torsdag 12. juli 2012

K.McQuestion - The Long Way Home

 
Ja, forfatteren heter faktisk McQuestion. Jeg måtte google litt for å se om det var et artig forsøk på å være anonym, men nei. The long way home er boka jeg har lagt fra meg fire ganger, og informert alle som har giddet å høre på - at denne boka her, den har jeg ingen interesse av å lese ferdig.

Boka: Hovedpersonen heter Jazzy og er "en livsglad ung kvinne med stort blondt hår".
Linn: Oh great, daytime television som bok...
Boka: Jazzy er synsk, og kommuniserer med de døde.
Linn: Fri og bevare meg, daytime television indeed.
Boka: Jazzy hjelper andre finne meningen i livene sine ved å ta med seg tre fremmede, eldre kvinner på roadtrip.
Linn: Ferdig snakka.

Bare at vi var ikke ferdig snakka, for jeg befant meg stadig på toget uten noe annet å lese på. Til slutt leste jeg boka ferdig, jeg kan ikke se det gavnet noen. Her er bokanmeldelsen.




Forfatter: Karen McQuestion

Tittel: The long way home (2012)

Trivialia: Boken er ikke utgitt av et forlag, men direkte av forfatteren selv - som Kindle bok.

I et nøtteskall: Jazzy er en synsk person full av positiv energi som kupper en gruppeterapitime og bestemmer seg for å snu tre fremmede kvinners liv på hodet gjennom en roadtrip.

Første setning i boka: She arrived late.

Favorittutdrag:
"Oh darling, only you know what will make you happiest. Follow your heart."Again with the fortune cookie advice. Jazzy sighed. "Okay Grandma, if you say so".

"You're my scarecrow." Marnie paused to come up with the best explanation. "Like in the wizard of OZ? When Dorothy says goodbye to all her friends? She's nice to all of them, but she said to the scarecrow..." She leaned in conspiratorially and said, "I'm gong to miss you most of all."

Tanker i ettertid:
Jeg forstår ikke hvorfor du skal lese en bok som ikke gir deg mer enn en film med 4.5 i score på IMDB, med mindre du er stuck på et tog, eller en båt, eller en hytte med familien på 14 dagen med regn og ingen DVDspiller. Hovedproblemet mitt med boka utover den banale problemstillingen den tar opp er måten den gjør det på. Skildringene er irriterende og stereotypiske og ingen av de fire karakterene fremstår som levende. Kort fortalt handler den om folk du ikke tror på som foretar seg ting du ikke bryr deg om med et ekstremt usannsynlig, men likevel kjedelig utfall.

Anbefales: Ingen jeg liker.

Karakter: E

2 kommentarer:

  1. Det beste er at jeg får en smule lyst til å lese boka :D Hoho. Eller, det er nok heller din fengende anmeldelse som gir mersmak, så jeg stemmer for at du tar pennen fatt og begynner på ei bok :) Språket har du i hvert fall i din hule hånd :)

    SvarSlett
  2. Jeg fikk egentlig litt dårlig samvittighet etter å ha anmeldt denne boka. Noen har jobbet hardt med den, lagt sjela si i den (stakkars person)og jeg omtaler den så respektløst. Boka er ikke SÅ ille, det er bare det at det er så mange fantastiske bøker der ute, så hvorfor bruke tiden på denne. Ida, takk for en supersøt kommentar, jeg er ikke så sikker på akkurat det der med språket, men jeg har alltid hatt lyst til å skrive en bok. Jeg må bare komme på en god historie først. Stor klem!

    SvarSlett

 
BLOG DESIGN BY DESIGNER BLOGS