Tittel: Unfun (2008)Forfatter: Abo Rasul (Mathias Faldbakken)
I et nøtteskall: "At least I hate myself as much as I hate anybody else" Skal man behandle andre som seg selv, når man vil seg selv vondt?
Favortittutdrag:
"kapittelet om menneskehannen og hans kropp er et sørgelig kapittel. Hvordan kan det ha seg at naturen gjorde så og si alle eksemplarer av hanndyret såpass lite tiltrekkende? Jeg lurer på hvor mange ganger en gjennomsnittlig utseende mann blir begjært i løpet av et liv. Virkelig begjært av en dame. Det kan ikke være mange""Jeg vil så og si alltid være alene. Jeg trives ikke i mitt eget selskap, men jeg foretrekker likevel å være alene; andres selskap er mitt eget selskap pluss de andres, og det er et regnestykke som ikke går opp. Jeg liker best å være sammen med folk som også helst vil være alene, og det er som oftest menn. "
"Jeg bryr meg ikke. Jeg har alltid hatt problemer med å si dette rett i ansiktet på folk, men jeg bryr meg ikke. Jeg bryr meg ikke om noen ting, men jeg uttrykker det ikke - jeg er ikke en sånn som ikke bryr meg på en ivrig måte - jeg bare sitter her og bryr meg ikke."
"Hva er en skandinav? En skandinav er en person som til daglig lever i spennet mellom to vesensforskjellige følelser. Følelsen av usårbarhet: jeg kan ikke skades (av det jeg ser på TV) - og følelsen av utilstrekkelighet: jeg har ikke mulighet til å påvirke (det jeg ser på TV)."
Tanker i ettertid:
Det er vanskelig når man har så mange forventninger knyttet opp mot en bok. Jeg har ventet på den siden Faldbakken lovte å ha den ute i fjor engang. Det er umulig ikke å sammenlikne den opp mot de andre to i serien av tre. Den hadde færre poeng, enn de to andre. Færre små reflekterende avsnitt. Samtidig syntes jeg historien var bedre. For meg ligger likevel verdien i de små avsnittene som speiler tankene til hovedpersonene. De ble det litt for få av denne gangen mener jeg.
Anbefales: De som har lest Cocka Hola Company og Macht und Rebel.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar