A.Boffa - Du er et dyr Viskovitsj

September 2008: Nok en gang befinner jeg meg på ARK jernbanetorget. Det er rart hvordan samtalen alltid er den samme. Den ARKansatte konluderer denne gangen med at det er på tide å bevege seg over på moderne klassikere. Denne er morsom, sier han og plukker opp en bok jeg neppe ville valgt selv. Han ber meg lese innledningen.

"Vi var alene igjen på et isflak som fløt avgårde i polarnatten. Viskovitsj snudde seg og sa til meg: "Kjære venn, jeg vil at du skal forevige vår samtale svart på hvitt" Jeg forklarte ham at det ikke var mulig, at jeg var en pingvin, og at det å "forevige svart på hvitt" for meg egentlig betydde å lage flere pingviner. Dessuten hadde jeg annet å tenke på."

Solgt, ler jeg.

I hvert kapittel er Viskovitsj (Visko) et nytt dyr. I hvert kapittel møter han Ljuba. Hele boken er bygget opp på små fascinerende historier som får en til å le. Visko som snegle, helt oppgitt over at det eneste snegleselskapet du kommer til å få resten av ditt liv er de sneglene du omgir deg med når du kommer til verden. Dette fordi du aldri rekker å bevege deg langt nok vekk fra de i løpet av din levetid, de vil alltid være innen synsrekkevidde. Visko som labrotte, løve, hai og møkkbille. For å nevne noe. Ettersom jeg leser ser jeg for meg det siste kapittelet der Visko er menneske og interaksjonen med Ljuba endelig gir mening. Fra et menneskeperspektiv anyhow. Men nei. I siste kapittel er Visko mikrobe. Jeg elsker Boffas måte å skrive på og hele boken var lest på under ett døgn.

Tittel:

Du er et dyr Viskovitsj (1998)

I et nøtteskall:

Artig, absurd og lærerik.

Favorittutdrag/ Quotes:

"Vi snegler har et ordtak: Elsk dine nærmeste for den som er fjern forblir det. "

"Hun var den styggeste og tristeste hunnen i hele kolonien, den kjedeligste og dummeste. Nettopp derfor hadde jeg valgt meg henne. Fordi bare et nitrist liv basert på frustrasjoner gir legger forholdene til rette for behagelige og storslåtte drømmer. Og det er de øyeblikkene som teller."

Tanker i ettertid:
Det er god grunn til å begynne å lese bøker også uten misantropisk vri.

Karakter:
A