G. Tallent - My Absolute Darling

Rykende fersk og bestselgende amerikansk litteratur anmeldt på bloggen i dag. Lesere over hele verden har latt seg fascinere av den selvstendige og harde fjortenåringen Julia "Turtle" Alveston. Hun bor i et forfallent hus i skogen med faren, Martin, som er survivalist (det heter visst selvberger på norsk). Nærmeste nabo er den alkoholiserte bestefaren. I tillegg til å isolere dem fra samfunnet trener faren opp Turtle så hun skal bli hard og selvstendig, med våpen og kampscenarioer. Vår heltinne har lite tilfelles med de andre jentene på skolen og søker ikke vennskap eller aksept. Hennes hardeste kamp er imidlertid ikke mot omverdenen, men mot faren som hun har et ambivalent forhold til. Hun vet han elsker henne og hun ham, men Martin er ikke bare en karismatisk og eksentrisk einstøing. Han er en kontrollerende overgriper.

Forfatter: Gabriel Tallent

Tittel: My Absolute Darling

Utgitt: 29.august 2017

Sideantall: 432 sider.

Audible: Jeg hørte den som lydbok, det tok 15 timer og 47 minutter. Oppleseren var Alex McKenna, og hun leste ganske sakte og har en hes stemme som jeg ikke synes passet til en 14-år gammel jente. Det irriterte meg litt til å begynne med, men gikk fort over.

I et nøtteskall: en slags emosjonell houdini-act der det står om livet.

Utdrag fra boken:
jeg hørte den på lydbok og finner ingen utdrag jeg likte spesielt godt når jeg googlet. Men boken var ganske full av: landskapsskildringer, våpen og svært nedlatende indre monologer.


Boken er drivende, men ganske hypet
Martin prepper Turtle for farene som kommer som følge av en verden der alle goder er knappe. Kampen skal imidlertid stå på hjemmebane og isoleringen fra samfunnet har først og fremst vært gunstig for Martin, slik at han har kunnet brutt så mange grenser uten innblanding fra omverdenen. Martin har, i likhet med mange som begår overgrep, lite empati.

Finnes det i heletatt ekte mennesker i verden utover oss, spør han henne. Folk snakker som om vi er et fellesskap at det finnes et slags kollektivt oss. Men smerte avslører at det er en løgn, forklarer Martin, du kan ha vondt og jeg har det helt fint.

At Martin ikke er særlig glad i kvinner lærer vi fort, ut fra Turtles tanker om seg selv. You cunt, you slit, you bitch. Alle kvinner er bitches, whores og cunts. De er svake og bedragerske. Turtle er enten Martins "absolute darling" eller "a little bitch", avhengig av dagsform. Han kaller henne "kibble". Det beste med boken er hovedkarakteren, og motet hennes - hvordan hun tenker om sin egen situasjon, og hvordan hun vokser som person når noen viser henne godhet. Turtle reflekterer over hva slags person hun er og hva hun er i stand til. Det er vanskelig ikke å få respekt for Turtle. Hvor utrolig sterk hun er. I tillegg er boken drivende, den er mørk - men særlig etter hun møter Jacob og Martin, to gutter fra skolen, i skogen, åpner det seg en ny verden. Størst forandring i Turtle ser vi likevel etter faren kommer tilbake, etter å ha vært borte i flere uker. Han har med seg Cayanne, som er ni eller ti år gammel, bitteliten med tynne lemmer og stort brunt hår.

Boka er ikke gjennomgående sterk. Jeg skulle ønske den dvelte mer ved Turtles forhold til moren, som er død. Kanskje har forfatteren valgt å ikke gjøre dette for å forsterke tosomheten til far og datter. Det er noe som irriterer meg grenseløst med denne boka og det er at forfatteren har gjort så godt som alle karakterene til lesere av highbrowlitteratur. De siterer den ene klassiske forfatteren etter den andre og har alltid en 1001-bok i fanget gitt at de sitter. Unntaket er Cayanne, som leser Twilight. Jeg skulle ønske jeg hadde skrevet ned alle titlene som ble name-droppet, men det er som om forfatteren har sittet med en liste over bøker han vil hedre og har jobbet dem systematisk inn i teksten. Midt i whitetrashødemarken i utkanten av California virker det litt påtatt. Apropos ting som skurrer - når noe virkelig skurrer på skolen så er det ofte med god grunn og mye lidelse kunne vært avverget om vi voksne griper inn, selv om det er ubehagelig og selv om vi er usikre. Turtle sin lærer hadde en dårlig magefølelse og innkalte far og datter til et møte hos rektor, men det kom ingenting ut av det. Turtle var mutt og Martin forsøkte ulike hersketeknikker.

Om jeg ikke har vært tydelig nok tidligere, boken beskriver seksuelle overgrep mot barn, slik at du er advart.

Karakter: C

Jeg anbefaler forresten The People in the Trees som toucher innom samme tema, men ellers svært ulik My Absolute Darling.

A.Smith – Autumn (Seasonal #1)

Autumn er på shortlisten til Man Booker, og konkurrerer med fem andre titler om den jeve litteraturprisen. Det er to dager siden Man Booker annonserte shortlisten til årets litteraturpris. Tretten bøker har blitt seks. Prisvinnende og genierklærte Days Without End og The Underground Railroad kom ikke med og kanskje enda mer overraskende; The Ministry of Utmost Happiness var heller ikke med. Det var nok flere som stusset over hvor "kommersiell" listen over bøker i år var. Den var flott og leservennlig, men hadde flere bestselgere enn den pleide. Kanskje det var en strategi for å rekruttere nye lesere og posisjonere seg i forhold til andre litteraturpriser? Eller kanskje årets dommere bare hadde en litt annen tilnærming. Uansett, jeg er godt fornøyd med kortlisten. Jeg har lest tre av bøkene, og har tre igjen å lese. De jeg har lest er: Lincoln in the Bardo, Autumn og History of Wolves. Jeg liker alle tre, men favoritten min er Lincoln in the Bardo fordi den var så original og blandet humor og sorg på en herlig måte. Jeg har igjen å lese Elmet, 4 3 2 1 og Exit West. 

Jeg tror imidlertid Atumn har best vinnersjanser av bøkene på kortlisten, det har ikke vunnet en brite siden Hilary Mantel vant i 2012 med Bring up the Bodies og de tre siste årene har menn vunnet prisen (The Sellout, A Brief History of Seven Killings og The Narrow Road to the Deep North). Er ikke sikkert dommerne tenker slik. Jeg håper jo på enda en mann og amerikaner, men tror ikke det er slik det blir.

Forfatter: Ali Smith

Tittel: Autumn (Seasonal #1) (2016)

Sideantall: 264 sider.

Plot:
Daniel Glock har skylt opp på en stand. Han er naken, og nesten sikker på at han er død. Han tar seg i å være skuffet over at kroppen ikke er mer ungdommelig i etterlivet. Han er fanget i gammelmannskroppen. Bortover stranden ligger flere døde, nakne kropper som tilhører mennesker i alle forskjellige aldre. Han hører latter og ser en gruppe jenter nærme seg. Kroppen hans har endret seg og er ung igjen, bemerker han fornøyd.

Elisabet Demand er tidlig i 30-årene og forsøker forgjeves å få fornyet passet sitt på postkontoret. Daniel er Elisabets – og dette ordet tar jeg ikke i bruk ofte- sjelevenn, og omtrent 70 år eldre enn henne. I bokens innledende kapittel er han innlagt på en institusjon der han svever mellom liv og død.

I et nøtteskall:
Ali Smith har en herlig stemme, og hun forteller om påvirkningskraften vi har på hverandre– og om todelingen av samfunnet i immigrasjons-debatten – som foregår under navn som EU-debatt og verdidebatt.

Favorittutdrag:

“We have to hope, Daniel was saying, that the people who love us and who know us a little bit will in the end have seen us truly. In the end, not much else matters.” 

"All across the country, people felt it was the wrong thing. All across the country, people felt it was the right thing. All across the country, people felt they'd really lost. All across the country, people felt they'd really won. All across the country, people felt they'd done the right thing and other people had done the wrong thing. All across the country, people looked up Google: what is EU? All across the country, people looked up Google: move to Scotland. All across the country, people looked up Google: Irish Passport Applications. All across the country, people called each other cunts. All across the country, people felt unsafe. All across the country, people were laughing their heads off. All across the country, people felt legitimised. All across the country, people felt bereaved and shocked. All across the country, people felt righteous. All across the country, people felt sick. All across the country, people felt history at their shoulder. All across the country, people felt history meant nothing. All across the country, people felt like they counted for nothing. All across the country, people had pinned their hopes on it. All across the country, people waved flags in the rain. All across the country, people drew swastika graffiti. All across the country, people threatened other people. All across the country, people told people to leave. All across the country, the media was insane. All across the country, politicians lied. All across the country, politicians fell apart. All across the country, politicians vanished...”

Tanker i ettertid:
Autumn har klare referanser til A Tale of Two Cities (it was the best of times, it was the worst of times) og ser på hvordan nabolag blir todelt i diskusjoner som i all hovedsak handler om innvandring eller nasjonale interesser vs. felles interesser (Brexit og flyktningkrisen). Hvordan ingen snakker om det. Hvordan alle snakker om det. Hvordan Brexit var en stor seier. Hvordan Brexit var et stort tap. Flyktninger dra hjem. Flyktninger: Vi er allerede hjemme, tusen takk. Det beste i denne boken bortsett fra skildringene av relasjonene til Daniel og Elisabeth – er Ali Smiths stemme. Hun er klok og ukonvensjonell. 

Vennskapet til Daniel og Elisabeth viser hvordan to personer med veldig lite annet til felles enn at de er naboer kan ha et vennskap så dypt at det former livene deres. Daniel er en gammel mann, han er kulturelt interessert, nysgjerrig, liberal og belest. Elisabeth formes mye av Daniel, som moren ber henne ikke ha kontakt med fordi han er "en gammel homo med huset fullt av arty-art og dessuten trolig utenlandsk, gitt etternavnet Glock" eller noe slikt. Elisabeth er nysgjerrig og sosial, men mye alene. Moren som er ganske selvsentrert og dømmende, og som foretrekker TV-game shows foran annen input er ofte på hotell og møter fremmede menn. Så kommer en 70 års aldersforskjell på toppen av det. Likevel ser de to hverandre og vennskapet dem imellom er en flott illustrasjon på broer som kan bygges mellom tilsynelatende motsetninger, om man bare legger nysgjerrighet og godvilje til.

Så rart, forresten at Knausgaard er ute med en bok som heter Autumn, og som også er første bok i en Seasons Quartet. Jeg har ikke noe poeng her. Jeg bare synes det var merkelig.

Karakter: B

Anbefales: Alle som liker en god samtale, et godt vennskap og et godt glass vin. Som de fleste andre bøker, er der vel slik at de som hadde hatt størst utbytte av å lese den ikke er mottakelig for informasjon fra utsiden av ekkokammeret.