Joda, Eleanor Oliphant er normal hun, men bare ved siden av en valgfri Sara Stridsberg-karakter (hun setter på en måte rekorden i ustabile kvinnelige protagonister).
Jeg husker ikke helt hvor jeg kom over denne, men det er ikke så lenge siden - og jeg husker jeg tenkte at denne boken måtte jeg lese. En flytur/retur Budapest ga meg anledningen.
Forfatter: Gail Honeyman
Tittel: Eleanor Oliphant Is Completely Fine (2017)
Sideantall: 336
I et nøtteskall: Bridget Jones er sosialt dysfunksjonell til en score 3 på en skala fra 1-10. Eleanor er en god sjuer.
Plot: Eleanor arbeider med fakturering og regnskap i et selskap som driver med grafisk design. Hun er keitete sosialt og sier akkurat det hun tenker i de fleste sammenhenger. På hjemmefronten spiser hun pasta (billig) fra Tesco Metro, drikker vodka og googler en lokal sanger (åpenbart en fremtidig potensiell kjæreste) for å få tiden til å gå. Ellers er hun alene.
BTW: Boken er under filmatisering. Produsenten er ingen ringere enn Reese Witherspoon.
Ensomhet er en muggsopp
Boken var drivende og lettbent selv om tematikken var ganske tung. Man skjønner raskt at det ligger noe alvorlig galt bak Eleanors væremåte. Forfatteren skriver med varme og humor om ensomhet. Hvordan møter du forresten den "rare" kollegaen på jobb - det er noe å tenke på. Eleanor blir mobbet av kollegaene. Ingen kjenner historien hennes, eller henne - for den saks skyld, men det er lett å finne noe å le av.
Ensomhet er en slags muggsopp som vokser på en, forklarer forfatteren. Noe andre senser umiddelbart, og som gjør det enda vanskeligere å få innpass. Ikke at "jeg-våknet-sånn-stilen" hjelper nevneverdig heller.
Det er en fin liten bok, og jeg likte den godt.
Karakter: C
Her er noen andre (ikke lettbente, men skikkelig bra) bøker om ensomhet og kvinner som sliter.
1. History of Wolves av Emily Friedlund.
Denne blir bare bedre og bedre jo mer jeg tenker på den. A history of Wolves er ikke en historie om ulver, men noe av nøkkelen i tematikken ligger nok i ulven som symbol for ensomhet og det å sultent søke etter tilhørighet i en flokk med likesinnede. Hva er vi villig til å gjøre for å bli sett og hørt, og hva er vi villig til å overse når vi først har funnet vår plass? Det er noen av bokens sentrale spørsmål.
2. Eileen av Ottessa Moshfegh
Eileen liker virkelig ingenting ved seg selv, kanskje med unntak av at morens klær er alt for store til henne og at hun ergo ikke er voksen. Eileen er ekstremt selvbevisst, hun er av typen som holder munnen lukket hele tiden fordi hun synes det er for intimt at noen skal se tannkjøttet hennes. Det som gjør boken spesiell, er også det som gjør den litt frustrerende å lese. For det er en interessant historie der, men den er ikke Eileen sin. Den havner i bakgrunnen, for i forgrunnen er en oppmerksomhetssyk Eileen. Likevel er det akkurat denne hungeren etter samhørighet og anerkjennelse som kommer til å forme Eileens bane.
3. Darling River av Sara Stridsberg
Som Francis Underwood sier i House of Cards: Alt handler i bunn og grunn om sex, med unntak av sex. Sex handler om makt. Darling River er inspirert av Lolita. Stridsbergs Lolita (Dolores som hun egentlig heter) er 37, møkkete og halvveis skallet. Hun går i oppløsning og dekkes av skitt – forfallet er større enn Kristopher Skau noen gang kommer til å klare å simulere i et butikkvindu. Dette er bekmørkt, men det er også kunst.
Jeg husker ikke helt hvor jeg kom over denne, men det er ikke så lenge siden - og jeg husker jeg tenkte at denne boken måtte jeg lese. En flytur/retur Budapest ga meg anledningen.
Forfatter: Gail Honeyman
Tittel: Eleanor Oliphant Is Completely Fine (2017)
Sideantall: 336
I et nøtteskall: Bridget Jones er sosialt dysfunksjonell til en score 3 på en skala fra 1-10. Eleanor er en god sjuer.
Plot: Eleanor arbeider med fakturering og regnskap i et selskap som driver med grafisk design. Hun er keitete sosialt og sier akkurat det hun tenker i de fleste sammenhenger. På hjemmefronten spiser hun pasta (billig) fra Tesco Metro, drikker vodka og googler en lokal sanger (åpenbart en fremtidig potensiell kjæreste) for å få tiden til å gå. Ellers er hun alene.
BTW: Boken er under filmatisering. Produsenten er ingen ringere enn Reese Witherspoon.
Ensomhet er en muggsopp
Boken var drivende og lettbent selv om tematikken var ganske tung. Man skjønner raskt at det ligger noe alvorlig galt bak Eleanors væremåte. Forfatteren skriver med varme og humor om ensomhet. Hvordan møter du forresten den "rare" kollegaen på jobb - det er noe å tenke på. Eleanor blir mobbet av kollegaene. Ingen kjenner historien hennes, eller henne - for den saks skyld, men det er lett å finne noe å le av.
Ensomhet er en slags muggsopp som vokser på en, forklarer forfatteren. Noe andre senser umiddelbart, og som gjør det enda vanskeligere å få innpass. Ikke at "jeg-våknet-sånn-stilen" hjelper nevneverdig heller.
Det er en fin liten bok, og jeg likte den godt.
Karakter: C
Her er noen andre (ikke lettbente, men skikkelig bra) bøker om ensomhet og kvinner som sliter.
1. History of Wolves av Emily Friedlund.
Denne blir bare bedre og bedre jo mer jeg tenker på den. A history of Wolves er ikke en historie om ulver, men noe av nøkkelen i tematikken ligger nok i ulven som symbol for ensomhet og det å sultent søke etter tilhørighet i en flokk med likesinnede. Hva er vi villig til å gjøre for å bli sett og hørt, og hva er vi villig til å overse når vi først har funnet vår plass? Det er noen av bokens sentrale spørsmål.
2. Eileen av Ottessa Moshfegh
Eileen liker virkelig ingenting ved seg selv, kanskje med unntak av at morens klær er alt for store til henne og at hun ergo ikke er voksen. Eileen er ekstremt selvbevisst, hun er av typen som holder munnen lukket hele tiden fordi hun synes det er for intimt at noen skal se tannkjøttet hennes. Det som gjør boken spesiell, er også det som gjør den litt frustrerende å lese. For det er en interessant historie der, men den er ikke Eileen sin. Den havner i bakgrunnen, for i forgrunnen er en oppmerksomhetssyk Eileen. Likevel er det akkurat denne hungeren etter samhørighet og anerkjennelse som kommer til å forme Eileens bane.
3. Darling River av Sara Stridsberg
Som Francis Underwood sier i House of Cards: Alt handler i bunn og grunn om sex, med unntak av sex. Sex handler om makt. Darling River er inspirert av Lolita. Stridsbergs Lolita (Dolores som hun egentlig heter) er 37, møkkete og halvveis skallet. Hun går i oppløsning og dekkes av skitt – forfallet er større enn Kristopher Skau noen gang kommer til å klare å simulere i et butikkvindu. Dette er bekmørkt, men det er også kunst.
