Å lese med andre

Noen ganger savner jeg innspill fra andre og muligheten til å diskutere en bok jeg har lest. Da er lesesirkler på nett helt perfekt.

Jeg har bestemt meg for å være med i en lesesirkel i regi Lines Bibliotek. Vi skal lese 12 titler fra 1001 bøker du må lese før du dør lista (jeg er litt bekymret for fremdrift ift forventet levetid der, men hei). Jeg har lest to av disse allerede. I januar skulle vi lese Murakamis Kafka på Stranden, denne leste jeg for et par år siden – husker jeg likte den godt. Jeg har også lest A confederacy of Dunces av Toole som jeg var noe mer lunken til. Det betyr at det er ti titler jeg har å lese. Anmeldelsene skal postes siste søndag hver måned og bøkene som inngår er:

Januar: Haruki Murakami – Kafka på stranden (ferdiglest)
Februar: Irene Nemirovsky – Storm i juni
Mars: Friedrich Durrenmatt – The Judge and his Hangman
April: Jane Austen – Northanger Abbey
Mai: August Strindberg – Det røde rommet
Juni: Virginia Woolf – To the lighthouse
Juli: Toole – A confederancy of Dunces (ferdiglest)
August: Harper Lee – To kill a mockingbird
September: Lev Tolstoj – War and Peace
Oktober: Margaret Atwood – The Handmaids Tale
November: Michael Cunningham – The hours
Desember: Nicole Krauss – The history of Love

Jeg gleder meg allermest til "To Kill a Mockingbird" og "The Handmaids Tale". Med størst fordommer skal jeg gå på "War and Peace" som er kjent for å være i samme klubb som "Ulysses" når det gjelder lengde (murstein) og tilgjengelighet (pretensiøs/highbrow). OK, jeg skal kanskje ikke ta helt av med forhåndsdømmingen, men vi får se da, i september hva jeg syntes. For jeg skal i allefall lese den ferdig.

Sånn rundt september så begynner jo også lesingen av de nominerte til Bookerprisen, så vi får se hvordan det tar i vei derfra. I fjor leste jeg alle de nominerte til shortlisten sammen med andre bokbloggere og kåret min egen vinner. Det var en helt fantastisk leseopplevelse som jeg gleder meg til.

S.Johnsen - Uskyld

Det er ikke så ofte at filmen kommer først, og boka kommer etterpå. Når boka er et filmmanus, hender det dog. Gyldendal lanserer i disse dager Uskyld, som er manuskripet til den prisvinnende regissøren Sara Johnsens nyeste film. Filmen Uskyld hadde verdenspremiere på filmfestivalen i Toronto høsten 2012. Jeg har ikke sett den, men fikk veldig lyst etter å ha lest boka. Tidligere har Gyldendal lansert manuskriptet til O.S.V av Johan Harstad. Denne er det ikke noe film av, men det har vært noen teaterforestillinger.

I Uskyld møter Janne igjen William, som hun var ungdomskjæreste med. Hun forlater samboeren sin i byen for å tilbringe sommeren i en hytte i skogen med mannen hun engang elsket. Senere på høsten, langt inne i skogen, finner en kanopadler ved en tilfeldighet Janne igjen. Hun er svært medtatt, nesten helt utsultet, og sammen med henne ligger to døde menn. Uskyld er historien om disse tre, hvem de var og hva de lengtet etter.

Forfatter: Sara Johnsen

Tittel: Uskyld (Filmmanus) (2012)

I et nøtteskall: I livets høst møter man sitt livs kjærlighet på ny. Er det mulig å ha en ny sommer sammen, og kan det vare?

Favorittutdrag:
"Janne, 40 år, går gjennom korridor. Pent kledd, skjørt, bluse og joggesko."
(Linn: Joggesko?!)

-ellers var det noen utdrag jeg likte godt mot slutten, men det blir for avslørende å putte i en bokanmeldelse. Det sier noe om innflytelsen til Ruud, den andre mannen i skogen.

Tanker i ettertid:
Jeg liker denne boken bedre og bedre. Jeg har tenkt over den i hele dag, og det er noe ved den. Noe jeg ikke oppdaget ved første gjennomlesning. Tidvis blir jeg irritert av Jannes passitivitet, og tenker hun har skapt en del av problemene ved ikke å være tydeligere, ved ikke å sette grenser. Men det er urettferdig ovenfor Janne, for størstedelen av relasjonene ble formet når hun var 14 år - og Ruud er ikke helt som han skal. Han tvinger seg på og aksepterer ikke et nei. Det er et underlig manus, akkurat som det må være en undelig film. Undelig, men fin. Hvor lenge var Adam i paradis?

Anbefales: De som har sett og elsket filmen, eller de som er svake for et godt trekant-drama.

Karakter: C+

Tags: #trekantdrama, #død_og_fordervelse, #filmmanus

R.Mistry - A Fine Balance (Balansekunst)

E-mail til kollega: Jeg er ferdig med Balansekunst, men vet ikke helt hva jeg skal mene, jeg er trist. Jeg trenger å fordøye den litt.

Svar fra kollega: Den er fantastisk, ikke sant? Jeg leste den i 2005 og fordøyer den fortsatt.

Ja, Balansekunst er fantastisk. En vridd, trist, underfundig fantastisk historie som setter spor. En bok du bærer med deg i lang tid etterpå. Hvorfor har jeg ikke lest noe av Rohinton Mistry før, tenker jeg. Min nederlandske venninne Geertje oppsummerer det bra "people allways tell you; this is THE book about India, everytime they read a book about the country" Sant nok har jeg følt det slik selv. Shantaram, Narcopolis, Life of Pi og Balansekunst har alle vært boken med stor B der jeg føler jeg har fått ny innsikt i Indisk kultur og historie, samt det som interesserer meg mest - en titt inn i livene til mer eller mindre vanlige folk.

Tiden er 1975 og stedet er Bombay. Regjeringen, ledet av Indias første kvinnelige statsminister, Indira Gandhi, erklærer Unntakstilstand. En sentral del av planen er en "forskjønnelsesprosess" av landet som går ut på å fjerne slummen og sende slumbeboerene og de hjemløse i arbeidsleir. Et "familieplanleggingssenter" får også i oppgave å tvangssterilisere de fattigste. Korrupsjon og undertrykkelse råder og klasseforskjellene kommer tydlig frem. I en sliten liten leilighet samles den selvstendige enken Dina Dalal, studenten Maneck og skredderene Ishwar og Om. Dina har ansatt Ishwar og Om til å sy kjoler for et eksportfirma, og Maneck leier husets eneste soverom. Relasjonene karakterene i mellom utvikler seg fra mistro, via vennskap til kjærlighet.

Forfatter: Rohinton Mistry

Tittel: A Fine Balance (Balansekunst på norsk) (1995)

Trivialia: Boken var shortlistet til Bookerprisen i 1996. Overser de noengang en god bok?

I et nøtteskall: Under et tyrannisk styresett betaler gjerne de vanlige menneskene prisen. Det må være svaret på hvorfor grusomme ting hender gode mennesker i denne boken. Så selvstendig som en enn vil være, så er det gjennom vennlighet og kjærlighet til andre at øyeblikk med lykke oppstår.

Favorittutdrag:

Foreign women enjoy wearing other people's hair. Men also, especially if they are bald. In foreign countries they fear baldness. They are so rich in foreign countries, they can afford to fear all kinds of silly things.

"Some times you have to use your failures as stepping-stones to success. You have to maintain a fine balance between hope and despair". He paused, considering what he had just said. "Yes", he repeated. "In the end, it's all a question of balance".

Tanker i ettertid:
Jeg har allerede delt endel av reaksjonene mine med dere innledningsvis. Dette er ikke en slik type bok der man har et par hundre sider med "vondt og vanskelig" før alt løser seg pent, A Fine Balance gir deg håpet om at ting blir bedre, mot bedre viten. Karakterene er så humane, så lette å bli glad i - at man ikke kan hjelpe å bry seg om skjebnene deres. Noen lurer kanskje på om det er nødvendig at boken er så deprimerende. Jeg mener det er det. Gjennom Dina beveger historien seg fra selvstendighet til ensomhet, og videre til å finne lykke i en ukonvensjonell familie, for så å miste den. Hvordan dette påvirker Dina er skildret på en usedvanlig god måte, håp, sinne og til slutt resignasjon - man føler smerten hennes. Til slutt i Manecks historie følger vi splittelsen i en familie basert på velmenende ønsker om et godt og rikt liv, skyver Manecks foreldre ham fra seg. Først til kostskole, så til universitetet i storbyen, så videre til en karriere i rike Dubai. I samtalen han har med moren i epilogen kommer det frem ting som jeg tror mange kan relatere seg til. Det å føle at man ikke hører til i familien sin. Så hvorfor kan det ikke gå bra, med disse elskverdige karakterene? Jeg mener det de utsettes for ville blitt urettmessig redusert om karakterene klarte å reise seg igjen. Ikke alle er opprørere og motstandsmenn. Noen er bermen, og bermen lider når maktsyke mennesker blir onde. Boken følger den universelle loven om at ulykke ikke har et favorittoffer, det kan skje oss alle i løpet av livet, utløst av skjebnen eller råtne ledere på lokalt og statlig plan. Mistry uttrykker gjennom boken hvor hjelpeløse vi er for vår egen natur, når makt avler ondskap og grådighet på bekostningen av de uskyldige sivile. Dette er noe vi kjenner godt i gjen fra historiebøkene, og akkurat som i Holocaust, stod vanlige mennesker på sidelinjen og rasjonaliserte og rettferdiggjorde uretten som ble begått mot noen de karakteriserte som "de andre".  Den gjorde meg virkelig trist, men jeg er glad jeg leste den.

Anbefales: En venn, en kollega og min lillesøster har alle oppfordret meg til å lese denne boken. De sier det er en av de beste bøkene de har lest, og at den har gjort inntrykk på dem. Disse er nok så forskjellige mennesker, så jeg kan bare konkludere med at boken passer for omtrent alle som tåler at den er 600ish sider lang.

Karakter: A

Tags: #favoritt, #India, #historisk, #fantastiske-karakterer, #murstein, #alle-elsker-den

Lanseringsfest for Granta på Gyldendalhuset

Torsdag har jeg blitt invitert til lanseringsfesten av et nytt norsk litteraturmagasin. Det er internasjonalt anerkjente Granta, som nå kommer ut i norsk versjon i regi av Gyldendal forlag. Jeg gleder meg!

 

 Dette er Granta:

• Litterært tidsskrift etablert av studenter i Camebridge i 1889. Fikk navnet etter elven som går gjennom byen.
• Har fostret en rekke verdenskjente forfattere, som Ted Hughes, Michael Frayn, A.A Milne og Sylvia Plath. 
• Kommer ut på elleve forskjellige språk, og lar kjente og nye forfattere få skrive om ett tema pr. nummer. Temaene varierer veldig, fra svik, Saigons fall, Titanics mytologi, psykoterapi og cricket.(www.granta.com)
• Det første nummeret på norsk lanseres av forlaget Gyldendal denne uka, med et opplag på 2000. Planen er å gi ut et nummer i året. Den norske redaktøren er Trude Rønnestad (Klassekampen 28.01.13 s18-19)

Norske og internasjonale kjente forfattere inngår begge i Norges egen versjon av det sagnomsuste tidsskriftet Granta.

"En Granta-tekst er presserende, nødvendig, vakker og skrevet slik bare den bestemte forfatteren kan skrive. Den vitner om noe viktig, om det er snakk om krig eller en indre konflikt. En Granta tekst får deg til å tenke. Skjønnhet som ikke får deg til å tenke er ikke virkelig skjønnhet". – John Freeman, redaktør for Granta. (Klassekampen 28.01.13)

Den første norske versjonen av Granta inneholder tekster fra Vigdis Hjorth, Kjartan Fløgstad og Ingvild H Rishøi. Det publiseres utelukkende nyskrevne skjønnlitterære tekster. Magasinet vil også inneholde oversatt litteratur fra de andre landene som utgir Granta. Dette betyr at norske forfattere vil få tekstene sine oversatt på engelsk og tekstene deres vil sendes til Granta-redaktørene i de 11 andre landene magasinet kommer ut. Oversettelsesarbeidet tar forfatternes forlag på dugnadsrunde.

 

Den første norske versjonen av Granta har "Kollaps" som tema. Den norske redaktøren, Trude Rønnestad satser på å nå ulike typer lesere – for tekstene i Granta er tekster som berører og ivaretar sammensatte livserfaringer. Tekstene kan gjøre folk klokere, både på verden og seg selv, sier hun.

 

Amen, hurra og skål sier jeg - og gleder meg til festen. Aller mest gleder jeg meg likevel til å krølle meg sammen i sofaen med et ferskt nummer av Granta.

Balansekunst i Polen (og Goldwasser gjør det ikke lettere)

Det tar forever-and-ever-ever å bli ferdig med Balansekunst, men jeg liker den. Den ser også ut til å være en bok ganske mange har lest - og alle som har lest den, som jeg har snakket med, elsker den. Det er nesten så det er livet før og etter Balansekunst. Jeg anbefalte de som ikke hadde lest Shantaram å gjøre det. Kan tenke meg at de som liker karakterene og plottet i Balansekunst også vil like Shantaram. Pluss, den er jo ei perle.

Polen var forresten veldig bra. Det ble litt omvendt-nyttårsaften-effekt der jeg gikk inn med lave forventninger og det gikk over all forventning. Jeg var redd det kom til å bli en helg med gulasj, piroger og ymse kokt kjøtt i vond saus servert med kål. Jeg kunne ikke tatt mer feil. Maten var fantastisk. Første kvelden spiste vi på Kubicki som lå nede ved elven i et område som så typisk Hansa-by ut. Jeg fikk nesten litt Kongens Nytorv-følelse. Vi fikk servert villsvinpate med bacon og plommer marinert i urter til forrett, soppsuppe servert i brød-bolle før vi fikk velge mellom and og fisk til hovedrett. Til dessert fikk vi karamelisert plomme og mascarponeiskrem. Det var en mett og fornøyd Linn som rullet tilbake til hotellet. Utelivet var også supert, bra musikk og god stemning i reisefølget. Det skadet selvfølgelig heller ikke at mojitoen, som stedets dyreste drink kostet 35 kroner glasset. Selvfølgelig ble det havari.

I Polen traff vi også en svensk utenrikskorrespondent og forfatter, Kjell Albin Abrahamson. Han fortalte oss mer om polens historie, men også om polakker som folkeslag. Polakker setter familie først, og er veldig individualistiske - på mange måter er de litt som amerikanere. De har en flatskatt på 18% som alle betaler, dette har gjort det vanskeligere for de aller rikeste å snike seg unna. En prosent av skatten får man selv velge hva skal gå til fra en liste av over 5000 veldedige formål. I Polen anses ikke religion som et resultat av dårlig utviklet kritisk sans. Da Kjell fortalte en polakk at han ikke skriftet, fikk han til svar "går du ikke ut med søpla heller?"

Kjell Albin Abrahamson har også skrevet en rekke bøker om Balkan, men jeg tror jeg aller helst vil lese boken "Jeg hater gruppearbeid".

Vi var også innom Sopot, som er en liten by i tilknytning til Gdansk. Hit drar polakkene for å bade om sommeren, og byen bærer preg av å være et sted mennesker kommer for å slappe av. Det er cafeer, serveringssteder og SPA på rekke og rad, og selv i januar er det ikke vanskelig å forestille seg hvordan denne lille byen ved Østersjøen må yre med liv på torgene om sommeren. Jeg skal tilbake!

Men ikke mer Goldwasser til meg, takk.

Besøker polskene

De som leste forrige innlegg forstår forhåpentligvis at tittelen er et sleivspark, selv om det er helt sant at jeg setter meg på et fly til Gdansk-Gdynia-Sopot (Tri-city) i morgen. Vi skal busses rundt, spise på en av Polens beste restauranter, og - den delen av turen grunne lille jeg gleder meg mest til - ta en titt på hva som tilbys av shopping. Håper de har noen gode bokbutikker der! Om ikke kan jeg nevne at kofferten allerede er unødvendig tung fordi jeg ikke klarte å velge hvilke bøker jeg skulle ta med meg og derfor plukket litt ukritisk, nevermind at jeg har omlag 400 sider igjen av "Balansekunst" og omtrent 3 timer til egen disposisjon hele helgen.

 

Jeg snakker på Drammen Bibliotek om blogging

Jeg ble så flattert når jeg ble kontaktet av Popkult på Drammen bibliotek med forespørsel om å stille som foredragsholder og i en paneldebatt at jeg svarte ja. Jeg glemte helt at jeg ikke liker å snakke foran forsamlinger. Helvete, jeg liker ikke engang forsamlinger.

 Andre bloggere som kommer er Mona Emmerselle fra Inspirato. Hun lager fantastiske illustrasjoner og har inspirert meg til å finne frem pantone tusjene. Flest lesere fikk hun vel etter innlegget sitt om hvorfor rosabloggere er oransje.

Kanskje kan Heidi Alexandra Olsen fra Life of Barbie svare Mona på akkurat det. Samtidig ser jeg gjerne at hun utdyper akkurat hvordan det for barn i Afrika å gå uten mat er sammenliknbart med når hun går en dag uten sminke. Heidi har ikke blogget siden november i fjor, kanskje hun har tatt til forstanden - eller rett og slett er tom for ting å snakke om. Hvor går man uansett etter innlegg som "La Polskene svindle da, care"?

Anna fra Uperfekte jenter kommer også. "Dette er en hverdagsblogg som vil ta bort glamouren og den ideen om at alle jenter er perfekte, bryr seg om chanel og er på café hele tiden. Ikke alle har råd. Ikke alle bryr seg. Ikke alle rekker sminke seg før de sitter på t-banen" kan man lese på bloggerenes egne sider.

Man kan sende inn spørsmål til bloggerne på forhånd. Send en e-post til katrine.kirkeby@drmk.no med spørsmål og hvem du ønsker å spørre.
Meld deg på facebook-eventen vår her!

Etter vi avslutter vil det holdes en Tweet-up på Ypsilon bar. Her kan alle over 18 år bli med og fortsette diskusjoner og erfaringer.

J.A Schneider - Embryo

“Maria Moran’s first inkling of trouble was the coppery taste in her mouth. It came suddenly, a rushing whoosh of something that made her gag, and when she reached to wipe her mouth, her hand came away smeared with blood.” 

Slik starter den medisinske spenningsromanen, Embryo. Jill Raney er under opplæring til å bli lege ved et anerkjent sykehus, spesielt kjent for fertilitetsklinikken og genteknologilarbeidet sitt. I løpet av kort tid dør to gravide kvinner, og et foster fødes med alvorlige genetiske feil. Jills overordnede insisterer på at det hele er en tilfeldighet, men Jill klarer ikke å gi slipp på mistankene om at noe fryktelig skjer på sykehuset. Hun får mistankene sine styrket når politiet finner liket av en gravid prostituert utenfor sykehuset. Fostervannet mangler, og politiet finner stikkmerker fra en stor sprøytespiss i foldene i navlen hennes. Når en pasient spontanaborterer og så forsvinner sporløst, intensiverer Jill jakten på spor som kan hjelpe henne å finne ut av hvorvidt det er noen på sykehuset som kommer unna med mord, og som utfordrer selve grunnlaget for det å 

Forfatter: J.A Schneider 

Tittel: Embryo (2012)

I et nøtteskall: Ville du risikert karrieren din, utfordret og beskyldt dine overordnede fordi du har en mistanke? Medisinsk thriller aka Grey's Anatomy krim.

Favorittutdrag:

"You're going to find that putting M.D. after your name doesn't make you a doctor. That takes longer. And if you can't manage a little give and take around here, you're not going to make it. Med school's just a sandbox compared to what's ahead. Got that?"  

"Do you ever think", she murmured, "that in some awful, terrible, round-about way, good can sometimes come from evil?"

Det er ikke så mye å ta fra her. Boken fokuserer i større grad på spenning i handlingen enn interessante samtaler som lar seg gjengi iform av utdrag.

Tanker i ettertid: 

Jill er en terrier av en kvinne. Hun mistenker at noe er forferdelig galt, og selv på et tidlig tidspunkt når hun advares av overordnede om at all uroen hun skaper kan koste henne jobben, viker hun ikke en tomme. Hun revurderer aldri planen. Utover dette vet vi ikke så mye om Jill, eller noen av de andre karakterene i boka. Det er her jeg ofte opplever en form for likegyldighet ovenfor handlingen når jeg leser krim. Hvis jeg ikke har noe inntrykk av karakteren, noe forhold, ja da er jeg heller ikke så interessert i hva som hender med vedkommende. Boka kan med fordel leses sammenhengende – og den er spennende. Hovedproblemet mitt med boken er at jeg føler at jeg leser manuskriptet til en episode av CSI. Det ga ikke nok, men var god, rask underholdning.

Anbefales: De som leser krim

Karakter: D

Tags: #medisinsk-thriller, #genteknologi, #goodreadsforfatter, #spenning, #meh-takk.

Leseforsett: Les noe av det du har liggende

Noen ganger lurer jeg på hvor pengene mine har blitt av, eller verre, samboeren min lurer og jeg må redegjøre. Jeg avfeier det stort sett med å vifte med noen hentelapper og love bot og bedring. Et skritt i riktig retning kan jo være å ta en titt på hva man har før man handler mer. Jeg elsker å browse Amazon for nye titler, bøker jeg blir tipset om eller leser om hos andre bloggere. Selvfølgelig har jeg one-click-shopping aktivert. Så det har hopet seg litt opp på iPad'en med bøker jeg ikke har lest. Ikke fordi de ikke virker spennende, men fordi jeg kjøpte noe nytt og begynte å lese det først.

Første halvår i år skal jeg derfor lese mer av det jeg har, i tillegg til det jeg får tilsendt av forlagene. Her har jeg vedlagt noe av det som står på leseplanen frem mot sommeren:

Det er en fin blanding av ny og klassisk litteratur og til og med litt non-fiction, så dette tror jeg blir bra. Har du lest noen av disse, om så - hva syntes du?

K.O Knausgård - Ute av Verden

Det er to ting jeg er glad for at er ute av verden, det ene er den verste delen av omgangssyke, det andre er denne boken fra Karl Ove Knausgård. Begge har resultert i lite blogging.

Baksiden av boken sier følgende: Året er 1996 og Henrik Vankel har flyttet til Nord-Norge, han har det bra - til det en dag går opp for ham at han er forelsket. I en av sine elever. At han vil ha henne. At det er alt han vil. Med utgangspunkt i forholdet mellom Henrik og den unge piken Miriam fortelles her en besettende kjærlighetshistorie. Men det er bare begynnelsen. Ute av verden er også beretningen om en ung manns oppvekst i Norge på 1980-tallet. Ute av verden er et ambisiøst debutarbeid og et grusomt og infamt monument over den mannlige skamfølelsen, men også en overdådig litterær feiring av overmot og undergang.

Forfatter: Karl Ove Knausgård

Tittel: Ute av Verden (1998)

Trivialia: Dette er romanen Knausgård debuterte med, den ble omtalt som "høstens sensasjon" og "90-tallets generasjonsroman". Knausgård ble som første debutant tildelt kritikerprisen for "Ute av Verden". Hans store gjennombrudd kom likevel ikke før i 2009 med første bok i serien "Min Kamp".

I et nøtteskall: Henrik Vankel er sin fars sønn på godt og vondt, mest på vondt. Han har amorøse følelser for det meste og de fleste til begjæret etter mange runder rundt grøten får sitt utspill i 13-år gamle Miriam.

Favorittutdrag: 

Det ble mer og mer utålelig å sitte der. Richard trodde at alle hans motiver var skjult for meg, og det er alltid vondt å gjennomskue noen. Øyeblikket hvor din bror viser seg som svakere enn deg for aller første gang, øyeblikket hvor du for første gang ser på din far med medlidenhet, øyeblikket hvor du forstår at din mor ikke strekker til. At det du inntil da regnet som din egen svakhet, en manglende styrke som bare gjaldt deg, i virkeligheten gjelder alle. Selv den strengeste. At svakheten finnes også der, i det som du underordner deg. Så skulle man tro at det var en innsikt som føltes forløsende, de er som meg, et løft opp til tanken: da skal også jeg klare meg. Men det motsatte er tilfelle. Innsikten er grusom. Du hadde lent deg mot denne styrken, du hadde satt din lit til den, og nå viser den seg å skjule svakhet, nå viser den seg å ikke være bedre enn deg. At det ikke blir bedre enn det er nå. For en fryktelig tanke.

- Har du hørt at Linda er gravid?
Døren klikket igjen bak henne. Jeg skubbet stolen litt tilbake og la rolig det ene benet over det andre mens jeg snudde på hodet.
- Med Richard?
Hun smilte litt usikkert, som om hun ikke helt visste om jeg spøkte.
- Hun sa det nå.
Hun har tatt med seg kake for å feire det.
- Skal hun feire det? sa jeg. - Er det normalt?

Tanker i ettertid:
Det starter bra. Jeg syntes Henrik er en interessant karakter og liker å lese om livet som innflytter i en liten Nord-Norsk bygd. Knausgård er raus med lange tankerekker. Det pleier jeg å sette pris på, jeg skulle bare ønske de var litt mer spissformulerte. Etterhvert trekker disse tankerekkene mer og mer ut før vi introduseres for en ny fortelling, fortellingen om Henriks foreldre. Hele boken føles litt som en kollasj av tilfeldig sammensatte tankerekker, personskildringer og minst to påbegynte bøker. Samlende for det hele på litt overordnet nivå er feil valg av partner. Stolthet, lyst, feighet og beleilighet trumfer sunn fornuft og genuine følelser. Henrik er en kåt slask. Når han brenner seg på å være akkurat det manner han seg på ingen måte opp. Jeg hadde forhåpninger om at dette kunne være en slags norsk Lolita, det var det ikke. Boken har sine klare høydepunkt, men det er for langt mellom dem.

Anbefales: De som liker alt annet han har skrevet, eller som trenger litt erfaring med Knausgård før de begynner på Min Kamp.

Karakter: D

Tags: #Norsk, #slettes-ikke-kortfattet, #tidvis-fantastisk-tidvis-meh, #Knausgård

G.Flynn - Gone Girl

Denne boken har jeg nesten ikke klart å legge fra meg, og det er så herlig. Har ikke hatt det slik siden jeg leste THG (Dødslekene).

Nick og Amy Dunne forbereder sin femte bryllupsdag. Det har vært et par tøffe år, der de begge har mistet jobben (de fordømte bloggerne har gjort det umulig å leve av å skrive om filmer, musikk og kultur i magasiner). De har solgt huset i New York under takst, og flyttet tilbake til Nicks barndomsby North Carthage, i Missouri for å ta seg av Nicks gamle og syke foreldre. Til tross for en nær perfekt fasade er Amy slettes ingen enkel kvinne å leve med, hun er perfeksjonist i alt hun foretar seg og deler ut straff i gammeltestamentlig ånd. Når Amy forsvinner, blir Nick hovedmistenkt. Han føler presset fra media, politiet, Amys foreldre og lokalsamfunnet og når sant skal sies oppfører han seg rart. Lite genuint. Nick tas i løgn, bedrag og upassende oppførsel. Det er liten tvil om at han er en bitter og forsmådd ektemann, men er han en morder?

Forfatter: Gillian Flynn

Tittel: Gone Girl (2012)

Trivialia: Denne boken blir filmatisert, og det ser ut som Reese Witherspoon vurderes castet i rollen som Amy.

I et nøtteskall: Velskrevet spenning om ekteskapets mørke sider og rollene vi spiller for oss andre - og for oss selv.

Favorittutdrag:

We named the bar The Bar. "People will think we're ironic insted of creatively bankrubt," my sister reasoned. Yes, we thought we were being clever New Yorkers-that the name was a joke no one else would really get, not get like we did.  Not meta-get. We pictured the locals scrunching their noses; Why'd you name it The Bar? But our first customer, a gray haired woman in bifocals and a pink jogging suit, said, "I like the name. Like in Breakfast at Tiffany's and Audrey Hepburn's cat was named Cat." We felt much less superior after that, which was a good thing.

I need to be ambushed, caught unawares, like some sort of feral love-jackal. I'm too self-conscious otherwise. I feel myself trying to be charming, and then I realize I'm obviously trying to be charming, and then I try to be even more charming to make up for that fake charm, and then I've basically turned into Liza Minnelli: I'm dancing in tights and sequins, begging you to love me. There's a bowler and jazz hands and lots of teeth.

Dorothy has one of those '70s kitten-in-a-tree posters-Hang in There! She posts her poster with all sincerity. I like to picture her running into some self-impressed Williamsburg bitch, all Bettie Page bangs and pointy glasses, who owns the same poster ironically. I'd like to listen to them try to negotiate each other. Ironic people allways dissolve when confronted with earnestness, it's their cryptonite.

Tanker i ettertid:
Jeg kan ikke si så mye om plottet, bortsett fra at det tar en skikkelig vending. Jeg syntes det er bokens første halvpart som er mest spennende, så trekker det litt for mye ut - men for all del. Spennende lesning. Jeg liker hvordan boken innledningsvis spiller på delene av et forhold jeg tror mange kjenner seg i gjen i. Det å være den beste personen man kan være, holde igjen på sjalusi eller kritikk, selv når det er berettiget. Man vil være den trygge, kule personen. Tiden avslører de fleste av oss.

Anbefales:
Alle som liker spenning og smart krim.

Karakter: B

Tags: #mindfuck, #spenning, #leseglede, #filmatiseres, #velskrevet

B.E Ellis - Imperial Bedrooms

Jeg har lest Imperial Bedrooms av Bret Easton Ellis, der vi gjenopptar kontakten med karakterene fra "Less Than Zero". Jeg har ikke lest "Less than Zero", som handler om det utsvevende ungdomslivet til de rike, vakre og glamourøse (en slags Gossip Girl gone bad, det er til og med en karakter som heter Blair). "Imperial Bedrooms" som plukker opp tråden igjen etter 25 år, kan trygt stå alene, selv om jeg har fått med meg at mange som har lest "Less Than Zero" er overasket over karakterutviklingen til Clay, som er protagonisten i Imperial Bedrooms.

I Imperial Bedrooms møter vi Clay som har rundet 40, han er manusforfatter og pendlet fra NY til LA for casting. Her møter han skuespillerinnen Rain, som er inne til audition på en av hovedrollene. Hun har åpenbart ingen stort talent, og er til tross for akkurat å ha rundet tyve, for gammel for rollen. Clay velger likevel å la henne leve i troen om at hun har en mulighet til å få rollen, og at han som manusforfatter har innflytelse over castingprosessen for å få henne til sengs. Herfra utvikler det seg et dysfunksjonelt forhold, der Rain forsøker å sjonglere tre menn (som hun alle tror kan hjelpe henne med noe) og Clay gradvis eksponerer mer og mer av sin sanne natur. I tillegg advares Clay til stadighet av bekjente om å holde seg unna Rain, uten at noen vil forklare hvorfor. Clay begynner å bli paranoid, og forteller om biler som forfølger ham og tekstmeldinger som tikker inn med detaljert beskrivelse av hvor han er og hvem han er sammen med. I omslaget av boken sier BEE at LA har en tendens til å bringe ut din egentlige personlighet, fordi det er en ensom by. Kanskje ble Clay for lenge i LA denne gangen?

Forfatter: Bret Easton Ellis

Tittel: Imperial Bedrooms (2010)

Trivialia: Avsnittet med de prostituerte i ørkenen som inneholder noen ganske grusomme sex-scener er moderert, fordi forleggeren satte ned foten. BEE måtte forhandle med forleggeren sin setning for setning, og måtte gjøre endringer på grammatikken i andre deler av boka, for å få beholde det som står i den endelige versjonen av Imperial Bedrooms.

I et nøtteskall: Eldre, men ikke bedre. Av tomme, misbrukende unge, blir det tomme misbrukende voksne (om man ikke dør før den tid). Misantropi satt i system.

Favorittutdrag:

“That's how I became the damaged party boy who wandered through the wreckage, blood streaming from his nose, asking questions that never required answers. That's how I became the boy who never understood how anything worked. That's how I became the boy who wouldn't save a friend. That's how I became the boy who couldn't love the girl.”

“Women aren't very bright," Rip says. "Studies have been done.”

“He was simply someone who floated through our lives and didn't seem to care how flatly he perceived everyone or that he'd shared our secret failures with the world, showcasing the youthful indifference, the gleaming nihilism, glamorizing the horror of it all.”

Tanker i ettertid:
Jeg er så todelt over denne boken. Jeg liker hvordan Clay utvikler seg fra å være ganske passiv, til å være en som helt klart utnytter andre, til å være et monster av en misantrop. Boken, overordnet sett, er en advarsel om at de skjødesløse, egoistiske unge – blir eldre, men slettes ikke bedre. Clay ser ut til å bli seg selv i LA, og det er ikke pent. Jeg reagerte på sexscenene i ørkenen, med de to prostituerte, en ung gutt og jente. Det føltes til å begynne med som de var inkludert for sjokkverdien av det hele, men jeg ser i ettertid at de var en del av det som definerer Clay som et monster, ikke bare en misbruker.

Anbefales: De som liker Chuck Palahniuks bøker og misantropene.

Karakter: C 

Tags: #postmoderne, #despicable-people-doing-despicable-things, #less-than-zero

J.Barnes - The Sense of an Ending

Årets første bok tok meg med storm! Dette var 150 gode sider, og en veldig fin start på leseåret.

Anthony (Tony) Websters vennegjeng inkluderte gradvis Adrian Finn. De likte å tro han trengte dem, at han siden han var litt mer seriøs og klart mer intelligent enn de andre trengte litt hjelp til å navigere sosialt. De var forskjellige, men sverget evig vennskap. Når Tonys ex-kjæreste (som han aldri forstod seg på uansett) blir sammen med Adrian, skriver Tony et av tidenes bitreste brev. Kort tid etter velger Adrian å sette seg i et varmt badekar med blodige håndledd. Når vi i boken møter Tony som forteller har han rundet seksti, han har hatt karriere og er skilt. Han er en fredelig og avbalansert person som aldri har forsøkt å skade noen. Synet hans på seg selv utfordres likevel av en rekke overraskelser, og et brev fra en advokat beviser at minnet er langt fra perfekt.

 Forfatter: Julian Barnes

Tittel: The Sense of an Ending (2011)

Trivialia: Vant Man Booker prisen i 2011. Boken er også tilgjengelig på norsk, under tittelen "Fornemmelse for Slutten"

I et nøtteskall: Er du et godt menneske? I hvilken grad kan og bør du holdes ansvarlig for ord og handlinger som leder til andres ulykke? Minnet er ikke perfekt, og historien må alltid sees i lys av fortellerens egen historie.

Favorittutdrag:
"Shall we start with you, Finn? Put simply, what would you say this poem is about?"
Adrian looked up from his desk. "Eros and Thanatos, sir"
"Hmm. Go on."
"Sex and death," Finn continued, as if it might not just be the thickies in the back row who didn't understand Greek. "Or love and death, if you prefer. The erotic principle in any case, coming into conflict with the death principle. And what ensues form that conflict. Sir. "
I was probably more impressed than Dixon thought healthy.
"Webster, enlighten us further."
"I just thought it was a poem about a barn owl, sir."

Previously, Alex had been regarded as the philosopher among us. He had read stud the other two hadn't, and might, for instance, suddenly declare, "whereof we cannot speak, thereof must we remain silent". Colin and I would consider this idea of silence for a while, then grin and carry on talking. But now Adrian's arrival dislodged Alex from his position – or rather, gave us another choice of philosopher. If Alex had read Russell and Wittgenstein, Adrian had read Camus and Nietzche. I had read George Orwell and Aldous Huxley; Colin had read Baudelaire and Dostoevsky. This is only a slight caricature.

 Yes, of course we were pretentious – what else is youth for?

"That is one of the central problems of history, isn't it sir? The question of subjective versus objective interpretation, the fact that we need to know the history of the historian in order to understand the version that is being put in front of us."

"History is that certainty produced at the point where imperfections of memory meet the inadequacies of documentation".

Tanker i ettertid:
Jeg har tenkt å gjøre et eget innlegg om slutten, for å unngå spoilere i anmeldelsen. Denne boken tok pusten fra meg da jeg leste den. Jeg har ikke lest noe som har vært så intelligent formulert siden jeg leste The Pale King av David Foster Wallace, min favorittforfatter. I likhet med Wallace havner Barnes sin handling gjerne litt i bakgrunnen av oppslukende samtaler og tankerekker som iverksetter en prosess hos leseren. I motsetning til Wallace, har Barnes skrevet en konsis liten bok på 150 sider. Tony, er det man kaller en upålitelig forteller, noe som også gjør at leseren forholder seg litt kritisk. Les den, det gjør deg til et bedre menneske. Dette er en bok som kan og kanskje også bør leses mer enn en gang.

Anbefales: De som filosoferer litt og liker substans. Dette er en utmerket bok for en lesesirkel, da det bør være mye å diskutere.

Karakter: A

tags: #bookervinner, #filosofisk, #favoritt, #må-leses-igjen, #moderne, #britisk, #kort-roman-eller-lang-novelle, #mindfuck, #highbrow,

Andre som har anmeldt boken:
Knirk
Migrating Coconuts
Geir
Clementine
Julie

Fantastisk filmatisering av Life of Pi

Jeg så Life of Pi på kino i romjulen. Jeg syntes filmen, foruten å være en samling nydelige bilder - var svært lik boken. Jeg følte ikke det var vesentlige deler som gikk tapt.

Jeg måtte forresten fortelles i etterkant at tigeren var animert, jeg så det ikke, det var så bra (eventuelt, jeg ser så dårlig). I kjent filmstil får du bokens mer finurlige poenger mot slutten med te-skje, men det var helt greit. Jeg plukket opp ting jeg ikke fikk med meg da jeg leste boken. Spesielt så jeg innspillet om religion tydeligere.

Filmen kan passe godt til både de som har og ikke har lest boken.