S.Rowley - Lily and the Octopus

Burde vel egentlig latt hodet treffe puta nå, men ønsker entusiastisk å fortelle dere om en bok jeg har lest først. Labben, som driver bloggen Migrating Coconuts tipset leserne sine om Lily and the Octopus i forrige uke. Hun mente det var den tristeste boken hun har lest i år, men kanskje også en av de mest sjarmerende. Få sekunder etterpå hadde jeg trykket "kjøp" på Amazon.

Ted og Lily liker å snakke om gutter de synes er kjekke på torsdager. Den innledende torsdagen har de en debatt om Ryan'er. Ted er en Gosling-fyr, og Lily foretrekker Reynolds, selv om hun ikke kan nevne en eneste film av ham hun hadde giddet å se mer enn en gang - legger Ted tørt til. Lily er forresten en svært snakkesalig 12 år gammel dachshund og mottakeren av størstedelen av Teds oppmerksomhet og kjærlighet. Det er under denne samtalen Ted først anerkjenner det som skal være problemet gjennom resten av boken. Lily har noe på hodet. En blekksprut med et hånflir som holder seg fast med åtte armer. Uansett hvordan du tolker den informasjonen, la oss være enige om at det ikke er godt nytt.

Forfatter: Steven Rowley

Tittel: Lily and the Octopus (2016)

Sideantall: 320 sider.

I et nøtteskall: Ren kjærlighet uten forbehold er det fineste man kan ha - og dermed også det vondeste man kan miste.

Favorittutdrag: 

It’s when Lily suggests offhandedly we also include Chris Pratt that I notice the octopus. It’s not very often you see an octopus up close, let alone in your living room, let alone perched on your dog’s head like a birthday party hat, so I’m immediately taken aback. 

I think of how dogs are witnesses. How they are present for our most private moments, how they are there when we think of ourselves as alone. They witness our quarrels, our tears, our struggles, our fears, and all of our secret behaviors that we have to hide from our fellow humans. They witness without judgment.

Skikkelig god, men gal nok
Skal man være veldig rett frem er dette en bok om en homofil mann med psykiske problemer og den gamle hunden hans som snakker i CAPS! LOCK! fordi den er entusiastisk, slik hunder ofte er. Men det er litt som å si at Life of Pi er om en haug med dyr i en båt på havet. Ikke særlig dekkende.

En åpenbar kvalitetsindikator er jo at jeg har snakket mye om denne boken. Kjæresten fikk oppdatering på handlingen nesten hver dag. Det er vanskelig å ikke la seg bevege. Jeg tror sist jeg leste en bok med så stort potensiale for å få folk jeg kjenner til å både gråte og le var Et Helt Halvt År. Jeg gråt ikke, men jeg lo høyt noen ganger. Fikk litt ekstra god plass rundt meg på t-banen den dagen. Scenen der Ted tar en tatovering er kostelig.

Man kommer ganske raskt inn i problemstillingen i boka. Allerede før man er gjennom første side forstår man hva som foregår, selv om hovedkarakteren på to ben bruker de neste 300 sidene på å akseptere det. Det gjør dynamikken og fremdriften litt rar. Mot slutten spør Ted en venn om vennen tror Ted er i ferd med å bli gal. "Ikke gal nok" eller så, lyder svaret. Ikke en særlig konstruktiv tilbakemelding, for sidene som følger er forferdelig slitsomme før boken gjør en sterk comeback mot slutten. Alt i alt er dette en fanatisk bok, både for deg med hund og deg uten.

Karakter: B

Tags: #pølsehund, #kjærlighet, #tap, #sorg, #humor, #gråtebok #lohøyt

Ufiltert fredagsprat

Har dere kommet i gang med julepynt enda?

Pinterest: Den til venstre er drømmen, men til høyre er nok mer innen rekkevidde, haha.,

Jeg elsker alle de små varmgule lysene i busker og på terrasser rundtomkring nå. Det gjør det ganske koselig å stå opp og gå på jobb selv om det er mørkt ute og kroppen min forteller meg at det er natta. Jeg tenkte å pynte i helgen, men vet ikke helt hvor jeg legger lista i år. Det blir ganske trangt med juletre i leiligheten, og babypoteten på 9 mnd. ville gitt katten god konkurranse om å rive ned flest mulig julekuler og omsider hele treet. Så jeg tror det enten blir et slags minitre i en kurvpotte – eller noen kvistsaker med røde bær og grønne blader på i en vase. Aller mest ønsker jeg meg jo en sånn amerikansk peishylle. Det tar julestemning til nye høyder, med et sted å henge strømper og sette masse lys og pynt. Det er uansett ikke særlig realistisk i leiligheten. Fører det opp på den voksende lista over ting jeg ønsker meg når vi flytter i hus. I fjor var en del av julepynten vår å ha flerfargede lys rundt en AK47 i glassramme. Jeg tror vi var ironiske, iallfall med de flerfargede lysene.

 

Jeg går forbi Colosseum på vei til jobb hver dag og ser at The Girl on The Train går på kino. Jeg likte boken ganske godt, synes den var veldig spennende. Så jeg vil gjerne se filmen. Jeg leste at forfatteren har en ny bok på gang, den kommer til sommeren og heter Into the Water. Akkurat som den forrige skal den være det jeg kaller Gone-girl-ish. Du vet, hva er sant, hva er ikke sant – fordi hovedkarakteren åpenbart ikke er i vater. Lukter som en fremtidig plassering på New York Times bestselgerliste. Jeg gleder meg!

Fikk også med meg at Den Pulitzervinnende forfatteren av One Child gir bort boken gratis i Kina, fordi ingen tør selge den. Kanskje ikke så rart, er ikke så lenge siden fem forlagsansatte forsvant sporløst etter å ha solgt samfunnskritiske verk. Desto viktigere å støtte opp. Jeg kjøpte et eksemplar til min Kindle tidligere i uka. Gleder meg til å lese den. Jeg er interessert i befolkningsvekstproblematikken, men skjønner at slike begrensninger krysser hva det er akseptabelt at politikk skal bestemme. Sist jeg leste om forsøk på å stagnere befolkningsvekst var det massesteriliseringene i India som skildres i Balansekunst. Den boka ga meg en skikkelig emosjonell bulk.

Kjæresten nevnte forresten at Kindle Unlimited så fantastisk ut. 1 million boktitler og ubegrenset Audible til en månedspris på rett under 10 dollar, ala HBO/Netflix/Spotify-modellen. Jeg er ganske entusiastisk til denne forretningsmodellen. Man må registrere seg med amerikansk adresse for å få tilgang foreløpig, men det lar seg ordne. Er det noen av dere som har noe erfaring med Unlimited-konto? Er det begrenset med attraktive titler for eksempel? Jeg liker å lese nye bøker.

Det ble litt av alt, men hei. Jeg slenger meg på lavterskelbloggbølgen.

Endelig bruk for Piketty

Jeg er en av de 97% * som har kjøpt Pikettys Kapital i det 21.århundre og lagt den vekk etter et par sider, med intensjon om at denne skal jammen leses, men på en dag jeg er klar for faglig påfyll. Vel, i går fant jeg endelig et bruksområde for boka. Babyen er tett i nesa og jeg trengte å heve fotenden på senga, det andre sengebenet er holdt oppe av Krig og Fred, den har jeg faktisk lest. Under tvang av Ingalill, men likevel. Lest.

*Det er Wall Street Journal som har gjort en uhøytidelig gjennomgang av bøkene leserne kommer til å gi opp – samt hvem de mest sannsynlig vil lese ferdig. Denne viste at under 3 % av de som hadde kjøpt Piketty fullførte boken.  Metodikken er som følger: man har brukt Amazons popular highlights – hver bok oppgir de fem mest siterte passasjene. Hvis hver leser klarer å lese ferdig boken bør disse utdragene være ganske jevnt fordelt på bokens lengde. Dersom ingen kommer forbi introduksjonen vil man finne alle de fem sitatene i bokens første sider (som i Stephen Hawkings "A brief history of time"). Her har man laget noe man litt flåsete kaller Hawkingindeksen: Ta gjennomsnittet av sidetallene til de fem mest siterte passasjene i boka og del dem på bokas totale sideantall.