B. Johnson - The Churchill Factor

Det er 50 år siden ikonet Winston Churchill døde i år. Hvem var han og hvorfor skal vi huske ham?

Den konservative britiske politikeren og historikeren Boris Johnson argumenterer sterkt for at Churchill er mannen vi har å takke for mye av friheten og den nasjonale suvereniteten vi i dag tar for gitt, og at vi skal huske ham fordi han er beviset på at en mann kan gjøre en forskjell. Bare for å få en rask oversikt over noen av hans meritter:

• Skrev flere publiserte ord enn Shakespeare og Dickens tilsammen. Er en av verdens mest siterte menn. Dog mange sitater er tilskrevet ham i ettertid for å gi "middagshistorier" litt ekstra schwung.
• Vant Nobels Litteraturpris (noen kritikere mener dette kun var noe Sverige gjorde for å dekke over skammen av nøytraliteten i andre verdenskrig.)
• Kjempet kriger på fire kontinent, gjemte seg på ingen måte unna når krigen herjet.
• Holdt alle sentrale valgte posisjoner i Storbritannia, inkludert statsminister (to ganger).
• Gjorde en uvurderlig innsats i to verdenskriger
• Du har garantert ord Winston Churchill oppfant i vokabularet ditt. Eksempler her er jernteppet (the iron curtain), Midtøsten (the middle east) og summit.
• Fikk solgt maleriene han hobbykludret med for like mye som en Monet, etter sin død.

Jeg leste boken før jeg dro til London for å besøke Churchill War rooms.Guiden fortalte noe interessant, nemlig at taket på bunkeren var så tynt at det ikke ville kunne motstått en bombe - noe Churchill visst nok skal ha vært klar over.

Boken, her avbildet i bunkeren til Churchill - foran møterommet der kabinettet satt. Stolen med oval rygg i midten av hesteskoformasjonen var Churchills plass. Kan se for meg sigarettrøyken lå tykk og stemningen var amper her til tider. 

Johnson, som du kanskje kjenner igjen best på en peroxidfarget hårfrisyre i Donald Trump-ligaen, er sittende ordfører i London og forfatter av 11 bøker, hvorav The Churchill Factor (2014) er den siste.

Boris Johnson - illustrert i London Evening Standard (Kilde)

 

Forfatter: Boris Johnson

Tittel: The Churchill Factor (2014).

Sideantall: 408 sider, hvorav de siste er kildehenvisninger og liknende.

Favorittutdrag:
Åh, det er så mange å velge mellom. Boken er fornøyelig å lese og flere ganger ble samboeren og katten lest høyt for. Det var imidlertid jeg som synes det var mest gøy. Her følger noen utdrag.

He means something to not just the politicians who claim to espouse his ideals, but to a huge spread of humanity. He is there as a role model for anyone who wasn't much good at school, anyone who never made it to university, anyone who wasn't much cop at maths. He speaks for all those who have worried about living up to the expectations of their parents, anyone who has felt that they are a failure, anyone who has struggled with depression, anyone who has eaten or smoked or drunk more than was strictly good for them, anyone who feels that they must battle on against the odds. Add those categories together, and you have a lot of human beings.

It has been said that Churchill never saw a hat he didn't like. That wasn't quite true: He'd put on a Glengarry, the traditional Scots cap, in the trenches, looked at himself in the mirror and said "Christ!" before taking it off again. (Dette er morsomt fordi alle bildene i biografien er av Churchill med rare hatter på).

Underholdende ja, men er The Churchill Factor en god bok?

Jeg har ikke lest så mange biografier, og har ikke lest noen bøker dedikert til Churchill før. Så hvordan kan jeg si noe om hvorvidt dette var en god biografi? Noen lesere sverger til oppslagstesten, som består av to enkle trinn – når de skal vurdere kvaliteten på non-fiction. 1) Slå opp noe du kan mye om i boka, og se om den beskriver det tilfredsstillende. 2) Slå opp noe du vil lære mer om og se om du ble vesentlig klokere etterpå. Passerer boka disse to testene, vil den trolig være en god og nyttig leseropplevelse. Jeg kunne ikke mer enn Wikipedia fortalte meg om boken på forhånd, så således var jeg ikke akkurat godt egnet til å vurdere kvaliteten på kunnskapen om Winston Churchill.

Har boken et tydelig og velstrukturert argument, og beviser forfatteren at hovedargumentene sine er sanne? Mja, forfatteren overbeviser meg om at Winston Churchill hadde avgjørende betydning for utfallet av andre verdenskrig. Men det er mer som å ta en øl med en som kunnskapsrikt og underholdende forteller om sitt store forbilde enn noe man føler er en objektiv rapport. Men hei. Biografier skal jo være gøy å lese også!

 

Johnson tar direkte til orde mot Tolstoys (og mange historikeres) standpunkt at enkeltmennesker ikke har avgjørende betydning for historiske hendelser. Tilhengere av denne teorien mener i et nøttekast at "Menneskehetens historie er ikke en historie om store menn (og kvinner!) og heltemodige gjerninger. Det som påvirker historien er sterke økonomiske krefter, teknologisk innovasjon, prisen på råstoffer og en rekke kjedelige og hverdagslige menneskelige gjøremål i fellesskap." Johnson ønsker å vise at Winston Churchill og Winston Churchill alene utgjorde en enorm forskjell. Dette kaller han "The Churchill factor".

"Churchill matters today because he saved our civilisataion. And the important point is that only he could have done it. He is the resounding human rebuttal to all Marxist historians who think history is the story of vast and impersonal economic forces. The point of the Churchill Factor is that one man can make all the difference." (s5)

 Det er jo klart det er inspirerende, og dette er nok nøkkelen til mye av Churchills popularitet. Han brakte frem motet i folk.

 



Churchills berømte bowlerhatt og to flasker Pol Roger champagne fotografert av undertegnede på Churchill museet i London (mai 2015). Champagnemerket var ett av de få som nektet å catre Nazityskland under andre verdenskrig, og skiftet etikett til sort da Churchill døde for å markere sorg.

Forfatteren har latt seg inspirere av Churchills språk. Churchill lagde ofte setninger av typen:

"Elections exist for the sake of the House of Commons and not the House of Commons for the sake of elections." 1953, during a debate to change elections

"He has to conceal what he would most wish to make public, and make public what he would most wish to conceal." 1962, Churchill is talking about the duties of a Foreign Secretary

"They have done what they like. Their difficulty is to like what they have done." 1936 letter on policies adopted by the French

"You don't make the poor richer by making the rich poorer." (disse er alle hentet fra National Churchill Museum)

Her er et eksempel på hvordan Boris Johnson ordlegger seg

…he lived to be a Prime Minister when she was crowned, and it is almost certainly true to say that she was crowned only because he had lived to be Prime Minister." (Om møtet med dronning Elisabeth II)

På en rekke poenger i boken er forfatteren bastant og argumentene svake. Som "Churchill beordret militæret til å bombe lokalbefolkningen i Tyskland, noe som jo er råttent – men eneste måte Storbritannia kunne skade Tyskland på." Hvorfor var det eneste måte, lurte jeg lenge på etterpå. Det virker tidvis som forfatteren er mer opptatt av å desarmere kritikere av WC enn å komme til bunns i hvorvidt enkelte avgjørelser var gode eller ikke.

 Jeg synes også Johnson spilte på følelser, retorikk og sannsynliggjøringer, heller enn å holde seg til dokumenterbar fakta i flere tilfeller. Det gjorde at jeg holder litt tilbake i begeistringen min for boka som helhet. Dette er en bok skrevet av en fan for fans.

Tags: #Churchill, #politikk, #britisk, #krig, #ikon, #ettglasstiltakk, #inspirerende, #fanlitteratur