påstå jeg ville vært ganske vellykket sosialt.