K. Morton - Tilbake til Riverton

Denne boken var det en kollega som lånte meg, etter hun begeistret meg slik ved å låne meg kvinnen som kledte seg naken for sin elskede var jeg ikke vond å be. Tilbake til Riverton er Kate Mortons debutroman. I ettertid har hun skrevet bøkene The Forgotten Garden i 2008, The Distant Hours i 2010 og The Secret Keeper i fjor.

Forfatter: Kate Morton

Tittel: Tilbake til Riverton (2006) (Originaltittel: The House at Riverton, men er også kjent som The Shifting Fog)

Trivialia: Kate Morton har en mastergrad med fokus på tragedier i viktoriansk litteratur. Hun er nå i gang med en doktorgrad og har vendt oppmerksomheten sin mot gotisk litteratur. Mortons bøker har blitt publisert i 38 land, og Tilbake til Riverton vant "General Fiction Book of the Year" på Australian Book Industry Awards i 2007, den var også blant de nominerte i kategorien "mest populære bok" ved The British Book Awards i 2008.

Boken handler om (hentet fra baksiden på boken):
Sommeren 1924 Under et glitrende sosietetsball ved bredden av en liten innsjø på et engelsk gods, inntreffer en tragedie som vil endre mange menneskers liv. De eneste vitnene, søstrene Hannah og Emmeline Hartford, snakker aldri med hverandre igjen.

Vinteren 1999 Nittiåtte år gamle Grace Bradley, tidligere hushjelp på godset, får besøk av en ung produsent som lager en film om hendelsen ved Riverton. Gamle spøkelser blir vekket til live, og minner baner seg vei opp til overflaten. En sjokkerende hemmelighet er i ferd med å slippe frem i lyset.

I et nøtteskall: Den samme historien om tjenestepiken og de vakre søstrene på godset. IGJEN.

Favorittutdrag

"Jeg har planlagt min egen begravelse i årevis".
"Har du?" spurte Lady Violet. Hun virket genuint interessert.
"Å ja" svarte Lady Clementine. "Begravelsen er en av de viktigste offentlige begivenheter som skjer i et menneskes liv, og min skal være meget spektakulær"

Jeg ble kjent med spillets lover fordi jeg leste dem. Nedtegnet med tydelig, barnslig håndskrift på gulnet papir og lagt under lokket i boksen. Jeg kommer til å huske dem bestandig. Ved hver lov skrev de alle navnet sitt. I følge avtale, den tredje april 1908. David Hartford, Hannah Hartford og endelig i stor, mer abstrakt skrift, initialene E. H. Barn tar lover svært alvorlig og spillet krevde en pliktfølelse voksne ikke forsto. Bare tjenere, for de vet veldig mye om plikter. Sånn var det. Det var en barnelek. Og ikke den eneste leken heller. Etter hvert vokste de fra den, glemte den, lot den tilhøre fortiden. Eller de trodde de gjorde det. Da jeg traff dem, sang den på siste vers allerede. Virkeligheten var i ferd med å blande seg inn; konkrete hendelser, reell flukt og voksenliv kom truende nær. Bare en barnelek og likevel…Det som skjedde til slutt, ville vel ikke ha hendt uten den?

Tanker i ettertid:
Smaksmessig er jeg ikke så glad i "tjenestepikebetroelser" og denne boken følger oppskriften til punkt og prikke: mørke familiehemmeligheter, gammelt engelsk gods, viktoriansk setting kombinert med effekten av første verdenskrig også videre. Jeg har tidligere lest The thirteenth tale, som også handlet om et søskenpar som vokste opp på et gods (en av dem het også Emmeline) – og en gammel døende dames hemmeligheter. Det smaker litt støv, men så har jeg heller aldri vært en stor fan av Jane Eyre. Det er en ærlig sak.

Så boken er ikke så original, men jeg liker språket, det er vakre og sanselige skildringer av livet på Riverton. Det jeg kanskje ikke likte så godt var at jeg følte forfatteren forklarte alt og ikke overlot til leseren å trekke egne slutninger. Kanskje var det for å gjøre boken mer tilgjengelig, men innen forfatteren "avslører" svarene på problemstillingene som løses i siste femtedel av boken – har hun droppet så mange hint underveis at avsløringene leses som selvfølgeligheter og spenningen er totalt fraværende for meg. Når det er sagt, vil jeg også rose forfatteren for båndet mellom hushjelpen Grace og søstrene Hannah og Emmeline, samt båndet søstrene i mellom. Dette syntes jeg fremsto som genuint og velskildret.

Jeg utviklet aldri noen sympati for Emmeline, som jeg opplevde som sutrete og overfladisk – en personlighet jeg delvis holder Hannah ansvarlig for, ved at hun til stadighet tok kostnadene for Emmelines uansvarlighet. Igjen sliter jeg også med det jeg syntes er så typisk for bøker satt til denne æraen, det at relativt enkle problemstillinger får så voldsomt komplekse løsninger i lys av hva som sømmer seg og ikke sømmer seg. Jeg tror helt klart boken tåler tidens tann godt, og at den er en bok som mange har elsket og vil elske fremover. Den trekker frem det kjente poenget med hvordan historien former nåtiden. Jeg syntes helt klart boken kan fungere som en kommentar til den virkeligheten som møtte kvinner med ambisjoner holdt i sjakk av tradisjoner og samfunnsnormer (Hannah), lojale tjenere (Grace) og tjenere som ikke var bekvem med tjenerrollen (Alfred). Samtidig er det bærende elementet, historien om den ulykkelige og umulige kjærligheten i større grad en flukt fra virkeligheten.

Alt i alt gir boken meg en følelse av at det blir fortalt en historie jeg har hørt før. Mange ganger før. Det er en god historie, men jeg er en utålmodig leser som verdsetter nye tanker og ideer. Det var derfor ikke en ideell match.

Anbefales: De som liker sjangeren (primært kvinner 30+)

Karakter: D

Andre bloggere mener:
Bokelskerinnen syntes den ble litt langtekkelig
Reading Randi syntes den tok seg opp mot slutten
Janicke anbefaler den og syntes det er en knallbok
Knirk sammenligner boken med en snickers

Tags: #viktoriansk, #tjener, #umulig_kjærlighet, #mysterie, #nåtid, #historie, #engelsk_gods