S. Meyer - The Chemist (lydbok)

Juliana er på flukt fra det hemmelige offentlige byrået hun tidligere arbeidet for, etter de har bestemt seg for at hun sitter på kunnskap som kan skade deres fremtidige planer. Hun flytter jevnlig og bytter navn ofte, hun sover med gassmaske på og feller med dødelig giftgass på dørene. Hun omgir seg ikke med venner eller familie. Det ville være å be om trøbbel. Jobben har allerede forsøkt å drepe henne uten forvarsel tidligere, og det er ingen grunn til å tro de ikke kommer til å prøve på nytt. Så mottar hun en henvendelse fra en tidligere kollega som tilbyr henne muligheten for å avslutte katt og mus jakten – om hun bare aksepterer et siste oppdrag. Er det en felle? 

 

Bildet er lånt fra Happy Books

Forfatter: Stephanie Meyer
Tittel: The Chemist (2016)
Sidetall: 512 sider – jeg hørte den som lydbok på Audible (17 timer).

Førsteinntrykket er at dette er en dårlig kvinnelig Jason Bourne rip-off, men det tar seg opp!
Om du leser beskrivelsen av boka og tenker at denne boken – som en Goodreadsleser helt riktig påpeker- har blitt skrevet 1000 ganger før, skal jeg ikke si deg imot. Men den er fengende, særlig for oss som ikke leser så mye fra denne sjangeren til vanlig. De mest fornøyde leserne tror jeg vil være dedikerte Meyer-fans. De minst fornøyde er nok de som leser mye spenning og krim og som vil synes kjærlighetshistorien er et forstyrrende element.

Selv om dette i motsetning til Meyers tidligere verk ikke er YA, inkluderer hun mange av de samme ingrediensene til historien. Vi har den musete hovedkarakteren og den fantastisk tiltrekkende kjærlighetsinteressen, ulven og lammet – og det å trekkes inn i en helt "ny" virkelighet som man som ordinær borger hittil har vært forskånet for og/eller uvitende om og forfatterens evne til å fortelle på en drivende god måte. Jeg så paralleller til både The Host og Twilight. Men det er kanskje ikke så rart at Meyer følger suksessoppskriften sin. The Host er for øvrig min favoritt av disse tre bøkene jeg har lest av forfatteren.

Kort oppsummert, god underholdning og en bok jeg tror vil falle best i smak hos dem som ikke leser så mye krim og spenningsbøker til vanlig. Likte du Twilight for 10 år siden er det en bonus.

Karakter: C

Biblioterapi - bøker som medisin

Jeg leste i Klassekampen i dag –jada, Høyrevelgere og NHO-ansatte leser også Klassekampen- om biblioterapi. Altså det å lese om andre sine erfaringer for å bedre forstå seg selv og få til endring. Artikkelen bar tittelen "Prosa i staden for Prozac?" og anbefales varmt. Lesing utvikler tross alt empatien, så hvorfor skulle ikke bøker vi har lest endre hvordan vi oppfatter både oss selv og andre? Gode bøker minner oss på at perspektiv og hvilke deler av historien vår vi velger å ilegge betydning bestemmer hvordan vi lever med den videre. De gode bøkene viser oss hva man kan overkomme og leve med og setter egne erfaringer i perspektiv. Jeg synes kanskje det er litt overilt at det finnes en yrkestittel i USA som heter Certified poetry therapist (som omfatter biblioterapi, poesiterapi og dagbokterapi), men at det å lese er sunt for hode og hjerte tror jeg absolutt.

Her er noen av bøkene som har fått meg til å tenke litt ekstra.

The Vegetarian sier noe om introvert raseri, og om det å miste noen og føle deg maktesløs i volden de utøver ovenfor seg selv. The Buried Giant hadde et brilliant poeng om at rettferdighet krever at vi husker, imens fred avhenger av at vi er villige til å glemme. The Perks of being a wallflower driver hovedkarakteren litt biblioterapi selv i mens han setter alle andre sine behov foran sine egne. Darling River er beksort og Lolita-inspirert. Ikke mye trøst å hente her, men et spark bak - om det trengs.

 

Lest noe du mener passerer som prosa-prozac? Fortell!