søndag 12. juli 2015

J. Burton - Miniatyrmakeren

Året er 1686 og Nederland er Europas fremste handelsnasjon, med full-lastede handelsskip verden rundt. Nella Oortman på 16 giftes bort til handelsmannen Johannes Brand. Hun har et gammelt ærverdig navn, men ingen penger. Han har penger, men er nyrik. Det er bakgrunnen for ekteskapet som aldri helt finner et format Nella er bekvem med. Det er tydelig at ektemannens hus rommer mange hemmeligheter. I bryllupsgave får Nella et dukkehus i eksklusive materialer, det er en eksakt replika av huset hun bor i. Hun kontakter en miniatyrmaker for å få laget møbler og gjenstander til huset, men heller enn å sende Nella det hun ber om sender miniatyrmakeren figurer som bærer preg av at miniatyrmakeren forstår hva som kommer til å hende i Brandthusholdningen.

Denne boken har jeg fått tilsendt som leseeksemplar av Pax forlag.



Forfatter: Jessie Burton

Tittel: Miniatyrmakeren (2014) // The Miniaturist (2013).

Sideantall: 362 sider.

Et liv eid av kirken og samfunnets normer
Brandthusstanden er gjennom Johannes sitt arbeid som handelsmann åpnet for impulser fra hele verden. Det nederlandske Ostindiske kompani fraktet krydder, sukker, tekstiler, te og handelsreisende mellom havner i Europa, Afrika, Asia og De indonesiske øyer. Eventyrlysten og kunnskapen om andre måter å leve og se verden på møtte sin solide kontrast i den europeiske kirken som syntes å ha mottoet "er det gøy er det synd." På denne måten oppstår det store spenninger, både i det nederlandske samfunnet og i Brandts hus i Amsterdam. Brandt beskriver disse spenningene som å være bundet av usynlige bånd. Det er kampen mellom individuell frihet og samfunnets normer, som virkelig var begrensende på den tiden. På mange måter er det ikke så mye som skiller Brandt og Nellas papegøye Peebo, som også tilbringer livet i bur. Jeg synes settingen og utgangspunktet er kjempespennende.

Nella Oortman er et godt menneske. Hun er ikke full av fordommer, forfengelighet eller stolthet. Hvilket syntes å være noen av pilarene til overklassen som skildres i boken. Tidvis synes jeg det ble litt parodisk at alle de andre rike var så motbydelige og at kirken utelukkende var skildret som et onde (akk, kan vi ikke ha litt balanse?) Ser vi bort fra disse forenklingene er boken særdeles velskrevet. 

Historien om miniatyrmakeren og dukkehuset, parallelt med alle intrigene i husholdningen driver leseren raskt gjennom sidene. Det er en god bok, liten tvil om det. Jeg har egentlig bare ett problem med Miniatyrmakeren - og det er miniatyrmakeren. De av dere som har lest den vil forstå hva jeg mener.

SPOILERALARM!
Baksiden av boken stiller spørsmålet "Hvem er den gåtefulle miniatyrmakeren og hvilken rolle spiller dukkehuset i det som skjer?". Vel, da forventer man jo å få noen svar på akkurat det. Det var dette spørsmålet som drev meg til siste side, og da jeg fortsatt ikke fant svaret tenker jeg at boka hadde vært vel så god uten dukkehuset til Nella og miniatyrmakerens strabaser.

Karakter: C

Anbefales: De som liker litt historie med historien.

Andre mener:
Solgunn mener den har kvaliteter som overgår de fleste "dameromaner" og ga den en 4'er.
Marianne  synes den var irriterende og altfor enkel til tider, men likevel fortærende engasjerende.
Beathe likte den, men fikk ikke spørsmålene sine besvart.
Rose Marie peker på at den har mange lag, og at den hevder seg over typiske "bestselgere"

 

9 kommentarer:

  1. Ja, man fikk jo ikke svaret og derfor tenkte jeg at det kanskje kom en oppfølger,og det var jo litt rart at man ikke fikk svaret på det som hele historien var bygget rundt. Så jeg er enig med deg at boken hadde vært like god uten denne "historien" om Miniatyrmakeren når vi likevel ikke fikk vite noe særlig om det. Tusen takk for link til meg :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Oppfølger ja! Den tanken slo meg ikke engang. Det ville gitt mening. :)

      Slett
  2. Denne har ikkje gått meg hus forbi, men den vart likevel ikkje plukka opp. God anmeldelse sjølv om svara kanskje ikkje kom trillande på ei snor.

    Sidan du ikkje er på Facebook spør eg her: Har du tenkt på Booker-prisens longlist? Eg er for tida all over den lista, og kan snart Eligible-lista på Goodreads utanat. Eg veit at du har lest The Buried Giant, men har ikkje sett etter om du har lest noko anna som kan kvalifisere til longlist.

    Ha ein fin veke, Linn!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, takk for at du spør. Herlig med entusiasme rundt Man Booker! Jeg har lyst til å lese så mange som mulig av longlistbøkene og alle shortlistbøkene og har markert datoene i kalenderen. Jeg har ikke lest the Buried Giant (mener det var Clementine som hadde en anmeldelse av den).

      De jeg har lest som kvalifiserer er A Little Life, Nora Webster, God Help the Child og 10:04. Av disse synes jeg God Help the Child er svakest. Jeg ville likt å se Yanagihara på longlist, men A Little Life er ikke like god som hennes forrige bok; The People in the Trees.

      Hvilke har du lest hittil?

      Slett
    2. Beklager, Monika (booksandmonika) og Clementine har skrevet om "The Buried Giant".

      Eg har "A Little Life" liggande frå biblioteket, men det er ingen sengelektyre (!), også har eg lånt ei bok som heiter "Some Luck" av ein kvinneleg amerikansk forfatter. "Nora Webster" er lest saman med "The Buried Giant" og anmeldelser kjem uti veka. Mogleg eg må pløye meg gjennom MaddAddam-trilogien og, også kjem Patrick deWitt (forfatteren av The Sisters Brothers) med ny bok, Harper Lee har eg greie forventninger til, også har eg lasta ner nokon samples på Kindle'n så det er flust med alternativ.

      "Nora Webster" var ikkje så god som eg ville ha det til. Utanpå boka stod det lovestory blablabla, fant veldig lite av det.

      Slett
    3. No worries, slettes ikke lett å holde styr på hvem som har lest hva.

      A little Life er bare vondt og vanskelig. Lett å gå litt i kjelleren av den, så skjønner du ikke vil lese den før du legger deg.

      Mye spennende på horisonten hos deg, gleder meg til å lese hva du skriver om MadAddamtriologien. Fikk ikke med med The Siters Brothers, men husker coveret. Harper Lee har jo vært mye kontrovers rundt i senere tid. Jeg tenkte å se hvor imponert andre var før jeg tok meg tiden. Leste How to Kill a Mockingbird tidligere i år (eller i fjor?) og følte den var oppskrytt. Utrolig kult med lesemarathonen du var med på.

      Slett
    4. Interessant om A Little Life - må ha det i bakhodet når eg leser.

      Eg likte godt The Sisters Brothers - litt sånn spaghettiwestern :-) Eg gjenleste nettopp To Kill a Mockingbird ilag med eit dansk forlag og eg liker den veldig godt. Enig i at det har vore mykje kontrovers rundt Harper Lee, blant anna om ho er mentalt tilstede eller om det er advokaten som tjener mest på dette, men boka skal leses.

      Det er spennande å sjå kor mykje av ein dag eller to det går an å lese, og kor mykje ein får lest når ein verkeleg går inn for det.

      Slett
  3. Jeg hadde lest mye bra om denne boken, men ble litt skuffet ... en slags dårlig kopi av Girl With the Pearl Earring av Tracy Chevalier.. et fint set-up -- men syltynn historie. For meg ble teksten melodramatisk og klisjéfylt.. :-)

    Jeg også gleder meg til Bookerprisen... har noen tanker som snart kommer på trykk... det har bare vært en travel vår og sommer for meg!! Ønsker deg en fin sommer, Linn! Klem C

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har ikke lest girl with the pearl earrings, så jeg gikk glipp av de parallellene. Kjedelig når bøker ikke innfrir.

      Jeg gleder meg masse til å lese tankene dine om årets Man Booker. Holder pusten og teller ned til long list slippes. Håper du har vært travel med hyggelige ting og at sommeren er en god en :) klem tilbake

      Slett

 
BLOG DESIGN BY DESIGNER BLOGS