Jeg har aldri hatt en fascinasjon for andre verdenskrig. Jeg forstår det preger oss, at det er historien vår og viktig for vår identitet, men likevel syntes jeg det generelt skrives vel mange bøker og lages mer enn nok filmer om den.
Forfatter: Alison MacLeod
Tittel: Unexploded (2013)
Plot: Det er mai 1940, og Geoffrey og Evelyn Beaumont venter spent med sin åtte-årige sønn, Philip, på nytt om fiendens fremskritt. Det er et år fylt med stress og forandringer. Geoffrey blir leder for en arbeidsleir i utkanten av byen og Philip er opphengt i ryktene om at Hitler skal gjøre Brighton til sitt engelske HQ. Evelyn sliter med å venne seg til krigens begrensninger og føler seg mer og mer desperat. I leiren der mannen arbeider, møter hun Otto Gottlieb, en tysk-jødisk maler og fange. I mens Europa faller fra hverandre begynner Evelyn og Ottos gjensidige mistillit å utvikle seg til noe annet, noe som vil knuse strukturene livet, familien og samfunnet hun lever i bygger på. Kjærlighet kolliderer med frykt, kunstens innflytelse med den brutale makten fra krig og livene til Evelyn, Otto og Geoffrey blir aldri igjen de samme.
Trivialia: I boken skriver MacLeod at en av karakterene med tannverk kun trenger litt penicillin for å bli menneske igjen. Penicillin var ikke tilgjengelig i 1940.
I et nøtteskall: trekantdrama satt til andre verdenskrig.
Favorittutdrag:
She mentioned a handsome young ticket collector on the Ligne d'Autetuil who'd asked her to speak to him in English although he couldn't understand a word. He had just wanted to hear it. He'd listened very carefully to words that meant nothing to him. Then, 'You are someone different in English,' he'd said. 'No, I am someone different in French!' But he had smiled and shaken his head.
His presence in their bed was both strange and repellently familiar. She hated the shape of his head on the pillow. She hated the slab of the back of his neck. She'd started to notice his smell – milky, as though that were the smell of love when it had soured. She could hardly bear his kiss, his teeth knocking against hers in his solitary passions. Yet he pretended not to know. He insisted on taking her arm when they walked out.
If a prisoner could demonstrate his 'usefulness' to the war effort, citing skills in one of eighteen categories, he could make a case for his release to the Camp Superintendent. Artists, writers and musicians were excluded from consideration, apparently because of their inherent uselessness.
Tanker i ettertid (inneholder noen spoilere):
Om man har en ide om at krig fører folk sammen, så er effekten den motsatte i ekteskapet til Geoffrey og Evelyn Beaumont. Evelyn gifter seg med en mann foreldrene ikke syntes er bra nok, og bosetter seg i et område foreldrene rynker på nesen av. Stort sett leder denne oppskriften til at heltinnen som valgte å gå sin egen vei belønnes med et sterkt og godt forhold. Ikke denne gangen. Geoffrey er en tom, feig og tafatt mann, som viser seg å ha politiske meninger som gir Evvie gåsehud på den dårlige måten.
De vokser fra hverandre, hun er ensom og føler forakt for ekteskapet på en måte som ga meg assosiasjoner til klassikeren Revolutionary Road av Yates, og akkurat som i Revolutionary Road får man tidlig en fornemmelse for at dette umulig kan ende godt. Geoffrey innleder et halvhjertet forhold til en jødisk musiker, det begynner å se ut som kjærlighet. Samtidig bygges det bånd mellom Evvie og fangen Otto Gottlieb. Vi får også erfare at det er mennesker i England, så vel som i Tyskland som er jødehatere og at det er nokså utbredt, selv i et av motstandslandene. Otto har et poeng når han sier at det ikke er en ny krig, men den samme evinnelige krigen som kjempes. For jødene må det virkelig føles slik.
En rød tråd igjennom det hele er Virginia Wolfs forfatterskap – Evvie leser The Years og The Waves og reiser på en forelesning av Virginia Woolf. Jeg vil tro at de som har kjennskap til forfatteren vil finne en ekstra dimensjon i boken som dessverre gikk tapt for meg. Jeg angrer på at jeg ikke fullførte To the Lighthouse, under samlesingen tidligere i år. Videre er det en annen kjent historie som spiller inn, noe tydeligere. Otto får i oppgave å male et bilde for den lokale kirken og velger å hente inspirasjon fra gamletestamentet om den utro Batseba, kong David og ektemannen Uria.
Vel så interessant som Evvie selv, er sønnen Phillip – som nok er den som bærer kostnaden av at moren er så selvopptatt i sin egen ensomhet. Han er sikker på at Hitler er på vei, og i et forsøk på å få innpass hos eldre venner er han med på ting han vet er galt. Galest ser det likevel ut til å gå, når han skal hjelpe kameraten finne en jøde som de kan skade for å hevne kameratens invalide storebror.
Jeg syntes tidvis det blir litt mange bilder og skildringer, men forfatteren skriver godt og holder meg som leser engasjert gjennom hele boken – selv om det er konstant dystert.
Anbefales: Historieinteresserte
Hvorfor skal du lese denne boken: Primært fordi den er aktuell og bookernominert.
Karakter: C
Tags: #WW2, #England, #Brighton, #ulykkelig, #man_booker_longlist_2013
Forfatter: Alison MacLeod
Tittel: Unexploded (2013)
Plot: Det er mai 1940, og Geoffrey og Evelyn Beaumont venter spent med sin åtte-årige sønn, Philip, på nytt om fiendens fremskritt. Det er et år fylt med stress og forandringer. Geoffrey blir leder for en arbeidsleir i utkanten av byen og Philip er opphengt i ryktene om at Hitler skal gjøre Brighton til sitt engelske HQ. Evelyn sliter med å venne seg til krigens begrensninger og føler seg mer og mer desperat. I leiren der mannen arbeider, møter hun Otto Gottlieb, en tysk-jødisk maler og fange. I mens Europa faller fra hverandre begynner Evelyn og Ottos gjensidige mistillit å utvikle seg til noe annet, noe som vil knuse strukturene livet, familien og samfunnet hun lever i bygger på. Kjærlighet kolliderer med frykt, kunstens innflytelse med den brutale makten fra krig og livene til Evelyn, Otto og Geoffrey blir aldri igjen de samme.
Trivialia: I boken skriver MacLeod at en av karakterene med tannverk kun trenger litt penicillin for å bli menneske igjen. Penicillin var ikke tilgjengelig i 1940.
I et nøtteskall: trekantdrama satt til andre verdenskrig.
Favorittutdrag:
She mentioned a handsome young ticket collector on the Ligne d'Autetuil who'd asked her to speak to him in English although he couldn't understand a word. He had just wanted to hear it. He'd listened very carefully to words that meant nothing to him. Then, 'You are someone different in English,' he'd said. 'No, I am someone different in French!' But he had smiled and shaken his head.
His presence in their bed was both strange and repellently familiar. She hated the shape of his head on the pillow. She hated the slab of the back of his neck. She'd started to notice his smell – milky, as though that were the smell of love when it had soured. She could hardly bear his kiss, his teeth knocking against hers in his solitary passions. Yet he pretended not to know. He insisted on taking her arm when they walked out.
If a prisoner could demonstrate his 'usefulness' to the war effort, citing skills in one of eighteen categories, he could make a case for his release to the Camp Superintendent. Artists, writers and musicians were excluded from consideration, apparently because of their inherent uselessness.
Tanker i ettertid (inneholder noen spoilere):
Om man har en ide om at krig fører folk sammen, så er effekten den motsatte i ekteskapet til Geoffrey og Evelyn Beaumont. Evelyn gifter seg med en mann foreldrene ikke syntes er bra nok, og bosetter seg i et område foreldrene rynker på nesen av. Stort sett leder denne oppskriften til at heltinnen som valgte å gå sin egen vei belønnes med et sterkt og godt forhold. Ikke denne gangen. Geoffrey er en tom, feig og tafatt mann, som viser seg å ha politiske meninger som gir Evvie gåsehud på den dårlige måten.
De vokser fra hverandre, hun er ensom og føler forakt for ekteskapet på en måte som ga meg assosiasjoner til klassikeren Revolutionary Road av Yates, og akkurat som i Revolutionary Road får man tidlig en fornemmelse for at dette umulig kan ende godt. Geoffrey innleder et halvhjertet forhold til en jødisk musiker, det begynner å se ut som kjærlighet. Samtidig bygges det bånd mellom Evvie og fangen Otto Gottlieb. Vi får også erfare at det er mennesker i England, så vel som i Tyskland som er jødehatere og at det er nokså utbredt, selv i et av motstandslandene. Otto har et poeng når han sier at det ikke er en ny krig, men den samme evinnelige krigen som kjempes. For jødene må det virkelig føles slik.
En rød tråd igjennom det hele er Virginia Wolfs forfatterskap – Evvie leser The Years og The Waves og reiser på en forelesning av Virginia Woolf. Jeg vil tro at de som har kjennskap til forfatteren vil finne en ekstra dimensjon i boken som dessverre gikk tapt for meg. Jeg angrer på at jeg ikke fullførte To the Lighthouse, under samlesingen tidligere i år. Videre er det en annen kjent historie som spiller inn, noe tydeligere. Otto får i oppgave å male et bilde for den lokale kirken og velger å hente inspirasjon fra gamletestamentet om den utro Batseba, kong David og ektemannen Uria.
"Fortellingen om Davids forførelse av Batseba, eller omvendt, Batsebas forførelse av David, er fortalt i Andre Samuelsbok 11, men utelatt i Krønikebøkene. Fortellingen oppgir at David, mens han går rundt på taket av sitt hus, fikk se Batseba, Urias hustru, bade. Øyeblikkelig begjærte han henne og fikk henne deretter til sengs og gravid. I et forsøk på å skjule sin synd fikk han kalt til seg Uria fra hæren i det håp om at Uria ville konsumere sitt ekteskap og tro at barnet var hans. Uria var derimot ikke villig til bryte det gamle budet om ikke å forlate kampstedet til krigere i aktiv tjeneste. Framfor å gå hjem til sin hustrus seng foretrakk han å bli sammen med sine medsoldater. Etter gjentatte forsøk på å lokke Uria til ta Batseba til sengs, ga David opp og beordret sin hærfører Joab, at Uria skulle bli etterlatt hos fienden i en utsatt posisjon. Ironisk nok fikk David Uria selv til å frakte beskjeden om sin død. Således ble Uria drept og da kunne David gifte seg med hans enke."
Vel så interessant som Evvie selv, er sønnen Phillip – som nok er den som bærer kostnaden av at moren er så selvopptatt i sin egen ensomhet. Han er sikker på at Hitler er på vei, og i et forsøk på å få innpass hos eldre venner er han med på ting han vet er galt. Galest ser det likevel ut til å gå, når han skal hjelpe kameraten finne en jøde som de kan skade for å hevne kameratens invalide storebror.
Jeg syntes tidvis det blir litt mange bilder og skildringer, men forfatteren skriver godt og holder meg som leser engasjert gjennom hele boken – selv om det er konstant dystert.
Anbefales: Historieinteresserte
Hvorfor skal du lese denne boken: Primært fordi den er aktuell og bookernominert.
Karakter: C
Tags: #WW2, #England, #Brighton, #ulykkelig, #man_booker_longlist_2013
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar