Leseåret 2015 - 50 bøker

Godtfolk, vi står på trappene til et nytt år og da gjør det seg med en oppsummering av året som gikk. Først og fremst, takk for at dere stikker innom. Jeg er glad for å se dere her, selv om jeg ikke alltid er så flink til å gi dere nye bloggposter å lese. Så godt nytt leseår i 2016 - jeg håper dere har hatt noen supre leseopplevelser i året som har gått og at dere får mange nye favorittbøker i året som kommer.

Det ble 50 fullførte og anmeldte bøker i år, 8 færre enn i fjor, men fortsatt greit. Jeg leser fortsatt mest ny skjønnlitteratur utgitt på engelsk. Året har vært fullspekket med gode leseropplevelser.

Forfatter	Tittel	År	Sider
Justin Torres	We the Animals	2012	125
Leo Tolstoy	War and Peace	1869	1296
J.K. Rowling	Harry Potter and the Chamber of Secrets (2)	1999	341
Sara Stridsberg	Drømmefakultetet	2007	364
Hugh Howey	Wool (#1 the Silo Series)	2012	509
Paula Hawkins	The Girl on the Train	2015	336
Lars Fr. H. Svendsen	Arbeidets Filosofi	2011	155
J.K. Rowling	Harry Potter and the Prisoner of Azkaban (3)	1999	435
Jenny Offill	Dept. of Speculation	2014	182
Ben Lerner	10:04	2014	244
Neil Gaiman	The Sleeper and the Spindle	2014	68
Charles Dickens	Our Mutual Friend	1864	801
Rachel Cusk	Outline	2014	249
Miriam Toews	All my Puny Sorrows	2014	321
Akhil Sharma	Family life	2015	240
Colm Toibin	Nora Webster	2014	373
Hanya Yanagihara	A little life	2015	710
Stephen Kelman	Pigeon English	2011	236
Emma Donnoghue	Frog Music	2014	416
Scott Lynch	The Lies of Locke Lamora (gentleman bastards #1)	2006	499
Emma Healy	Elizabeth is missing	2014	320
Boris Johnson	The Churchill Factor	2014	399
Neil Gaiman	Havet ved enden av veien	2013	181
Maria Semple	This one is mine	2008	304
Toni Morrison	God Help the Child	2015	178
Helen Macdonald	H is for Hawk	2014	300
Lars Mytting	Svøm med dem som drukner	2014	467
Jessie Burton	Miniatyrmakeren	2014	350
Haruki Murakami	Fargeløse Tsukuru Tazaki og hans pilegrimsår	2013	320
Kazuo Ishiguro	The Buried Giant	2015	317
Michel Faber	The Book of Strange New Things	2014	584
Laila Lalami	The Moor's Account (Man Booker 2015)	2014	336
Marilynne Robinson	Lila (Man Booker 2015)	2014	261
Anne Enright	The Green Road (Man Booker 2015)	2015	304
Chigozie Obiama	The Fishermen (Man Booker 2015)	2015	304
Tom McCarthy	Satin Island (Man Booker 2015)	2015	192
Andrew O'Hagan	The Illuminations (Man Booker 2015)	2015	304
Marlon James	A Brief History of Seven Killings (Man Booker 2015)	2014	688
Anna Smaill	The Chimes (Man Booker 2015)	2015	291
Anuradha Roy	Sleeping on Jupiter (Man Booker 2015)	2015	250
Sunjeev Sahota	The year of the Runaways (Man Booker 2015)	2015	480
Anne Tyler	A Spool of Blue Thread (Man Booker 2015)	2015	358
Bill Clegg	Did you ever have av family (Man Booker 2015)	2015	304
Jonathan Franzen	Purity	2015	563
Lauren Holmes	Barbera the Slut and Other People	2015	272
Margaret Atwood	The Heart Goes Last	2015	320
Sara Stridsberg	Medealand	2009	130
Jeffrey Eugenides	The Virgin Suicides	1993	243
Lauren Groff	Fates and Furies	2015	400
Hugh Howey	Shift (#2 the Silo Series)	2013	576

Dersom du ønsker en oversikt over alle bøkene som er lest og anmeldt på bloggen siden oppstart i 2011 finner du en (nesten) alfabetisk oversikt her.

Det ble 50 bøker i år. Her kommer litt statistikk (alle elsker statistikk)
- 30 % av forfattere jeg har lest noe av fra før, 70% var nye forfatterbekjentskap.
- 90 % av bøkene var bøker jeg selv kjøpte, 10% - tilsvarende 5 av bøkene var bøker jeg hadde takket ja til å få tilsendt av forlag. Anmeldte bøker jeg har fått av forlag har anmeldelser der dette fremgår.
- kun 2 av bøkene var på norsk, de øvrige 48 var på engelsk. De to norske bøkene var Svøm med dem som drukner og Arbeidets Filosofi.
- 68 % av bøkene var utgitt i 2014 eller 2015, de eldste bøkene jeg leste var Charles Dickens Our Mutual friend fra 1864 og Leo Tolstoys War and Peace fra ca. samme tid (jeg har notert meg 1869, men begge bøker ble vel utgitt litt og litt).
- Til sammen leste jeg 18.916 sider i 2015. Den lengste boken var War and Peace med 1296 sider, den korteste var The Sleeper and The Spindle med 68 sider. Den var i tillegg en grafisk roman, så deler av disse sidene var tegninger.
- Jeg hørte lydbok for første gang siden jeg var barn og likte det godt, men savnet muligheten til å skrive i margen på boken. 2 bøker på totalt 956 sider ble hørt på denne måten. Det var Fates and Furies og Shift. Jeg foretrekker fortsatt å lese bøkene og bøker som ble lest på Kindle eller i bokformat stod for 96 % av de leste bøkene i 2015.

En effektiv lesehøst etterfulgt av en søvnig og treg vinter
Selve lesetempoet nådde en topp rundt Man Booker-sesongen på høsten, der jeg for første gang rakk gjennom hele langlisten med nominerte bøker. Tempoet dabbet så ganske kraftig av mot slutten av året.  Graviditeten gjorde meg kjempetrøtt og jeg konkurrerte med katten om å trykke inn flest timer med søvn i døgnet (han vant, heldigvis).

 

Så alt i alt, det har vært et fint leseår, jeg kunne lest litt flere bøker - lest litt mer fra norske forfattere (jeg har Johan Harstads nyeste som en av de første bøkene som anmeldes i 2016) men egentlig er jeg kjempefornøyd. Jeg har blitt kjent med mange nye forfattere som jeg ønsker å lese mer av. Topp 3 nye forfatterbekjentskap for meg er:

1. Kauzo Ishiguro som skrev The Buried Giant
2. Lauren Groff som skrev Fates and Furies
3. Marlon James som skrev Man Booker-vinneren A Brief History of Seven Killings.

Jeg gleder meg til å lese flere bøker av disse forfatterne, i tillegg til at jeg regner med å oppdage mange nye i 2016.

Nyttårsklem fra Preggil (c'est moi) og katten - som utveksler meningsfylte blikk på denne selfien.

H. Howey - Shift (Silo Series #2)

I bok to av tre i Silo-serien, tar vi et skritt tilbake i steden for frem, det gjør at vi får perspektiv og svar i takt med karakterene i boka. I denne dystopiske serien viser forfatteren gapet mellom politiske og teknologiske intensjoner og resultat for menneskeheten. Teknologi som i utgangspunktet skulle brukes til bedre helsen vår, gjennom å gi roboter på størrelse med menneskeceller tilgang til kroppene våre for å diagnostisere og behandle - brukes som våpen. Samtidig utvikles et annet medikament for traumatiserte pasienter som gradvis sletter vonde minner. Dette fasiliterer muligheten til å gjøre noe grusomt på stor skala for så å fjerne bevisene for at det har hendt etterpå. I boken møter vi ingeniøren Donald som settes på et hemmelig prosjekt om å bygge en skyskraper som skal peke nedover i jorden - en silo.

Forfatter: Hugh Howey

Tittel: Shift (Silo Series #2) (2013)

Sideantall: 576 sider.
 
Favorittutdrag:
Jeg hørte boken på Audible, og da blir dette med å finne tilbake til favorittutdrag litt vrient, men Goodreads hadde noen gode quotes fra boken - og her har jeg valgt ut et par:

“Imagine the first discovery that one of these epidemics was man-made—the panic, the violence that would ensue. That’s where the end would come. A typhoon kills a few hundred people, does a few billion in damage, and what do we do?” Erskine interlocked his fingers. “We come together. We put the pieces back. But a terrorist’s bomb.” He frowned. “A terrorist’s bomb does the same damage, and it throws the world into turmoil.”
He spread his hands apart like an explosion going off.
“When there’s only God to blame, we forgive him. When it’s our fellow man, we must destroy him.”

“His discovery was that evil men arose from evil systems, and that any man had the potential to be perverted. Which was why some systems needed to come to an end.”

Forklaringen. Endelig.
Da jeg forstod at oppfølgeren til Wool (lenke til bokanmeldelse) var en prequel - altså en bok der handlingen er satt til før Wool- ble jeg litt irritert. Jeg ville jo vite hva som hendte videre, ikke før! Det gjorde at jeg brukte litt tid på å prioritere Shift, noe som var en feilbedømming. Shift var god både som enkeltstående bok, men gjorde også Wool bedre. Jeg hørte boken fra Audible, der den ble opplest av en forteller som høres ut som Kevin Spacey i House of Cards - hvilket er den perfekte stemmen for konspirerende politikere som dominerer Shift.

Shift mister litt av spenningen fra første bok, men har også ristet av seg flere av irritasjonsmomentene til Wool. Her er ingen halvhjertet kjærlighetshistorie (selv om en kar og en katt bonder ganske bra - og protagonisten konkurrerer om prisen som tidenes ektemann). Det besvares flere spørsmål enn det reises, og forklaringene er stort sett tilfredsstillende om enn fortsatt litt enkle sannheter som f.eks den i sitatet over her - at det ikke er onde mennesker som er problemet, men at disse lar seg korrumpere av systemer som fasiliteter ondskap. At ingen er immune mot disse systemene og at vi bør være varsomme, selv om vi har gode intensjoner.

Så nå må jeg nesten lese avslutningen. Det er det som skiller de virkelig gode seriene og sci-fi/dystopibøkene fra de dårligere, konkluderte kjæresten her om dagen. Hvordan forfatteren avslutter historien. Den verste slutten kaller vi "alvesverdslutten". Husker ikke hvilken bok det var, men en stor krig som hadde spent over flere hundre side i en ganske god bok ble i alle fall løst av at en gruppe fant noen magiske sverd laget av noen skapninger som ikke tidligere var nevnt i boka og slaktet motparten på få sider helt til slutt. Abrakadabra. The End. Jeg har troen på Silo-serien og at forfatteren får til en interessant avslutning.

Karakter: C

Tags: #trilogi, #dystopi, #teknologi, #politikk, #klaustrofobiskmuch, #endeligenforklaring, #houseofsilos?

 

Sara Stridsberg - Medealand

Lest i oktober, anmeldt i slutten av desember. Det har gått trått med bloggen i det siste, det beklager jeg.

I Medealand gjør Stridsberg noe hun kan godt. Hun omskriver en kjent historie (se Lolitainspirerte Darling River) og gjør den til noe nytt og eget. Historien om Medea er hentet fra gresk mytologi der Medea forelsker seg i Jason og flykter med ham til et nytt land der han står ovenfor prøvelser hun hjelper ham beseire. Medea beskrives som en heks eller prestinne, som forvalter magiske krefter. Disse bruker hun for å drepe sin bror og hjelpe Jason løse oppgavene som Jason håper å få et gyllent skinn for. Belønningen uteblir og etter å ha hevnet seg flykter de til Korint - der Jason forlater Medea til fordel for prinsessen. Stridsbergs Medea er kalkulerende og sår, akkurat som Medea i mytologien. Handlingen er satt til moderne tid, men premisset er det samme. Medea er etterlatt av lykkejegeren Jason i et fremmed land, der hun går i stykker og håper på at han skal komme tilbake til henne. Det kan ikke bli stort mørkere enn Stridsbergs Medea.

Forfatter: Sara Stridsberg

Tittel: Medealand (2009)

Sideantall: 130

Trivialia: Satt opp som skuespill i 2009 med Noomi Rapace i hovedrollen som Medea. Den opprinnelige Medea av Euripides samlet publikum i Athen i 431 f.Kr.

Andre bøker lest og anmeldt av samme forfatter:
Darling River (Utgitt 2011, lest i 2014)
Drømmefakultetet (utgitt 2006, lest i 2015)

Utdrag:
Medea sitter påkledd og med bøyd hode i et badekar med løveføtter. På badekarkanten er det pillebokser og halvtomme vinflasker og barberblader. Vannet er skittent og lukter ille, fullt av hår og såperester og ødelagte fotografier. Hun har et barberblad i hånden, og med det stryker hun underarmer, legger og hals mens hun snakker i en slags forvridd stakkato, som om hun er svært redd eller fryser, en stotrende spiraltale. Hun spyr i vannet. Så gråter hun og roper, halvt under vann.

Medea: Jason. Jason. Jason. Jason. Jason. Jason. Jason. Jason. Jason.

Hun slenger håret opp i en bue over hodet.
Så ler hun.

Medea: Wow. For en suppe. Fy faen, så ekkelt.

Jason står plutselig rett ved siden av henne. Hun ser opp med det våte håret sitt og oppkastrester rennende nedover hake og bryst. hun tørker det raskt bort, smiler bredt mot ham.

Medea: Du kom tilbake.

Jason kikker på henne, fylt av vemmelse.

I eksil i Medealand:
Det er lenge siden jeg ble ferdig med Medealand. For den er ikke så lang, men den er nok å fordøye likevel. En bedre bevandret leser i gresk mytologi hadde visst hvordan dette endte - det gjorde ikke jeg og slutten tok pusten fra meg totalt. Medea er ingen mor, hun er så ødelagt av svik og sorg at hun tillater seg å bruke dem som virkemidler ovenfor Jason. Ikke at vi som lesere får noen særlig innsikt i disse barna heller, det er Medea og hennes kvelende følelser som står i sentrum. Medea er et fremmed sted, men det hadde ikke hatt noe å si hvor hun var - for alle steder er Medealand, med veggene den psykisk syke bygger opp rundt seg selv. Velkommen til verdens verste sted. Populasjon 1 person, om du vil.

Jeg kunne tenke meg å se teaterstykket, og irriterer meg over å være så sent ute med boken at det har sluttet å gå. Tine har lest boken og sett teaterstykket og skriver godt om det på sin blogg. Marianne mellom bokstablene har også skrevet om leseropplevelsen på sin blogg. 

Jeg vet ikke om jeg likte Medealand, men jeg er på en måte glad jeg leste den likevel. Bunnen er beviselig lenger ned enn jeg antok var mulig.

Karakter: C

Tags: #rockbottom, #immigrant, #alene, #greskmytologi, #løpmannløp, #desperat, #brudd, #nullgrenser #ekkeltbadekar

L. Groff - Fates and Furies

Fates and Furies ble hørt på lydbok, etter jeg leste en leselystvekkende post av Jacklyn Day. Boken har ligget på bestselgerlistene til New York Times og var en av finalistene til National Book Award.

Skuespillerspiren Lancelot 'Lotto' Satterwhite pensjonerer seg som selverklært Don Juan etter å ha falt pladask for sitt sosiale motstykke – den vakre, men kjølige Mathilde Yoder. Første gang de snakker sammen spør han om hun vil gifte seg med ham, noe hun samtykker til – og bryllupet står 14 dager senere. Kort tid etter bryter moren til Lotto med ham og gjør ham arveløs. De neste årene er det Mathilde som arbeider for å holde husholdningen flytende mens Lotto får avslag på skuespillerjobber. Fates and Furies følger ekteskapet gjennom 24 år. Først fra Lottos perspektiv, i delen av boka titulert "Fates", så i Mathildes del titulert "Furies". Utad fremstår de to motsatsene omtrent mytisk sterke – selv om vennene til Lotto har veddet penger på hvor lang tid det tar før et brudd er et faktum. En sosial, varm og flørtete mann som ham kan umulig være sammen med slik en isdronning over tid, syntes de å tenke. Det er imidlertid mye man ikke vet, og hemmelighetene kan utgjøre en like stor bestanddel som sannhetene i et forhold.

Bildet er lånt fra Bookshopsantacruz.com

Forfatter: Lauren Groff

Tittel: Fates and Furies (2015)

Sideantall: 390 sider (14 timer lydbok fra Audible, men ble hørt på hastighet 1,25 x)

I et nøtteskall: Alt er et spørsmål om perspektiv – også ekteskapet til Lotto og Mathilde som utfordrer forestillinger om hva som er godt og hva som er råttent. Boken har av mange blitt sammenliknet med Gone Girl, men vil si den er flere hakk hvassere i kompleksitet, språk og problemstillinger.

Favorittutdrag:
Vanskelig for meg å finne tilbake til dem, siden jeg hørte boken som lydbok på Audible. Vanligvis så pleier jeg å streke under i boka. Så, beklager. Ingen favorittutdrag denne gangen.


Et godt ekteskap?
"Hva er forskjellen på en komedie og en tragedie?" spør en av lærerne på internatskolen Lotto hater som unggutt. Læreren avfeier svaret om at den ene er trist og den andre er morsom. "Perspektivet, er svaret", sier læreren. Og perspektiv er egentlig nøkkelen til hele boken. Alt kommer an på hvordan man ser det og hvor store andeler av sannheten man velger å ilegge betydning og gi rom for. Var dette et godt ekteskap, var Mathilde og Lotto gode mennesker og partnere for hverandre? Groff formaner ikke. Hun lar leseren tenke selv – utforske alle nyansene av grått.

Boken har et mørke i seg som gjør den interessant – selv om den appellerer til en paranoia som ikke akkurat øker salget av forlovelsesringer, for å si det slik. Stort pluss for nydelig språk, original gjennomføring og etter hvert godt med spenning, liten trekk for overfloden av bakgrunnsinformasjon om mødre og fedres forhold og barndom som vi fores med innledningsvis og sexscenene jeg synes er kleine.

Så det var mørkt, men interessant – og jeg anbefaler boken!

Karakter: Var opprinnelig en B men ble oppjustert til en A etter å ha tenkt på det et halvt år.

Tags: #spennende, #gresk tragedie, #eller komedie, #Shakespeare, #gone girl, #mørk materie, #Audible, #anbefales

Greit, jeg ankommer festen sist, men jeg har med julegavetips

Jeg har slitt med leselysten i det siste. Fikk tips om at jeg burde prøve meg med lydbok, så nå har jeg hørt min første lydbok siden jeg var 7 år gammel eller så. Husker du de Disneybøkene hvor kassetten sa pling når du skulle bla? Det var min siste erfaring med lydbok. Denne gangen hørte jeg bok kjøpt fra Audible på iPhonen. Ingen plinget, og jeg kunne sette opp hastigheten til 1.25 som jeg synes var helt perfekt tempo. Jeg savnet å kunne ta notater i margen og markere sitater og utdrag, men ellers fungerte det fantastisk. Jeg liker også den hopp 30 sek bakover knappen, som fikk en rekke trykk i perioder jeg fant ut at jeg plutselig hadde koblet ut distrahert av egne tanker. Men for å være fair, det skjer når jeg leser bøker også. Det eneste jeg ikke likte med Audible var at jeg ikke forstod jeg inngikk en avtale om et abonnement da jeg kjøpte bøker for litt siden, så jeg er utmeldt igjen nå.  Virker som de kommuniserer det bedre på websiden at det er et abonnement nå.

Ellers er jeg trolig den aller siste til festen når det gjelder Book Depository, som jeg har hørt flere bokbloggere bruker en god brøk av lønna si på månedlig. Etter å ha sjekket så skjønner jeg jo det! Fri frakt over hele verden og stort sett lavere priser enn Amazon på fysiske bøker? Jeg er fan! (Og ubetalt ivrig konsument, ikke reklamefinansert blogger – dersom noen fikk det inntrykket) Kjøpte noen julegaver og den nyeste boka til Gillian Flynn - The Grown-up til meg selv. Sistnevnte kostet 59 kroner forresten. Den har visst vært utgitt tidligere (juni 2014), som en del av GOT-forfatteren George R.R. Martins shortstorysamling "Rouges". Nå ligger det en del ekstra gode tilbud inne grunnet Black Friday også.

Så alt i alt, leselysten er stigende – godt hjulpet av lydbøker fra Audible og kupp fra Book Depository. Om du har folk på gavelisten som liker å lese på engelsk anbefaler jeg deg å sjekke innom sistnevnte. I år har jeg lest Noen av de beste bøkene jeg har lest i året som har gått, som jeg gjerne anbefaler som julegavetips er:

 

The Buried Giant av Kauzuo Ishiguro
I The Buried Giant følger vi et gammelt ektepar som legger ut på en reise for å finne sønnen som de ikke har hatt kontakt med på flere år. Historien er satt til Storbritannia etter kong Arthurs død, der kampen mellom Saxons og Britons har kjølt seg ned noe, etter å ha rast i flere år. The Buried Giant er minnene våre, sannheten og lengselen for rettferdighet. Den nylig avdøde Kong Arthur får æren for å ha skapt fred mellom Brittons og Saxons. Dette er oppnådd gjennom en tåke av glemsel, som er bokens første mysterie.
         // En filosofisk perle av en bok som jeg tror kan leses og elskes av mange, selv om den ut i fra å lese plottet kan virke noe smal. Helt klart en av de bedre bøkene jeg har lest i år. Vil du vite mer? Les bokanmeldelsen.


H is for Hawk av Helen MacDonald
Dette er boken Helen Macdonald vant Samuel Johnson litteraturpris for non-fiction + Costa litteraturpris både i sin kategori (biografi) og årets bok med. Som barn forsøkte Helen forgjeves å sove med armene bakpå ryggen, som vinger. Favorittene hennes var rovfugler; falk, hauk, ørn og ugler. Kort tid etter Helen mister faren sin, bestemmer hun seg for å temme en hønsehauk (goshawk).
       //Dette er en flott gave til flere enn fugleelskere! Selve essensen i boken går på å takle noe av det verste vi skal igjennom; å miste tryggheten sin – en forelder. Her er hele anmeldelsen, og her er referat fra Helen MacDonald gjestet Litteraturhuset i Oslo i sommer.

The Book of Strange New Things av Michel Faber
Peter forlater kone og katt for å misjonere – wait for it- i verdensrommet. Etter en grundig screeningprosess godkjennes han av den private organisasjonen USIC for tjeneste på planeten Oasis, i en galakse langt unna vår egen. Oasis er bebodd av en håndfull særdeles selvstendige avstumpede USIC-ingeniører og et ukjent antall innfødte. Så fort man har akseptert premissene om misjonering på en ny beboelig planet dukker det opp nye spørsmål: Hvorfor er det et privat selskap som organiserer all aktivitet på planeten, og hvorfor er beboerne på Oasis så ivrige etter å lære om Jesus?
      //Jeg likte denne boken veldig godt! Utgangspunket for historien er litt "fantastical", men Faber reiser en rekke interessante spørsmål og lar te-skjea ligge igjen i bestikkskuffen. De viktigste spørsmålene går på forpliktelser og lojalitet – nærmere bestemt lokasjonen av disse. Anmeldelsen ligger her.


A Brief History of Seven Killings av Marlon James
Vinneren av årets Man Booker litteraturpris er kanskje en av de mest aktuelle av alle bøkene på lista, og bør score deg noen fortjente poeng hos de som elsket The Wire. Vi blir kjent med gjengmedlemmene i Kingston, byens innbyggere og de politiske konfliktene som rir hovedstaden uker før valget i 1976. Spenningene mellom de ulike grupperingene er til å ta og føle på. Kulene sitter løst.
       //Spennende bok som gir innsyn i en verden de færreste av oss vet stort om. Omfattende volds- og sexskildringer gjør at jeg ikke ville anbefalt denne boken til lesere under 18, fordi den er såpass grov. For den del har den kanskje en øvre aldersgrense også. Å lese denne for mormor ville være som å trekke tenner. Her er anmeldelsen i sin helhet.


Jonathan Franzen - Purity
Pip Tyler skammer seg over sitt egentlige navn, Purity. Hun bor som permanent gratisgjest i et kollektiv bestående av et ektepar, hvis eldre mann hun har et seksuelt forhold til - og et par andre eksentriske unge gjester. En av husgjestene forteller Pip om en WikiLeaks-liknende organisasjon ved navnet The Sunlight Project, drevet av en karismatisk ex. Hun forespeiler Pip at organisasjonen har ressurser som kan hjelpe henne å finne ut av hvem faren hennes er.
        //Ok, så den er ikke like god som Freedom av samme forfatter. Men den er splitter ny og tidvis helt brilliant! Innhold: mødre som ikke kan stoles på, journalisme vs. internett generelt og sider som lekker konfidensiell informasjon spesielt, hvordan det farger en å både ha og mangle penger, samt mulige utfall av det å kjempe om å være moralsk overlegen i relasjon med andre. Anmeldelse her.


Fates and Furies av Lauren Groff
Dette er den perfekte boka for de som elsket Gone Girl, men den har flere gråsoner og er således mer sofistikert. Første halvdel av boken forteller Lotto om hvordan han fridde til vakre Mathilde første gangen de snakket sammen - og om ekteskapet som fulgte. Andre halvdel av boken tilhører Mathilde - og vi ser hvordan det jammen stemmer at hver historie har to sider, og at hemmelighetene kan utgjøre en like stor bestanddel som sannhetene i et forhold.
         // Akkurat ferdig med denne og har ikke fått anmeldt den enda, men for ei bok! Kjøp en kopi til deg selv og en til bestevenninna di - og diskuter over ei flaske vin eller tre.


Max, Mischa og Tetoffensiven av Johan Harstad
Hvor lenge kan man egentlig være borte før det er for sent å dra hjem? Spør Harstad. Vi introduseres for utflytteren Max som jobber med teater i USA. Boken byr visstnok også på noen perspektiver om anvendeligheten av vietnamesisk geriljateknikk i dagliglivet, lover forlaget.
          //Klart vi har noe for de som foretrekker å lese på norsk også. Jeg er akkurat i gang med Johan Harstads nyeste. Den er en solid murstein, så gavemottakeren bør ikke være redd for tjukke bøker. Den har mottatt terningkast fem og seks i avisene - og Harstad pleier ikke å skuffe. Han skriver smart og underfundig.


Chinas Second Continent av Howard W French
En million kinesiske immigranter har bosatt seg i Afrika for å gjøre business. Kulturkollisjonen kunne neppe vært større. I denne dokumentarboka viser French gjennom intervjuer med forretningsfolk, politikere og mannen i gata hvordan Kinas økonomiske, politiske og sosiale nærvær farger ulike afrikanske land - og hvordan avtaler om kollektive goder og naturressurser ofte gjøres.
           // Superaktuell non-fiction for den samfunnsengasjerte om globalisering og en av moderne tids mest interessante relasjoner, Kina-Afrika. Det beste med denne boken er at forfatteren lar et stort utvalg kineserne og afrikanerne selv fortelle om samarbeidet og møtet med hverandre.


Hvilke bøker ønsker du deg til jul?

 

 

Max, Mischa og Tetoffensiven

En av mine store favoritter, Johan Harstad er ute med en ny bok. Max, Mischa & Tetoffensiven kommer til å gjøre veska tung (nesten 1100 sider!) og togturene til og fra jobb bedre i dagene fremover. Jeg fikk anmeldereksemplar i posten av Gyldendal i dag, boken har lansering i morgen. Anmeldelse kommer så snart jeg er gjennom.

Harstad stiller spørsmålet som står sentralt i flere av bøkene hans: Hvor lenge kan man egentlig være borte før det er for sent å dra hjem? Denne gangen med utgangspunkt i Max, som har flyttet fra et lite sted utenfor Stavanger til USA. Boken byr visstnok også på noen perspektiver om anvendeligheten av vietnamesisk geriljateknikk i dagliglivet, lover forlaget.

J. Eugenides - The Virgin Suicides

Debutboka til Eugenides, som lanserte ham som en talentfull forfatter flere ønsket å følge videre,  har allerede rukket å bli mer enn 20 år gammel (1993). Senere har han vunnet Pulizer, blitt beskyldt for å være både genial og pretensiøs (bah!) og skrevet flere bøker.  Jeg har tidligere omtalt The Marriage Plot, som tok for seg hvorvidt de store kjærlighetshistoriene gikk tapt med kvinners økende selvstendighet gjennom tidene. Den anbefales varmt. Men nå: boken det hele startet med: The Virgin Suicides.

Stemningen settes ganske tidlig i boka i det den mest eksentriske av de fem søstrene bestemmer seg for å hoppe fra vinduet i andre etasje og ned på stakittgjerdet under. Dette er beretningen om de fire gjenlevende søstrenes siste år, fra perspektivet til guttene fra skolen og nabolaget.

Forfatter: Jeffrey Eugenides

Tittel: The Virgin Suicides (1993)

Sideantall: 243 sider.

I et nøtteskall: Katastrofen alle ser komme, som ingen likevel klarer avverge. Fem søstre, adskilt fra verden,  skildres som nær mytologiske skapninger av særdeles våkne tenåringsgutter.

Apropos: Boken er filmatisert i 2000 av Sofia Coppola. Jeg har ikke sett den, men en IMDB-score på 7,2 indikerer at den ikke er helt bortkastet tid. Anbefaler likevel boka.

Favorittutdrag:
Aloft, he looked frail, diseased, and temperamental, as we expected a European to look.

"With most people," he said, "suicide is like Russian roulette. Only one chamber has a bullet. With the Lisbon girls, the gun was loaded. A bullet for family abuse. A bullet for genetic predisposition. A bullet for historical malaise. A bullet for inevitable momentum. The other two bullets are impossible to name, bat that doesn't mean the chambers were empty."

5 fascinerende søstre skildret gjennom øynene til særdeles våkne tenåringsgutter.
Kanskje er ikke tittelen like avslørende som på den danske oversettelsen av "And Then There Were None" - som var noe i gata "Alle dør til slutt", men man forstår at dårlig nytt er uunngåelig også her. The giveaway må være flertalls 's-en i suicides. Språket er vakkert på en lyrisk måte og grunn nok til å lese boka i seg selv, jeg leste boken på engelsk - så jeg vet ikke hvor godt dette er ivaretatt i oversettelsen.

Det å lese om noe så intimt som psykisk helse og selvmord, men aldri få perspektivet til de det gjelder - er et interessant utgangspunkt som skiller boken fra andre virkelig gode bøker om samme emne. Søstrene fremstår som nær mytologiske. De er en lukket gruppe som er utenfor rekkevidde som fascinerer guttene rundt seg. Det er åpenbart at de ikke er OK, men  mellom verden og jentene står to dypt religiøse foreldre som gjør huset til en slags lukket institusjon som ytterst få får adgang til.

Står igjen som en av de beste bøkene jeg har lest i høst!

Anbefales: De som verdsetter vakkert språk og tåler vanskelig tematikk. Lolita-leseren kanskje?

Karakter: B

Tags: #god, #trist, #smart, #vakker, #filmatisert

Ebb and Flow

Apropos ingenting: Høsten er den beste årstiden (bilde: weheartit)

Har fått noen henvendelser om at det er stille på bloggen, det beklager jeg. Det har blitt et lite vakuum etter Man Booker og det er så mye å gjøre på jobb om dagen. Så jeg er ganske sliten og har ikke lest ferdig noen nye bøker jeg kan fortelle dere om. Nå har jeg hatt pause i snart 2 uker, så det begynner å bli på tide å ta seg sammen.

Noen som har tips til litt lettbente bøker, eller andre bøker som trigger leselyst?
Kanskje dette er tiden for å forsøke seg på lydbok? Råd og vink tas i mot med stor takk.

 

Marlon James fra Jamaica vant Man Booker 2015

Jeg kunne ikke vært mer fornøyd med vinneren av Man Booker. Prisen gikk til min absolutte favoritt på årets lang- og kortliste - A Brief History of Seven Killings. Dommerne skal visstnok ha vært enige og avgjørelsen enstemmig.

jada, stor stemning i stua, så på via nett-tv.

En kompleks, intens og original vinnerbok!

Denne boken likner ikke på noen annen bok du har lest! Kingston er delt inn i flere territorier som styres av hver sin don. Papa-Lo styrer bydelen Copenhagen City i nesten 20 år. Vi blir kjent med gjengmedlemmene, byens innbyggere og de politiske konfliktene som rir hovedstaden uker før valget i 1976. Spenningene mellom de ulike grupperingene er til å ta og føle på. Kulene sitter løst. Bob Marley, som kun refereres til som "sangeren" gjennom hele boken, skal holde en fredskonsert i forkant av valget, men ender opp forsøkt myrdet. Gjennom de neste årene frem til Rolling Stones journalisten Alex Pierce skriver en artikkel med tittelen "A Brief History of Seven Killings" i 1991 følger vi livene til de syv gjengmedlemmene som pekte våpnene sine mot Marley den dagen. Vitnemålene kommer fra disse syv og flere av de berørte rundt. Dette inkluderer kjærester, rivaliserende gjenger, spøkelser (!), CIA-agenter og naboer i ghettoen. Gjør deg klar for en leseopplevelse av de helt skjeldne.

Jeg likte denne boken fordi den føltes genuin og ny. Det er den første boken jeg leser av Marlon James, men jeg synes den var kompleks og velkomponert på en måte som minnet meg litt om The Luminaries (som vant i 2013). Den var tidvis krevende å lese, fordi den så ofte skriftet forteller mellom et ukjent antall fortellere, fordi den spant over så lang tid og fordi den tidvis var direkte grusom (her sluttet likhetene med Luminaries!). Omfattende volds- og sexskildringer gjør at jeg ikke ville anbefalt denne boken til lesere under 18, fordi den er såpass grov. Så grov, at jeg revurderte hele boka etter det første kapittelet om Bam-Bam. Forfatteren er grei der. Lakmustesten kommer allerede før side 40.

HBO har kjøpt serierettighetene, og jeg håper og tror denne seieren øker sannsynligheten for at A Brief History blir TV-serie, et format boken kunne kledd godt. 

 

Clementine har samlesing på denne boken nå i oktober, så dersom du vil lese og diskutere den med andre, anbefaler jeg at du besøker bloggen hennes.

M. Atwood - The Heart Goes Last

Etter jeg leste klassikeren "The Handmaids Tale" har jeg tenkt jeg måtte lese mer Atwood. The Heart Goes Last er Atwoods nyeste bok, den ble utgitt 29.september og sto som nummer fire bak Franzens Purity som toppet Goodreadslesernes "Most anticipated books of 2015".

Vesten drukner i statsgjeld. Atwood har fremskrevet og mangedoblet den økonomiske trusselen velferdsstatene står ovenfor og skisserer et USA med 50 % arbeidsløshet der middelklassen ser seg tvunget til å flytte inn i bilene sine og leve fra hånd til munn. Denne kollapsen gir grobunn for Consilience - et lokalt lukket samfunn som lokker med hus til alle, full sysselsetting og verdig levestandard.  Consilience legger i liten grad skjul på å være et totalitært regime, men hva som foregår på innsiden vet ikke andre enn de som bor der, for all kommunikasjon med omverden er kuttet. Ekteparet Stan og Charmaine er lei av å sove i bilen og spise billig fritert kylling fra fastfoodrestauranter. Charmaine overtaler en nølende Stan til å søke om å bli innbygger i Consilience. Hva skal hun med selvråderett når mulighetene er så begrenset av den økonomiske situasjonen de er i?

bildet er lånt fra Barnes and Noble.co.uk

Forfatter: Margaret Atwood

Tittel: The Heart Goes Last (2015)

Sideantall: 320 sider

I et nøtteskall: I en ikke så fjern fremtid, har Atwood skissert fødselen av totalitære franchisesamfunn i USA. The Handmaids Tale oppdatert for vår tids største trussel: nasjoner som drukner i gjeld.

Favorittutdrag:

There were hordes of two bit experts on TV pretending to explain why it had happened - demographics, loss of confidence, gigantic Ponzi schemes - but that was all guesswork bullshit. Someone had lied, someone had cheated, someone had shorted the market, someone had inflated the currency. Not enough jobs, too many people. Or not enough jobs for middle-of-the road people like Stan and Charmaine. 

Ed opens his arms like a TV preacher; his voice gets louder. Then it occured to the planners of Positron, he says - and this was brilliant- that if prisons were scaled out and handled rationally, they could be win-win viable economic units. So many jobs could be spawned by them: construction jobs, maintenance jobs, cleaning jobs, guard jobs. Hospital jobs, uniform sewing jobs, shoemaking jobs, jobs in agriculture, if there was a farm attached: an ever-flowing cornucopia of jobs. Medium size towns with large penitentiaries would maintain themselves, and the people inside such towns could live in middleclass comfort. And if every citizen were either a guard or prisoner, the result would be full employment; half would be prisoners, the other half would be engaged in the business of tending to the prisoners in some way or other. Or tending those who tended them. And since it was unrealistic to expect certified criminality from 50 percent of the population, the fair thing would be for everyone to take turns: one month in, one month out. Think of the savings, with every dwelling serving two sets of residents! It was time-share taken to its logical conclusion.

Handmaid resirkulert for gjeldskrisen

Jeg slukte denne boka raskt, for den var spennende å lese. Litt slik Hunger Games var spennende å lese. Utfordringen er at jeg synes det er for store mangler i økonomiske og teknologiske hensyn til at historien blir noe annet enn et konstruert skremmebilde som fasiliterer Atwoods favorittscenario å skrive om: statlig svikt og profittmotiv som leder mennesker inn i det mørkeste av totalitære samfunn. Dette er The Handmaids Tale resirkulert for vår generasjon.

Akkurat som i The Handmaids Tale er det nye samfunnet sexfiksert, 1984-overvåket og skruppelløst profittmotivert - på bekostning av vanlige folk generelt og kvinner spesielt. Lederne i  Consilience er som lederne i de fleste andre totalitære samfunn, unntatt reglene som staten bygger på.

Jeg ønsket å like denne boka, men for meg ble det for mye som ikke hang på greip i bokas forutsetninger. Den beste av samfunnskritikkene i boka synes jeg var Charmaines karakter, som hele tiden forsøkte å styre seg i retningen mest mulig komfort og minst mulig ansvar for eget liv og lykke. Charmaine vil at noen andre skal bestemme, slik at hun slipper å ta ansvaret for å ha valgt feil. For dette er hun villig til å gi opp selvråderetten. Charmaine er sofasitterne under valget, hun er kvinner som gjør seg mindre og dummere enn de er - fordi det er enklest slik. Noen andre kan bestemme. Får man for mange av Charmaine, har man ikke lenger grunnlag for et demokrati.

Karakter: C-

Tags: #Atwood, #fresh2015, #resirkulering

L.Holmes - Barbara the Slut and Other People

Jeg leste om denne novellesamlingen på bloggen til Jacklyn Day og da jeg så en Goodreadsleser sammenliknet debutboka med Junot Diaz sine var jeg solgt. 

Novellene er smakebiter av mennesker i interessante situasjoner, de aller fleste omhandler relasjonen til partnere, venner, familie og hunder. Mye hund i denne boka. Det kan man like. Holmes skriver med brodd og glimt i øyet. I "How am I supposed to talk to you" innledes vi i et gjensyn mellom en selvsentrert mor og en lesbisk datter som er skilt av avstander utover distansen mellom USA og Mexico. "Pearl and the Swiss Guy Fall in Love" handler om en kvinne som lar seg invadere av en sveitser i håp om et romatisk eventyr.  Det hele surner imidlertid ganske raskt. I "Weekend with Beth, Kelly, Muscle and Pammy" får vi en oppdatert vri på Harry-møter-Sally dilemmaet om menn og kvinner egentlig kan være venner uten at minst en av dem har en seksuell tiltrekning. "My humans" er skrevet fra perspektivet til labradoren Princess og er morsom og trist på samme tid. Den avsluttende novellen "Barbara the slut", er ikke bokens sterkeste - men god likevel. Barbara er åpenbart mye mer enn stempelet hun har fått på skolen, hun har kommet inn på Princeton, har omsorgsfulle og kloke foreldre og sin egen logikk og integritet intakt. Holmes gir oss en rask titt inn i livene til karakterer som lett kunne fylt egne bøker.

bildet er lånt fra bestevents.com

Forfatter: Lauren Holmes

Tittel: Barbara the Slut and Other People (2015)

Sideantall: 272 sider.

Favorittutdrag:

Tiffany cheated on me with four different guys. A new guy each semester, sophomore and junior years. I never would have found out except I met the guy from spring semester junior year. It was an Italian guy she was fucking in study abroad. I visited her there, in Florence, and we ran into him. Something was lost in translation and he thought I was her brother. He asked if I was as flexible as she was and he laughed. At first I thought it was some kind of compliment. Then I realized something was wrong. When it dawned on me what it was, I punched him in the face and broke his jaw and I told Tiffany I hoped she choked on his dick and died. Either that, or I cried in front of Tiffany and Luca the Italian stallion, and Tiffany broke up with me and put me in a cab to the airport with some napkins. I forget exactly what happened. I honestly thought we were going to get married. That's how fucking stupid I was. 

"How was work?" he said, but it sounded like it meant, I hate you for fucking up my day."It was fine", I said, hoping it sounded like, I hate you for fucking up my life.

Portrettkunst i novelleformat
Holmes har skrevet den litterære versjonen av en kunstners skissebok full av portretter av mennesker -og hunder- som alle kommer til å vekke interessen din. De fleste er fanget i limbo mellom bli eller gå der nødvendige endringer tvinges frem fordi ting når et kritisk punkt.

Dette er en god novellesamling. Det er jeg ganske sikker på. Det er ikke bare omfanget av lovord den synes å høste på nett som tilsier det. Den har en frisk stemme og de fleste av historiene er knallgode. Problemet er bare at jeg hadde glemt at jeg ikke var en novelleleser. Jeg er en clingy leser. En  leser som vil bli skikkelig godt kjent og fortsette med det i 400-800 sider. Så for meg blir de flotte portrettene til Holmes litt frustrerende, - for jeg ser dem (og det er feil det skjønner jo jeg og) som utkast til skikkelig gode romaner.

Disse historiene er raffinert chicklit med hjerne, de har glimt i øyet et skjevt smil og utfordrer leseren på hvor grenser bør gå og når nok er nok.

Karakter: C

Tags: #novelle, #freshofftheshelf, #USA, #kjærlighet, #moderne, #debutant

J. Franzen - Purity

Det er over tre år siden jeg leste Freedom av Franzen - og jeg elsket den. Derfor var jeg rask til å bestille Purity da den kom ut for omtrent 3 uker siden.  Den var også på førsteplass over bøkene Goodreadslesere gledet seg til skulle slippes i 2015 (Nummer 2 var The Heart Goes Last av Margaret Atwood, den er også bestilt). La meg bare aller først si at jeg hater omslaget på boka, så det gjorde meg ingenting å få den på Kindle. Det er som å se på et passbilde med briller som ikke vil fokusere, og fonten ser ut som dårlig word art fra 1998. Men hei. Det er tross alt innholdet som betyr noe. Vier derfor resten av bloggposten til det.

bildet er lånt fra salon.com

Forfatter: Jonathan Franzen

Tittel: Purity (2015)

Sideantall: 563 sider.

Plot: Pip Tyler skammer seg over sitt egentlige navn, Purity. Hun bor som permanent gratisgjest i et kollektiv bestående av et ektepar, hvis eldre mann hun har et seksuelt forhold til - og et par andre eksentriske unge gjester. Pip jobber med å selge en "billig, grønnere, energiløsning for ditt lokalsamfunn" over telefon - med prestasjonsbasert lønn, som knapt dekker avdragene på de $130.000 i studiegjeld hun har opparbeidet seg. En av husgjestene forteller Pip om en WikiLeaks-liknende organisasjon ved navnet The Sunlight Project, drevet av en karismatisk ex. Hun forespeiler Pip at organisasjonen har ressurser som kan hjelpe henne å finne ut av hvem faren hennes er, og at disse ressursene vil være tilgjengelig for Pip dersom hun reiser til Sør-Amerika som praktikant.

I et nøtteskall: renhet og uskyld som ideal drøftes ad infinitum i en roman hvor protagonisten stilles i skyggen av to eldre menn. Alle har mamma-issues. MEN det er interessant, spennende og bedre enn det høres ut.

Favorittutdrag:

The aim of the Internet and its associated technologies was to "liberate" humanity from the tasks - making things, learning things, remembering things - that had previously given meaning to life and thus had constituted life. Now it seemed as if the only task that meant anything was search-engine optimalization. 

The leakers just spew. It takes a journalist to collate and condense and contextualize what they spew. We may not always have the best of motives, but at least we have some investment in civilization. We're adults trying to communicate with other adults. The leakers are more like savages. I don't mean the primary leakers, not Snowden or Manning, they're really just like glorified sources. I mean the outlets like Wikileaks and the Sunlight Project. They have this savage naïvitè, like the kid who thinks adults are hypocrites for filtering what comes out of their mouths. Filtering isn't phoniness - it's civilization. Julian Assange is so blind and dead to basic social functioning that he eats with his hands. Andreas Wolf is a man so full of his own dirty secrets that he sees the entire world as dirty secrets. Fling everything at the wall, like a four-year-old flinging poop, and see what sticks.

Idealer vs. pragmatisme i relasjoner
Franzen tar tak i en hel håndfull med ulike problemstillinger i Purity. Mødre som ikke kan stoles på, journalisme vs. internett generelt og sider som lekker konfidensiell informasjon spesielt, hvordan det farger en å både ha og mangle penger, samt mulige utfall av det å kjempe om å være moralsk overlegen i relasjon med andre. Hva er rett, hva er galt - og hva leder oss i disse valgene?

Vi møter nett-journalisten Tom Abarant og lederen av the Sunlight Project, Andreas Wolf. Disse er sammen med Pip, bokas hovedkarakterer. Selv om Wolf og Abarant fremstår som motsetninger av hverandre har de både historie sammen og påfallende likhetstrekk. De har begge kompliserte forhold til sine ganske usympatiske øst-tyske mødre, begge jobber med media, begge har holdt renhet og uskyld i forholdene de har hatt med kvinner (med ganske like navn) opp som et ideal, uten at det har fungert godt for noen av dem. Toms ex-kone Anabel forsøker å ta avstand fra alt hun bedømmer til å være skittent gjennom å nekte omgang med familien og familiepengene, hun lever som vegansk anorektiker og er kompromissløs selv i de minste saker. Det blir kvelende og hun driver både seg selv og forholdet til grunne på denne måten. Anabel er personifiseringen av en sort-hvitt-tankegang. Andreas forsøker å rettferdiggjøre en ugjerning gjennom sin kjærlighet til vakre, unge Annagret. Er kjærligheten ren nok, bør den kunne viske ut fortiden - og alt det dårlige med den. Han føler seg imidlertid dolket i ryggen, når Annagret får et nært forhold til moren hans, Katja.

Store bolker av boken forteller historien til de ulike karakterene - og følelsen av fremdrift i handlingen uteblir omtrent i 75 % av boka, før Franzen får det travelt mot slutten og knytter alle endene sammen i full fart på rundt 100 sider. En av karakterene jeg liker best, forsvinner bare uten noe mer forklaring. Ellers er det deler jeg synes fungerer fantastisk bra, og som jeg tenker "dette er det beste jeg har lest i år" når jeg leser. Spesielt likte jeg historien om Tom og Anabel. Pip sliter jeg med å forstå, spesielt innledningsvis. Vi vet hun bekymrer seg dårlig over manglende økonomi, men framstår totalt ubekymret for konsekvensene av den respektløse (men ærlige) måten hun snakker til overordnede og potensielle arbeidsgivere på. Det virker rart at en smart jente ikke klarer å koble disse to, og at det blir såpass godt tolerert. Jeg tenker likevel at Franzen er ivrig etter å vise oss hvor spesiell Pip er, og at hun har integritet - og da fungerer det på et vis.

Til slutt lot jeg meg røre av en side dedikert til en tennisball - som jeg bestemte meg for at måtte være en slags "tip of the hat" til Franzens avdøde venn David Foster Wallace. Goodreadsleseren R drar det hele litt lenger og mener hele boka kan leses som historien om Franzen og Wallace, der Franzen Tom Abarant og Wallace er Andreas Wolf (utrolig interessant kommentar, men full av spoilere så anse deg selv advart!)

Jeg sitter igjen med en tanke om at Freedom var hakket bedre, uten at jeg klarer å sette fingeren på hvorfor, for Purity var en veldig god bok! Kanskje det blir Murakami-effekten? At den første boka jeg leste av forfatteren liknet så lite på alt annet jeg har lest og gjorde inntrykk på en helt særegen måte, så leser man en bok til av samme forfatter - og opplever at denne gangen er det fortsatt en god bok, men man har ikke lenger opplevelsen av at det er nytt og originalt fordi det er så mange likhetstrekk med forrige bok man leste av samme forfatter?

Uansett, Franzen er tidvis jålete, tidvis langtrukken og tidvis helt brilliant. For meg oppveide det brilliante de litt slepende partiene godt.

Karakter: B

Tags: #internett, #leaks, #kjærlighet, #moralisering, #uskyld, #hemmeligheter, #filosofisk, #tidvis jålete