onsdag 31. desember 2014

Årets beste leseropplevelser i 2014 - mine favoritter

Jeg ga 3 av 58 bøker full score i 2014. Dette var de mest originale, tankevekkende og spennende bøkene jeg leste i året som gikk. Jeg har funnet frem 5 favoritter, tre på engelsk og to norske.
 

Bøker utgitt på engelsk (er jo stort sett det jeg leser)

 
Hanya Yanagihara – The People in the Trees (2013)
 


Boken åpner med presseklipp som forteller at nobelprisvinnerenvinneren Dr.Norton Perina – er mistenkt og fengslet for seksuelle overgrep mot et av fosterbarna sine. Resten av boken er strukturert som Nortons memoar skrevet fra fengsel. Her forteller han om den spektakulære ekspedisjonen til den Mikronesiske øyen U'ivu – da han var nyutdannet lege i 1950. I U'ivu er Norton med for å finne et hemmelig stammefolk, men ender opp med å finne flere øyboere som vandrer målløst rundt i jungelen. Disse refereres til som "drømmere" fordi de er alle "fjerne" i blikket, mest sannsynlig av fremskreden demens. Det mest spesielle med jungelvandrerne er likevel alderen, de eldste anslås å være rundt 300 år gamle. Kan Norton ha oppdaget kilden til evig liv?

Boka stiller flere vanskelige, men nyttige spørsmål. Spesielt rundt kostnaden av vitenskap. Med kostnad mener jeg ikke penger – jeg mener alt som må ofres for kunnskap. Det kan somme tider virke som vi gladelig bytter menneskeligheten vår mot mer eller mindre nyttig kunnskap.

Richard Flanagan – The Narrow Road to the Deep North (2013)



Årets vinner av litteraturprisen Man Booker er foreløpig kun tilgjengelig på engelsk, men for en historie det er! Legen Dorrigo Evans klarer aldri å kvele kjærligheten han føler for sin onkels unge kone, selv ikke når han sendes bort for å tjenestegjøre under andre verdenskrig. Så blir han tatt til fange av motparten. Som australsk krigsfange er han med å bygge en jernbane gjennom Thailands jungel i regi av den japanske keiseren. Gjennom en usedvanlig godt fortalt bok får vi innsikt i hvordan Dorrigo forsøker å holde seg selv og de rundt seg gående under uverdige forhold. Så mottar han et brev som endrer alt.

I begynnelsen av boken møter vi Dorrigo, som har inntatt rollen som en slags krigshelt. Han føler selv også det er blitt en rolle, som eksisterer ved siden av ham selv. Oftest er han enig med det kritikerne sier om ham. Han er ingen god mann, men en bløff - mener han selv. Akkurat diskusjonen om hva en god mann er står sentralt i boken - og det er interessant satt i konteksten av krig, der vi settes på prøve og man vel kan si at vår sanne natur kommer til syne. Jeg er ikke enig i at Dorrigo er for øvrig ikke enig i at han er en bløff eller en dårlig mann.

Flanagan skriver også om kjærlighet, hva det er og hva det ikke er. Flere ganger gjør han meg så sentimental at jeg nesten (merk nesten) gråter. Og jeg gråter ikke av bøker eller film.

Spesielt interessant syntes jeg tankene rundt sanksjon og plassering av skyld i krigsdomsstoler er. Her er tesen at jo høyere opp på rangstigen man er, jo lettere slipper man unna krigsforbrytelsene - de som ender opp med å henge er fotfolket som fulgte ordre. Er det virkelig slik?

Boken skildrer de som lever og lider på begge sider av en krig, og den umulige kjærligheten - og det er brilliant

Hannah Kent – Burial Rites (2013) /Begravelsesriter (norsk tittel)



Burial Rites er en historisk roman satt til Island i 1828, boken tar utgangspunkt i en sann historie om drapsdømte Agnes Magnùsdottir og Illigastadir-saken. Kent har spedd på med fiksjon der fakta ikke lot seg oppdrive. Forfatteren er australier, men forelsket seg i Island da hun var på utveksling der i 2003. Boken er et resultat av 10 års flittige studier av Islands siste dødsstraff. Hun skriver selv at hun håper islendingene ser boken som "the dark love letter to Iceland I intend it to be".

I påvente av dødsstraff for drapet på hennes tidligere mester, blir tjenestepiken Agnes innlosjert med en motvillig bondefamilie. Hun er nedkaket i søle, avføring og i tøyet og håret hennes kravler det av lus etter fengselsoppholdet. Agnes historie er godt kjent over hele Island, folk snakker jo. Familien syntes det er ubehagelig at hun skal bo med dem, og holder avstand. Litt etter litt forstår man at det er mer til historien enn det som fortelles på bygda.

På IMDB ligger Burial Rites som under produksjon, og det ryktes at The Hunger Games-stjernen Jennifer Lawrence vurderes castet i rollen som Agnes.

 

 

De beste norske bøkene jeg leste var


Hilde Østby - Leksikon om lengsel (2013)


For en herlig original bok, aldri før har jeg lest noe som likner. Dette er en overraskende og frisk debut. Forfatteren tyr til leksikonformatet for å gi en veileder til kjærligheten, men dikter opp sin egen "fakta" i omskrivningene av kjente og mindre kjente historier. Protagonisten Liv Vestby omtaler seg selv som redaksjonen og påtar seg oppgaven, det som først kan virke veldig universelt endrer karakter ettersom vi blir kjent med redaksjonens historie.

 Det er naturlig at en samling med en historie for hver bokstav i alfabetet kan være litt drøy å lese i større biter. Jeg syntes boken er best i små porsjoner, når man leser en til to historier av gangen.

Jeg liker utgangspunktet for boka, den vitenskapelige tilnærmingen og lar meg sjarmere allerede i første kapittel "innledning og metodisk utgangspunkt". I første historie blir jeg plutselig litt lunken, dette var ikke det jeg forventet meg. Jeg syntes sexskildringene er vel grafiske og at lyst allerede fra starten inntar rollen jeg trodde kjærlighet skulle ha i boken. De to er helt klart overlappende fenomener og redaksjonen redegjør i et eget kapittel for problemene hun har hatt mellom å skille mellom de to.

Kapitlene jeg liker best er Distraksjon, Kjærlighet og Zombie. I kapitlene jeg liker minst er forfatteren "Anais Nin-erotisk" - og det kan bli litt mye for en hver. Ellers får jeg nok av skildringer av kvinnetruter etter hvert.

Kjersti Annesdatter Skomsvold - Jo fortere jeg går jo mindre blir jeg (2009)



Nå er det ikke slik at bare fordi boken er kort så er den lett å bli ferdig med, jeg har måttet lese deler av boken flere ganger også etter første gjennomlesning. Selv etter dette er jeg usikker på om jeg fikk med meg alt den 124-sider korte boken forsøkte å fortelle meg. Boken vant forresten Terjei Vesaas debutantpris i 2009 og har mottatt ros fra kritikere i innland og utland. "Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg" er oversatt til 21 språk. Boken er satt opp som teaterstykke på  Nationaltheateret, og går fortsatt. Var og så stykket, og syntes det var virkelig godt.

I boken møter vi Mathea Martinsen. En gammel krokrygget dame, som gjennom livet har isolert seg i leiligheten sin på Oslos østkant. Mathea har ett menneske i livet sitt, ektemannen Epsilon. Ellers har hun unngått mennesker i det lengste. Nå, som gammel tar Mathea en titt på livet sitt, og finner ut at hun har gjort for lite av seg. Hun er redd for å dø, uten noen gang å ha levd. Derfor finner hun frem brudekjolen, baker pikekyss og går ut igjen blant folk for å gjenoppta kontakten med verden rundt seg.
Jeg syntes forfatteren portretterer ensomhet på en herlig måte. Mathea er ikke stakkarslig, eller stusselig – (sistnevnte kan kanskje diskuteres, hun har tross alt en krum rygg og tenner som faller ut når hun spiser agurk, slik at de står igjen i agurken som et slags slagvåpen hun selv mener ser ut som noe man kan klubbe selunger med), men hun er ensom som følge av selvvalgt isolasjon. Fremfor alt har Mathea fantastisk humor og en måte å se verden rundt seg på som bærer preg av for mange dager alene. Hun kommer til erkjennelsen at selv om man kan leve tilfredsstillende dager for seg selv, er det først i møte med andre at livet ens ilegges betydning. Tankerekkene til Mathea er morsomme og triste på samme tid. Det jeg syntes er vanskeligst er å få på plass selve handlingsforløpet, etter første gjennomlesning var jeg forvirret. Hva skjedde egentlig med Epsilon? Derfor leste jeg deler av boka en gang til.

Jeg er imponert over at dette er en debut. Jeg husker jeg diskuterte debutforfattere med en tidligere redaktør av en stor svensk avis, som også var bokelsker. Han sa han aldri leste debutanter. Livet er for kort, resonnerte han. Noe jeg tolker som at kvaliteten er for varierende, til at det er verdt å bruke tid på noe som ikke ettertiden har evaluert og kvalitetssikret for en. Selv om jeg ser poenget hans, syntes jeg det er morsomt med debutanter – fordi man da også får mulighet til å oppdage en skatt før andre. Men dette var et langt apropos, som ikke egentlig var så relevant for en bok som er blitt både en hit hos kritikerne og som kom ut i 2009.

Jeg har lest ordene "velkomponert" i mange anmeldelser av boken, og må si meg enig. Dette er en vakker liten bok om følgene av å leve for en person i trygge omgivelser. Jeg likte den veldig godt, selv om jeg syntes slutten var "skuffende norsk". Jeg gleder meg til Skomsvolds neste bok!
 - Hva var det beste du leste i året som gikk?

tirsdag 30. desember 2014

Leseåret 2014 - 58 flotte bøker

Et godt leseår, det ble lest mest ny skjønnlitteratur på engelsk - dette er bøkene jeg har kost meg med i året som har gått.



Forfatter Tittel (med link til anmeldelse) År
1 Chuck Palahniuk Damned (#1) 2011
2 Julie Maroh Blå er den varmeste fargen 2013
3 Vaddey Ratner I skyggen av banyantreet 2014
4 Sara Stridsberg Darling River 2011
5 Sheryl Sandberg Lean In 2013
6 Fredrik Backman En mann ved navn Ove 2013
7 Lisa Aisato Fugl (BB Pris) 2013
8 Art Spiegelman Maus (The complete Maus) 2003
9 Petter Frøberg Idling Pol Pots Smil 2010
10 Arne Svingen og Hele Uri Din Vakre Jævel 2012
11 Daniel KehlmannF 2014
12 Shin Kyung-SookTa vare på mamma 2011
13 Hilde Østby Leksikon om lengsel 2013
14 Mark Haddon The curious incident 2004
15 Kathrine Boo Bak den vakre fasaden 2014
16 Ryu MyrakamiI misosuppen 2014
17 Julie Kibler Kom hjem 2014
18 Ransom Riggs Hollow City 2014
19 Agnes Ravatn Fugletribunalet (BB-pris) 2013
20 Kjersti Annesdatter Skomsvold Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg 2009
21 Joe Abercrombie Best Served Cold 2009
22 Ayn Rand Anthem 1937
23 Alan Moore og Dave Gibbons Watchmen 1986
24 Herbjørg Wassmo Disse øyeblikk 2013
25 Donna Tartt The Goldfinch 2013
26 Emma Chase NY Bekjennelser (tangled) 2013
27 Piper Kerman Orange is the new black 2014
28 George OrwellAnimal Farm 1945
29 Silvia AvalloneStål 2014
30 Orhan, Pamuk Mitt navn er Karmosin 2003
31 Jennifer EganA Visit from the goon squad 2010
32 Eimear McBride A girl is a half-formed thing 2013
33 Hanya Yanagihara The people in the trees 2013
34 Kate Atkinson Life after Life 2013
35 Dave Eggers The Circle 2013
36 Miljenko Jergovic Sarajevo Marlboro 2012
37 Chimamanda Ngozi AdichieAmerikanah 2013
38 Richard Flanagan The Narrow Road to the (MB) 2013
39 Paul Kingsnorth The Wake (MB) 2014
40 Joshua Ferris To Rise Again at a Decent Hour (MB) 2014
41 Karen Joy Fowler We are all completely beside ourselves (MB) 2013
42 Siri Hustvedt The Blazing World (MB) 2014
43 David Mitchell The Bone Clocks (MB) 2014
44 Howard JacobsonJ (MB) 2014
45 Ali Smith How to be Both (MB) 2014
46 Neel Mukherjee The Lives of Others 2014
47 Hannah Kent Burial Rites 2013
48 Roy Jacobsen De usynlige (BB pris) 2013
49 Ali Smith The Accidental 2005
50 Gillian Flynn Sharp Objects 2006
51 Harper Lee To Kill a Mockingbird 1960
52 Emily St. John Mandel Station Eleven 2014
53 Emily LockhartWe were Liars 2014
54 Aaron Thier The Ghost Apple 2014
55 Ian McEwan Black Dogs 1998
56 Hilary Mantel The Assassination of Margaret Thatcher 2014
57 Monique Roffey House of Ashes 2014
58 J.K Rowling Harry Potter and the Sorcerer's Stone (Harry Potter #1) 1997

MB - Man Booker Longlist/Shortlist 2014, BB-pris - Nominert til bokbloggernes pris 2014, anmeldelse av Harry Potter kommer!



Ut av 58 titler var:

- 9 av 10 utgitt etter 2003, og over halvparten utgitt i 2013 og 2014.

- 6 av 10 skrevet av kvinner. Ingen innkvotering nødvendig. No Sir.

- alt utenom 3 bøker skjønnlitteratur

- 8 bøker skrevet av norske forfattere

- 6 av 10 bøker skrevet av britisk eller amerikansk forfatter

- kun 9 bøker skrevet av forfattere jeg hadde lest noe av fra før, så jeg ble kjent med 48 nye forfatterskap (to av bøkene var skrevet av samme forfatter).



En god seilbåtsommer og en laber lesehøst
Jeg satte meg som mål å lese like mange bøker i år som i fjor, men kom til kort med 12 titler. Årets resultat ble 58 flotte bøker, litt over 19.000 leste sider med 55 sider pr. dag i snittfart. Beste lesemåned var sommerferien i juli, der jeg leste nesten 3 ganger så mye som i den dårligste lesemåneden som var september.





Jeg kjøpte helt klart flesteparten av bøkene jeg leste selv (41 titler), og resten lånte jeg fra biblioteket (7 titler) eller mottok fra forlag (10 titler). Innlegg der jeg har fått boken fra forlag er merket med dette.

















Å innrømme nederlag
"If you've never read it, now is the moment" står det på coveret av War and Peace som jeg påbegynte for tredje gang i februar og sverget på å fullføre i år. Vel, jeg er på side 749 av 1296 med en dag igjen av året. Jeg innrømmer nederlaget.

Hadde det endog bare vært War and Peace. Men titter jeg tilbake på lista over lesemål jeg hadde for 2014 ligger det ganske tynt an over hele linja.


Målene var

 - 70 bøker. Jeg leste 58. Det er 12 færre enn målet, og fjorårets resultat.

- Krig og Fred , Infinite Jest og Ulysses. Nei, nei og nei. Jeg gremmes.

- shortlisten til Bokbloggerprisen 2014, samt lese mer enn 14 norske bøker. Gikk på en krøll her, tror jeg skal lese litt mindre norsk fremover. Har lest nok bøker om folk som bor steder uten mobildekning og drukner seg i tjern på en stund.

- shortlisten til Man Booker i 2014. Kanskje få til en tur til London for utdelingen. Dette klarte jeg, det ble London-tur også.

- minst 10 bøker jeg har stående i bokhylla. 5 bøker ble lest fra hylla.

- en bok fra en forfatter fra hvert land jeg besøker i år. Det har jeg klart!

 Gleder meg til å lese meg gjennom 2015!

mandag 22. desember 2014

Ny juletradisjon - lille julaften forbeholdes bøkene


Å kose seg i pysj til langt ut på dagen, spise karbohydrater (min favoritt!) og se TV-programmer jeg har sett så mange ganger at jeg kan dem utenat, er en obligatorisk del av julen. Klart det!  Men TV'en tar virkelig mye plass i julen! I år skal jeg slukke lyset i boksen litt oftere. Etter min mening har julens to beste filmer allerede gått, i går gikk Love Actually og Up! – og jeg gikk glipp av begge to. Men hei. Internettet FTW.
Se på de gode ørene da! Bilde fra We Heart It
I år skal jeg tilbringe mer tid med bøkene, fordi det er kvalitetstid for meg. Derfor skal jeg gjøre lille julaften TV-fri, og heller kose meg med bøker. Det er uansett ikke som om War and Peace har tenkt til å lese seg ferdig selv.
På TV i julen:
  •  3 nøtter til Askepott
  • Love Actually
  • Jul i Tangerudbakken (Rrrrrrr....bibbe!)
Leses i julen:
  • War and Peace av Tolstoy
  • Nora Webster av Toibin
  • Harry Potter #1 - av Rowling
-Gode juleønsker herfra! 

fredag 12. desember 2014

Å tvangslese, sammen

I begynnelsen av året satte jeg lesemål, som jeg i årets siste måned er et godt stykke unna å innfri. Not to worry, jeg skal poste status mål og gjennomføring på slutten av året, slik at du kan gni deg i hendene og si "hva var det jeg sa".

Uansett, et krav jeg ikke kommer til å fire på er at War and Peace skal leses ferdig i 2014. Hittil er jeg 25 % inn i mursteinen på 1200ish sider - det har jeg vært siden februar... Så for å få litt fremdrift reagerte jeg med entusiasme på Ingalills forslag om tvangslesing på kafe. Vi møtes, holder kjeft, og leser. Gode ideer sprer seg jo gjerne fort, så jeg vet det var intensjoner om å avholde tvangslesing i Stavanger, Bergen og det var også en Trønderdelegasjon, men også her slet de med sisteliten avmeldinger.

Oliven-til-leser-ratioen var det ingenting å si på!

Vi i Oslo møttes på Oslo Mekaniske Verksted i går etter jobb. Et hyggelig sted, hvor hipstere med gammeltestamentlig skjegg og røde politiske sympatier drikker mikrobrygget øl. Vi hadde fått tildelt en god sofa lokalisert i nærheten av en vegg kledd med bøker og verdenskart. Slik kan man like. Men oppmøtet. Vi må snakke om oppmøtet. vi var kun tre oppmøtte av veldig mange flere påmeldte. Dez, tvanglsesingsgeneral Ingalill og undertegnede.
- Jeg tror ikke de forstår konseptet tvang?
- Neste gang ordner vi med hentetjeneste.


Tvangslesing er ment å være en månedlig begivenhet for de som ligger bakpå med lesemålene sine, eller bare ønsker å kose seg med en bok i hyggelige omgivelser sammen med andre bokelskere.

Neste gang vi møtes blir i januar. Ønsker du å bli med? Da kan du ta en titt på facebookgruppa eller du kan kontakte generalen selv.


 

mandag 8. desember 2014

M. Roffey – House of Ashes

På innsiden av et kupp
Monique Roffey er en av de fire nominerte til Costaprisen for beste roman med boken House of Ashes.

Vi følger kuppet av regjeringsbygget på den karibiske øya Sans Amen fra innsiden. I første del av boka forteller en av rebellene, Ashes. Han passer egentlig ikke spesielt godt inn med de andre opprørerne, for han er en rolig, lavmælt og leseglad person – som er med fordi Lederen spurte ham personlig. Ashes sin bror, River, døde også i et tidligere forsøk på opprør mot regjeringen. De to brødrene var så ulike de kunne fått blitt, men Ashes ønsker å hedre minnet hans.

I neste del av boka forteller miljøministeren, Apasia. Hun holdes gissel og ligger kneblet på gulvet i regjeringsbygget sammen med resten av regjeringen, og flere funksjonærer. Mange er skutt og drept og teppet de ligger på er innsauset med blod, avføring og knust glass. En gutt på 14, Breeze, har tatt spesiell interesse i Apasia og den andre kvinnelige ministeren – og har oppnevnt seg selv som deres gisseltaker. Her oppstår det glimt av forståelse mellom motpartene.


Bildet er lånt fra Costa

Forfatter: Monique Roffey

Tittel: House of Ashes (2014)

Sideantall: 368 sider


Utdrag:
He had revolutionary ideas. The last will be first, the first will be last. Jesus Christ was a born socialist. And they nailed his arse to a cross. The Buddha was also a great socialist; Siddhartha Gautama Buddha ran away from his noble palace life, donned saffron robes and wandered about Learning how to live from poor men. And they poisoned his arse too, in the end. The world's great spiritual Knights were often socialists on a quest of justice, Ashes had always understood that. And he had also understood that as a socialist too, he was above the average man in thinking, and to be above average was to think of others, not just oneself.

"You think it is Our government who spend all the treasury Money? Eh? Think again, my Young friend. The treasury was empty when we arrived two years ago. What we are doing with cuts is for the general good of everyone. If we didn't cut back, then the country would go bankrupt. That would be a bad thing. Catastrophe. We had to make short-term cuts. Austerity measures."

'Væpna revolusjon med bitter ettersmak - og masse sympati
Sinte unge menn marsjerer mot makta med knyttede never, Gud i hjertet og ladd våpen. Nå skal ting endres. Hørt det før? Historien gjentar seg selv, og kupp og opprør gjennom tidene har mange likhetstrekk. Disse baserer forfatteren seg på når hun skriver om omveltningene i det fiktive Sans Amen, en liten karibisk øy. Kort tid går imidlertid stort sett før folkets selvutnevnte frigjørere blir mer opptatt av å forsvare egen maktposisjon enn folket sitt.

Merverdien i House of Ashes er at de to motpartene kan forstå hverandre, flere forstår hvordan konflikten oppstod og at ingen er uten skyld. Flere av karakterene føler sterk sympati for hverandre, selv om de er i en kamp om liv og død. Ministeren Apasia forstår raskt at rebellene er dårlig informert om grunnlaget for de upopulære innsparingstiltakene regjeringen har vært nødt til å iverksette for å unngå konkurs. Hun føler skyld og skam for oppvekstvilkårene til de unge guttene som utgjør gisseltakerne, og at regjeringen ikke har kommunisert nødvendigheten av tiltakene bedre i forkant og underveis av gjennomføringen av politikken.

Boken forklarer på en god måte hvordan svake grupper i samfunnet som føler de ikke blir hørt tolker innsparingstiltak (austerity measures) – og hvordan dette leder til spenninger, som politikere ofte ikke er flinke nok til å ta på alvor. Gjennom å utjevne store sosiale forskjeller reduserer man muligheten for at nye generasjoner fattige, sinte unge menn (og kvinner) med lite å tape angriper staten. Fra rebellenes standpunkt ser IMF-hjelp ut som økonomisk imperialisme, nødvendiggjort av at korrupte politikere har stjålet fra fellesskapet. Tankene går raskt til demonstrasjonene utenfor Syntagma i Hellas i 2011, der sinte arbeidsløse unge menn og kvinner sang at det var plass til veldig mange korrupte politikere på bunn av havet utenfor Pireus.

Det er så mange fantastiske karakterer i boka, min favoritt er vaskedama, Mrs Gonzales – en bestemor med parykk som lekser rebellene opp og ned om hva de har gjort med teppet hun har vasket i 15 år, og hvordan de tar feil når de tror de er kommet for å redde henne som de anser som "undertrykket".

Boken forteller også om hvordan man velger hvem man skal følge, hvordan man skal leve med det grusomme man har gjort - og hva makt er. Jeg er ikke alltid enig med Roffey, av og til blir det så mye sympati på kryss og tvers at jeg bare venter på at noen skal trekke frem blokkfløyte og danne klassering. MEN hun får også frem viktige og gode poeng, fra begge leires standpunkt. Svakheten mener jeg at det fremstilles som løsningen utelukkende er å forstå hverandre - som om kløfta mellom høyre og venstresiden, eller de som er valgt til makt og de som tar den, skyldes miskommunikasjon heller enn ulike verdisett og det faktum at noen grupper vinner på bekostning av andre som følge av de aller fleste politiske beslutninger. Men et virkelig godt innspill i debatten, det er den. Og den vil gi leseren mer sympati og forståelse, slik de aller beste bøkene gjør. Dette er en bok som vil gjøre deg mer nyansert. Les den!

Anbefales: De som ønsker større innsikt i noen av de største spenningene som er i samfunnet.

Karakter: B





 

onsdag 3. desember 2014

H. Mantel - The Assasination of Margaret Thatcher

Hilary Mantel er den britiske forfatteren som ser ut til å høste minst tre høytragende litteraturpriser for hver bok hun utgir. Best kjent er kanskje de to første bøkene i serien om Thomas Cromwell, Wolf Hall og Bring Up the Bodies som vant Man Booker i 2009 og 2012. Jeg har lest hennes nyeste bok, novellesamlingen The Assassination of Margaret Thatcher: Stories. Siste bok i den historiske triologien om Thomas Cromwell (The Mirror and the Light) er ventet utgitt neste år.
 

Signert kopi fra England, hurra hurra!

Forfatter: Hilary Mantel

Tittel: The Assassination of Margaret Thatcher: Stories (2014)

Sideantall: 242 sider

I et nøtteskall: Margaret Thatcher ble heldigvis ikke myrdet, slik tittelen og siste novelle tilsier – men det er plenty andre tragedier i Mantels novellesamling.

Utdrag:
June 6th: 'Spent two hours with my neighbour,' says my diary, 'widening the cultural gap.' (Sorry to Disturb).

Once, a year or two into their marriage, he had confessed to her that he found the presence of small children unbearably agitating: the unmodulated noise, the strewn plastic toys, the inarticulate demands that you provide something, fix something, though you didn't know what it was.
'On the contrary,' she said. 'They point. They shout, "Juice."'
He nodded miserably. 'A lifetime of that,' he said. (Winter Break)

Mary Joplin put questions to me: "Are you rich?"
I was startled. "I don't think so. We're about middle. Are you rich?"
She pondered. She smiled at me as if we were comrades now. "We're about middle too."
Poverty meant upturned blue eyes and a begging bowl. A charity child. You'd have coloured patches sewn on your clothes. In a fairytale picture book you live in the forest under the dripping gables, your roof is thatch. You have a basket with a patchwork cover with which you venture out to your grandma. Your house is made of cake. (Comma).



Usympatiske mennesker skildret med vittig og nådeløs penn
Det var tittelen i kombinasjon med forfatternavnet som gjorde meg til en kjøper av boka. Jeg er dypt fascinert av Margaret Thatcher og skrev om Storbritannias økonomiske reformer under hennes styre i masteroppgaven min om EUs bail-out av Hellas (Greece – too European to fail?) for andre som er interessert i jernkvinnen anbefaler jeg på det sterkeste Claire Berlinskis bok fra 2008 med tittelen There is no Alternative: Why Margaret Thatcher Matters. But I diverge…

Mantels ti noveller har til felles at de skildrer mennesker, relasjoner og manglende empati dem imellom sylskarpt. Hele boken har en ubehagelig stemning, og påminnelsen om at alle monstre i realiteten er mennesker presser seg på. Mantel har noe til felles med dronningen i Alice i eventyrland. Hun liker kvinnene sine hodeløse "Off with their heads!" Les Wolf Hall, Bring up the Bodies eller ta en titt på forsiden av The Assassination of Margaret Thatcher om du lurer på hva jeg mener.


Venstre: Off With their Heads! En alternativ forside til boken, oppe til høyre: Hilary Mantel, nede til høyre: Margaret Thatcher. To damer som er over gjennomsnittet glad i hårspray.

Hva slags historier kan du forvente å finne i boken? Mangfoldige mørke historier satt til nyere tid. Vi møter ondskapsfulle småjenter som kaster stein på naboens baby, en forfatter som er på bokturne i en gudsforlatt by og møter en spesiell person, og en døende anorektiker hvis søster -om mulig - gjør situasjonen verre. Selv om jeg gledet meg mest til den siste historien om Margaret Thatcher, syntes jeg ikke dette var den sterkeste. Mine favoritter var Comma, How Shall I know you og Sorry to Disturb. Disse tre, kanskje spesielt How Shall I Know You – kommer jeg til å ha med meg i lang tid fremover.

Hvis du ønsker en introduksjon til skrivestilen til Mantel, eller lurer på om The Assassination of Margaret Thatcher er noe for deg kan du lese bokens andre novelle Comma, som tidligere er publisert her.

Anbefales: De som tåler det litt mørkt, og leter etter et sted i Mantels forfatterskap å begynne.

Karakter: B
 

mandag 1. desember 2014

Lest i november (55/60)

Det ble seks bøker i november, hvilket er helt OK siden jeg nedjusterte årsmålet fra 70 til 60 forrige måned. Denne måneden brakte med seg så mye godt. Et stort utvalg julemarsipan i alle landets butikker for å nevne noe.


Gavebordet på bokbloggernes julebord

I november møtte jeg et knippe bokbloggere til julebord i Oslo. Det var veldig trivelig. Etter en god middag, delte vi bokgaver på Gatsby. Jeg fikk Elin fra Bokelskerinnen sin bokgave, som var Burial Rites av Hannah Kent. En virkelig god bok, som jeg leste i oktober på min Kindle. Nå får jeg et fysisk eksemplar til hylla og det blir supert. Selv ga jeg bort Dave Eggers med The Circle, som ble trukket av Elisabeth fra Bokstavelig talt.

Men over til de 1606 sidene jeg koste meg med i måneden som gikk. Her er titlene som ble lest:


Forfatter Tittel År Sideantall
Gillian Flynn Sharp Objects 2006 272
Harper Lee To Kill a Mockingbird 1960 309
Emily St. John Mandel Station Eleven 2014 333
Emily Lockhart We were Liars (YA) 2014 227
Aaron Thier The Ghost Apple 2014 289
Ian McEwanBlack Dogs 1998 176


Den boken som gjorde sterkest inntrykk på meg i november var Aaron Thiers debutroman The Ghost Apple.

Tripoli College er mest kjent for sin all-you-can-eat puddingbar og tilbyr en høyere utdanning andre utdanningsinstitusjoner sidestiller med å tilbringe 3 år i et skap. De danner den akademiske baktroppen i nordøstre USA. Når økonomien svikter inngår skolen et samarbeid med snacksgiganten Big Anna. Snart opprettes en ny studielinje for landbruk i Karibien, der studentene får lære mer om Big Annas klimavennlige sukkerproduksjon. Midt i det hele møter vi en gammel studentveileder som har farget håret i forsøk på å gå undercover i det nyeste studentkullet. Nyliberalismen, globaliseringen, høyere utdanning og slaveri får alle et godt spark i siden i debutboken.
David Leavitt sa det godt bakpå bokens omslag
"It's the sort of book that makes you laugh until you realize how sharp its bite is".
Satire med sting – der nyliberalismen og multinasjonale selskaper får en suckerpunch
Det beste med denne boken er at den utfordrer leseren, og tvinger han/henne inn i nye tankerekker, akkurat slik god satire skal gjøre. For en person av min politiske legning kan jo dette være tøff kost, men det er det også ment å være. Dessuten tror jeg Adam Smith helt fint kunne sagt seg enig i kritikken, for uberettiget er den ikke.

Boken er kreativ i formatet og holder det jeg forestiller meg mer avanserte lesere vil kalle høy litterær kvalitet. Vi fortelles historien om Tripoli og Big Anna gjennom personlige brev, informasjonsbrosjyrer, reklamer, e-poster, blogginnlegg, skolens nyhetsbrev og studenten Maggie. Til å begynne med humrer du, så ler du høyt, så skjønner du hvor det bærer og smilet stivner i vantro.

Det tar litt tid å forstå at vi kanskje ikke har kommet så langt i historien som vi skulle ønske, at gamle synder har inntatt nye former.Ikke noe nytt i det egentlig, men måten Thier demonsterer sine poeng på er velkonstruert. De råtne forutsetningene den latterlige høyskolen er fundert på, danner grunnlag for USA for øvrig. Jeg vil ikke si mer. Jeg vil at du skal lese den selv, og gjøre dine egne oppdagelser underveis.

Friskt og satt på spissen!
 
 
BLOG DESIGN BY DESIGNER BLOGS