Lars Mytting er kjent for boka "Hel Ved" og har blitt tildelt bokhandlerprisen for Svøm med dem som drukner. Jeg kjøpte boka fordi jeg hadde hørt mye pent – og fordi den var på tilbud til 149,- (jeg er en enkel sjel).
Edvard Hirifjell er en potet- og sauebonde i 20-årene som ikke flyttet til Grünerløkka for å bli hipster, eller til Ås for å studere landbruksfag. Av-og-på-kjæresten, Hanne, holder det mot ham at han aldri har forlatt hjembygda i Gudbrandsdalen på eget initiativ. Gården han har vokst opp på med bestefaren, samt det lokale sentrum, er hans verden. Manglende utfartstrang er imidlertid ikke det store mysteriet til Edvard. Han mistet begge foreldrene under en gassulykke i Frankrike i 1971 i en alder av fire år. Det bemerkelsesverdige er at i mens begge foreldrene døde, forsvant Edvard sporløst – for så å dukke opp på et legekontor flere dager senere. Hva skjedde egentlig i Frankrike?
Forfatter: Lars Mytting
Forfatter: Lars Mytting
Tittel: Svøm med dem som drukner (2014)
Sideantall: 466
I et nøtteskall: Nasjonalromantisk senterpartifiksjon med fokus på slektsgranskning og valnøtt-trær.
Trivialia: Skal lages TV-serie av.
En bondegutts trekantdrama med en flammebjørk og et valnøtt-tre
Dette må være det mest nasjonalromantiske jeg har lest siden De Usynlige av Roy Jacobsen. Heldigvis har den litt mer handling enn et naust som kontinuerlig blåser over ende og må bygges opp igjen. Vi har en mulig krimgåte foran oss – og nysgjerrigheten driver leseren fremover.
Forfatteren skriver med hjerte og interesse om spesielt to treslag, flammebjørk og valnøtt-tre. Dette inkorporeres i historien igjennom broren til hovedpersonens bestefar, som er møbelsnekker extraordinaire. Flammebjørken og valnøtt-treet blir også knyttet tett mot de to jentene Edvard elsker. Norske Hanne er flammebjørken, vakker – men vanlig på de fleste måter. Britiske Gwendolyn er det eksklusive valnøtt-treet, eksotisk og altoppslukende. Det er tydelig at forfatteren er godt over gjennomsnittet opptatt av trær – for de fremstår av og til som mer levende enn karakterene i boka (med unntak av Edvard).
Det jeg likte godt med boka var at den var forholdsvis usentimental på relasjonene mennesker mellom. Til grunn ligger også selvoppholdelsesdriften – Edvard kunne brukt livet på å synes synd på seg selv, men vier lite tid og krefter til dette. Han er ikke verdensvant, men han er solid.
Dette var ikke noen stor leseropplevelse for meg. Romantiseringen av bygdelivet gnir meg feil, hovedkarakterens trekantdrama består av en ekte person og to rekvisitter og jeg har egentlig lest nok bøker med referanser til andre verdenskrig i min levetid. Dette var oppskrytt - det er jeg enig med Bjørg i.
Andre mener:
Tine liker skildringene av folk og steder og nøler ikke med å anbefale den videre.
Anita mener det er en god historie, dog med noen svakheter
Langsom fremdrift og irriterende svulstigheter gjorde at Rose-Marie ikke ble overvettes begeistret
Bjørg vurderer å nominere den til årets mest oppskrytte roman.
Gråbekka synes romansene fjerner fokus fra den mer interessante underliggende gåten.
Anbefales: De som elsker historisk baserte krimgåter, norsk bygdeliv og trær. I motsatt rekkefølge.
Karakter: D
Sideantall: 466
I et nøtteskall: Nasjonalromantisk senterpartifiksjon med fokus på slektsgranskning og valnøtt-trær.
Trivialia: Skal lages TV-serie av.
En bondegutts trekantdrama med en flammebjørk og et valnøtt-tre
Dette må være det mest nasjonalromantiske jeg har lest siden De Usynlige av Roy Jacobsen. Heldigvis har den litt mer handling enn et naust som kontinuerlig blåser over ende og må bygges opp igjen. Vi har en mulig krimgåte foran oss – og nysgjerrigheten driver leseren fremover.
Forfatteren skriver med hjerte og interesse om spesielt to treslag, flammebjørk og valnøtt-tre. Dette inkorporeres i historien igjennom broren til hovedpersonens bestefar, som er møbelsnekker extraordinaire. Flammebjørken og valnøtt-treet blir også knyttet tett mot de to jentene Edvard elsker. Norske Hanne er flammebjørken, vakker – men vanlig på de fleste måter. Britiske Gwendolyn er det eksklusive valnøtt-treet, eksotisk og altoppslukende. Det er tydelig at forfatteren er godt over gjennomsnittet opptatt av trær – for de fremstår av og til som mer levende enn karakterene i boka (med unntak av Edvard).
Det jeg likte godt med boka var at den var forholdsvis usentimental på relasjonene mennesker mellom. Til grunn ligger også selvoppholdelsesdriften – Edvard kunne brukt livet på å synes synd på seg selv, men vier lite tid og krefter til dette. Han er ikke verdensvant, men han er solid.
Dette var ikke noen stor leseropplevelse for meg. Romantiseringen av bygdelivet gnir meg feil, hovedkarakterens trekantdrama består av en ekte person og to rekvisitter og jeg har egentlig lest nok bøker med referanser til andre verdenskrig i min levetid. Dette var oppskrytt - det er jeg enig med Bjørg i.
Andre mener:
Tine liker skildringene av folk og steder og nøler ikke med å anbefale den videre.
Anita mener det er en god historie, dog med noen svakheter
Langsom fremdrift og irriterende svulstigheter gjorde at Rose-Marie ikke ble overvettes begeistret
Bjørg vurderer å nominere den til årets mest oppskrytte roman.
Gråbekka synes romansene fjerner fokus fra den mer interessante underliggende gåten.
Anbefales: De som elsker historisk baserte krimgåter, norsk bygdeliv og trær. I motsatt rekkefølge.
Karakter: D
Eg høyrte denne på lydbok, og høyrte den igrunnen ferdig kun fordi den var så prisa opp i skyene. I ettertid så ser eg at det er helst kritikere som liker den, og eg trenger heller ikkje skildringer av bygdeliv og meir andre verdenskrig.
SvarSlettJa, spriket mellom kritikerne og bloggsfæren i omtalen av denne boken er påfallende. Koselig å se deg her inne Elida. Evigheter siden sist jeg blogget, så hyggelig med litt kommentarer og besøk.
SlettEn artig anmeldelse.. Særlig at du trekker frem de to tresortene som har mer liv enn de to damene.. Jeg la ikke merke til det, men jeg hørte jo lydbok, og da hører jeg ikke alt like godt hele tiden.. blir ganske selektiv også på hva jeg egentlig lytter til. Men storyen som sådan synes jeg var eventyrlig nok:)
SvarSlettLydbok har jeg aldri fått ordentlig styr på. Jeg slutter å høre innimellom, også må jeg lete meg bakover. Storyen mangler egentlig ikke noen elementer nei, det er måten den fortelles på som gnir meg feil.
SlettDet overrasker meg ikke at du ikke falt for denne, tror ikke jeg har lest en eneste udelt positive omtale blant bloggere, ikke lest selv, og tvilsomt om det skjer med det første. Derimot har jeg lest Hestekrefter av Mytting, og den likte jeg svært godt. Morsomt om bensinstasjoner. Derfor litt skuffet over at han i etterkant virker så Jacobsensk.
SvarSlett(Og siden det nok engang er tid - denne gangen ser det ut som om Tvangslesekafeen blir lagt til Politikern (pga lesernes spisevaner -)
Ingen sommerferiefri? Du kjører hardt, general ;) Jeg blir hjemme i dag med syk mann (verre enn sykt barn tror jeg).
SlettJeg har enda ikke lest noe Jacobsen. Har to bøker stående. Skal lese mer på bloggen din om hva du synes om Jacobsen. Det avgjør hvornår han prioriteres i min leseliste.
Redigering: Jeg har jo lest Jacobsen. Jeg tenkte Per Petterson. Han har jeg ikke lest. Feriehjerne.
SlettSom, kanskje eneste, en blogger som faktisk likte Roy Jacobsens De Usynlige så finner jeg det sannsynlig at jeg faktisk kanskje ville likt denne romanen også. Hilsen litt Senterpartisk odelsjente med interesse for slektsgranskning og ikke fullt så mye interesse for bjørk, som jeg er allergisk mot hehe ;)
SvarSlettRiktig fin fredag til deg, Linn :D
Haha, herlig kommentar Mari. Mange liker jo boka, de jeg har fått den anbefalt av er jo ikke kritikere. De er vanlige leseglade mennesker som ble helt oppslukt i historien. Vi kjørte forresten over fjellet til Stavanger for et par helger siden - og i de øyeblikkene så jeg helt klart appellen. Takk for besøk. :)
SlettEg ga denne i gåve til ein som snakka om at han burde lesa akkurat den (vert glad når folk gir gratis gåvetips!), og sitt framleis på gjerdet når det gjeld å låne den tilbake... Eg har høyrt mykje positivt rundt omkring, så det er veldig overraskande at bloggsfæren skil seg slik ut. Må kome til botn i det mysteriet der!
SvarSlettHerlig med folk som ønsker seg noe! Jeg prøver å notere meg når folk nevner noe de ønsker seg, det gjør gavekjøp så mye mindre frustrerende.
SlettDu setter fingeren på noe der. Rart med denne differansen!
Jeg synes definitivt du bør låne den og lese den, for mange elsker den jo virkelig. Jeg er spent på hva du ville ment.
Jeg kjøpte denne i mai og gleder meg til å lese den når jeg i morgen drar ut til skjæret mitt. I mellomtiden har min mor lånt den (min leseliste er lang, og derfor ble den på vent) og jeg ser frem til å endelig få tid :)
SvarSlettStas! Jeg gleder meg til å høre hvordan du synes den var. Ser vi har lest mye av det samme. De tre siste bokanmeldelsene dine for biblioteket (Ravatn, Sollid Simonsen og Glukhovsky) er bøker jeg også har lest og anmeldt. Kos deg på skjæret!
Slett