Av alle sære ting å vedde på - oddsen for at Haruki Murakami vinner Nobels litteraturpris er satt til 10/1 av Ladbrokes. Dette plasserer ham foran nederlandske Cees Noteboom og kinesiske Mo Yan som begge har 12/1 i odds. Legger vi spillet til side et øyeblikk kan vi jo fokusere litt på mannen selv og hans litterære verk.
Murakamis romaner har splittet litteraturkritikerene i to kategorier
1) De som syntes skrivemåten hans er revolusjonær og fengslende med en unik bi-kulturell stil og renhet.
2) De som syntes han er kjedelig og forutsigbar. Hovedargumentene på denne siden er at romanene er veldig like i stil og bruk av virkemidler (katter, kvinneører, ødipuskompleks og parallelle virkeligheter høres kanskje kjent ut?).
Denne spliden han har skapt hos kritikere kom kanskje best til syne i juni 2000, da et av Tysklands viktigste litteratuprogram på TV "Das literarische Quartett" diskuterte Murakamis verk. Marcel Reich-Ranicki - kanskje den mest kjente litteraturkritikeren i Tyskland kunne ikke få fullrost bøkene nok, i mens en av hans motstandere i debatten, Sigrid Löffler fra Østerrike beskrev bøkene som pornografiske og litterær fastfood uverdig all oppmerksomheten de har fått (hadde vært morsomt å hørt hva hun mente om fifty shades of Grey...). Diskusjonen ble så opphetet at TV programmet ble avsluttet - etter 20 år på lufta.
The Complete Review har listet opp noen generelle fordeler og ulemper ved Murakamis bøker.
Fordelene inkluderte at historiene er fantasifulle, men samtidig på mange måter mulige å kjenne seg igjen i. Det ble også nevnt at karakterene utviklet seg på en interessant måte, og at selv om temaene som ble drøftet ofte var store og tunge kjørte historiene seg aldri fast i ettertenksomheten og konkluderer med at det hele er for vrient. Han har også fanget tidsånden, roser kritikerne - denne følelsen av misnøye og uro som karakteriserer vår tidsalder. Blant ulempene nevnes at oversettelsene ofte inneholder radikale kutt, og at det ofte er skifte i oversettere. Murakami får også kritikk for at karakterene hans er forutsigbare og har mange av de samme trekkene. På samme måte trekkes det frem at også handlingene i bøkene ofte er like. Noen irriterer seg også over de konstante referansene til popkultur, spesielt amerikansk sådan.
Jeg ser rosen. Jeg forstår kritikken. Vel, bortsett fra dette med at han er fastfood og pornografisk, det tror jeg ikke så mange mener og heller ikke jeg. Murakami forteller en brilliant historie. Styrken er at den er brilliant. Svakheten er at det er EN historie. Det er litt som Coldplay. How many ways can I sing my one song? Poenget er likevel, Murakami er fantastisk. Han er helt klart en av mine favorittforfattere - og lurer du på hvilken bok du skal velge av ham anbefaler jeg 1Q84, så skjønner du raskt hvorfor han kommer til å vinne den Nobelprisen innen litteratur.
Jeg heier på Murakami. Jeg har forresten anmeldt flere av bøkene hans på bloggen her allerede:
Anmeldelse av 1Q84 (bok 1,2 og 3)
Anmeldelse av After Dark
Har lest endel flere, men ikke skrevet anmeldelser da det var før bloggens tid. Kanskje jeg skulle bladd igjennom de på nytt.
Murakamis romaner har splittet litteraturkritikerene i to kategorier
1) De som syntes skrivemåten hans er revolusjonær og fengslende med en unik bi-kulturell stil og renhet.
2) De som syntes han er kjedelig og forutsigbar. Hovedargumentene på denne siden er at romanene er veldig like i stil og bruk av virkemidler (katter, kvinneører, ødipuskompleks og parallelle virkeligheter høres kanskje kjent ut?).
Denne spliden han har skapt hos kritikere kom kanskje best til syne i juni 2000, da et av Tysklands viktigste litteratuprogram på TV "Das literarische Quartett" diskuterte Murakamis verk. Marcel Reich-Ranicki - kanskje den mest kjente litteraturkritikeren i Tyskland kunne ikke få fullrost bøkene nok, i mens en av hans motstandere i debatten, Sigrid Löffler fra Østerrike beskrev bøkene som pornografiske og litterær fastfood uverdig all oppmerksomheten de har fått (hadde vært morsomt å hørt hva hun mente om fifty shades of Grey...). Diskusjonen ble så opphetet at TV programmet ble avsluttet - etter 20 år på lufta.
The Complete Review har listet opp noen generelle fordeler og ulemper ved Murakamis bøker.
Fordelene inkluderte at historiene er fantasifulle, men samtidig på mange måter mulige å kjenne seg igjen i. Det ble også nevnt at karakterene utviklet seg på en interessant måte, og at selv om temaene som ble drøftet ofte var store og tunge kjørte historiene seg aldri fast i ettertenksomheten og konkluderer med at det hele er for vrient. Han har også fanget tidsånden, roser kritikerne - denne følelsen av misnøye og uro som karakteriserer vår tidsalder. Blant ulempene nevnes at oversettelsene ofte inneholder radikale kutt, og at det ofte er skifte i oversettere. Murakami får også kritikk for at karakterene hans er forutsigbare og har mange av de samme trekkene. På samme måte trekkes det frem at også handlingene i bøkene ofte er like. Noen irriterer seg også over de konstante referansene til popkultur, spesielt amerikansk sådan.
Jeg ser rosen. Jeg forstår kritikken. Vel, bortsett fra dette med at han er fastfood og pornografisk, det tror jeg ikke så mange mener og heller ikke jeg. Murakami forteller en brilliant historie. Styrken er at den er brilliant. Svakheten er at det er EN historie. Det er litt som Coldplay. How many ways can I sing my one song? Poenget er likevel, Murakami er fantastisk. Han er helt klart en av mine favorittforfattere - og lurer du på hvilken bok du skal velge av ham anbefaler jeg 1Q84, så skjønner du raskt hvorfor han kommer til å vinne den Nobelprisen innen litteratur.
Jeg heier på Murakami. Jeg har forresten anmeldt flere av bøkene hans på bloggen her allerede:
Anmeldelse av 1Q84 (bok 1,2 og 3)
Anmeldelse av After Dark
Har lest endel flere, men ikke skrevet anmeldelser da det var før bloggens tid. Kanskje jeg skulle bladd igjennom de på nytt.
Fint og interessant innlegg dette. Jeg har ikke lest noe av Murakami selv, men den ene etter den andre har jo skrytt av ham opp gjennom årene. Kanskje ikke folk med helt samme smak som meg, men likevel, jeg er veldig nysgjerrig. Jeg har lurt på hvor jeg skal begynne og fikk jo et godt tips her. Ellers skal Kafka på stranden være januarboken i lesesirkelen hos bloggen Lines bibliotek, så det kan bli den. Kanskje det holder med en bok da, selv om det tok meg mer enn en sang å bli lei av Coldplay:-)
SvarSlettHei Silje, så hyggelig med kommentar. Murakami er ganske fantastisk. Kafka på Stranden er heller ikke et dårlig sted å begynne, det var den første boken jeg leste av ham. Du kan jo se om du får smaken på det, for alle bøkene hans er bra. Best er likevel 1Q84 (syntes jeg).
SvarSlettJeg sier som navnsøsteren min ovenfor, dette var et interessant innlegg :-). Jeg har heller ikke lest noe av Murakami ennå, men jeg har både Kafka på stranden og Trekoppfuglen i hylla, så jeg har lenge hatt planer om å få lest noe av ham. Siden jeg liker katter og parallelle univers, så tror jeg at jeg kommer til å like romanene hans.
SvarSlettHaha, det er to Siljer ja - jeg tror jeg kanskje har forvekslet dere litt (selv om jeg jo har vært inne på begge de to forskjellige bloggene deres). Liker du parallelle univers og katter har du noen fantastiske leseropplevelser foran deg.
SvarSlett