tirsdag 29. desember 2015

Sara Stridsberg - Medealand

Lest i oktober, anmeldt i slutten av desember. Det har gått trått med bloggen i det siste, det beklager jeg.

I Medealand gjør Stridsberg noe hun kan godt. Hun omskriver en kjent historie (se Lolitainspirerte Darling River) og gjør den til noe nytt og eget. Historien om Medea er hentet fra gresk mytologi der Medea forelsker seg i Jason og flykter med ham til et nytt land der han står ovenfor prøvelser hun hjelper ham beseire. Medea beskrives som en heks eller prestinne, som forvalter magiske krefter. Disse bruker hun for å drepe sin bror og hjelpe Jason løse oppgavene som Jason håper å få et gyllent skinn for. Belønningen uteblir og etter å ha hevnet seg flykter de til Korint - der Jason forlater Medea til fordel for prinsessen. Stridsbergs Medea er kalkulerende og sår, akkurat som Medea i mytologien. Handlingen er satt til moderne tid, men premisset er det samme. Medea er etterlatt av lykkejegeren Jason i et fremmed land, der hun går i stykker og håper på at han skal komme tilbake til henne. Det kan ikke bli stort mørkere enn Stridsbergs Medea.



Forfatter: Sara Stridsberg

Tittel: Medealand (2009)

Sideantall: 130

Trivialia: Satt opp som skuespill i 2009 med Noomi Rapace i hovedrollen som Medea. Den opprinnelige Medea av Euripides samlet publikum i Athen i 431 f.Kr.

Andre bøker lest og anmeldt av samme forfatter:
Darling River (Utgitt 2011, lest i 2014)
Drømmefakultetet (utgitt 2006, lest i 2015)

Utdrag:
Medea sitter påkledd og med bøyd hode i et badekar med løveføtter. På badekarkanten er det pillebokser og halvtomme vinflasker og barberblader. Vannet er skittent og lukter ille, fullt av hår og såperester og ødelagte fotografier. Hun har et barberblad i hånden, og med det stryker hun underarmer, legger og hals mens hun snakker i en slags forvridd stakkato, som om hun er svært redd eller fryser, en stotrende spiraltale. Hun spyr i vannet. Så gråter hun og roper, halvt under vann.

Medea: Jason. Jason. Jason. Jason. Jason. Jason. Jason. Jason. Jason.

Hun slenger håret opp i en bue over hodet.
Så ler hun.

Medea: Wow. For en suppe. Fy faen, så ekkelt.

Jason står plutselig rett ved siden av henne. Hun ser opp med det våte håret sitt og oppkastrester rennende nedover hake og bryst. hun tørker det raskt bort, smiler bredt mot ham.

Medea: Du kom tilbake.

Jason kikker på henne, fylt av vemmelse.

I eksil i Medealand:
Det er lenge siden jeg ble ferdig med Medealand. For den er ikke så lang, men den er nok å fordøye likevel. En bedre bevandret leser i gresk mytologi hadde visst hvordan dette endte - det gjorde ikke jeg og slutten tok pusten fra meg totalt. Medea er ingen mor, hun er så ødelagt av svik og sorg at hun tillater seg å bruke dem som virkemidler ovenfor Jason. Ikke at vi som lesere får noen særlig innsikt i disse barna heller, det er Medea og hennes kvelende følelser som står i sentrum. Medea er et fremmed sted, men det hadde ikke hatt noe å si hvor hun var - for alle steder er Medealand, med veggene den psykisk syke bygger opp rundt seg selv. Velkommen til verdens verste sted. Populasjon 1 person, om du vil.

Jeg kunne tenke meg å se teaterstykket, og irriterer meg over å være så sent ute med boken at det har sluttet å gå. Tine har lest boken og sett teaterstykket og skriver godt om det på sin blogg. Marianne mellom bokstablene har også skrevet om leseropplevelsen på sin blogg

Jeg vet ikke om jeg likte Medealand, men jeg er på en måte glad jeg leste den likevel. Bunnen er beviselig lenger ned enn jeg antok var mulig.

Karakter: C

Tags: #rockbottom, #immigrant, #alene, #greskmytologi, #løpmannløp, #desperat, #brudd, #nullgrenser #ekkeltbadekar

1 kommentar:

  1. Eg har prøvd meg på Drömfakulteten eit par gonger, men ikkje fått taket på Stridsberg. Har lese Medea tidlegare, og kanskje dette kan vera ein "lettare" intro til forfattarskapen hennar? Ho er på "burde"-lista mi i alle fall.

    SvarSlett

 
BLOG DESIGN BY DESIGNER BLOGS