fredag 24. februar 2012

M.Fragoso - Tiger, Tiger: A Memoir

Denne boken kom jeg til å lese om da jeg satt på NSB komfort og bladde gjennom Aftenposten for et par dager siden. Det var bildet av forfatteren som fanget interessen min. Jada, jeg er simpel.Margaux (uttales Margo) Fragoso begynte å skrive Tiger Tiger sommeren etter Peter Curran døde. Hun møtte Peter som syvåring og hadde et forhold til ham i femten år, til han tok livet sitt i en alder av 66 år. Ikke før jeg har lagt fra meg Lolita plukker jeg opp en ny bok om livet med en pedofil på Amazon. Kjøpshistorikken begynner å se dodgy ut, og for å være ærlig tror jeg det holder nå, hjertet mitt klarer ikke flere slike bøker. Boken har vært nevnt i flere aviser som en av fjorårets sterkeste non-fiction bøker.


Forfatter: Margaux Fragoso

Tittel: Tiger, Tiger: A Memoir (2011)

I et nøtteskall: Margaux har en mor som er ut og inn av institusjoner og en far som bygger henne ned ved å stadig fortelle henne hvordan han anser både hun og moren som en uutholdelig byrde. Forholdet til Peter drives av barnets behov for nærhet, oppmerksomhet og kjærlighet hun ikke får hjemme. For meg er den vondeste scenen kanskje når faren ser ut til å forstå at forholdet mellom Margaux og Peter er sykt, og forteller henne at dersom det stemmer at hun lar denne gamle mannen ta på henne er hun død for ham, og han vil kaste henne på gata. Peter bruker mye tid på å bygge seg opp en rolle som far, og i hust hans som er fylt med eksotiske dyr og artige leker blir Margaux stadig mer overbevist om at Peter er den eneste i hele verden som elsker henne og trekker seg mer og mer vekk fra jevnaldrende.

Favoritt-utdrag:

"Pedophiles are masters at deception because they also excel at self-deception: they fool themselves into believing what they do isn’t harmful"

"To be a sex goddess you had to view the world coldly yet treat it with overabundant affection; you had to be brashly childlike yet clearly womanly; you had to pretend you expected nothing, but in reality accept nothing less than everything; you had to tease and charm and flirt and whimper and coo and goad everyone you met."

"Love is what you call a phantom pain. The poets write of it, our great art represents it, it inspires our musicians, but it does not really exist.” He took a long drag from his cigarette. “Like an ulcer you think you have but the surgeon opens you up and finds nothing there. It is a chemical reaction, Keesy. Hormones. People die for it, but no one has ever proven it exists.”

Tanker i ettertid:
Dette er en vanskelig bok å lese. Den er sår og rå, men også ærlig og modig. Den forteller mye om relasjonen mellom den pedofile og offeret, og manipuleringen som foregår. I motsetning til forrige bok jeg leste, Lolita - kan Margaux følelser for Peter, i langt større grad en Lolitas følelser for Humbert Humbert, virke gjensidige. Margaux trenger å tro hun elsker Peter, det er en helt nødvendig vrangforestilling i en traumatisk situasjon. Hun har ingen andre, og føler at ingen andre kan elske henne. Dette misbruket og selvbedraget driver henne inn i en depresjon som er vond å bevitne.

Anbefales: De som jobber i barnevernet, de som har blitt, eller har venner som har blitt utsatt for seksuelle overgrep og de som vil lese en vakker bok skrevet av en veldig modig kvinne.

Karakter: B

torsdag 23. februar 2012

V.Nabokob - Lolita

En dag jeg satt og leste på Quora i håp om å bli smartere fant jeg en interessant tråd med tittelen "Who are the best Ingenue characters in literature, film and television?" En "ingenue" er en uskyldig eller lite sofistikert kvinne. Et av svarene mente dette måtte være Vladumir Nabokovs Lolita. Det er vannskelig å si hvor "uskyldig" Lolita var utifra å boken, siden Humbert Humbert neppe er en troverdig forteller. Når det er sagt, var Lolita tolv, noe som jo bør indikere at hun var relativt uskyldig, da hun traff skap-pedofile Humbert Humbert og ble hans elskerinne. Lolita lærer seg kunsten å manipulere og gjør Humbert, forgriperen - til et offer for alle hennes innfall og ønsker. Lolita gjennomgår en forandring fra "ingenue" til "femme fatale". Best av alt, tar hun kontroll over egen skjebne og unnslipper Humberts perverse livsstil. Selv om det ikke er en ideell flukt, kommer Lolita seg vekk fra det destruktive livet hun levde med Humbert.

Jeg har unngått Lolita ganske lenge i frykt om halvpornografiske skildringer av forholdet mellom Lolita og Humbert. Dette viste seg å være ubegrunnet, da bokens fremste styrke er det vakre språket.

Litt artig er det også at Lana Del Reys album "Born to die" er full av Lolitareferanser.

Lana har sanger med tekster om "heart shaped sunglasses" og refrenget til "off to the races" går som følger;

Light of my life, fire of my loins
Be a good baby, do what I want
Light of my life, fire in my loins
Gimme them gold coins
Gimme them coins

og et track heter også "Lolita". Supert album forresten. Nok om det, over til bokanmeldelsen.

Forfatter: Vladimir Nabokov

Tittel: Lolita (Kindle Edition)

I et nøtteskall: I historien om sitt livs kjærlighet, maler Humbert Humbert sitt forhold til "nymfen" Lolita med like vakre ord som grusomme gjerninger. Humbert gjør leseren til jury over sine forbrytelser.

Favoritt-utdrag:

"Lolita, light of my life, fire of my loins. My sin, my soul, Lo-lee-ta: the tip of the tongue taking a trip of three steps down the palate to tap, at three, on the teeth. Lo. Lee. Ta."

"Now I wish to introduce the following idea. Between the age limits of nine and fourteen there occur maidens who, to certain bewitched travelers, twice or many times older than they, reveal their true nature which is not human, but nymphic (that is demoniac) and these chosen creatures I propose to designate as "nymphets" "

"Why did I hope we would be happy abroad? A change of environment is the traditional fallacy upon which doomed lovers, and lungs, rely."

"I am thinking of aurochs and angel, the secret of durable pigments, prophetic sonnets, the refuge of art. And this is the only immortality you and I may share, my Lolita.

Tanker i ettertid: Boken handler i mindre grad om livet til personen Lolita, enn Humberts konstruerte Lolita og den grenseløse kjærligheten han føler for henne. Humbert ser ikke ut til å ha noe annet valg enn å leve i et helvete med glimt av begjær. Han begjærer Lolita så mye at han nesten driver seg selv til vanvidd uten henne, og med henne lever han med smerten av å vite han gjør henne vondt, og frarøver henne barndommen. Bokens første tredjedel er den beste, etter dette har mesteparten av handlingen utspilt seg og spenningen synker jevnt. Flere sammenlikner historien om Humbert og Lolita med forholdet mellom det gamle Europa og unge Amerika. En allegori Nabokov selv har nektet at var påtenkt. Lolita kan sees som et symbol for usofistikerte Amerika som håpløst strever for å oppnå Europeisk eleganse, men sitter fast i Amerikansk middelklasse-kitch.


Anbefales: Alle. Det er en klassiker.

Karakter: C

onsdag 8. februar 2012

J.Safran Foer - Extremely loud and incredibly close


Forfatter: Jonathan Safran Foer

Tittel: Extremely loud and incredibly close (2005)

I et nøtteskall: Hvordan fortsetter man å leve, når man føler man har mistet alt? En klok, men noen ganger irriterende bok om tap og det å være etterlatt. 9 år gamle Oscar mister faren sin i 9/11, i en gammel blå vase finner han en nøkkel i en konvolutt merket "Black". I et håp om å lære mer om faren, samt føle seg nær ham igjen legger han ut på en jakt etter låsen nøkkelen kan passe i.

Favoritt-utdrag:

"is ignorance bliss, I don't know, but it's so painful to think, and tell me, what did thinking ever do for me, to what great place did thinking ever bring me? I think and think, I've thought myself out of happiness a million times, but never once into it."

"I know a lot about birds and bees, but I don't know very much about the birds and the bees. Everything I do know I had to teach myself on the Internet, because I don't have anyone to ask. For example, I know that you give someone a blowjob by putting their penis in your mouth. I also know that dick is penis and that cock is penis, too. And monster cock, obviously. I know that VJ is cunt, and also ass. I know what dildos are, I think, but I don't know what cum is, exactly. I know that anal sex is humping in the anus, but I wish I didn't."

"I spent my life learning to feel less.
Every day I felt less.
Is that growing old? Or is it something worse?
You cannot protect yourself from sadness without protecting yourself from happiness."


Tanker i ettertid: Den 9-årige Oscar er historiens forteller, og bruker bilder og ord på en måte jeg ikke er vant med som leser. I tillegg kommer brev mellom Oscars besteforeldre - som kanskje er noe av den tristeste lesningen jeg har hatt på lenge. Boken er en opplevelse, men blir tidvis irriterende i det at Oscar er en lite troverdig karakter og at ekstraeffektene (bilder, brev etc) ikke nødvendigvis gjør historien noe bedre - hele boken er litt anstrengt skrevet. Likevel, boken rører ved noe i meg. Den har faktisk gjort meg trist i 3 dager. Minst.

Anbefales: Tålmodige lesere

Karakter: C

onsdag 1. februar 2012

H.Murakami - 1Q84 (1-2-3)

Forferdelig lenge siden sist. Etter jeg leverte masteroppgaven i desember, var jeg rett og slett litt ferdig med å lese en periode.

Murakami er en fantastisk one trick pony (er entriksponny et ord? Nei? Det skulle det ha vært). Jeg sier det i beste mening, for bokhylla begynner å bli ganske full av bøker som inneholder Murakamis fortellinger om parallelle univers, uendelige skildringer av kvinneører, katter og vage fornemmelser av ødipuskomplekser. Likevel, 1Q84 føles som boka Murakami har ladet opp til å skrive i alle år. Jeg mener det er hans beste bok så langt. Jeg var i tvil om jeg skulle anmelde bøkene en og en eller som en helhet, og falt på sistnevnte.


Forfatter
: Haruki Murakami

Tittel: 1Q84 (2011) bok 1, 2 & 3

I et nøtteskall: I en parallell virkelighet til året 1984, 1Q84 - leter tredveårige Aomame etter Tengo, hvis hånd hun angrer på at hun slapp som 10åring. Mest fascinerende er likevel historien inni historien - Air Chrysalis. Det er egentlig begrenset hvor mye av 1Q84 man får puttet i et nøtteskall, jeg kapitulerer og anbefaler deg å finne det ut selv.

Favoritt-utdrag:

"
You can't easily generalize about pain. Each kind of pain has its own characteristics. To rephrase Tolstoy's famous line, all happiness is alike, but each pain is painful in its own way. I wouldn't go so far as to say you savor it. Don't you agree?"

"1Q84 - that is what I'll call this new world, Aomame decided. Q is for question mark A world that bears a question"

"she knitted her brows" - OK kanskje ikke så morsomt eller spennende, men han skriver det 100 ganger, så tilslutt lo jeg hver gang jeg så det.

""It's organized like a commune. They live a completely communal lifestyle and support themselves by farming. Dairy farming too, on a national scale. They don't believe in personal property and own everything collectively". "That's it. Fukada was supposedly looking for a utopia in the Takashima system", the Professor said with a frown."But utopias don't exist, of course, anywhere in the world. Like alchemy or perpetual motion. What Takashima is doing, if you ask me, is making mindless robots. They take the circuits out of people's brains that make it possible for them to think for themselves. Their world is like the one that George Orwell depicted in his novel. I'm sure you realize that there are plenty of people looking for exactly that kind of brain death. It makes life a lot easier. You don't have to think about difficult things, you just shut up and do what your superiors tell you to do."

Tanker i ettertid: Murakami bruker sine faste verktøy og virkemidler, men klarer likevel å lage noe helt nytt. Historien om Air Chrysalis og Takashima-sekten er spesielt spennende. Jeg savner de gode samtalene, de er litt fraværende - da de signifikate utvekslingene hovedkarakterene i mellom primært uttrykkes gjennom megetsigende blikk eller andre gester.

Anbefales: De som er glad i Murakami, eller som har vurdert å lese noe av ham lenge. Du må tåle noen banale tankerekker ala Paulo Choelho her og der, men historien er spennende og velfortalt.

Karakter: A
 
BLOG DESIGN BY DESIGNER BLOGS