Det tar forever-and-ever-ever å bli ferdig med Balansekunst, men jeg liker den. Den ser også ut til å være en bok ganske mange har lest - og alle som har lest den, som jeg har snakket med, elsker den. Det er nesten så det er livet før og etter Balansekunst. Jeg anbefalte de som ikke hadde lest Shantaram å gjøre det. Kan tenke meg at de som liker karakterene og plottet i Balansekunst også vil like Shantaram. Pluss, den er jo ei perle.
Polen var forresten veldig bra. Det ble litt omvendt-nyttårsaften-effekt der jeg gikk inn med lave forventninger og det gikk over all forventning. Jeg var redd det kom til å bli en helg med gulasj, piroger og ymse kokt kjøtt i vond saus servert med kål. Jeg kunne ikke tatt mer feil. Maten var fantastisk. Første kvelden spiste vi på Kubicki som lå nede ved elven i et område som så typisk Hansa-by ut. Jeg fikk nesten litt Kongens Nytorv-følelse. Vi fikk servert villsvinpate med bacon og plommer marinert i urter til forrett, soppsuppe servert i brød-bolle før vi fikk velge mellom and og fisk til hovedrett. Til dessert fikk vi karamelisert plomme og mascarponeiskrem. Det var en mett og fornøyd Linn som rullet tilbake til hotellet. Utelivet var også supert, bra musikk og god stemning i reisefølget. Det skadet selvfølgelig heller ikke at mojitoen, som stedets dyreste drink kostet 35 kroner glasset. Selvfølgelig ble det havari.
I Polen traff vi også en svensk utenrikskorrespondent og forfatter, Kjell Albin Abrahamson. Han fortalte oss mer om polens historie, men også om polakker som folkeslag. Polakker setter familie først, og er veldig individualistiske - på mange måter er de litt som amerikanere. De har en flatskatt på 18% som alle betaler, dette har gjort det vanskeligere for de aller rikeste å snike seg unna. En prosent av skatten får man selv velge hva skal gå til fra en liste av over 5000 veldedige formål. I Polen anses ikke religion som et resultat av dårlig utviklet kritisk sans. Da Kjell fortalte en polakk at han ikke skriftet, fikk han til svar "går du ikke ut med søpla heller?"
Kjell Albin Abrahamson har også skrevet en rekke bøker om Balkan, men jeg tror jeg aller helst vil lese boken "Jeg hater gruppearbeid".
Vi var også innom Sopot, som er en liten by i tilknytning til Gdansk. Hit drar polakkene for å bade om sommeren, og byen bærer preg av å være et sted mennesker kommer for å slappe av. Det er cafeer, serveringssteder og SPA på rekke og rad, og selv i januar er det ikke vanskelig å forestille seg hvordan denne lille byen ved Østersjøen må yre med liv på torgene om sommeren. Jeg skal tilbake!
Men ikke mer Goldwasser til meg, takk.
Polen var forresten veldig bra. Det ble litt omvendt-nyttårsaften-effekt der jeg gikk inn med lave forventninger og det gikk over all forventning. Jeg var redd det kom til å bli en helg med gulasj, piroger og ymse kokt kjøtt i vond saus servert med kål. Jeg kunne ikke tatt mer feil. Maten var fantastisk. Første kvelden spiste vi på Kubicki som lå nede ved elven i et område som så typisk Hansa-by ut. Jeg fikk nesten litt Kongens Nytorv-følelse. Vi fikk servert villsvinpate med bacon og plommer marinert i urter til forrett, soppsuppe servert i brød-bolle før vi fikk velge mellom and og fisk til hovedrett. Til dessert fikk vi karamelisert plomme og mascarponeiskrem. Det var en mett og fornøyd Linn som rullet tilbake til hotellet. Utelivet var også supert, bra musikk og god stemning i reisefølget. Det skadet selvfølgelig heller ikke at mojitoen, som stedets dyreste drink kostet 35 kroner glasset. Selvfølgelig ble det havari.
I Polen traff vi også en svensk utenrikskorrespondent og forfatter, Kjell Albin Abrahamson. Han fortalte oss mer om polens historie, men også om polakker som folkeslag. Polakker setter familie først, og er veldig individualistiske - på mange måter er de litt som amerikanere. De har en flatskatt på 18% som alle betaler, dette har gjort det vanskeligere for de aller rikeste å snike seg unna. En prosent av skatten får man selv velge hva skal gå til fra en liste av over 5000 veldedige formål. I Polen anses ikke religion som et resultat av dårlig utviklet kritisk sans. Da Kjell fortalte en polakk at han ikke skriftet, fikk han til svar "går du ikke ut med søpla heller?"
Vi var også innom Sopot, som er en liten by i tilknytning til Gdansk. Hit drar polakkene for å bade om sommeren, og byen bærer preg av å være et sted mennesker kommer for å slappe av. Det er cafeer, serveringssteder og SPA på rekke og rad, og selv i januar er det ikke vanskelig å forestille seg hvordan denne lille byen ved Østersjøen må yre med liv på torgene om sommeren. Jeg skal tilbake!
Men ikke mer Goldwasser til meg, takk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar