Lest i juli (44/70)

Denne måneden ble det 8 bøker, mest fordi jeg stort sett leser i skyggen når sola kommer frem. Det er flott for årsmålet mitt på 70 bøker, men ganske ubrukelig for brunfargen (Dove summerglow to the rescue!) Akkurat nå befinner jeg meg i en seilbåt i middelhavet med familien. Livet er godt.

Denne måneden har jeg lest:
1) Viktoria Lindberg - Verdens viktigste begivenhet
2) Stephen King - Under the Dome
3) Manel Loureio - Apocalypse Z
4) Maria Semple - Where'd you go Bernadette
5) D.T Max - Every love story is a ghost story: a life of David Foster Wallace
6) Marguerite Duras - The lover
7) NoViolet Bulawayo - We need new names (Man Booker - Longlist 2013)
8) Eve Harris - The marrying of Chani Kaufman (Man Booker - Longlist 2013) - omtale kommer!

Skal jeg trekke frem de to beste leseropplevelsene denne måneden må det nesten være Where'd you go Bernadette og We need new names.

Where'd you go Bernadette av Maria Semple
Denne boken har fantastiske karakterer. Vi møter:
- Den legendariske arkitekten som har sluttet å skape og mistrives i rollen som husmor
- Den brilliante datteren, Bee - som ikke kan finne moren sin
- Ektemannen Elgie, som er en Gud på jobb i Microsoft og totalt utilstrekkelig hjemme
- "The Gnat" Audrey, som er naboen fra helvete. Hun representerer alt som er feil med folk.
- Den hardtarbeidende og altoppofrende assistenten Soo-Lee, som egentlig er sjalu på Bernadette for å ha landet Elgie, som Soo-Lee har satt på en pidestall.
Felles for de alle, er at ingen av dem er lykkelige.

Boken omtales som en satire, som mange som ikke er særlig begeistret for satire, overrasker seg selv med å like veldig godt. Hvordan skal eksepsjonelle, og virkelig bra mennesker - som Bernadette og Bree passe inn i samfunnet. Hvordan blir de tatt i mot? For Bernadette blir det totalt kollisjon, og hun ser seg nødt til å rømme.

Selve boken er en samling av Bee sine dokumenter, e-poster, brev, lapper, FBI-dokumenter og annet som hun håper skal lede henne til moren.

Det jeg likte best med boken var at jeg syntes den viste at vi alle kan være bedre versjoner av oss selv - og at det er en kilde til håp. Vi kan forsøke å lytte til hverandre og forstå hverandre bedre, samtidig bør vi også bli flinkere til å akseptere at vi er ulike. Forholdet mellom Bee og Bernadette er det sterkeste i boken, kanskje akkurat fordi de to er så flinke til å snakke sammen, og virkelig lytte. Det virker som Bee er den eneste som virkelig aksepterer Bernadette for den hun er. Jeg fikk nesten litt Gilmore Girls følelse av den relasjonen.


We need new names av NoViolet Bulawayo
I boken treffer vi ti år gamle Darling og hennes venner Stina, Chipo, Godknows, Sbho og Bastard. De pleide alle å bo i ordentlige hus, med ordentlige rom og møbler, men nå bor de alle i et skur som heter Paradise. I Zimbabwe bruker barna dagene på å stjele frukt, synge Lady-Gaga-sanger av full hals, spille spill og lure på hvordan de skal få babyen ut av Chipos mage. De drømmer om paradisene Amerika, Dubai, Europa, der Madonna, Barack Obama og David Beckham bor. Men som tusenvis av andre mennesker som forsøker å starte på nytt et sted langt hjemmefra, oppdager Darling at dette nye paradiset kommer med sine egne utfordringer for henne, og de hun forlot.

Til å begynne med fortelles boken på en herlig naiv måte. Den forteller om ting som er vanskelige og grusomme, men fra en tiårings perspektiv. I bunn av elendigheten er det alltid håp. Håpet er å komme seg vekk, til et ordentlig land, et land som de man ser på TV. Darling håper at tanten hennes som bor og arbeider i USA skal være hennes redning. Vi ser velmenende NGO'er fra de afrikanske barnas perspektiv. Vi bevitner også lek som fort blir alvor.

I den andre delen av boken, som utspiller seg i USA er stemningen ganske annerledes. Darling er i landet på et utgått turist-visum og oppholder seg illegalt i riket. USA er ikke slik Darling har sett for seg. Det går opp for henne at hun aldri kommer til å bo i et av de store hvite husene, eie en dyr bil eller leve livet hun så for seg da hun bodde i Zimbabwe. Darling jobber med å sortere panteflasker på en supermarkedkjede og bor med tanten i et trehus som lukter mugg i en del av byen der man kan høre skudd om natta. Samtidig savner hun vennene sine og hjemmet sitt. Hun skjønner at hun alltid kommer til å være fremmed i USA, og at selv den dagen hun får barn vil de være fremmede for henne, fordi de vil være amerikanske.

Jeg likte boken veldig godt - den var en slik type bok som gjør at man får større forståelse og sympati for mennesker man ofte ikke forstår motivene til. Akkurat den kvaliteten er felles for bøkene jeg virkelig syntes godt om. Boken diskuterer også hvorvidt det er rett å dra. Som Darlings venninne Chipo sier på telefonen når Darling sier hun er lei for at ting er så vanskelig i hjemlandet: "Why did you just leave? If it is your country, you have to love it and live in it and not leave it. You have to fight for it no matter what, to make it right. Tell me, do you abandon your house because it's burning or do you find water to put out the fire? And if you leave it burning, do you expect the flames to turn into water and put themselves out? You left it, Darling, my dear, you left the house burning and you have the guts to tell me in that stupid accent that you were not even born with, that doesn't even suit you, that this is your country?"

- Så det var mine lese-tips i sommervarmen!