The Lowland var en av bøkene jeg klart visste jeg ville like, av de som er nominert til Bookerprisen. Det var rett og slett min type bok. Samfunn og politikk blandet med familie, lojalitet og konflikt. Loves it. Jeg har ikke lest noen av Jhumpa Lahiris tidligere bøker, selv om jeg har fått med meg at hun har vunnet en Pulitzer for Maladies, en novellesamling om å være indisk innvandrer i USA. Tematikken tar hun med seg videre inn i The Lowland.
Ellers ser jeg meg godt fornøyd med å ha identifisert en form for minste felles multiplum i årets Booker bøker. Flere av bøkene som var nominert i år har tatt for seg dette med kulturkonflikt. We Need New Names sin hovedkarakter Darling er illegal innvandrer fra Afrika i USA. I a tale for the time being får vi skildringer av kulturforskjeller mellom USA og Canada. I Five Star Billionaire følger vi en rekke karakterer fra Malysia som forsøker å etablere seg i Shanghai. Likevel er det kanskje tydeligst både i tittel og tematikk i Almost English, der hovedkarakteren Marina, har slektninger som var født i det som nå er Ukraina, lærte å regne på russisk, snakket ungarsk og anså seg selv som tsjekkiske – og bodde i England. I The Harvest lærer vi hvordan en liten bygd ser på alle som ikke er født der som "utenforstående" . Ja, nå begynner det å bli litt tynt med argumentasjon her, så jeg runder av det poenget.
Forfatter: Jhumpa Lahiri
Tittel: The Lowland (2013)
Plot: Brødrene Subhash og Udayan Mitra er født med bare 15 måneders mellomrom, og er uadskillelige. Det er kanskje like greit, for på egenhånd forveksles ofte den ene med den andre. Det er 60'tallet og Udayan, som er karismatisk og impulsiv av natur blir tiltrukket av Naxalite-bevegelsen - et opprør mot ulikhetene og fattigdommen i det indiske samfunnet. Han er villig til å risikere alt for det han tror på. Den pliktoppfyllende Subhash deler ikke brorens interesse og engasjement for politikk, og forlater barndomshjemmet for å bli forsker i et stille hjørne av Amerika. Når Subhash får vite hva som har skjedd med broren som forble i landsbyen de vokste opp, reiser han tilbake til India for å forsøke å samle bitene av en knust familie, og få sårene Udayan etterlot seg til å gro - inkludert det knuste hjertet til brorens kone.
I et nøtteskall: Kampen mot forventningene, våre egne og andres – som påvirkes og formes av relasjonene og kulturene vi omgir oss med.
Favorittutdrag:
Tanker i ettertid:
Språket er nokså likefrem, og vi hopper mellom ulike fortellere. På en måte kan man si at boken forteller en kompleks historie på en svært lettfattelig måte. Det ser jeg som en styrke. Karakterene må navigere mellom kulturelle verdier fra gamlelandet og deres nye hjemland. Lahiri er delvis biografisk her, og LitLovers oppgir at hun ofte trekker på egne erfaringer, så vel som opplevelser foreldre, venner og andre i det indiske miljøet har hatt. De har forresten en fantastisk oppsummering av forfatterens litterære meritter. Det oppgis også at Lahiris familie flyttet fra India til USA da hun var to år gammel, og at hun regner seg selv som amerikansk. Det er litt artig, sett i lys av endringene i Bookerpris reglene, noe Clementine har skrevet fantastisk godt om i innlegget "An American in London". But I digress.
Karakterene i Lahiris roman drives alle av en søken etter frihet. Udayan mener denne friheten først kan komme når alle er like. Subhash, som er mindre av en politisk visjonær enn sin bror – men langt mer pragmatisk anlagt, leter etter friheten i vitenskapen og livet i USA. De to er ufullstendige uten hverandre, og når tiden er kommet for å ta et valg – viser Subhash også hvor lojaliteten han s ligger. Subhash oppfattes i begynnelsen som den fornuftige konservative, likevel er det Udayan – som snakker om revolusjon, som ikke løfter en finger hjemme og avhenger av at konen steller hjemme for ham.Subhash viser seg å være en frigjører, på en helt annen front en Udayan – selv om Udayans politiske engasjement får konsekvenser for alle berørte. Jeg liker hvordan boka slår et slag for den stille og pliktoppfyllende, og viser revolusjonene som kan skje innen hjemmets fire vegger. Boken får en ekstra dimensjon med verdispørsmål mellom de ulike generasjonene, og mellom de som dro til USA og de som ble igjen i India. Som leser opplever jeg boken som en kommentar til en virkelighet i stadig endring der lojalitet og fornuft er i evig konflikt. Dette er en bok jeg tror vil være aktuell i lang tid fremover, for i en globalisert verden – har mange av oss røttene våre innen fremmede landegrenser. Og i en verden som forandrer seg så fort, er gapet mellom generasjonene så stort at man selv innen familien undres hvordan man skal nå frem til hverandre. Andre sentrale temaer er stolthet, svik og en påminnelse om at vi ikke har all tid i verden på å gjøre ting godt. Alle valg har en kostnad, og frihet kanskje mer enn noe annet.
I gjennom boken endrer vårt syn på Udayans politiske kamp seg. Likevel er det relasjonen mellom brødrene og hvordan denne relasjonen påvirker Subhash sitt forhold til alle de andre karakterene i boken som virkelig opptar meg. Dette kunne det vært skrevet mye om, for forholdet er relativt komplekst. I tillegg diskuteres foreldrerollen grundig. Gjennom hele boken slet jeg med å finne noe sympati for Udayans kone, Gauri. Jeg er spent på å få diskutert denne boken i sin helhet med andre som har lest den – for her er det mye å ta tak i.
Hvorfor skal du lese denne boka: Jeg tror dette er boka som kan vinne Bookerprisen i år. Jeg holder iallfall en knapp på den og a tale for the time being.
Anbefales: Leseren som liker romaner om familieforhold, generasjons- og kulturskiller.
Karakter: B
Tags: #India-USA, #innvandrer, #søskenforhold, #foreldre, #kulturkræsj, #man_booker_shortlist_2013.
Ellers ser jeg meg godt fornøyd med å ha identifisert en form for minste felles multiplum i årets Booker bøker. Flere av bøkene som var nominert i år har tatt for seg dette med kulturkonflikt. We Need New Names sin hovedkarakter Darling er illegal innvandrer fra Afrika i USA. I a tale for the time being får vi skildringer av kulturforskjeller mellom USA og Canada. I Five Star Billionaire følger vi en rekke karakterer fra Malysia som forsøker å etablere seg i Shanghai. Likevel er det kanskje tydeligst både i tittel og tematikk i Almost English, der hovedkarakteren Marina, har slektninger som var født i det som nå er Ukraina, lærte å regne på russisk, snakket ungarsk og anså seg selv som tsjekkiske – og bodde i England. I The Harvest lærer vi hvordan en liten bygd ser på alle som ikke er født der som "utenforstående" . Ja, nå begynner det å bli litt tynt med argumentasjon her, så jeg runder av det poenget.
Forfatter: Jhumpa Lahiri
Tittel: The Lowland (2013)
Plot: Brødrene Subhash og Udayan Mitra er født med bare 15 måneders mellomrom, og er uadskillelige. Det er kanskje like greit, for på egenhånd forveksles ofte den ene med den andre. Det er 60'tallet og Udayan, som er karismatisk og impulsiv av natur blir tiltrukket av Naxalite-bevegelsen - et opprør mot ulikhetene og fattigdommen i det indiske samfunnet. Han er villig til å risikere alt for det han tror på. Den pliktoppfyllende Subhash deler ikke brorens interesse og engasjement for politikk, og forlater barndomshjemmet for å bli forsker i et stille hjørne av Amerika. Når Subhash får vite hva som har skjedd med broren som forble i landsbyen de vokste opp, reiser han tilbake til India for å forsøke å samle bitene av en knust familie, og få sårene Udayan etterlot seg til å gro - inkludert det knuste hjertet til brorens kone.
I et nøtteskall: Kampen mot forventningene, våre egne og andres – som påvirkes og formes av relasjonene og kulturene vi omgir oss med.
Favorittutdrag:
The chief task of the new party was to organize the peasantry. The tactic would be guerilla warfare. The enemy was the Indian state. Theirs was a new form of communism, Sanyal declared. They would be headquartered in the villages. By the year 2000, that is only thirty-one years from now, the people of the whole world will be liberated from all kinds of exploitation of man by man and will celebrate the worldwide victory of Marxism, Leninism, Mao Tse-tung's thought.
Why do you study philosophy?
It helps me to understand things.
But what makes it relevant?
Plato says the purpose of philosophy is to teach us how to die.
There's nothing to learn unless we're living. In death we're equal. It has that advantage over life.
Tanker i ettertid:
Språket er nokså likefrem, og vi hopper mellom ulike fortellere. På en måte kan man si at boken forteller en kompleks historie på en svært lettfattelig måte. Det ser jeg som en styrke. Karakterene må navigere mellom kulturelle verdier fra gamlelandet og deres nye hjemland. Lahiri er delvis biografisk her, og LitLovers oppgir at hun ofte trekker på egne erfaringer, så vel som opplevelser foreldre, venner og andre i det indiske miljøet har hatt. De har forresten en fantastisk oppsummering av forfatterens litterære meritter. Det oppgis også at Lahiris familie flyttet fra India til USA da hun var to år gammel, og at hun regner seg selv som amerikansk. Det er litt artig, sett i lys av endringene i Bookerpris reglene, noe Clementine har skrevet fantastisk godt om i innlegget "An American in London". But I digress.
Karakterene i Lahiris roman drives alle av en søken etter frihet. Udayan mener denne friheten først kan komme når alle er like. Subhash, som er mindre av en politisk visjonær enn sin bror – men langt mer pragmatisk anlagt, leter etter friheten i vitenskapen og livet i USA. De to er ufullstendige uten hverandre, og når tiden er kommet for å ta et valg – viser Subhash også hvor lojaliteten han s ligger. Subhash oppfattes i begynnelsen som den fornuftige konservative, likevel er det Udayan – som snakker om revolusjon, som ikke løfter en finger hjemme og avhenger av at konen steller hjemme for ham.Subhash viser seg å være en frigjører, på en helt annen front en Udayan – selv om Udayans politiske engasjement får konsekvenser for alle berørte. Jeg liker hvordan boka slår et slag for den stille og pliktoppfyllende, og viser revolusjonene som kan skje innen hjemmets fire vegger. Boken får en ekstra dimensjon med verdispørsmål mellom de ulike generasjonene, og mellom de som dro til USA og de som ble igjen i India. Som leser opplever jeg boken som en kommentar til en virkelighet i stadig endring der lojalitet og fornuft er i evig konflikt. Dette er en bok jeg tror vil være aktuell i lang tid fremover, for i en globalisert verden – har mange av oss røttene våre innen fremmede landegrenser. Og i en verden som forandrer seg så fort, er gapet mellom generasjonene så stort at man selv innen familien undres hvordan man skal nå frem til hverandre. Andre sentrale temaer er stolthet, svik og en påminnelse om at vi ikke har all tid i verden på å gjøre ting godt. Alle valg har en kostnad, og frihet kanskje mer enn noe annet.
I gjennom boken endrer vårt syn på Udayans politiske kamp seg. Likevel er det relasjonen mellom brødrene og hvordan denne relasjonen påvirker Subhash sitt forhold til alle de andre karakterene i boken som virkelig opptar meg. Dette kunne det vært skrevet mye om, for forholdet er relativt komplekst. I tillegg diskuteres foreldrerollen grundig. Gjennom hele boken slet jeg med å finne noe sympati for Udayans kone, Gauri. Jeg er spent på å få diskutert denne boken i sin helhet med andre som har lest den – for her er det mye å ta tak i.
Hvorfor skal du lese denne boka: Jeg tror dette er boka som kan vinne Bookerprisen i år. Jeg holder iallfall en knapp på den og a tale for the time being.
Anbefales: Leseren som liker romaner om familieforhold, generasjons- og kulturskiller.
Karakter: B
Tags: #India-USA, #innvandrer, #søskenforhold, #foreldre, #kulturkræsj, #man_booker_shortlist_2013.
Flott omtale, Linn, jeg er underveis med boken selv, og ser hva du mener. Helt enig med deg at det er fint at boken "slår et slag for den stille og pliktoppfyllende". Jeg syns hun skriver så flytende og liketil, en skrivesitl som er lett å bli dradd inn i! Morsomt å se hvilke bøker som appellerer til deg, og etter å ha lest innlegg på bloggen din en stund, forbauser det meg ikke et sekund at du liker denne godt! Jeg er sikker på at den vil bli oversatt til norsk nesten uansett nå, tipper at den vil bli ganske populær her til lands!
SvarSlettTusen takk for lenker, Linn :-)
Haha, ja smak blir jo litt forutsigbart. Så jeg prøver å supplere litt med de allmenne kriteriene også, men jeg vet ikke hvor godt jeg lykkes.
SlettTakk for at du holder oss løpende oppdatert det er en fornøyelse å lese postene dine om Bookerprisen
Jeg elsker bloggen din, gjennomført og reflektert! Jeg anbefaler 'The Interpreter of Maladies' på det varmeste, som tar for seg mye av det du skriver om 'The Lowland'. Jeg har allerede bestilt Lahiris nyeste, og leser nå 'Serious Men', som også anbefales. Manu Joseph har skrevet en morsom satire, selv om forfatteren selv sier at han hater satire i litteratur og at det er leseren selv som har oppfattet satiren i boka - ikke han. Kanskje han tuller, han har i hvertfall kul humor i intervjuene, og i boka.
SvarSlettNori
Hei Nori! Tusen takk for tidenes hyggeligste kommentar som jeg har smilt fra øre til øre over de siste to dagene :) Jeg må helt klart lese mer Lahiri. Takk for anbefalinger!
Slett