Så, tegningen er ikke ferdig (for å være ærlig er den ikke engang påbegynt) enda, men her er bokanmeldelsen av The Snow Child.
Forfatter: Eowyn Ivey
Tittel: The Snow Child (2012)
Trivialia: Eowyn jobber i en uavhengig bokhandel i Alaska. Historien er basert på et russisk eventyr.
Første setning: "Wife, let us go into the yard behind and make a little snow girl; and perhaps she will come alive, and be a little daughter to us."
I et nøtteskall: Hvor villige er vi til å tro på mirakler, bare vi trenger dem sårt nok? Vel, jeg vil argumentere for at vi er ganske villige. Religion eksisterer jo, selv om vitenskap kan forklare det meste. Et eldre barnløst par bygger en liten snøjente i hagen bak huset i Alaska. Få dager etter begynner de å se en liten pike mellom trærne i skogen rundt huset. Hun har på seg de samme vottene og skjerfet de dekorerte snøjenta med, og har en rødrev som følge.
Favorittutdrag:
"She tried not to look out the window. If only it would snow.Maybe the white would soften the bleak lines. Perhaps it could catch some bit of light and mirror it back into her eyes."
"Was it as Ada had suggested, that we can choose our own endings, hoy over sorrow? Or does the cruel world just give and take, give and take, while we flounder through the wilderness?"
"You did not have to understand miracles to believe in them, and in fact Mabel had come to suspect the opposite. To believe, perhaps you had to cease looking for explanations and instead hold the little thing in your hands as long as you were able before it slipped like water between your fingers".
Tanker i ettertid:
Jeg likte det opprinnelige eventyret, men boken er så mye mer enn en spinn på en gammel russisk historie. Boken sier noe om hvor skjør livsgleden er, og hvordan rasjonalitet kan stå i veien for lykke. Det eneste riktige er å gi slipp på noe, og håpe det kommer tilbake etter eget forgodtbefinnende. Hadde det gamle ekteparet forholdt seg til snøjenta som noe annet enn et mirakel ville relasjonen aldri ha fått utvikle seg til den familiekjærligheten boken kan fortelle om.
Anbefales: De som liker TV-serien Once up in a time, gode historier og gamle eventyr.
Karakter: Etter mye tvil blir det ikke en B, men en god C.
Forfatter: Eowyn Ivey
Tittel: The Snow Child (2012)
Trivialia: Eowyn jobber i en uavhengig bokhandel i Alaska. Historien er basert på et russisk eventyr.
Første setning: "Wife, let us go into the yard behind and make a little snow girl; and perhaps she will come alive, and be a little daughter to us."
I et nøtteskall: Hvor villige er vi til å tro på mirakler, bare vi trenger dem sårt nok? Vel, jeg vil argumentere for at vi er ganske villige. Religion eksisterer jo, selv om vitenskap kan forklare det meste. Et eldre barnløst par bygger en liten snøjente i hagen bak huset i Alaska. Få dager etter begynner de å se en liten pike mellom trærne i skogen rundt huset. Hun har på seg de samme vottene og skjerfet de dekorerte snøjenta med, og har en rødrev som følge.
Favorittutdrag:
"She tried not to look out the window. If only it would snow.Maybe the white would soften the bleak lines. Perhaps it could catch some bit of light and mirror it back into her eyes."
"Was it as Ada had suggested, that we can choose our own endings, hoy over sorrow? Or does the cruel world just give and take, give and take, while we flounder through the wilderness?"
"You did not have to understand miracles to believe in them, and in fact Mabel had come to suspect the opposite. To believe, perhaps you had to cease looking for explanations and instead hold the little thing in your hands as long as you were able before it slipped like water between your fingers".
Tanker i ettertid:
Jeg likte det opprinnelige eventyret, men boken er så mye mer enn en spinn på en gammel russisk historie. Boken sier noe om hvor skjør livsgleden er, og hvordan rasjonalitet kan stå i veien for lykke. Det eneste riktige er å gi slipp på noe, og håpe det kommer tilbake etter eget forgodtbefinnende. Hadde det gamle ekteparet forholdt seg til snøjenta som noe annet enn et mirakel ville relasjonen aldri ha fått utvikle seg til den familiekjærligheten boken kan fortelle om.
Anbefales: De som liker TV-serien Once up in a time, gode historier og gamle eventyr.
Karakter: Etter mye tvil blir det ikke en B, men en god C.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar