søndag 22. januar 2017

E. Ferrante - Those who leave and those who stay

Ferrante sier selv at de fire bøkene, egentlig er – og bør leses som en bok. Derfor er det ikke så greit å si så mye om handlingen i bok 3. Det blir jo spoiling! Jeg skal derfor prøve å ikke si så mye om hva som skjer, men heller snakke litt rundt tematikk. Med unntak av begynnelsen, som akkurat som i de andre bøkene er satt til nå-tid med en gammel Elena – omhandler denne delen av boka Elenas etableringsfase i midten og slutten av tyveårene. I mens Lina har vært stjerna i de to første bøkene (kanskje mer den første enn den andre), tar fortelleren selv scenen i bok tre. Elena avanserer innen rammene av et politisk polarisert Italia, med harde fronter mellom sosialister/kommunister og fascister. Avstanden mellom Elena og Lina øker, og det er ikke bestandig helt klart om det er omsorg eller fandenivoldskhet som binder vennskapet sammen.



Forfatter: Elena Ferrante (pseudonym)

Tittel: Those who leave and those who stay (Min briljante venninne #3) (2013)

Sideantall: 400 sider

I et nøtteskall: Drømmer møter realiteter i etableringen av en familie

Favorittutdrag:
"…my husband never praised me but, rather, reduced me to the mother of his children; even though I had had an education he did not want me to be capable of independent thought, he demeaned me by demeaning what I read, what interested me, what I said, and he appeared willing to love me only provided that I continually demonstrate my nothingness." 
"Maybe, I thought, I’ve given too much weight to the cultivated use of reason, to good reading, to well controlled language, to political affiliation; maybe, in the face of abandonment, we are all the same; maybe not even a very orderly mind can endure the discovery of not being loved."
Midttid og hykleri
Tredje del av Napoli-kvartetten begynner med underoverskriften "Middletime". Elena har giftet seg med en ung universitetsprofessor med et kjent navn. Han er sjarmerende uflidd, og litt klønete sosialt. Han brenner for arbeidet sitt, men lever i skyggen av faren – som er en kjent professor og samfunnsdebattant. Elena har på kort tid konstruert livet hun drømte om og klatret i det sosiale hierarkiet. Hun har gått fra å være arbeiderklasse, til å tilhøre den sosialistiske eliten i øvre middelklasse. Her er alle fritt-tenkende og –talende og de elsker henne for å ha arbeidet seg opp.

Elenas selvbiografiske roman får økt anerkjennelse, og hun strever med å skrive en oppfølger. Litt inception det der. Elena Ferrante er Elena Greco slik Elena Greco er Elena Grecos protagonist. Men hei! 

Etter hvert som familie etableres kjenner Elena på samme begrensninger i den sosialistiske, feministiske og akademiske storfamilien hun nå er en del av – som hun kunne forventet hjemme i Napoli hadde hun gått i morens fotspor. Hun observerer at menn kan fortape seg helt i arbeid eller interesser uten å måtte unnskylde tiden de tar fra fellesskapet og oftest partneren sin, innen rammene av en familie. Når det påpekes, svarer partneren tørt at Elena kan arbeide med sin research og sine tekster når hun ønsker, så lenge hun ikke tar tid fra ham og hans arbeid. "Hvem andre kan hun ta tid fra?" spør en fritt-talende gjest. "Ønsker hun det sterkt nok, finner hun alltids tid." er svaret. I mens denne diskusjonen pågår, vasker Elena over gulvene, lager mat og dekker bordet uten hjelp fra noen av dem. Case in point, der altså.

Karakter: B

Tags:#vennskap?, #ambisjoner, #familieliv, #egne behov vs andres behov

fredag 13. januar 2017

E. Ferrante - The Story of a New Name

Jeg må innrømme at jeg er helt bergtatt av Napoli-kvartetten til Elena Ferrante. Jeg leser med en interesse jeg ikke har hatt for bøker på over ett år. Kanskje lengre. Nå har jeg lest ferdig bok to: Historien om et nytt navn. Den var enda bedre enn den første boken. Jeg er ikke så nysgjerrig på hvem som skjuler seg bak pseudonymet Elena Ferrante. Forfatteren har tross alt truet med at hun vil slutte å skrive om identiteten hennes blir kjent. Kanskje er det ikke så viktig for meg, fordi jeg fortsatt har to bøker igjen av serien og således er mer interessert i den fiktive Elena enn den "virkelige Elena"? En journalist meldte i oktober i fjor at han hadde funnet ut hvem hun var. Fans over hele verden responderte med sinne. (Kilde: The "Unmasking" of Elena Ferrante.)

Bokforsiden ser såpass ut som lavkvalitets kiosklitteratur at jeg legger ved lydbokomslaget i steden for ikke å skremme vekk folk og gi feil inntrykk av boka. Jeg leste på Kindle. 

Forfatter: Elena Ferrante

Tittel: The Story of a New Name (Historien om et nytt navn) (2012).

Sideantall: 299 sider.

I et nøtteskall:
 Identitet og vennskap. Å definere seg selv ut i fra andre.

Favorittutdrag:
"If nothing could save us, not money, not a male body, and not even studying, we might as well destroy everything immediately." 
"One becomes affectionate toward men slowly, whether they coincide or not with whomever in the various phases of life we have taken as the model of a man." 
"That people, even more than things, lost their boundaries and overflowed into shapelessness is what most frightened Lila in the course of her life. The loss of those boundaries in her brother, whom she loved more than anyone in her family, had frightened her, and the disintegration of Stefano in the passage from fiancé to husband terrified her."
Kvinnelige ambisjoner og statiske roller venninner i mellom
Bok to inneholder essensen av livene til de to venninnene fra slutten av tenårene til midten av tyveårene. Vi følger Lina i ekteskapet med Stefano og Elena i livet mellom eksamenene. Lila har skapt et liv for seg selv, som er eventyrlig etter standardene i de fattigslige omgivelsene hun har vokst opp i. Hun er likevel ikke fornøyd og gjør i kjent stil livene til alle rundt seg surt. 

Elena fortsetter studiene, og lever etter egen mening fortsatt i skyggen av Lila, selv om vennskapet er i oppløsning i denne boken. Elena er svært opptatt av å bli likt, og skammer seg over mye. Hun forsøker å kamuflere for omverdenen at hun egentlig ikke vet noen ting, men bare gjengir det hun leser. Hun er redd ingen av hennes ideer er originale. Dette er tanker jeg tror mange som har tatt høyere utdanning har. I tillegg skaper utdanningen hennes og språket – det at hun nå snakker raffinert italiensk og ikke den napolitanske dialekten hun er oppvokst med en avstand mellom Elena og familien.

Stranden har en egen rolle i Ferrantes bøker. Det er her man drar for å komme vekk fra det harde dagliglivet, karakterene blir frigjort fra rollene hverdagen pålegger dem. Dette er stedet karakterene i større grad er seg selv, og en rekke hendelser som former historien legges hit.

Det er også interessant i hvor stor grad dynamikken mellom to personer settes tidlig. Lina og Elena har forandret seg mye siden de første årene de lekte sammen som småjenter, men maktforholdet og synet på hverandre er tilnærmet uforandret. De dannet en identitet da, om hvem de var – alene og sammenliknet med den andre, som ingen av dem bryter fri fra. Felles for dem begge, er at de har ambisjoner.

Jeg elsket denne boken! Jeg var villig til å stå opp tidligere om morgenen bare for å få ekstra tid til å lese. Det sier vel litt. Alle som likte bok 1, leser nok bok 2. Så hvem denne anmeldelsen skal overtale er jeg ikke sikker på.

Karakter: A

Tags: #jenter, #60-tallet, #skam, #Napoli, #ekteskap, #aspirere,

søndag 1. januar 2017

H. Kang - The Vegetarian (vinner av internasjonal Man Booker 2016)

Godt nytt år! Jeg håper dere har hatt en fin feiring og at antallet bøker lest i året som gikk oversteg antall tomflasker dere har måttet rydde bort i dag.

Elida tipset meg om The Vegetarian, som vant fjorårets internasjonale Man Booker. Jeg leste den i ett jafs. Han Kang danket ut kritikerfavoritten Elena Ferrante (du vet Min Briljante Venninne-forfatteren) og delte førstepremiepotten med oversetteren sin (kilde). Min kjennskap til sørkoreansk kultur begrenser seg til Gangnam Style, så man kan si det slik at det var på tide med litt påfyll. Oppa Booker Style!

Yeong-Hye introduseres av ektemannen som helt gjennomsnittlig. Det er ingenting spesielt med henne i det hele tatt, kanskje med unntak av at hun helst slipper å ha på BH. Det at hun var så ordinær var noe han fant tiltrekkende, det matchet ham selv, synes han. Så begynner Yeong Hye å ha blodige mareritt som gjør at hun slutter å spise kjøtt. En lavmælt krig begynner mellom Yeong Hye og omgivelsene. Ektemannen vet ikke hva han skal gjøre, og henvender seg til svigerforeldrene - som om konen er en slags vare med produksjonsfeil. De, på sin side - beklager og lover bot og bedring. Ingen ser ut til å være opptatt av den mentale helsen til Yeong-Hye. Hun har fått en "fiks ide" og må kjeftes tilbake til virkeligheten virker som konsensus.  Jo hardere de forsøker jo mer trekker hun seg inn i seg selv, til hun ikke lenger bare avstår fra kjøtt, egg og meieriprodukter - hun har i stor grad sluttet å forholde seg til omverdenen. Kilo for kilo og tanke for tanke forsvinner hun. Søsteren er fortvilet. Hvordan kan hun nå frem til Yeong-Hye før hun blir borte for godt?


Forfatter: Han Kang

Tittel: The Vegetarian (2016) - men tilgjengelig på sørkoreansk fra 2007

Sideantall: 192 sider

I et nøtteskall: Introvert krigføring vs det etablerte

Favorittutdrag:

However, if there wasn't any special attraction, nor did any particular drawbacks present themselves, and therefore there was no reason for the two of us not to get married. The passive personality of this woman in whom I could detect neither freshness nor charm, or anything especially refined, suited me down to the ground.

Psykologisk drivende
Boken er tredelt. Første del forteller Yeong-Hyes ektemann. Han ser ut til å representere det som er satt og har ingen andre ønsker enn å være ubemerkelsesverdig. Bokens andre forteller er svogeren. Han lager kunstneriske filmsnutter og tror kanskje han har giftet seg med feil søster. Han bruker alenetiden sin på å tegne erotiske bilder av Yeong-Hye. Siste del av historien tilhører søsteren, In-Hye - som kanskje er den eneste som søker å forstå. Merkelig nok er delene som er mest interessante fortalt av de mest selvsentrerte fortellerne.

Boken er drivende selv om den er lavmælt. Jeg klarte ikke å legge den fra meg. Det er vanskelig å beskrive men jeg synes asiatisk litteratur og film klarer å formidle noe mellommenneskelig på en subtil og bevegende måte vestlig film og litteratur ikke kan. Jeg er ganske frustrert med meg selv, for jeg klarer ikke å forklare det bedre -  men det føles friskt, og jeg liker det.

Det tror jeg du kommer til å gjøre også, så om du ikke har lest denne lille perlen av en bok synes jeg du skal gi den et forsøk.

Karakter: B

Tags: #manbooker2016, #sørkorea, #psykiskhelse, #søstre




 
BLOG DESIGN BY DESIGNER BLOGS