Halvårsregnskap

Jeg har nå lest 36 av de 70 bøkene jeg skal lese i år, og siden vi er kommet halvveis – tenkte jeg å sette foten i bakken i forhold til hvilke bøker jeg syntes var de beste, de som virkelig vekket lesegleden. Jeg gleder meg veldig til høsten kommer, for da skal jeg lese de Booker-nominerte igjen, der er det alltid noen nye favoritter. I fjor konkluderte jeg med at den beste boka jeg leste var Murakamis 1Q84. Hvilke som er mine favoritter hittil i år? Heng med.

Den boka som har gjort klart sterkest inntrykk på meg hittil i år er A fine balance (balansekunst) av Rohinton Mistry. Tiden er 1975 og stedet er Bombay. Regjeringen, ledet av Indias første kvinnelige statsminister, Indira Gandhi, erklærer Unntakstilstand. En sentral del av planen er en "forskjønnelsesprosess" av landet som går ut på å fjerne slummen og sende slumbeboerene og de hjemløse i arbeidsleir. Et "familieplanleggingssenter" får også i oppgave å tvangssterilisere de fattigste. Korrupsjon og undertrykkelse råder og klasseforskjellene kommer tydlig frem. I en sliten liten leilighet samles den selvstendige enken Dina Dalal, studenten Maneck og skredderene Ishwar og Om. Dina har ansatt Ishwar og Om til å sy kjoler for et eksportfirma, og Maneck leier husets eneste soverom. Relasjonene karakterene i mellom utvikler seg fra mistro, via vennskap til kjærlighet. Dette er ikke en slik type bok der man har et par hundre sider med "vondt og vanskelig" før alt løser seg pent, A Fine Balance gir deg håpet om at ting blir bedre, mot bedre viten. Karakterene er så humane, så lette å bli glad i - at man ikke kan hjelpe å bry seg om skjebnene deres.

En annen perle var Barnehjemsbestyrerens Sønn av Adam Johnson. Pak Jun Dos alkoholiserte far driver en arbeidsleir for foreldreløse i Nord-Korea. Han delegerer stadig arbeidsoppgaver til sønnen – som ved første øyenkast for utenforstående også ser ut til å være blant de foreldreløse. Jun Dos lojalitet og velutviklede instinkter går ikke upåaktet hen i det despotiske regimet, og han rekrutteres snart til statens tjeneste. Som profesjonell kidnapper skaffer Jun Do høystående funksjonærer vakre kvinner fra Japans kystlinje. Han drives til skansene for hva et menneske kan overleve i kampen mot Kim Jong Il, for å redde kvinnen han elsker; nasjonalskatten og skuespillerinnen Sun Moon, som er "så uskyldsren at hun ikke vet hvordan utmagrede mennesker ser ut". Dette er først og fremst en historie om lojalitet.

Jeg falt litt ut og inn igjen av denne boken, jeg slet med å finne rytmen – for den var så ulik alt annet jeg har lest. Det er ikke en dårlig ting. I Nord-Korea er det ikke plass til noe "selv" alle historier knyttes uløselig til Store Leder, også denne. Jun Do blir Kim Jong Ils kontrast, han lar det handle om alle andre. Han setter seg selv sist, av lojalitet til de han elsker – på denne måten utfordrer han til slutt Lederen. En bit av boken som virkelig gjorde inntrykk på meg var da skuespillerinnen Sun Moon klaget over at folk hadde så lite verdighet at de spiste blomstene i hagen hennes. Jun Do dyttet da en blomst i munnen på henne og tvang henne til å svelge den med beskjeden "dette er smaken av å sulte". Selv om boken inneholder fascinerende og virkelig gode skildringer av det Nord-Koreanske samfunnet, har boken en verdi langt utover innsikten verdens mest absurde land. Selve historien og hovedkarakteren– er sjelden kompleks og svært god. Dette er en bok med en handling satt til et fattig samfunn svært ulikt vårt eget, der ting ikke blir bra fordi man vinner en konkurranse, eller finner kjærligheten. Det er heller ikke en bok om å overkomme alle livets utfordringer. Det er en bok som får deg til å tenke på hvem du er når det ser svart ut og en lysning ikke er i vente. Hadde du forresten vært villig til å ofre alt, om ingen fikk vite om det i etterkant? Dette er en bok jeg kommer til å bruke lang tid på å fordøye. Akkurat det, gjør den til en av mine favoritter så langt i år
 
Under kan du se hvordan jeg har vurdert de 36 bøkene jeg har lest hittil. Det er viktig å ha i minne at jeg setter karakter etter leseglede og anmelder bøkene 0.5-3 dager etter de er lest. Jeg vurderer skjelden bøkene opp mot hverandre. Så sånn sett kan det jo se litt rart ut at jeg har gitt Jane Austen en D og Julian Barnes en A - men det var det jeg følte når jeg leste. Dette er min vurdering, den er personlig og bærer slett ikke preg av noe faglighet. Sånn, det var "disclaimeren". Til bøkene:

Forfatter	Tittel	Karakter
Julian Barnes	The Sense of an Ending	A
Bret Easton Ellis	Imperial Bedrooms	C
Gillian Flynn	Gone Girl	B
Karl Ove Knausgård	Ute av Verden	D
J.A Schneider	Embryo	D
Rohinton Mistry	A fine balance	A
Sara Johnsen	Uskyld (filmmanus)	C
Diane Setterfield	The thirteenth tale	C
Junot Diaz	This is how you lose her	B
Mari Stokke-Bakken	Nesten for alvorlig	B
Anais Nin	Venusdeltaet	E
Ferdinand Von Schirach	Collini-saken	B
Irene Nemirovsky	Storm i juni	C
Ellen Forney	Marbles, mania, depression…	C
Gordon Dahlquist	The different girl	D
Knut Hamsun	Victoria	C
Helene Gremillon	Den fortrolige	B
Maria Lang	Mord på kirkegården	D
Torbjørn Ø Amundsen	Bian Shen	B
Michael Cunningham	The Hours	C
Jennifer Egan	Black Box	C
Roger Williams	The metamorphosis of prime intellect	B
Jonas Jonasson	Hundreåringen som klatret ut vinduet…	C
Moshin Hamid	How to get filthy rich in rising Asia	B
Jane Austen	Northanger Abbey	D
Hilary Boyd	Torsdager i parken	C
August Strindberg	Det røde rommet	D
Karen Swan	Bringebærpiken	C
Adam Johnson	Barnehjemsbestyrerens sønn	A
Jan Wiese	Kvinnen som kledte seg naken…	B
Gillian Flynn	Mørke Rom	C
Cormac McCarthy	The Road	B
Grace McCleen	I en annen verden	B
Willelm Hermans	Beyond Sleep	D
Kristin Remøe	Kjærlighetssmykket	B
Ørjasæter, Stenberg Larsen	Bedre Ledelse