G. I Viken og I. J Sæterbakk - Magnhild

Jeg fant igjen Magnhild! Hun lå i en veske jeg ikke hadde brukt på en stund. Gjensynsgleden var stor. Jeg var tross alt midt i boka da den forsvant.  De av dere som først ble kjent med Magnhild, ble det kanskje på bloggen Antibloggeren. Guri Idsø Viken og Inger Johanne Sæterbakk har skrevet under Magnhilds navn i flere år, både i trykte og elektroniske medier.  Jeg hadde ikke lest bloggen om Magnhild, som jeg er sikker på at er fantastisk artig. Derfor hadde jeg heller ikke de forventningene som bloggleserne nok hadde. Denne høsten kom romanen om Magnhild. En chick-lit for de som hater chick-lit.

Forfattere: Guri Idsø Viken og Inger Johanne Sæterbakk

Tittel: Magnhild – en roman om sex, fyll og offentlig forvaltning (20.august 2013).

Plot: (hentet fra forlagets hjemmeside) Møt Magnhild. Fordi du fortjener det. En gang i livet vil du lese den perfekte kjærlighetsromanen om et magisk møte mellom to mennesker. Dette er ikke den romanen. I denne boka møter du Magnhild. Med et glass bourbon i handa, en statlig mellomlederjobb på CV-en og en barista under skjørtet klarer hun seg godt alene. Hun har jo også kollegene med sitrusallergi, ei høykulturell venninne i Morgenbladet og en litt for forelska partysvenske. Bli med inn i en verden der menn er objekter, kultureliten blir kastrert og hverdagslykka er kjemisk fri for lavendelsduft.

I et nøtteskall: En ung kvinne som til tross for å hete Magnhild og være offentlig ansatt mellomleder er ganske heit og har seksualmoral som en mann.

Favorittutdrag:

"Så, det er kanskje på tide at vi går hjem?", sier jeg ved en trang bar i Oslo sentrum.
"Eh, hæ? Hvem er du?" sier mannen foran meg.
Godt forsøk.
"Er det ikke det du har sitti og tenkt på i en tre-fire timer? At vi to skulle hjem og pule? Jeg syntes det er en fin idè altså, men jeg gidder ikke vente lenger."

Kaffetrakteren som står og putrer, minner om at jeg som vanlig ikke er den første på jobb. Kjøleskapsdøra er full av lapper skrevet i alle husmødres favorittfont, Comic Sans. Den ene er en gjøremålsliste. Husk å sette på oppvaskmaskina, tøm kjøleskapet for fremmedlegemer, ta med kake på fredag, vann blomstene, kjøp vin til vinlotteriet, tørk av benken, ta ut av oppvaskmaskina. En annen minner om at mora di ikke jobber her, en tredje siterer Ole Brumm på offentlig brevpapir og en fjerde ber ei innstendig bønn om at folk ikke må spise sitrusfrukt i åpent kontorlandskap da noen er allergiske. Jeg sjenker meg dagens første fiks i et slitent krus fra Fagforbundet. På vei mot kontoret og PCen min møter jeg Gudrun, saksbehandleren som er mer opptatt av rollen som verneombud enn rollen som offentlig ansatt rådgiver. En gang i kvartalet kommer hun inn på kontoret for å snakke med meg om at skoa mine bråker for mye. Hver gang ender samtalen med at hun anbefaler meg masaisko som et alternativ til høye hæler…

Jeg har knapt åpna døra til bokhandelen før jeg kræsjer inn i et utstillingsbord med kvinnelitteratur. Det er virkelig ingenting på det utstillingsbordet jeg kan tenke meg at jeg eller noen andre jeg bryr meg om skal lese. Jeg tar opp den søttiende boka med jordfarga elementer og løkkeskrift på omslaget, bare for å få bekrefta det jeg frykta: At et eller annet forlag mener dette er ei bok jeg kommer til å omfavne med hele min kvinnelige kropp, fordi den handler om ei gripende kvinneskjebne i et fattig land i ei konfliktfylt tid med et uekte barn og en uforløst kjærlighet og en gnagende følelse av frykt, og ei ku som ikke melker og ei høne som ikke verper og en verden som går i oppløsning. Men heldigvis er kjærligheten størst av alt og den som venter på noe godt venter ikke forgjeves, og en dag blir alt så mye bedre. Lest av en million kvinner over hele verden, står det på omslaget i imaginært sprukket pergament, fra et forlag ingen noen gang har forbundet med kvalitet.

Tanker i ettertid:
Magnhild underholdte meg fra første side. Det er liten tvil om det. I tillegg er hun genial lesning om man har alkoholrelatert angst på søndager. Rota du med en som sa han var 30, men viste seg å være 20? Null stress, Magnhild lå med en på 18 – som er sønnen til venninna. Problem solved. Boken gir et spark til kultureliten for å være så fordømt pretensiøse, til offentlig sektor i form av Direktoratet for Forvaltning og IKT som portretteres som en relativt håpløs gjeng drevet av en toppledelse som fokuserer mer på gunstige friordninger (her trenger man ikke slite seg ut) enn å belønne talent. Et spark får også konsulentbransjen, her representert ved PWC, som belønner talent vesentlig bedre enn det offentlige, men som også har sine utfordringer; folk som får en CV full av fine navn, men aldri gjør noe som betyr noe for noen – og som heller ikke vet forskjellen på forvaltning og politikk. Alle disse sparkene gis med glimt i øyet og masse humor. Jeg humret meg gjennom hele boka.

Når det kommer til sparket som gis typisk kvinnelitteratur (som nevnt over) for å være en klisjè – noe jeg jo er enig i, syntes jeg ikke det er helt uproblematisk. For på mange måter er også Magnhild en klisjè. Hun er en kvinne som oppfører seg som en mann. Det er greit. Men jeg skulle ønske hun var noe mer, at hun hadde litt flere strenger å spille på. Kritiske, kule og seksuelt liberale Magnhild blir så forutsigbar og forenklet. Vi har på mange måter litt samme problemstilling som Line trekker frem i sin episke anmeldelse av Kaffe med Musikk. Jeg sier ikke at jeg ønsker å se en mer sårbar Magnhild, bare en litt mindre karikert en

Jeg er glad Magnhild utvikler seg litt gjennom boka og at hun lærer at egoismen hun selv definerer som friheten hun elsker – kommer med en passende kostnad. Alt i alt likte jeg boken virkelig godt. Stor takk til forfatterne for å ha skrevet en chick lit bok som jenter som meg også kan like. Magnhild er kul. Hun er ei jeg tror mange av oss kan identifisere oss med. Vi som aldri hadde mange jente-jenter i vennegjengen. Vi som kan mer om makroøkonomi enn hudpleie og vi som ikke syntes det er noe feil med å gå for det man har lyst på av menn.  Magnhild er essensen av oss, og skammer seg ikke. Det er klart det er noe befriende med det.

Hvorfor skal du lese denne boka: Fordi bøker med jordfarga elementer og løkkeskrift på omslaget gir deg brekningsfornemmelser og du vil ha noe litt lettbent som får deg til å le.

Anbefales: The Magnhilds of the world og offentlig ansatte ledere

Karakter: C+

Tags: #sex, #fyll, #offentlig forvaltning, #norsk, #2013, #kulturkritikk