Noen kommer i julestemning av bibelen, andre kommer i julestemning av katalogene som kommer i postkassa (personlig mener jeg begge deler er papiravfall, men hei). Jeg har laget en liste over bøker som kan hjelpe deg å finne julestemningen.
tirsdag 27. november 2012
onsdag 21. november 2012
Er du noen ganger redd
du bruker så mye tid på å lese om andres (fiktive) liv, at du glemmer å innta hovedrollen i ditt eget?
Det er jeg.
Then again, jeg fyller rollen som den lesende heltinnen uten vesentlige utfordringer på horisonten ganske godt.
Det er jeg.
Then again, jeg fyller rollen som den lesende heltinnen uten vesentlige utfordringer på horisonten ganske godt.
tirsdag 20. november 2012
D.Glukhovsky - Metro 2033
Å jada, enda en post-apokalyptisk bok. Jeg er tydeligvis inne i en periode.
Året er 2033 og verden er redusert til et radioaktivt helvete. I Moskva har de overlevende trukket ned i byens undergrunnsbane. De voksne husker fortsatt sivilisasjonens glansdager, men i metroen er det klart at menneskets storhetstid er forbi – og sivilisasjonen med den. Det fødes mutanter grunnet stråling, men selv de normalfødte barna er små, bleke og har lysømfintlige øyne. All kommunikasjon med verden er brutt og de parhundre menneskene i Moskvas metro vet ikke om de er de siste menneskene på jorda. Dette er en verden uten en morgendag, der følelser og fornuft har måttet vike for instinkt – hvorav det viktigste er overlevelse. VDNKh er den nordligste bebodde stasjonen på linja og hjemstedet til Artjom. Skumle og uforklarlige ting begynner å skje og det blir Artjoms oppgave å komme seg frem til Metroens hjerte, det som ryktes å være den siste sivilisasjonen – stasjonen Polis, for å hente hjelp. Det å komme seg frem er en enorm utfordring, de ulike stasjonene og linjene er nå styrt av lokale grupperinger med sin egen ideologi og religion. I tillegg til mutanter finner vi kommunister, kannibaler, Jehovas vitne og en blond gjeng med oppstoppernese som er i full gang med å gjøre om sin stasjon til det fjerde rike.
Forfatter: Dmitry Glukhovsky
Tittel: Metro 2033 (Utgitt på norsk av Bokforlaget, som sendte meg et anmeldereksemplar)
Soundtrack: Nine Inch Nails - Survivalism
Trivialia: Moscow Times har kåret Metro 2033 til årets bok. Metro 2033 har lagt grunnlag for et spill med samme tittel – samt oppfølgeren Metro 2034.
I et nøtteskall: Kan et menneske kun være menneskelig i en moden sivilisasjon i medgangstider, og finnes det noe slikt som en skjebne? Er det eneste som skiller oss fra monstre at vi ikke er sultne? I denne boken kjemper forresten militæret mot (hold deg fast) bibliotekarene.
Favorittutdrag:
Tanker i ettertid:
Akkurat som i Fluenes Herre ser vi at sivilisasjonen henger i en tynn tråd når det er unntakstilstand. Mennesker blir monstre i t-banenettet, og linjen mellom akkurat hva som er menneske og hva som er monster er veldig tynn i Metro 2033. Drivkreftene som bringer ut det verste i oss identifiseres som manglende håp, knappe ressurser, manglende informasjon, religion og radikal venstre- og høyre-politisk ideologi. Dette liker jeg godt. Det som trekker ned for meg er følelsen av at dette heller enn en enhetlig fortelling er en rekke sammensatte reiseskildringer, der man kan miste den overordnede handlingen litt. Jeg kan forstå boken danner grunnlag for et interessant dataspill, der man selv er ansvarlig for handlingen, men i bokformat føles det litt langtrukkent og tilfeldig. Uten at jeg skal beskyldes for å eie røde strømper vil jeg gjerne også si at det ikke er en eneste kvinnelig karakter i boken som vekker interesse. Av alle som løper rundt i metroen og forsøker å utrette noe med gevær i handa er ingen av dem kvinner, kvinner sitter stort sett i telt og jamrer. Jeg er ikke sikker på om jeg skal være fornærmet for at vi i fremtiden ansees som ubetydelige, eller fornøyd med at boken som samfunnskritikk frikjenner kvinner totalt. Jeg gir pluss for slutten, som var en total mindfuck og satte hele historien i et nytt lys.
Anbefales: De som vil like denne best er nok samfunnsinteresserte gutter i alderen 13-30.
Karakter: C+
Året er 2033 og verden er redusert til et radioaktivt helvete. I Moskva har de overlevende trukket ned i byens undergrunnsbane. De voksne husker fortsatt sivilisasjonens glansdager, men i metroen er det klart at menneskets storhetstid er forbi – og sivilisasjonen med den. Det fødes mutanter grunnet stråling, men selv de normalfødte barna er små, bleke og har lysømfintlige øyne. All kommunikasjon med verden er brutt og de parhundre menneskene i Moskvas metro vet ikke om de er de siste menneskene på jorda. Dette er en verden uten en morgendag, der følelser og fornuft har måttet vike for instinkt – hvorav det viktigste er overlevelse. VDNKh er den nordligste bebodde stasjonen på linja og hjemstedet til Artjom. Skumle og uforklarlige ting begynner å skje og det blir Artjoms oppgave å komme seg frem til Metroens hjerte, det som ryktes å være den siste sivilisasjonen – stasjonen Polis, for å hente hjelp. Det å komme seg frem er en enorm utfordring, de ulike stasjonene og linjene er nå styrt av lokale grupperinger med sin egen ideologi og religion. I tillegg til mutanter finner vi kommunister, kannibaler, Jehovas vitne og en blond gjeng med oppstoppernese som er i full gang med å gjøre om sin stasjon til det fjerde rike.
"Glukhovsky har skrevet en postmoderne klassiker, en ny og motløs generasjons ”Ringenes Herre”. Metro 2033 binder sammen to litterære tradisjoner: Den storslåtte episke romanen møter postapokalyptisk action, ”Mesteren og Margarita” møter ”The Road”. Teksten drypper av referanser til det tyvende århundres historie og litteratur; dette er en bok for alle som elsker bøker, en historie for alle som elsker historier" Dagens Næringsliv.
Forfatter: Dmitry Glukhovsky
Tittel: Metro 2033 (Utgitt på norsk av Bokforlaget, som sendte meg et anmeldereksemplar)
Soundtrack: Nine Inch Nails - Survivalism
Trivialia: Moscow Times har kåret Metro 2033 til årets bok. Metro 2033 har lagt grunnlag for et spill med samme tittel – samt oppfølgeren Metro 2034.
I et nøtteskall: Kan et menneske kun være menneskelig i en moden sivilisasjon i medgangstider, og finnes det noe slikt som en skjebne? Er det eneste som skiller oss fra monstre at vi ikke er sultne? I denne boken kjemper forresten militæret mot (hold deg fast) bibliotekarene.
Favorittutdrag:
"Den som er djerv og tålmodig nok til et helt liv å skue inn i mørket, vil bli den første til å se et lysskimmer i det."
"Modne mennesker behøvde ikke være redd for å bli kastet i tunnelen som rottemat straks hendene deres mistet sin kraft. Det var klart hvorfor Hansa slapp så få fremmede inn på sitt territorium, og så motvillig. Til helvete er det åpen adgang for alle, men antallet plasser i paradis er begrenset."
"Og enda noe…De sier de at Guds viktigste egenskaper er barmhjertighet, godhet, tålmodighet, at han er kjærlighetens Gud og at han er allmektig. Men samtidig ble mennesket drevet ut av paradis første gang det var ulydig, og så ble det dødelig. Deretter dør et utall mennesker, og til slutt sender Gud sin sønn for å frelse menneskene. Denne sønnen dør selv en fryktelig død, og før han dør, roper han til sin far og spør om hvorfor han har forlatt ham. Og hvorfor? Fordi han med sitt eget blod skal sone synden til det første mennesket, en synd Gud selv fremprovoserte og straffet. Alt fordi mennesket skal vende tilbake til paradis og igjen bli udødelig. For et meningsløst styr!"
"Denne letingen etter livets mening er vanligvis et pubertetsfenomen. Hos deg ser den ut til å strekke seg litt lengre."
Tanker i ettertid:
Akkurat som i Fluenes Herre ser vi at sivilisasjonen henger i en tynn tråd når det er unntakstilstand. Mennesker blir monstre i t-banenettet, og linjen mellom akkurat hva som er menneske og hva som er monster er veldig tynn i Metro 2033. Drivkreftene som bringer ut det verste i oss identifiseres som manglende håp, knappe ressurser, manglende informasjon, religion og radikal venstre- og høyre-politisk ideologi. Dette liker jeg godt. Det som trekker ned for meg er følelsen av at dette heller enn en enhetlig fortelling er en rekke sammensatte reiseskildringer, der man kan miste den overordnede handlingen litt. Jeg kan forstå boken danner grunnlag for et interessant dataspill, der man selv er ansvarlig for handlingen, men i bokformat føles det litt langtrukkent og tilfeldig. Uten at jeg skal beskyldes for å eie røde strømper vil jeg gjerne også si at det ikke er en eneste kvinnelig karakter i boken som vekker interesse. Av alle som løper rundt i metroen og forsøker å utrette noe med gevær i handa er ingen av dem kvinner, kvinner sitter stort sett i telt og jamrer. Jeg er ikke sikker på om jeg skal være fornærmet for at vi i fremtiden ansees som ubetydelige, eller fornøyd med at boken som samfunnskritikk frikjenner kvinner totalt. Jeg gir pluss for slutten, som var en total mindfuck og satte hele historien i et nytt lys.
Anbefales: De som vil like denne best er nok samfunnsinteresserte gutter i alderen 13-30.
Karakter: C+
torsdag 15. november 2012
Kunsten å pendle: hva leser folk på toget
En litt sliten mor leser Fifty Shades of Grey. Jeg tenker jeg kanskje ville lest den hjemme heller enn offentlig, men hei. Noen takler "kinky fuckery" uten å rødme også ute blant folk. Ovenfor henne sitter en mann i midten av 40-årene. Hadde det ikke vært for den store skinn-vesken ville jeg tenkt han kanskje jobbet på IT-support, nå lener jeg litt mer mot regnskap. Han leser en tegneseriebok med tittelen Salaryman in Japan – Japan in your pocket series (no.8). Salaryman brukes i Japan om kontormedarbeidere ansatt i større selskap eller statlige foretak. Media portretterer ofte "the salaryman" som en person som mangler initiativ og originalitet – en avstumpet karakter som lever for jobben. På bakgrunn av dette bildet, mener noen at det Japanske samfunnet kan ha noen vegringer mot å hjelpe "the salaryman" med hans emosjonelle problemer, noe som ofte leder til klinisk depresjon og selvmord. Kanskje revisoren forsøker å se seg selv i lys av en annen kultur, tenker jeg. Ovenfor meg sitter en klassisk pen jente på min egen alder. Hun leser Malcom Gladwells "Outliers: the story of success" – en bok som skal forklare hvorfor noen oppnår suksess og andre ikke. Forfatteren er den samme som har skrevet "Tipping Point" som sjefen min nylig har anbefalt meg, og "Blink: the power of thinking without thinking" som kjæresten min snakket varmt om for en stund siden. I Outliers forklarer Gladwell hva som gjør de smarteste, mest suksessfulle og kjente annerledes enn andre. Han mener vi vier personlighet for mye oppmerksomhet og overser forklarende faktorer som kultur, familie, generasjon og oppdragelse. Han forklarer hemmeligheten bak softwarebillionærer, hva som kreves for å bli en fantastisk fotballspiller, hvorfor asiatere er flinke i matte og hva som gjorde Beatles til verdens største band.
Leser du på vei til jobb? Hva slags bøker velger du når du skal pendle?
onsdag 14. november 2012
Bøker om New York
En tekstmelding tikket inn i innboksen for litt siden.
Jada, klart jeg har!
Ønsker du å slå to fluer i en smekk og lese en klassiker foreslår jeg The Great Gatsby av F.S Fitzgerald. The Great Gatsby handler om den amerikanske drømmen - å bli rik og klatre i sosiale lag i New York. Året er 1922 og Gatsby har skapt seg selv etter drømmene han hadde som 17åring. Han er rik, sofistikert og holder fantastiske fester flere hundre kommer på, likevel er han egentlig alltid alene. Er kampen om å komme i det gode selskap verdt det, og hvor godt er egentlig det gode selskap? Dette er en bok som du liker bedre og bedre jo mer du tenker på den.
En trist, men fin bok om angrepet som rystet en hel verden er Extremely loud and incredibly close av Jonathan Safran Foer. Hvordan fortsetter man å leve, når man føler man har mistet alt? En klok, men noen ganger irriterende bok om tap og det å være etterlatt. 9 år gamle Oscar mister faren sin i 9/11, i en gammel blå vase finner han en nøkkel i en konvolutt merket "Black". I et håp om å lære mer om faren, samt føle seg nær ham igjen legger han ut på en jakt etter låsen nøkkelen kan passe i.
Ønsker du noe litt mer lettbent om shopping og livet i storbyen foreslår jeg The Devil Wears Prada eller Gossip Girl-bøkene.
Reiser til NYC om litt, har du en bokanbefaling? Trenger en bok som handler om New York til flyet!
Jada, klart jeg har!
Ønsker du å slå to fluer i en smekk og lese en klassiker foreslår jeg The Great Gatsby av F.S Fitzgerald. The Great Gatsby handler om den amerikanske drømmen - å bli rik og klatre i sosiale lag i New York. Året er 1922 og Gatsby har skapt seg selv etter drømmene han hadde som 17åring. Han er rik, sofistikert og holder fantastiske fester flere hundre kommer på, likevel er han egentlig alltid alene. Er kampen om å komme i det gode selskap verdt det, og hvor godt er egentlig det gode selskap? Dette er en bok som du liker bedre og bedre jo mer du tenker på den.
En trist, men fin bok om angrepet som rystet en hel verden er Extremely loud and incredibly close av Jonathan Safran Foer. Hvordan fortsetter man å leve, når man føler man har mistet alt? En klok, men noen ganger irriterende bok om tap og det å være etterlatt. 9 år gamle Oscar mister faren sin i 9/11, i en gammel blå vase finner han en nøkkel i en konvolutt merket "Black". I et håp om å lære mer om faren, samt føle seg nær ham igjen legger han ut på en jakt etter låsen nøkkelen kan passe i.
Ønsker du noe litt mer lettbent om shopping og livet i storbyen foreslår jeg The Devil Wears Prada eller Gossip Girl-bøkene.
tirsdag 13. november 2012
Bøker du blir syk av
Har sett en del av favorittbokbloggerene mine kjører denne meme'en om dagen, så jeg slenger meg på. Her er listen som kobler bøker opp mot symptomer og sykdommer, listen over bøker som gjør meg syk.
1) Diabetes: en veldig søt bok.
Dette må bli the Snow Child av Eowyn Ivey. Et eldre barnløst par bygger en liten snøjente i hagen bak huset i Alaska. Få dager etter begynner de å se en liten pike mellom trærne i skogen rundt huset. Hun har på seg de samme vottene og skjerfet de dekorerte snøjenta med, og har en rødrev som følge. "Wife, let us go into the yard behind and make a little snow girl; and perhaps she will come alive, and be a little daughter to us." - Dette er en historie om mirakler og familiekjærlighet. Veldig søtt, ikkesant?
2) Vannkopper: en bok du leser en gang, som ikke frister til gjentakelse.
Utvilsomt Sylvia Plath - The Bell Jar (Glassklokken på norsk). I denne semi-biografiske boken forteller Sylvia Plath om sin kamp mot klinisk depresjon. Som metafor (ikke analogi - lærte forskjellen på jobb for en stund siden) for depresjonen bruker hun en glassklokke, som stenger verden ute/deg inne. Inne i glassklokken finnes bare din egen ubalanse og luft som for lengst har sluttet å sirkulere. Dette er en utrolig god skildring av hva det vil si å være klinisk deprimert, dessverre syntes jeg ikke det er så mye mer enn det. Det er som en heavy versjon av Girl Interrupted - med et litt tynnere plot og det var deprimerende nok til at jeg helst slipper å lese den på nytt.
3) Influensa: En bok så smittsom at den sprer seg som et virus.
Fifty Shades of Grey! Den har konvertert en rekke mer eller mindre boksky folk til bokormer og solgt mer enn Harry Potter. Den skitne triologien har fått blandet mottakelse, og hvorvidt det er genialt fengende eller papiravfall strides de lærde om. Min anmeldelse kan leses her.
Det er litt artig å se at det er flere som har lest om boken på min blogg, enn på bokens norske hjemmesider, haha.
4) Øh..syklusen: en bok du leser hver måned, år eller ofte.
Jeg er ikke republikaner, superkapitalist eller (direkte) ond - men jeg trekker frem Ayn Rands Atlas Shrugged nokså ofte. Jeg syntes den har en rekke gode quotes, og dersom man leser den med et filter og ikke som en svamp kan man lære riktig mye om verden - og seg selv. Produsenter, bedriftseiere, oppfinnere, entreprenører og kapitalister, alle som har skapt arbeidsplasser og i all tid har blitt kalt grådige av de som ikke har skapt noe, konkluderer med at utakk er verdens lønn, og gjør det utenkelige - de forlater millionselskapene sine, går på streik og betrakter på avstand panikken bre seg
5) Søvnløshet: en bok som holdt deg våken hele natten.
The Hunger Games-trilogien (Dødslekene på norsk). Denne var så spennende at flere ganger sovnet med boken i senga lenge etter leggetid. Relativt lett fordøyelig "young-adult entertainment", glem Twilight om du ikke allerede har det - dette er den nye vinen. OK, rusbrusen, eller kanskje bare brusen. Skål i allefall.
6) Hukommelsestap: en bok du har glemt fordi den ikke gjorde inntrykk i hele tatt.
Helene Uris Honningtunger. Don't judge a book by its cover, med mindre Helene Uri har skrevet boka. Da kan du regne med at alle som er vakre er slemme og alle som er grå mus er veldig talentfulle. Litt Gert Nygårdshaug i revers - der de vakre er snille, og de feite Amerikanske gringosene er akkurat like slemme som de er stygge. Det hele er litt som Coldplay - how many ways can I sing my one song. Uri har skrevet denne boka mange ganger før og mangler ofte plott utover "overraskelsen" at folk ikke er det man tror ut i fra førsteinntrykket. Skal du lese en Helene Uri bok, les De beste i blandt oss, Honningtunger kan du spare deg for.
7) Astma: en bok som tok pusten fra deg.
The Evolution of Bruno Littlemore av Benjamin Hale tok pusten fra meg. Helt klart en av de beste bøkene jeg har lest de siste par årene. Sjimpansen Bruno lærer språk og forelsker seg i et menneske. Hvor tynt er skillet mellom å være et menneske og det å være menneskelig?
8) Reisesyke: en bok som tok deg med på en reise gjennom tid og rom, eller et bestemt sted på kartet.
Murakamis 1Q84 tar meg med til Japan på 80-tallet, men også til en parallell verden med sine egne utfordringer. I 1Q84 - leter tredveårige Aomame etter Tengo, hvis hånd hun angrer på at hun slapp som 10åring. Mest fascinerende er likevel historien inni historien - Air Chrysalis.
Dette må bli the Snow Child av Eowyn Ivey. Et eldre barnløst par bygger en liten snøjente i hagen bak huset i Alaska. Få dager etter begynner de å se en liten pike mellom trærne i skogen rundt huset. Hun har på seg de samme vottene og skjerfet de dekorerte snøjenta med, og har en rødrev som følge. "Wife, let us go into the yard behind and make a little snow girl; and perhaps she will come alive, and be a little daughter to us." - Dette er en historie om mirakler og familiekjærlighet. Veldig søtt, ikkesant?
2) Vannkopper: en bok du leser en gang, som ikke frister til gjentakelse.
Utvilsomt Sylvia Plath - The Bell Jar (Glassklokken på norsk). I denne semi-biografiske boken forteller Sylvia Plath om sin kamp mot klinisk depresjon. Som metafor (ikke analogi - lærte forskjellen på jobb for en stund siden) for depresjonen bruker hun en glassklokke, som stenger verden ute/deg inne. Inne i glassklokken finnes bare din egen ubalanse og luft som for lengst har sluttet å sirkulere. Dette er en utrolig god skildring av hva det vil si å være klinisk deprimert, dessverre syntes jeg ikke det er så mye mer enn det. Det er som en heavy versjon av Girl Interrupted - med et litt tynnere plot og det var deprimerende nok til at jeg helst slipper å lese den på nytt.
3) Influensa: En bok så smittsom at den sprer seg som et virus.
Fifty Shades of Grey! Den har konvertert en rekke mer eller mindre boksky folk til bokormer og solgt mer enn Harry Potter. Den skitne triologien har fått blandet mottakelse, og hvorvidt det er genialt fengende eller papiravfall strides de lærde om. Min anmeldelse kan leses her.
Det er litt artig å se at det er flere som har lest om boken på min blogg, enn på bokens norske hjemmesider, haha.
4) Øh..syklusen: en bok du leser hver måned, år eller ofte.
Jeg er ikke republikaner, superkapitalist eller (direkte) ond - men jeg trekker frem Ayn Rands Atlas Shrugged nokså ofte. Jeg syntes den har en rekke gode quotes, og dersom man leser den med et filter og ikke som en svamp kan man lære riktig mye om verden - og seg selv. Produsenter, bedriftseiere, oppfinnere, entreprenører og kapitalister, alle som har skapt arbeidsplasser og i all tid har blitt kalt grådige av de som ikke har skapt noe, konkluderer med at utakk er verdens lønn, og gjør det utenkelige - de forlater millionselskapene sine, går på streik og betrakter på avstand panikken bre seg
5) Søvnløshet: en bok som holdt deg våken hele natten.
The Hunger Games-trilogien (Dødslekene på norsk). Denne var så spennende at flere ganger sovnet med boken i senga lenge etter leggetid. Relativt lett fordøyelig "young-adult entertainment", glem Twilight om du ikke allerede har det - dette er den nye vinen. OK, rusbrusen, eller kanskje bare brusen. Skål i allefall.
6) Hukommelsestap: en bok du har glemt fordi den ikke gjorde inntrykk i hele tatt.
Helene Uris Honningtunger. Don't judge a book by its cover, med mindre Helene Uri har skrevet boka. Da kan du regne med at alle som er vakre er slemme og alle som er grå mus er veldig talentfulle. Litt Gert Nygårdshaug i revers - der de vakre er snille, og de feite Amerikanske gringosene er akkurat like slemme som de er stygge. Det hele er litt som Coldplay - how many ways can I sing my one song. Uri har skrevet denne boka mange ganger før og mangler ofte plott utover "overraskelsen" at folk ikke er det man tror ut i fra førsteinntrykket. Skal du lese en Helene Uri bok, les De beste i blandt oss, Honningtunger kan du spare deg for.
7) Astma: en bok som tok pusten fra deg.
The Evolution of Bruno Littlemore av Benjamin Hale tok pusten fra meg. Helt klart en av de beste bøkene jeg har lest de siste par årene. Sjimpansen Bruno lærer språk og forelsker seg i et menneske. Hvor tynt er skillet mellom å være et menneske og det å være menneskelig?
8) Reisesyke: en bok som tok deg med på en reise gjennom tid og rom, eller et bestemt sted på kartet.
Murakamis 1Q84 tar meg med til Japan på 80-tallet, men også til en parallell verden med sine egne utfordringer. I 1Q84 - leter tredveårige Aomame etter Tengo, hvis hånd hun angrer på at hun slapp som 10åring. Mest fascinerende er likevel historien inni historien - Air Chrysalis.
mandag 12. november 2012
Silje - En bokblogger på Nancy Drew-jakt
 |
| Silje fra bokbloggen Siljes Skriblerier. Foto: Rose Marie |
Akkurat nå leser jeg på Erebos av Ursula Poznanski, det er i forbindelse med bokbloggturneen. Vi er syv bokbloggere som leser og anmelder den samtidig. Erebos er en ungdomsbok som passer både gutter og jenter. Den handler om et dataspill der virkeligheten forsvinner litt.
Leser du mye ungdomslitteratur?
Ja, ganske.
Du har vært på Nancy-Drew jakt i dag, hva er bakgrunnen for det?
Når jeg var liten var jeg ganske glad i Nancy Drew. Jeg fikk veldig mange av mamma og hadde nesten alle. Fordi det ikke var plass når jeg flyttet ut, fortsatte jeg å oppbevare de hjemme hos mamma, på loftet. Så brant huset til mamma ned, så alle bøkene ble borte. Jeg vil gjerne ha bøkene igjen.
Å, nei. Hvor mange er det i hele samlingen, og hvor mange mangler du?
Jeg mangler nesten alle, og det er jo 80-90 bøker i samlingen. Så akkurat nå er ikke jakten så vanskelig.
Hva er dine favorittbøker gjennom tidene?
Det er ikke lett å si sånn på sparket, men jeg har likt Maria Gripe – skyggeseriebøkene siden jeg var liten. Av nyere bøker liker jeg godt Laini Taylor, den mørke engelen. Det er den første boken i trilogien Ønskemesterens datter.
Du er lærer, bruker du noe av din kjærlighet for bøker i rollen som lærer?
Jeg liker å lese høyt for elevene mine, særlig når de spiser. Elevene mine er tredjeklassinger. Nå leser jeg Klingerne, en ny bok av Conn Iggulden. Jeg plukket den opp på bokbloggertreffet. Ellers leser jeg mye fra jeg selv var liten, jeg er veldig glad i bøkene om Ruffen og Kurt-bøkene. Jeg syntes det er gøy å anbefale elevene mine bøker når vi er på biblioteket. Det forutsetter jo at jeg holder meg oppdatert på ny barne- og ungdomslitteratur også.
Er det noen sjangre du ikke leser, eller ser litt ned på?
Nei. Jeg leser ikke så mye serieromaner, men det er ikke fordi jeg ser ned på det. Etter Isfolket har jeg ikke funnet noen andre serieromaner som har fenget meg like mye. Den har jeg lest tre-fire ganger. Første gang når jeg var tolv. Tror ikke jeg hadde likt den like godt nå, men den er et hyggelig minne.
Er du inne i perioder, der du leser om spesielle temaer eller sjangre?
I år har jeg lest mye etter tema, hver måned har jeg hatt et nytt tema på bloggen. Før har det vært mer blandet.
Hvilken bok har du blitt mest skuffet over?
Boken "Hver dag." Den fikk knallomtaler av andre bloggere som er kjempeflinke, så jeg hadde høye forventninger. Jeg syntes sjelen A var så egoistisk og usympatisk. Jeg liker fantasy og at ting ikke er sannsynlig – men denne likte jeg ikke.
Hvis du selv skulle vært en barnebokfigur, hvem ville du vært da?
Ruffen, han er en søt og snill sjøorm som opplever mye spennende. Skulle jeg vært menneske kunne jeg vært Mathilda.
Takk for intervjuet, Silje!
søndag 11. november 2012
E.Cline - Ready Player One
Året er 2044 og jorda er blitt et ubeboelig sted, der fattigdom og pågående energikrise bidrar til en hel befolknings virkelighetsflukt. Wade Watts bor med tanten i en trailerpark der vognene er stablet i høyden, og som brorparten av de andre på planeten, drømmer han om en vei ut av fattigdom og elendighet. Han bruker hver våkne time i OASIS, et virituelt utopi - der du kan være hvem du vil og reise hvor du vil. Han går på skole i OASIS, møter venner og forelsker seg. Mindre oppslukt blir han ikke når en av grunnleggerene bak OASIS dør, og etterlater seg en svimlende formue og aksjemajoritet i OASIS til første spiller som finner tre nøkler som leder dem til et egg. For å finne nøklene kreves omfattende kunnskap om populærkulturen fra 80-tallet, - grunnleggerens egen ungdomstid. Dette gir 80-tallet en ny vår, også i det virkelige liv. Ingen hadde vel trodd at det kuleste man kunne ha i 2044 var hockey-sveis og A-ha-musikk. Dystopi indeed.
Forfatter: Ernest Cline
Tittel: Ready Player One (2011) - Publisert i Norge av Vendetta Forlag.
Soundtrack: Michael Jackson - Beat it.
Trivialia: Dette er ganske sykt! I likhet med handlingen i boken har Cline gjemt et "Egg" i boken. Om leserene kan finne de skulte ledetrådene vil det lede dem til det første av tre spill-utfordringer. Første person til å fullføre alle tre utfordringer vinner en 1981 DeLorean, lik den hovedpersonen i boken har!
I et nøtteskall: Det hele er litt Willy Wonka møter the Matrix. Hele verden er på egg-jakt i et altomfattende spill fylt til randen av 80-talls referanser. Individet mot røkla og ikke minst den onde gigant-bedriften.
Favorittutdrag:
"Alle på min alder husker hvor de var, og hav de gjorde da de først hørte om konkurransen. Jeg satt i skjulestedet mitt og så på tegnefilmer da nyhetssaken dukket opp i videostrømmen min og annonserte at James Halliday hadde dødd i løpet av natten."
"Jakten, som konkurransen ble kjent som, fant raskt veien inn i den globale kulturen. Som å vinne lotteriet ble det å finne Hallidays påskeegg en populær fantasi blant både voksne og barn."
"Halliday hadde gjort det. Det var en grunn til at han hadde markert disse bokstavene. Det viste seg å være ett hundre og sytten av disse hakkete bokstavene utover i boka. Ved å skrive dem ned i rekkefølgen de dukket opp, oppdaget jeg at de ble til noe. Jeg døde nesten av spenning da jeg skrev dem ned i gralboka mi:
Kobbernøkkelien venter sin oppdager
I et gravkammer fylt av grusomheter
Men du har mye å lære
Hvis du ønsker å være
På poengtavlas topp med ære"
Tanker i ettertid: Jeg spiller ikke, jeg er heller ikke særlig glad i 80-tallet (som Icona Pop synger på radioen om dagen: I'm a nineties bitch). Likevel, denne boken fikk meg helt hekta. Jeg klarte ikke å legge den fra meg, selv om jeg forstår den nok er skrevet for et publikum som er yngre og mer inn i spill enn meg evt. 80-talls nostalgikere som jo stort sett er litt eldre igjen. Jeg vil anbefale de som kan, å lese den på engelsk - for en del av referansene og slangen ungdommene i mellom blir litt kleine når de oversettes til norsk. Jeg har ikke vært så oppslukt av en bok siden jeg leste The Hunger Games (Dødslekene).
Anbefales: Spillere i alderen 12-40, nerder som vil ta alle referansene og alle andre som vil ha litt spenning.
Karakter: C
Forfatter: Ernest Cline
Tittel: Ready Player One (2011) - Publisert i Norge av Vendetta Forlag.
Soundtrack: Michael Jackson - Beat it.
Trivialia: Dette er ganske sykt! I likhet med handlingen i boken har Cline gjemt et "Egg" i boken. Om leserene kan finne de skulte ledetrådene vil det lede dem til det første av tre spill-utfordringer. Første person til å fullføre alle tre utfordringer vinner en 1981 DeLorean, lik den hovedpersonen i boken har!
I et nøtteskall: Det hele er litt Willy Wonka møter the Matrix. Hele verden er på egg-jakt i et altomfattende spill fylt til randen av 80-talls referanser. Individet mot røkla og ikke minst den onde gigant-bedriften.
Favorittutdrag:
"Alle på min alder husker hvor de var, og hav de gjorde da de først hørte om konkurransen. Jeg satt i skjulestedet mitt og så på tegnefilmer da nyhetssaken dukket opp i videostrømmen min og annonserte at James Halliday hadde dødd i løpet av natten."
"Jakten, som konkurransen ble kjent som, fant raskt veien inn i den globale kulturen. Som å vinne lotteriet ble det å finne Hallidays påskeegg en populær fantasi blant både voksne og barn."
"Halliday hadde gjort det. Det var en grunn til at han hadde markert disse bokstavene. Det viste seg å være ett hundre og sytten av disse hakkete bokstavene utover i boka. Ved å skrive dem ned i rekkefølgen de dukket opp, oppdaget jeg at de ble til noe. Jeg døde nesten av spenning da jeg skrev dem ned i gralboka mi:
Kobbernøkkelien venter sin oppdager
I et gravkammer fylt av grusomheter
Men du har mye å lære
Hvis du ønsker å være
På poengtavlas topp med ære"
Tanker i ettertid: Jeg spiller ikke, jeg er heller ikke særlig glad i 80-tallet (som Icona Pop synger på radioen om dagen: I'm a nineties bitch). Likevel, denne boken fikk meg helt hekta. Jeg klarte ikke å legge den fra meg, selv om jeg forstår den nok er skrevet for et publikum som er yngre og mer inn i spill enn meg evt. 80-talls nostalgikere som jo stort sett er litt eldre igjen. Jeg vil anbefale de som kan, å lese den på engelsk - for en del av referansene og slangen ungdommene i mellom blir litt kleine når de oversettes til norsk. Jeg har ikke vært så oppslukt av en bok siden jeg leste The Hunger Games (Dødslekene).
Anbefales: Spillere i alderen 12-40, nerder som vil ta alle referansene og alle andre som vil ha litt spenning.
Karakter: C
torsdag 8. november 2012
Kroppsdeler i Bevegelse - en Petit av Baard
Hvis livet er en reise og du har litt å velge i, så kan det godt tenkes at du velger å ta deg frem med noe annet enn danskebåten. Denne farkosten er en egen sjanger innen reiseliv. Hvis danskebåten var en sang, ville den nok vært fremført av Sputnik. Var den en bok kunne tittelen være “Salami ved reisens slutt”, av Erik Fosnes Hansen.
Slik starter min kollega Baard sin Petit "Kroppsdeler i bevegelse", en artig og helt sann liten historie om firmatur på danskebåten. Om du syntes dette var artig, kan du jo lese resten på Baards blogg. Det ville vært dårlig gjort av meg ikke å dele en slik skatt med dere andre, som jeg vet elsker en god histore.
tirsdag 6. november 2012
L. Lowry - The Giver
Jonas lever i en verden folk jeg er redd for før jeg skal sove ville karakterisert som perfekt. Alt er under kontroll, det er ingen frykt, smerte, fare eller valg for den saks skyld. Familier er tildelt av samfunnet, par får ikke egne barn - men en gruppe kvinner føder barn som så distribueres. En gutt og en jente til hver familie. Hver person får tildelt en rolle i samfunnet det året de fyller tolv. Jonas velges ut til å bli Giverens arvtaker. Giveren sitter med alle minnene om det reelle livet, smerten, gleden, familiebåndene, fargene, lydene - alle erfaringene menneskeheten har gjort seg. Hvordan vil Jonas takle livet når han lærer om verden slik vi kjenner den i dag?
Forfatter: Lois Lowry
Tittel: The Giver (1993).
Soundtrack: The Smiths – Atumn Leaves
Trivialia: Står på Good Reads liste over bøker som bør filmatiseres snarest. Boken er også fast inventar på engelskpensum hos amerikanske ungdomskolelærere som holder en knapp på nyere litteratur i undervisningen.
I et nøtteskall: Ville en verden helt fri for smerte, krig og sult vært bedre? Svaret er nei og serveres med teskje. Litt 1984 light.
Favorittutdrag:
"for a contributing citizen to be released from the community was a final decision, a terrible punishment, an overwhelming statement of failure."
"It was a lesser job, night-crew nurturing, assigned to those who lacked the interest or skills or insight for the more vital jobs of the daytime hours. Most of the people on the night crew had not even been given spouses because they lacked, somehow, the essential capacity to connect to others, which was required for the creation of a familiy unit."
"This evening, he almost would have preferred to keep his feelings hidden. But it was, of course, against the rules."
Tanker i ettertid: Menneskers mulighet til å ta selvstendige valg, til å være fri kommer med en kostnad. Kostnaden er enorm og resulterer i krig, sult og ujevn fordeling av ressurser. Likevel er prisen man må betale for å sikre at alt er likt og ingen har det vondt - noen gang, større. Jeg syntes boken undervurderer tenåringer og deres evne til å forstå konsepter og ideer, den bidrar med for lite grunnlag for refleksjon, syntes jeg. Boken inneholder også småfeil som man vil stusse over som leser. For eksempel sies det at det å bli tildelt rollen som "fødsels-mor" er lav-status. Det fødes 50 barn hvert år, halvparten gutter - halvparten jenter. Fødselsmødrene føder i tre barn hver, før de blir arbeidere. Dette regnestykket skulle tilsi at majoriteten av jentene ble fødselsmødre. Slike ting. Boken er lettlest, den fenger - men den skraper bare i overflaten på et interessant spørsmål. Den oppleves som lite tilfredsstillende.
Anbefales: Tror boken kan leses og likes av politisk aktiv ungdom.
Karakter: nå er det en D (men 15 år gamle Linn ville nok syntes det var en B)
Forfatter: Lois Lowry
Tittel: The Giver (1993).
Soundtrack: The Smiths – Atumn Leaves
Trivialia: Står på Good Reads liste over bøker som bør filmatiseres snarest. Boken er også fast inventar på engelskpensum hos amerikanske ungdomskolelærere som holder en knapp på nyere litteratur i undervisningen.
I et nøtteskall: Ville en verden helt fri for smerte, krig og sult vært bedre? Svaret er nei og serveres med teskje. Litt 1984 light.
Favorittutdrag:
"for a contributing citizen to be released from the community was a final decision, a terrible punishment, an overwhelming statement of failure."
"It was a lesser job, night-crew nurturing, assigned to those who lacked the interest or skills or insight for the more vital jobs of the daytime hours. Most of the people on the night crew had not even been given spouses because they lacked, somehow, the essential capacity to connect to others, which was required for the creation of a familiy unit."
"This evening, he almost would have preferred to keep his feelings hidden. But it was, of course, against the rules."
Tanker i ettertid: Menneskers mulighet til å ta selvstendige valg, til å være fri kommer med en kostnad. Kostnaden er enorm og resulterer i krig, sult og ujevn fordeling av ressurser. Likevel er prisen man må betale for å sikre at alt er likt og ingen har det vondt - noen gang, større. Jeg syntes boken undervurderer tenåringer og deres evne til å forstå konsepter og ideer, den bidrar med for lite grunnlag for refleksjon, syntes jeg. Boken inneholder også småfeil som man vil stusse over som leser. For eksempel sies det at det å bli tildelt rollen som "fødsels-mor" er lav-status. Det fødes 50 barn hvert år, halvparten gutter - halvparten jenter. Fødselsmødrene føder i tre barn hver, før de blir arbeidere. Dette regnestykket skulle tilsi at majoriteten av jentene ble fødselsmødre. Slike ting. Boken er lettlest, den fenger - men den skraper bare i overflaten på et interessant spørsmål. Den oppleves som lite tilfredsstillende.
Anbefales: Tror boken kan leses og likes av politisk aktiv ungdom.
Karakter: nå er det en D (men 15 år gamle Linn ville nok syntes det var en B)
mandag 5. november 2012
Står litt fast
Forventningene var store da jeg mottok Catch 22 og One Flew Over the Cuckoo's Nest på iPaden for litt siden. Dette, tenkte jeg, dette er bøker som kommer til å endre måten jeg ser virkeligheten på. Jeg tar ikke ene og alene på meg skylden for å ha blåst opp forventningene da det ene coveret faktisk lover dette.
Det er for tidlig å si hvorvidt dette er et klassisk tilfelle av over-promise-under-deliver, for jeg er stuck på side 100 i hver av bøkene. Ingen av bøkene inspirerer til leseglede hos meg, foreløpig. De føles litt som bøker man "må ha lest" men oppleves til tider så irriterende lite fengende at jeg nesten ser meg fristet til å lese ferdig bok 3 i Fifty Shades of Grey (og det sitter langt inne). Jeg forstår at noen bøker krever mer enn andre, det er noe jeg er bekvem med - så lenge jeg syntes det står i samsvar med hva boken gir.
Satser på å lese ferdig minst en av bøkene innen slutten av uken. Det kan jo hende de blir bedre.
Noen av dere som har lest noen av disse to og kan fortelle meg om de er verdt tiden?
Satser på å lese ferdig minst en av bøkene innen slutten av uken. Det kan jo hende de blir bedre.
Noen av dere som har lest noen av disse to og kan fortelle meg om de er verdt tiden?
Abonner på:
Innlegg (Atom)
