I bok to av tre i Silo-serien, tar vi et skritt tilbake i steden for frem, det gjør at vi får perspektiv og svar i takt med karakterene i boka. I denne dystopiske serien viser forfatteren gapet mellom politiske og teknologiske intensjoner og resultat for menneskeheten. Teknologi som i utgangspunktet skulle brukes til bedre helsen vår, gjennom å gi roboter på størrelse med menneskeceller tilgang til kroppene våre for å diagnostisere og behandle - brukes som våpen. Samtidig utvikles et annet medikament for traumatiserte pasienter som gradvis sletter vonde minner. Dette fasiliterer muligheten til å gjøre noe grusomt på stor skala for så å fjerne bevisene for at det har hendt etterpå. I boken møter vi ingeniøren Donald som settes på et hemmelig prosjekt om å bygge en skyskraper som skal peke nedover i jorden - en silo.
Forfatter: Hugh Howey
Tittel: Shift (Silo Series #2) (2013)
Sideantall: 576 sider.
Favorittutdrag:
Jeg hørte boken på Audible, og da blir dette med å finne tilbake til favorittutdrag litt vrient, men Goodreads hadde noen gode quotes fra boken - og her har jeg valgt ut et par:
“Imagine the first discovery that one of these epidemics was man-made—the panic, the violence that would ensue. That’s where the end would come. A typhoon kills a few hundred people, does a few billion in damage, and what do we do?” Erskine interlocked his fingers. “We come together. We put the pieces back. But a terrorist’s bomb.” He frowned. “A terrorist’s bomb does the same damage, and it throws the world into turmoil.”
He spread his hands apart like an explosion going off.
“When there’s only God to blame, we forgive him. When it’s our fellow man, we must destroy him.”
“His discovery was that evil men arose from evil systems, and that any man had the potential to be perverted. Which was why some systems needed to come to an end.”
Forklaringen. Endelig.
Da jeg forstod at oppfølgeren til Wool (lenke til bokanmeldelse) var en prequel - altså en bok der handlingen er satt til før Wool- ble jeg litt irritert. Jeg ville jo vite hva som hendte videre, ikke før! Det gjorde at jeg brukte litt tid på å prioritere Shift, noe som var en feilbedømming. Shift var god både som enkeltstående bok, men gjorde også Wool bedre. Jeg hørte boken fra Audible, der den ble opplest av en forteller som høres ut som Kevin Spacey i House of Cards - hvilket er den perfekte stemmen for konspirerende politikere som dominerer Shift.
Shift mister litt av spenningen fra første bok, men har også ristet av seg flere av irritasjonsmomentene til Wool. Her er ingen halvhjertet kjærlighetshistorie (selv om en kar og en katt bonder ganske bra - og protagonisten konkurrerer om prisen som tidenes ektemann). Det besvares flere spørsmål enn det reises, og forklaringene er stort sett tilfredsstillende om enn fortsatt litt enkle sannheter som f.eks den i sitatet over her - at det ikke er onde mennesker som er problemet, men at disse lar seg korrumpere av systemer som fasiliteter ondskap. At ingen er immune mot disse systemene og at vi bør være varsomme, selv om vi har gode intensjoner.
Så nå må jeg nesten lese avslutningen. Det er det som skiller de virkelig gode seriene og sci-fi/dystopibøkene fra de dårligere, konkluderte kjæresten her om dagen. Hvordan forfatteren avslutter historien. Den verste slutten kaller vi "alvesverdslutten". Husker ikke hvilken bok det var, men en stor krig som hadde spent over flere hundre side i en ganske god bok ble i alle fall løst av at en gruppe fant noen magiske sverd laget av noen skapninger som ikke tidligere var nevnt i boka og slaktet motparten på få sider helt til slutt. Abrakadabra. The End. Jeg har troen på Silo-serien og at forfatteren får til en interessant avslutning.
Karakter: C
Tags: #trilogi, #dystopi, #teknologi, #politikk, #klaustrofobiskmuch, #endeligenforklaring, #houseofsilos?
Forfatter: Hugh Howey
Tittel: Shift (Silo Series #2) (2013)
Sideantall: 576 sider.
Favorittutdrag:
Jeg hørte boken på Audible, og da blir dette med å finne tilbake til favorittutdrag litt vrient, men Goodreads hadde noen gode quotes fra boken - og her har jeg valgt ut et par:
“Imagine the first discovery that one of these epidemics was man-made—the panic, the violence that would ensue. That’s where the end would come. A typhoon kills a few hundred people, does a few billion in damage, and what do we do?” Erskine interlocked his fingers. “We come together. We put the pieces back. But a terrorist’s bomb.” He frowned. “A terrorist’s bomb does the same damage, and it throws the world into turmoil.”
He spread his hands apart like an explosion going off.
“When there’s only God to blame, we forgive him. When it’s our fellow man, we must destroy him.”
“His discovery was that evil men arose from evil systems, and that any man had the potential to be perverted. Which was why some systems needed to come to an end.”
Forklaringen. Endelig.
Da jeg forstod at oppfølgeren til Wool (lenke til bokanmeldelse) var en prequel - altså en bok der handlingen er satt til før Wool- ble jeg litt irritert. Jeg ville jo vite hva som hendte videre, ikke før! Det gjorde at jeg brukte litt tid på å prioritere Shift, noe som var en feilbedømming. Shift var god både som enkeltstående bok, men gjorde også Wool bedre. Jeg hørte boken fra Audible, der den ble opplest av en forteller som høres ut som Kevin Spacey i House of Cards - hvilket er den perfekte stemmen for konspirerende politikere som dominerer Shift.
Shift mister litt av spenningen fra første bok, men har også ristet av seg flere av irritasjonsmomentene til Wool. Her er ingen halvhjertet kjærlighetshistorie (selv om en kar og en katt bonder ganske bra - og protagonisten konkurrerer om prisen som tidenes ektemann). Det besvares flere spørsmål enn det reises, og forklaringene er stort sett tilfredsstillende om enn fortsatt litt enkle sannheter som f.eks den i sitatet over her - at det ikke er onde mennesker som er problemet, men at disse lar seg korrumpere av systemer som fasiliteter ondskap. At ingen er immune mot disse systemene og at vi bør være varsomme, selv om vi har gode intensjoner.
Så nå må jeg nesten lese avslutningen. Det er det som skiller de virkelig gode seriene og sci-fi/dystopibøkene fra de dårligere, konkluderte kjæresten her om dagen. Hvordan forfatteren avslutter historien. Den verste slutten kaller vi "alvesverdslutten". Husker ikke hvilken bok det var, men en stor krig som hadde spent over flere hundre side i en ganske god bok ble i alle fall løst av at en gruppe fant noen magiske sverd laget av noen skapninger som ikke tidligere var nevnt i boka og slaktet motparten på få sider helt til slutt. Abrakadabra. The End. Jeg har troen på Silo-serien og at forfatteren får til en interessant avslutning.
Karakter: C
Tags: #trilogi, #dystopi, #teknologi, #politikk, #klaustrofobiskmuch, #endeligenforklaring, #houseofsilos?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar