E. Healy – Elizabeth is missing

Emma Healy vant debutantprisen til Costa i 2014 med Elizabeth is Missing. Boken er basert på hennes erfaringer med demens hos bestemødrene sine. Boken, med sitatet "How do you solve a crime when you can't remember the clues?" – har spøkefullt blitt omtalt som Gone Gran og en ny sjanger – demenskrim.

Maud er mer enn glemsk. Hun har kjøkkenskapet fullt av hermetiske ferskener, fordi det er det eneste hun kommer på at hun liker når hun er i matbutikken. I handleveska ligger en lapp med "Ikke kjøp mer hermetikk!" Hvorfor ikke, undres Maud. Hun kan vel kjøpe hva hun vil. Det er et fritt land. Vår demente forteller husker imidlertid en ting – venninnen Elizabeth som bor i nabohuset er borte. Det bekreftes av en sammenkrøllet lapp hun har i lomma: Elizabeth er borte. Ingen andre ser ut til å bry seg om dette, de ber henne slutte å mase om det. Maud er likevel dedikert til oppgaven å finne Elizabeth – hun har allerede mistet en søster, for 70 år siden, å miste en venninne nå er helt uaktuelt.

 



 

Kan ikke bare spise kake

Forfatter: Emma Healy

Tittel: Elisabeth is Missing (2014)

Sideantall: 320 sider

I et nøtteskall: Uegnede hobbyetterforskere plott nr.100 - Detektiv Demens. Siste tilskudd i historier om hobbyetterforskere med vanskelig utgangspunkt er den demente etterforskeren. Har allerede lest om hobbyetterforskeren på 11 år og hobbyetterforskeren med aspergersyndrom. Det bekymringsverdige er at de alle gjør en bedre jobb enn politiet.

Favorittutdrag:
Elizabeth is the only friend I have left; the others are in homes or graves. She's a fan of these running-about-selling-things programmes, and has a hope of one day finding a disregarded treasure. She buys all sorts of hideous plates and vases from charity shops, her fingers crossed for a fortune. Sometimes I buy her things too, bits of garish china mostly, it's a sort of game – who can find the ugliest piece of pottery at Oxfam. Rather childish, but I have found that being with Elizabeth, laughing with her, is the only time I feel like myself.

I have a note that the nurse made for me: Are you hungry? If not, don't make any toast, I'm surprised they let me decide for myself if I'm hungry. 

 

Et sannferdig portrett av en folkesykdom

Selve leseropplevelsen var god, jeg tenkte, lo og var trist om hverandre. Dette er en slik bok du kommer til å le høyt av på bussen. Bokas første tredjedel var den jeg likte best, jeg tror det er fordi fortellerstilen til den demente hovedkarakteren vår blir frustrerende å forholde seg til etter hvert, kombinert med alle flashbacks'ene til Mauds barndom og ungdomstid med søsteren Sukey. Men slik er demens, og jeg kan ikke se at boken kunne vært skrevet på noen annen måte og gitt samme sannferdige bilde av sykdommen. Det blir slitsomt for de pårørende, og i dette tilfellet – for leseren. Det er også frustrerende, tidvis uutholdelig for den som er syk å være forvirret og omgitt av mennesker som ikke forstår, eller som er lei av å forklare. Healy får frem dette godt.

 

 15-20 % av alle over 75 år har en type demenssykdom (Kilde). Healy portretterer demens mesterlig med Maud som forteller i denne historien. Vi får svar på grunnleggende spørsmål (som er langt viktigere enn hvor det har blitt av Elizabeth) som:

• Hvordan er det å leve med demens?
• Hvordan kan og bør vi som pårørende oppføre oss ovenfor slektninger med hukommelsessvikt?
• Hvordan møter samfunnet rundt den demente? Offentlig tjenestemenn, butikkpersonell, buss-sjåfører, etc?

Jeg brydde meg ikke så mye om selve krimgåten i boken og det trekker nok noe ned. For meg var det dette å få innsyn i hvordan Maud tenkte og handlet som var interessant. Maud var full av humor som spilte på referanser andre manglet og hun var lojal og smart. Alt i alt en imponerende debut av Healy. Jeg gleder meg til å se hva hun skriver om neste gang.

 

 

Anbefales: Alle egentlig, vi møter alle demente på en arena eller en annen, og om denne boken kan hjelpe oss å bli litt flinkere i de møtene ville det vært flott.

 

Karakter: C

Andre mener:

Elida synes den er et friskt pust i krimsjangeren, men at den manglet driv

Tone likte den godt, og regner med å se den som påskekrim om noen år

 

 

Tags: #demensthriller, #gonegran, #debutant, #costa2014, #prisvinner, #looggråt