T. Røe Isaksen : Den Onde Sirkelen

I går fortalte 21-nyhetene til TV2 at Torbjørn Røe Isaksen ligger an til å bli ny kunnskapsminister.  Torbjørn er arbeids- og sosialpolitisk talsmann i Høyre og en av mine absolutte favoritter innen politikken. Jeg har lest boken hans Den onde sirkelen, så får vi vente til i morgen for å få bekreftet hvordan det virkelig ble med den ministerposten.

 Forfatter: Torbjørn Røe Isaksen

Tittel: Den onde sirkelen (2013)

Handler om (hentet fra baksiden av boken): Norge er et godt land å bo i, men landet vårt har en skyggeside. Stadig flere mennesker faller ut av skolen, arbeidslivet og samfunnet. I verstefall står vi i fare for å få en ny permanent underklasse. I denne boken viser Torbjørn Røe Isaksen hvordan mennesker faller utenfor det norske velferdssamfunnet. Han beskriver utviklingen som en ond sirkel, fra skolen som svikter via passiviserende velferdsordninger til nedvurderingen av ærlig arbeid.

I et nøtteskall: En ond sirkel må brytes med varmt hjerte men et kaldt hode.

Favorittutdrag:

De fleste barn har hatt en oppgavebok hvor de tegner streker mellom forskjellige tall. 1 til 2, 2 til 3, 3 til 4 og så videre. Til slutt trer det frem et bilde, klart og tydelig. Hvis vi tegner opp strekene mellom de forskjellige punktene i den norske velferdsstaten, trer det også et bilde frem. Det er ikke like tydelig som i tegneboken, men det er like fullt mulig å skimte konturene av en sirkel: Den onde sirkelen. Den starter med en skole som ikke utjevner sosiale forskjeller, går via et velferdssystem som ikke leverer, og reproduseres når utenforskapet føres videre til neste generasjon

 Det er ikke spesielt attraktivt å leve på sosialhjelp eller trygd i Norge, men det mange glemmer, er at det ikke nødvendigvis er så lett å klare seg på lønnsinntekt heller. Da politikerne i Bergen i 2012 satte opp sosialhjelpsatsene for foreldre med barn, rykket sosialsjefen i Bergenshus bydel ut med en advarsel i Bergens Tidende. En familie med fem barn kunne få utbetalt tilsvarende en brutto årslønn på mellom 700.000 og 800.000 kroner. Sosialsjefen fryktet at det ville bli vanskeligere å motivere folk til å gå over i arbeid med slike utbetalinger, men politikere ville ikke høre på det øret. Da regjeringen nedsatte det såkalte Brochmann-utvalget, fant de det samme. De beregnet hva en person ville måtte tjene i arbeidsmarkedet sammenlignet med hva vedkommende kunne få gjennom kombinasjonen av forskjellige stønader. I eksempelet måtte en person med ett barn som får utbetalt blant annet trygd, barnetillegg og kontantstøtte, ha en årsinntekt på over 350.000 kroner for at det skulle lønne seg å jobbe. Utvalget viste at for folk med lav inntekt ville det i visse tilfeller være mer lønnsomt å gå på trygd enn å være yrkesaktiv. Dette regnestykket, og Brochmann-utvalgets problematisering av den lave yrkesdeltagelsen blant mange innvandrere, fikk Dagbladets kommentator Marte Michelet til å ta frem de retoriske kanonene. I kommentaren "Heretter er det personlig" startet hun slik: "Hei, jeg heter Marte Michelet, og jeg er svanger med velferdsstatens undergang". Og hun fortsatte: "Hun (datteren) kommer til å regnes med i den fryktede minoritetsandelen i barnehagen, på skolen, i idrettslaget – du vet de som ødelegger alt for de stakkars 'etnisk norske' barna. I tillegg skal jeg altså tåle at en jævla milliardær omtaler mitt ufødte barn som et nettotap. Jeg skal tåle at et regjeringsnedsatt utvalg fører samboeren min og svigerforeldrene mine som 'byrder' i sine teoretiske økonomiske projeksjoner, og truer med at sånne som vokser i min mage vil bli velferdsstatens endelikt. Jeg har ikke lyst til å skrive kommentarer, jeg har lyst til å knuse ting." Det er ikke vanskelig å forstå at Michelet ble engasjert, men hun glemte å adressere det reelle problemet blant annet Brochmann-utvalget pekte på. Anne Britt Djuve fra Fagbevegelsens forskningsstiftelse Fafo satte skapet på plass i et svarinnlegg: "Journalister og andre godt betalte debattanter er kanskje ikke klar over hvor dårlig mange tjener i dette landet. Som bud, hjemmehjelper, eller SFO-assistent er startlønna ca 225.000 i året. Med dagens system kan et ektepar med fem barn få 270.000 kroner i året i skattefri sosialhjelp. I tillegg kommer bostøtte og kontantstøtte som kan beløpe seg til mange tusen i måneden. For å sitte igjen med tilsvarende nettoinntekt som yrkesaktiv må man opp i en inntekt på 5-600.000 kroner."

De lavtlønte er verken arkitekter, leger eller IT-ingeniører. De jobber sjelden med PC og kan ikke ta med seg jobben hjem. De vasker, er butikkselgere eller ufaglærte i byggebransjen eller offentlig sektor. Det var slike jobber Thorbjørn Jagland kalte for "drittjobbene". Man må være sosialdemokrat for å lire av seg noe slikt. Jeg tror ikke Jagland mente at menneskene som hadde disse jobbene, er dårligere eller mindre verdt. Jeg tror heller ikke han ønsket dem noe vondt. Allikevel avslørte språkbruken hans noe ved samfunnet vårt: En manglende respekt for at ærlig arbeid er ærlig arbeid, for at det å stå opp om morgenen og ta i et tak er verdifullt både for den som jobber og for samfunnet. Og det gjelder enten man står i butikk eller programmerer PCer.

Tanker i ettertid:
Det er en interessant debattbok, som trekker opp de store linjene fra de som faller utenfor i skolen til de som blir stående på utsiden av arbeidslivet for oss. Nå er noen av mine utdrag hentet fra den første delen av boken som i stor grad omhandler å tegne denne sirkelen, Røe Isaksen refererer til – men boken inkluderer også løsningsforslag og politiske tiltak.

Den tar også et oppgjør med de tre store mytene; nå går alt så mye bedre, det er arbeidslivet som gjør folk syke og fattigdom kan avskaffes ved at man gir folk mer penger. Den lille pamfletten på rundt 90-sider er tilgjengelig i språket og kildebelegger sine påstander. Det tilgjengelige formatet gjør at den bør kunne leses av mange.

Om du syntes jeg er i overkant positiv, kan du jo lese Manifest Analyse sin anmeldelse av boken, eller bedre - lese den selv og gjøre deg opp din egen mening. Min kopi har jeg kjøpt selv hos Eldorado.

Anbefales: de fleste samfunnsinteresserte vil like den, også de som ikke stemte blått.