D.Ryan - The Spinning Heart (Man Booker longlist 2013)

Jeg skal innrømme å være litt over gjennomsnittet interessert i den økonomiske situasjonen i Europa. Masteroppgaven skrev jeg om hvorvidt sparetiltakene EU påla Hellas svekket det nasjonale demokratiet, og om det egentlig var mulig å gjennomføre effektive (og upopulære) sparetiltak og samtidig ivareta flertallets interesser. Jeg mener forøvrig svarene på det er ja, og nei. Så da jeg forstod at "The Spinning Heart" tok for seg Irland under finanskrisen, ble jeg litt ekstra interessert. Pluss i margen for aktualitet, tenkte jeg. The Spinning Heart skulle vise seg å være så langt mye mer enn en skildring av et lite samfunn i økonomisk krise.

Forfatter: Donal Ryan

Tittel: The Spinning Heart (2013)

Plot: I etterspillet av Irlands økonomiske krise vokser det frem farlige spenninger i en irsk by. Volden øker og karakterene i boka står ovenfor en krig mellom personen de ønsker å fremstå som ovenfor andre og hva de selv egentlig ønsker. Gjennom mange unike stemmer, hvor hver forsøker å fortelle sin egen versjon av sannheten, avdekkes èn autentisk fortelling.

I et nøtteskall: Hvordan betraktes personen vi alle speiler oss i og måler oss mot, når vi selv settes på prøve? Et imponerende øyeblikksbilde av Irland.

Favorittutdrag:

My chickens are gone woeful fat. Eileen says I leave them in too much corn altogether. She doesn't know I also pick big caterpillars off the cabbages and feed them in to the old fatsos. They see me coming and get into a right flap. They're the fattest, happiest chickens in Ireland, I'd say. I have a daughter too, you know. I can't bear talking to her anymore. I used to think she was the bee's knees, but now I'd rather feed caterpillars to chickens than talk to her. What sort of man am I at all? If you heard the rubbish she talks, though, about poverty and Palestine and carbon dioxide, and Tibetan monks and what have you. And you saw the cut of her – no bra, men's army pants, big auld boots – you'd rather look at chickens, too.

So I'm going to Australia in the context of a severe recession, and therefore I am not a yahoo or a waster, but a tragic figure, a modern incarnation of the poor tenant farmer, laid low by famine, cast from his smallholding by the Gombeen Man, forced to choose between the coffin ship and the grave.

Rèaltin is acting like she's some kind of victim of a miscarriage of justice. She's crying over your man non-stop, like. I had to remind her she isn't his wife, she isn't his mistress, she isn't his friend – your relationship to him, I told her, is as follows: You are a fucking crazy single mother living in a freaky ghost estate who breaks things in her house and makes him fix them, That is not a relationship on which you have the right to be weeping at the foot of the gallows. He's not Braveheart, I told her, and you're not Braveheart's girlfriend. Sometimes you have to be firm with Rèaltin. You have to tell her the truth. She gets lost in the mists of imaginary romance.

Tanker i ettertid:
På knappe 150 sider treffer vi 21 ulike fortellere, som hver gir oss en bit av seg selv og hjelper oss å gjøre oss opp en mening om hva som egentlig har hendt i historien. De er alle direkte eller indirekte berørt av konkursen til den lokale hjørnesteinsbedriften.

Bobby er en person som sees opp til i det lille samfunnet. Han er hardtarbeidende, lojal og en tvers i gjennom bra fyr. Om Angelina Jolie hadde forsøkt seg, hadde han knapt vært brydd med en respons – forteller Rory. Han resonnerer som følger; "Father Cotter used to say to us in school that a Christian, when faced with a moral dilemma, should ask himself only one question: what would Jesus have done? I've always stuck by that, except when I was young I substituted my auld fella for Jesus and when I got older, Bobby Mahon got the spot. How would I know what Jesus would have done? That fella was a mass of contradictions as far as I can see. One minute he says to turn the other cheek, the next minute he's having a big strop and kicking over lads' market stalls. He says blessed are the meek and he goes around shouting and roaring the odds to everyone. He rises from the dead and then shags off a few weeks later and leaves his buddies in the shit."

Det er likevel to ting som gjør at Bobby selv ikke føler seg som en spesielt bra mann, det ene er at han hater den gamle faren sin, og vurderer å fremskynde naturens gang litt – siden hytta han bor i går ned i verdi for hver dag som går. Det andre er at Bobby sliter med å akseptere datteren sin, som er lesbisk.

Gjennom de mange fortellerne ser vi at Bobby er mistenkt, begjært, beundret og ristet på hodet av. Vi danner oss et bilde av ham som menneske, og vi ser hvordan andre projiserer sine følelser og uro over på ham. Jeg klarte ikke alltid å sette meg inn i den enkelte forteller, og enkelte av dem gjorde sterkere inntrykk enn andre. Noen skulle jeg gjerne hør mer fra, og jeg syntes det var litt synd å forlate dem etter et kapittel. Likevel likte jeg strukturen på boka godt. Til slutt kommer de ulike perspektivene sammen til en helhet. Boken er ikke fattig på spenning, det er mord, kidnapping, svindel og svik. Jeg likte også forfatterens bruk av humor.

Anbefales: Jeg vil tro boken appelerer til de som likte Julian Barnes - The sense of an ending (en fornemmelse for slutten) fordi de begge er små, komplekse, vakre og til ettertanke. Den appellerer nok også i stor grad til menn, så vel som kvinner.

Hvorfor skal du lese denne boka: For å bli litt mer ydmyk rundt faktumet at en persons sannhet så absolutt er subjektiv. I boka trenger vi 21 fortellere for å gi oss et komplett bilde, hva sier det oss om de konklusjonene vi trekker på vesentlig tynnere grunnlag i dagliglivet?

Karakter: B

Tags: #finanskrise, #Irland, #drap, #kidnapping, #kort_perle, #21_fortellere, #booker_longlist_2013