G.Nygårdshaug - Mengele Zoo

Boken er kåret "folkets favoritt" av en folkejury i 2007, når den i tillegg anbefales meg to ganger på under ei uke er det lett å velge bok hos ARK. Mengele Zoo it is.

 

Tittel: Mengele Zoo (1989)

I et nøtteskall: Alle du kjenner er drept, den lille regnskogs-byen du kommer fra er jevnet med jorda for å rydde plass til amerikansk oljeutvinning - spørsmålet er; hvordan forvalter du hatet ditt?

Favorittutdrag:
"Av niogsytti velfriserte og lykkelige nyuteksaminerte økonomer fra Standforduniversitetet som hadde avlagt livsvarig troskapsløfte mot Milton Friedmans grunnsetninger, konverterte over førti allerede første året. Fire begikk selvmord da sannheten om Pinson-dynastiet kom frem. To ble lagt inn på sinnsykehus. Seks gikk sporenstraks ut av sine yrker som finanseksperter og anla helskjegg, mens bare syv stykker ble sin guru og sitt fedreland tro i jakten på uakkumulert profitt."

Tanker i ettertid:
Jeg er overrasket over hva jeg er villig til å ha forståelse for når motivet ikke er religion. Nygårdshaug holder opp et speil for vesten, og synet som møter oss er ikke vakkert. Jeg syntes likevel han har trukket det for langt og at det man ser er nærmere en karikatur eller i bestefall et bilde uten nyanser av grått. Jeg syntes også språket veksler mellom kjedelig og pretensiøst, og at historien er relativt forutsigbar. Karakterene har få interessante tankerekker, og utvikler seg lite igjennom boken. Skildringene består primært av hvor vakker jungelen er, hvor sexy og tighte hovedpersonene er og hvor feite og ekle alle gringosene fra vesten er. Jeg forstår hvor boka vil, men jeg syntes det kunne vært gjennomført på en mindre irriterende måte.

Anbefales: På tross av litt krass kritikk her, tror jeg dette er en bok folk flest vil ha noe igjen av å lese. Flere jeg har snakket med sier at den har "virkelig gjort et inntrykk" - noe jeg forstår. Folk som sverger til Milton Friedman har spesielt godt av å lese den.

Karakter: C

J.K Toole - A Confederacy of Dunces

Tittel: A Confederacy of Dunces (1980)

I et nøtteskall: Ignatius er det tyvende århundres Don Quijote

Favorittutdrag:
"Then you must begin a reading program immediately so that you may understand the crisis of our age. Begin with the late Romans, including Boethius, of course. Then you should dip rather extensively into early Medieval. You may skip the Renaissance and the Enlightenment. That was mostly dangerous propaganda, Now that I think of it, you had better skip the Romantics and the Victorians, too. For the contemporary period, you should study some selected comic books...I recommend Batman especially, for he tends to transcend the abysmal society in which he's found himself. His morality is rather rigid, also. I rather respect Batman."

Tanker i ettertid:
Det er vanskelig å engasjere seg når man ikke liker hovedpersonen i boken. Ignatius er dysfunksjonell, lat, feit, selvopptatt og opphengt i middelalderen (I motsetning til meg som bare er dysfunksjonell, lat, feit og selvopptatt). Historien til forfatteren er langt mer interessant enn selve boken. Tooles bok vant Pulizer da den ble publisert 11 år etter hans selvmord. Det var moren som leverte inn utkastet. Jeg er klar over at boken er en kultklassiker, men jeg klarer ikke å like den likevel.

Anbefales: Småsære bokspisere med forkjærlighet for suicidale forfattere

Karakter: C