Dette er boken jeg fortalte om på "boken på vent" på tirsdag. Jeg har ikke lest noe av forfatteren før, og først etter en rask tur på Google så jeg at hun skriver for TV-show som Arrested Development, Mad About You og Ellen. Fra før har hun romanen "This one is mine". Dette måtte jo bli bra.
Forfatter: Maria Semple
Tittel: Where'd you go, Bernadette (2012)
På baksiden av boken står det:Bernadette Fox is notorious. To Elgie Branch, a Microsoft wunderkind, she's his talented, volatile, troubled wife. To fellow mothers at the school gate, she's a menace. To design experts, she's a legendary architect. But to 15-year old Bee, she is quite simply mum. Then Bernadette disappears. And Bee's search for her mother reveals an extraordinary woman trying to find her place in an absurd world.
I et nøtteskall: Hva skjer med en kreativ person som ikke lenger skaper noe? En gripende historie om mor-datter-relasjonen mellom to eksepsjonelle individer.
Favorittutdrag:
You'll see on Bee's passport that her given name is Balakrishna Branch. (Let's just say I was under a lot of stress, and it seemed like a good idea at the time.) I realize that her plane ticket has to read 'Balakrishna'. But when it comes to the boat - nametag, passenger list etc. - please move heaven and earth to make sure the divine child is listed as 'Bee'.
'That's right,' she told the girls. 'You are bored. And I'm going to let you in on a little secret about life. You think it's boring now? Well, it only gets more boring. The sooner you learn it's on you to make life interesting, the better off you'll be.
The tale of woe begins in kindergarten. The school Bee attends is wild about parental involvement. They're always wanting us to sign up for committees. I never do, of course. One of the parents, Audrey Griffin, approached me in the hall one day.
'I see you didn't sign up for any committees', she said, all smiles and daggers.
'I'm not so much into committees', I said.
'What about your husband?' she asked.
'He's even less into them than I am.'
'So neither of you believes in community?' she asked.
By now, a gaggle of moms was circling, relishing this long-overdue confrontation with the sick girl's antisocial mom. 'I don't know if community is something you do or don't believe in' I answered.
I don't give a fig about Ted. I don't know who he is and I don't care what he says during this talk you refuse to shut up about.
Tanker i ettertid:
Denne boken har fantastiske karakterer. Vi møter:
- Den legendariske arkitekten som har sluttet å skape og mistrives i rollen som husmor
- Den brilliante datteren, Bee - som ikke kan finne moren sin
- Ektemannen Elgie, som er en Gud på jobb i Microsoft og totalt utilstrekkelig hjemme
- "The Gnat" Audrey, som er naboen fra helvete. Hun representerer alt som er feil med folk.
- Den hardtarbeidende og altoppofrende assistenten Soo-Lee, som egentlig er sjalu på Bernadette for å ha landet Elgie, som Soo-Lee har satt på en pidestall.
Felles for de alle, er at ingen av dem er lykkelige.
Boken omtales som en satire, som mange som ikke er særlig begeistret for satire, overrasker seg selv med å like veldig godt. Hvordan skal eksepsjonelle, og virkelig bra mennesker - som Bernadette og Bree passe inn i samfunnet. Hvordan blir de tatt i mot? For Bernadette blir det totalt kollisjon, og hun ser seg nødt til å rømme.
Selve boken er en samling av Bee sine dokumenter, e-poster, brev, lapper, FBI-dokumenter og annet som hun håper skal lede henne til moren.
Det jeg likte best med boken var at jeg syntes den viste at vi alle kan være bedre versjoner av oss selv - og at det er en kilde til håp. Vi kan forsøke å lytte til hverandre og forstå hverandre bedre, samtidig bør vi også bli flinkere til å akseptere at vi er ulike. Forholdet mellom Bee og Bernadette er det sterkeste i boken, kanskje akkurat fordi de to er så flinke til å snakke sammen, og virkelig lytte. Det virker som Bee er den eneste som virkelig aksepterer Bernadette for den hun er. Jeg fikk nesten litt Gilmore Girls følelse av den relasjonen.
Seattle får seg en smell og 12-trinnsprogrammer blir også latterliggjort. Jeg liker Semples fortellerstil og kommer garantert til å lese mer av henne. Om jeg skal trekke frem noe jeg ikke syntes var så bra så var det slutten. Det flatet litt ut.
Anbefales: Primært kvinner, alle aldre
Karakter: B
Forfatter: Maria Semple
Tittel: Where'd you go, Bernadette (2012)
På baksiden av boken står det:Bernadette Fox is notorious. To Elgie Branch, a Microsoft wunderkind, she's his talented, volatile, troubled wife. To fellow mothers at the school gate, she's a menace. To design experts, she's a legendary architect. But to 15-year old Bee, she is quite simply mum. Then Bernadette disappears. And Bee's search for her mother reveals an extraordinary woman trying to find her place in an absurd world.
I et nøtteskall: Hva skjer med en kreativ person som ikke lenger skaper noe? En gripende historie om mor-datter-relasjonen mellom to eksepsjonelle individer.
Favorittutdrag:
You'll see on Bee's passport that her given name is Balakrishna Branch. (Let's just say I was under a lot of stress, and it seemed like a good idea at the time.) I realize that her plane ticket has to read 'Balakrishna'. But when it comes to the boat - nametag, passenger list etc. - please move heaven and earth to make sure the divine child is listed as 'Bee'.
'That's right,' she told the girls. 'You are bored. And I'm going to let you in on a little secret about life. You think it's boring now? Well, it only gets more boring. The sooner you learn it's on you to make life interesting, the better off you'll be.
The tale of woe begins in kindergarten. The school Bee attends is wild about parental involvement. They're always wanting us to sign up for committees. I never do, of course. One of the parents, Audrey Griffin, approached me in the hall one day.
'I see you didn't sign up for any committees', she said, all smiles and daggers.
'I'm not so much into committees', I said.
'What about your husband?' she asked.
'He's even less into them than I am.'
'So neither of you believes in community?' she asked.
By now, a gaggle of moms was circling, relishing this long-overdue confrontation with the sick girl's antisocial mom. 'I don't know if community is something you do or don't believe in' I answered.
I don't give a fig about Ted. I don't know who he is and I don't care what he says during this talk you refuse to shut up about.
Tanker i ettertid:
Denne boken har fantastiske karakterer. Vi møter:
- Den legendariske arkitekten som har sluttet å skape og mistrives i rollen som husmor
- Den brilliante datteren, Bee - som ikke kan finne moren sin
- Ektemannen Elgie, som er en Gud på jobb i Microsoft og totalt utilstrekkelig hjemme
- "The Gnat" Audrey, som er naboen fra helvete. Hun representerer alt som er feil med folk.
- Den hardtarbeidende og altoppofrende assistenten Soo-Lee, som egentlig er sjalu på Bernadette for å ha landet Elgie, som Soo-Lee har satt på en pidestall.
Felles for de alle, er at ingen av dem er lykkelige.
Boken omtales som en satire, som mange som ikke er særlig begeistret for satire, overrasker seg selv med å like veldig godt. Hvordan skal eksepsjonelle, og virkelig bra mennesker - som Bernadette og Bree passe inn i samfunnet. Hvordan blir de tatt i mot? For Bernadette blir det totalt kollisjon, og hun ser seg nødt til å rømme.
Selve boken er en samling av Bee sine dokumenter, e-poster, brev, lapper, FBI-dokumenter og annet som hun håper skal lede henne til moren.
Det jeg likte best med boken var at jeg syntes den viste at vi alle kan være bedre versjoner av oss selv - og at det er en kilde til håp. Vi kan forsøke å lytte til hverandre og forstå hverandre bedre, samtidig bør vi også bli flinkere til å akseptere at vi er ulike. Forholdet mellom Bee og Bernadette er det sterkeste i boken, kanskje akkurat fordi de to er så flinke til å snakke sammen, og virkelig lytte. Det virker som Bee er den eneste som virkelig aksepterer Bernadette for den hun er. Jeg fikk nesten litt Gilmore Girls følelse av den relasjonen.
Seattle får seg en smell og 12-trinnsprogrammer blir også latterliggjort. Jeg liker Semples fortellerstil og kommer garantert til å lese mer av henne. Om jeg skal trekke frem noe jeg ikke syntes var så bra så var det slutten. Det flatet litt ut.
Anbefales: Primært kvinner, alle aldre
Karakter: B
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar