Howard Jacobsens "J" er en dystopisk roman, der fortiden duses over. Det ligger i kortene at det har vært et slags nytt holocaust som omtales som "det som skjedde, om noe skjedde". All familiehistorikk glemmes og borgerne tar nye navn – for ytterligere å markere avstanden mellom seg og fortiden. Bøker sensureres, og hele sjangre innen musikk og kunst "faller ut av mote" – det blir ikke ulovlig, men ingen hører lengre på jazz eller oppsøker kunst som vekker ubehagelige følelser. Man vil ha det behagelig, enkelt og rett frem. I disse omgivelsene skubbes Aileen i armene på Kevern, en selvstendig tenker – det etter hvert blir tydelig at flere holder øye med. Aileen og Keverns kjærlighet vokser, men de undres begge over hvem som initierte bekjentskapet deres, og hvorfor.
Jeg har ikke tidligere lest noe av Howard Jacobsen, jeg er kjent med at The Finkler Question (utgitt som Finklerspørsmålet på norsk) vant Man Booker i 2010. Den står foreløpig ulest i bokhylla.
Forfatter: Howard Jacobson
Tittel: J (2014)
Sideantall: 326
I et nøtteskall: To mennesker som er utvalgt for hverandre i omgivelser som har det travelt med å unnskylde og benekte annenhver gang.
Favorittutdrag:
There were some questions you couldn't ask, even of yourself. There were some questions you couldn't begin to mould from the black chaos of ignorance, for fear of what definition would bring. Because- because once you'd framed the question you'd given a half-shape to the answer.
Missy Morgenstern's murderer for one. Does it matter if you end up punishing the wrong man? Not a bit of it. The wrongful guilty balance the wrongfully innocent. What goes around comes around. Pick yourself up an aphid. They're all murderers by association. Hang the lot'.
Tanker i ettertid:
Jacobsen sier ingenting rett ut, dette er en bok som må leses mellom paranoide linjer og spørsmål som aldri stilles. Det gjør boken krevende og tidvis frustrerende å lese. Man venter på svar, og det tok meg litt tid å skjønne at jeg måtte komme frem til svarene selv. Det er jo helt klart å foretrekke fremfor forfattere som finner frem teskjea, men av og til skulle jeg ønske han ga oss litt mer å gå på.
Til å være fremtiden, undres jeg hele tiden hvorfor det føles som om jeg leser om 40-tallet, med håndverkere som møtes på torget for å selge det de egenhendig har produsert. Ikke et knytt om internett, bøker er det som konsulteres dersom du vil bli lære det andre mener det er akseptabelt at du kan vite.
Forholdet mellom menn og kvinner er anstrengt i J. Kvinner lar seg overraske over Keverns myke kyss og at han ikke biter eller fiker til dem samtidig – noe som beskrives som normen. I tillegg ser vi hvordan Aileen trakasseres i trafikken og på pub av andre menn, noe som overrasker Kevern, men som Aileen avfeier som helt normalt.
Det bygger seg opp med ubesvarte spørsmål, hos leseren som hos hovedkarakterene. Jacobsens bok har bak på coveret blitt sammenlignet med Brave New World og 1984, store verk innen sjangeren. Parallellene her ser jeg ikke, for J når ikke 1984 til anklene, så mye forlaget enn må ønske det. Men om rett skal være rett, skal man bedømme boken selv – ikke hva som sies om den av de som ønsker å selge den.
Det er i grunn dumt å lese andre anmeldelser før man poster sin egen, men når det kommer til J er jeg enig med Maciek i så stor grad, at jeg heller vil lime inn et (skikkelig langt) sitat fra hans Goodreadsanmeldelse enn å forsøke å gjengi essensen med egne ord:
Og det kan faktisk skje a J vinner Man Booker 2014. Og akkurat som Maciek kommer jeg til å klø meg i hodet over det. Hittil går min stemme til The Narrow Road...
Karakter: C
Anbefales: De som kan sette pris på en litterær sudoku av en dystopi.
Jeg er nysgjerrig på hva andre mener om denne boken og vil gjerne høre fra dere!
Jeg har ikke tidligere lest noe av Howard Jacobsen, jeg er kjent med at The Finkler Question (utgitt som Finklerspørsmålet på norsk) vant Man Booker i 2010. Den står foreløpig ulest i bokhylla.
Forfatter: Howard Jacobson
Tittel: J (2014)
Sideantall: 326
I et nøtteskall: To mennesker som er utvalgt for hverandre i omgivelser som har det travelt med å unnskylde og benekte annenhver gang.
Favorittutdrag:
There were some questions you couldn't ask, even of yourself. There were some questions you couldn't begin to mould from the black chaos of ignorance, for fear of what definition would bring. Because- because once you'd framed the question you'd given a half-shape to the answer.
Missy Morgenstern's murderer for one. Does it matter if you end up punishing the wrong man? Not a bit of it. The wrongful guilty balance the wrongfully innocent. What goes around comes around. Pick yourself up an aphid. They're all murderers by association. Hang the lot'.
Tanker i ettertid:
Jacobsen sier ingenting rett ut, dette er en bok som må leses mellom paranoide linjer og spørsmål som aldri stilles. Det gjør boken krevende og tidvis frustrerende å lese. Man venter på svar, og det tok meg litt tid å skjønne at jeg måtte komme frem til svarene selv. Det er jo helt klart å foretrekke fremfor forfattere som finner frem teskjea, men av og til skulle jeg ønske han ga oss litt mer å gå på.
Til å være fremtiden, undres jeg hele tiden hvorfor det føles som om jeg leser om 40-tallet, med håndverkere som møtes på torget for å selge det de egenhendig har produsert. Ikke et knytt om internett, bøker er det som konsulteres dersom du vil bli lære det andre mener det er akseptabelt at du kan vite.
Forholdet mellom menn og kvinner er anstrengt i J. Kvinner lar seg overraske over Keverns myke kyss og at han ikke biter eller fiker til dem samtidig – noe som beskrives som normen. I tillegg ser vi hvordan Aileen trakasseres i trafikken og på pub av andre menn, noe som overrasker Kevern, men som Aileen avfeier som helt normalt.
Det bygger seg opp med ubesvarte spørsmål, hos leseren som hos hovedkarakterene. Jacobsens bok har bak på coveret blitt sammenlignet med Brave New World og 1984, store verk innen sjangeren. Parallellene her ser jeg ikke, for J når ikke 1984 til anklene, så mye forlaget enn må ønske det. Men om rett skal være rett, skal man bedømme boken selv – ikke hva som sies om den av de som ønsker å selge den.
Det er i grunn dumt å lese andre anmeldelser før man poster sin egen, men når det kommer til J er jeg enig med Maciek i så stor grad, at jeg heller vil lime inn et (skikkelig langt) sitat fra hans Goodreadsanmeldelse enn å forsøke å gjengi essensen med egne ord:
"The problem I had with this novel is a common one - mainstream writers employing the dystopian novel for their purpose are always more likely to attract the press, attention and accolades than writers who write (often much better) genre dystopian fiction. Cormac McCarthy's The Road - a well-written but hardly illuminating and original novel - was a literary dystopia, which immediately attracted mainstream praise and was awarded the Pulitzer, although the author has written different and much more interesting and award-worthy novels. There's no chance that the same honor would be given to a writer such as Stephen King for his The Stand - which is a much more developed and more ambitious book, but bears the curse of being popular and having an engaging plot, as is often the case with popular novels. The case with Jacobson's J is almost identical - the constant forced ambiguity towards what is clearly a Holocaust allegory quickly grows tiring and uninteresting, and when focus is put on the two protagonists I couldn't make myself to sympathize with or even be interested in either of them. In the end, I simply didn't care what happened and if it happened, but will not be surprised if J will end up winning the Booker."
Og det kan faktisk skje a J vinner Man Booker 2014. Og akkurat som Maciek kommer jeg til å klø meg i hodet over det. Hittil går min stemme til The Narrow Road...
Karakter: C
Anbefales: De som kan sette pris på en litterær sudoku av en dystopi.
Jeg er nysgjerrig på hva andre mener om denne boken og vil gjerne høre fra dere!
