I september leste jeg syv vidt forskjellige bøker - tre av de var Man Booker- bøker; the Lowland fra shortlisten og The Spinning Heart - som jeg håpet og trodde ville klare å komme seg fra longlist, til shortlist - men som falt ut sammen med Unexploded. Jeg har lest to skjønnlitterære bøker av norske debutanter, lettbente Magnhild og mer filosofiske Hver morgen kryper jeg opp av havet. Etter Booker-bøkene var jeg sulteforet på norsk litteratur. For å komplettere balansen (ikke egentlig, det bare ble sånn) la jeg litt nonfiction, jeg leste bloggfenomenet Isabella Løwengrips bok Economista om unge jenters personlige økonomi, og kollega Baard Fiksdals bok Kvinnelige gründere forteller.
Lest i september (lenker til anmeldelsene):
1) Alison MacLeod - Unexploded
2) Donal Ryan - The Spinning Heart
3) Jhumpa Lahiri - The Lowland
4) Baard Fiksdal - Kvinnlige grundere forteller
5) Frøydis Sollid Simonsen - Hver morgen kryper jeg opp av havet
6) Guri Idsø Viken og Inger Johanne Sæterbakk - Magnhild
7) Isabella Löwengrip og Pingis Hadenius - Economista
Det mest spennende øyeblikket for meg som bokelsker i september var at vi fikk vi vite hvilke 6 bøker som kom seg videre til Man Bookers shortlist. Jeg har lest disse og legger derfor raskt til lenkene til alle anmeldelsene.
Men tilbake til bøker lest i september. Jeg har lyst til å trekke frem de to norske bøkene jeg leste som på hvert sitt vis gjorde inntrykk.
Frøydis Sollid Simonsen - Hver morgen kryper jeg opp av havet
Sølvkreet i dusjen når du kommer hjem sent på natten. Mikroorganismene som bor i hånden din. Melkeveien. Poetens blikk brytes mot den naturvitenskaplige optikken. Det lille og det store, urhavet og stemmen til den du tenker på, stemmen du helst vil høre, alt det som livet består av kjedes samen til en stor evig bevegelse – en utvikling som begynte den gang verden var ny og taus.
Denne lille boken på 86 sider føyer seg raskt inn i rekken av små litterære perler som jeg elsker, og viser at det virkelig ikke trenger være noen korrelasjon mellom sideantall og dybden i en bok. Hovedpersonen i boken overtenker helt klart det meste, er relativt dysfunksjonell sosialt sett og er under gjennomsnittet begeistret for seg selv. Samtidig evner hun å se de virkelig store linjene, hun ser at hennes liv faller perfekt på linje med utviklingen med stor U. Mennesket og naturen er det samme. Det hele fortelles på en måte som får leseren til å tenke, le og undres. Forfatteren mestrer å balansere humor og sårhet mesterlig. De korte avsnittene fremstår som små lyriske vers, som man helt fint kan ha glede av enkeltstående. Jeg anbefaler den på det varmeste.
I september gjorde jeg også et intervju med forfatteren på bloggen. Det kan du lese her.
Guri Idsø Viken og Inger Johanne Sæterbakk - Magnhild
Møt Magnhild. Fordi du fortjener det. En gang i livet vil du lese den perfekte kjærlighetsromanen om et magisk møte mellom to mennesker. Dette er ikke den romanen. I denne boka møter du Magnhild. Med et glass bourbon i handa, en statlig mellomlederjobb på CV-en og en barista under skjørtet klarer hun seg godt alene. Hun har jo også kollegene med sitrusallergi, ei høykulturell venninne i Morgenbladet og en litt for forelska partysvenske. Bli med inn i en verden der menn er objekter, kultureliten blir kastrert og hverdagslykka er kjemisk fri for lavendelsduft
Magnhild underholdte meg fra første side. Det er liten tvil om det. I tillegg er hun genial lesning om man har alkoholrelatert angst på søndager. Rota du med en som sa han var 30, men viste seg å være 20? Null stress, Magnhild lå med en på 18 – som er sønnen til venninna. Problem solved. Boken gir et spark til kultureliten for å være så fordømt pretensiøse, til offentlig sektor i form av Direktoratet for Forvaltning og IKT som portretteres som en relativt håpløs gjeng drevet av en toppledelse som fokuserer mer på gunstige friordninger (her trenger man ikke slite seg ut) enn å belønne talent. Et spark får også konsulentbransjen, her representert ved PWC, som belønner talent vesentlig bedre enn det offentlige, men som også har sine utfordringer; folk som får en CV full av fine navn, men aldri gjør noe som betyr noe for noen – og som heller ikke vet forskjellen på forvaltning og politikk. Alle disse sparkene gis med glimt i øyet og masse humor. Jeg humret meg gjennom hele boka.
Jeg er glad Magnhild utvikler seg litt gjennom boka og at hun lærer at egoismen hun selv definerer som friheten hun elsker – kommer med en passende kostnad. Alt i alt likte jeg boken virkelig godt. Stor takk til forfatterne for å ha skrevet en chick lit bok som jenter som meg også kan like. Magnhild er kul. Hun er ei jeg tror mange av oss kan identifisere oss med. Vi som aldri hadde mange jente-jenter i vennegjengen. Vi som kan mer om makroøkonomi enn hudpleie og vi som ikke syntes det er noe feil med å gå for det man har lyst på av menn. Magnhild er essensen av oss, og skammer seg ikke. Det er klart det er noe befriende med det.
Lest i september (lenker til anmeldelsene):
1) Alison MacLeod - Unexploded
2) Donal Ryan - The Spinning Heart
3) Jhumpa Lahiri - The Lowland
4) Baard Fiksdal - Kvinnlige grundere forteller
5) Frøydis Sollid Simonsen - Hver morgen kryper jeg opp av havet
6) Guri Idsø Viken og Inger Johanne Sæterbakk - Magnhild
7) Isabella Löwengrip og Pingis Hadenius - Economista
Det mest spennende øyeblikket for meg som bokelsker i september var at vi fikk vi vite hvilke 6 bøker som kom seg videre til Man Bookers shortlist. Jeg har lest disse og legger derfor raskt til lenkene til alle anmeldelsene.
- We Need New Names by NoViolet Bulawayo (Chatto & Windus)
- The Luminaries by Eleanor Catton (Granta)
- The Harvest by Jim Crace (Picador)
- The Lowland by Jhumpa Lahiri (Bloomsbury)
- A Tale for the Time Being by Ruth Ozeki (Canongate)
- The Testament of Mary by Colm Tóibín (Penguin)
Men tilbake til bøker lest i september. Jeg har lyst til å trekke frem de to norske bøkene jeg leste som på hvert sitt vis gjorde inntrykk.
Frøydis Sollid Simonsen - Hver morgen kryper jeg opp av havet
Sølvkreet i dusjen når du kommer hjem sent på natten. Mikroorganismene som bor i hånden din. Melkeveien. Poetens blikk brytes mot den naturvitenskaplige optikken. Det lille og det store, urhavet og stemmen til den du tenker på, stemmen du helst vil høre, alt det som livet består av kjedes samen til en stor evig bevegelse – en utvikling som begynte den gang verden var ny og taus.
Denne lille boken på 86 sider føyer seg raskt inn i rekken av små litterære perler som jeg elsker, og viser at det virkelig ikke trenger være noen korrelasjon mellom sideantall og dybden i en bok. Hovedpersonen i boken overtenker helt klart det meste, er relativt dysfunksjonell sosialt sett og er under gjennomsnittet begeistret for seg selv. Samtidig evner hun å se de virkelig store linjene, hun ser at hennes liv faller perfekt på linje med utviklingen med stor U. Mennesket og naturen er det samme. Det hele fortelles på en måte som får leseren til å tenke, le og undres. Forfatteren mestrer å balansere humor og sårhet mesterlig. De korte avsnittene fremstår som små lyriske vers, som man helt fint kan ha glede av enkeltstående. Jeg anbefaler den på det varmeste.
I september gjorde jeg også et intervju med forfatteren på bloggen. Det kan du lese her.
Guri Idsø Viken og Inger Johanne Sæterbakk - Magnhild
Møt Magnhild. Fordi du fortjener det. En gang i livet vil du lese den perfekte kjærlighetsromanen om et magisk møte mellom to mennesker. Dette er ikke den romanen. I denne boka møter du Magnhild. Med et glass bourbon i handa, en statlig mellomlederjobb på CV-en og en barista under skjørtet klarer hun seg godt alene. Hun har jo også kollegene med sitrusallergi, ei høykulturell venninne i Morgenbladet og en litt for forelska partysvenske. Bli med inn i en verden der menn er objekter, kultureliten blir kastrert og hverdagslykka er kjemisk fri for lavendelsduft
Magnhild underholdte meg fra første side. Det er liten tvil om det. I tillegg er hun genial lesning om man har alkoholrelatert angst på søndager. Rota du med en som sa han var 30, men viste seg å være 20? Null stress, Magnhild lå med en på 18 – som er sønnen til venninna. Problem solved. Boken gir et spark til kultureliten for å være så fordømt pretensiøse, til offentlig sektor i form av Direktoratet for Forvaltning og IKT som portretteres som en relativt håpløs gjeng drevet av en toppledelse som fokuserer mer på gunstige friordninger (her trenger man ikke slite seg ut) enn å belønne talent. Et spark får også konsulentbransjen, her representert ved PWC, som belønner talent vesentlig bedre enn det offentlige, men som også har sine utfordringer; folk som får en CV full av fine navn, men aldri gjør noe som betyr noe for noen – og som heller ikke vet forskjellen på forvaltning og politikk. Alle disse sparkene gis med glimt i øyet og masse humor. Jeg humret meg gjennom hele boka.
Jeg er glad Magnhild utvikler seg litt gjennom boka og at hun lærer at egoismen hun selv definerer som friheten hun elsker – kommer med en passende kostnad. Alt i alt likte jeg boken virkelig godt. Stor takk til forfatterne for å ha skrevet en chick lit bok som jenter som meg også kan like. Magnhild er kul. Hun er ei jeg tror mange av oss kan identifisere oss med. Vi som aldri hadde mange jente-jenter i vennegjengen. Vi som kan mer om makroøkonomi enn hudpleie og vi som ikke syntes det er noe feil med å gå for det man har lyst på av menn. Magnhild er essensen av oss, og skammer seg ikke. Det er klart det er noe befriende med det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar