Da jeg var 18 - bestemte jeg meg over en McFlurry for å ta en tatovering. Min beste venninne var med meg, og syntes det hele var en strålende om enn noe impulsiv ide. Jeg hadde ikke tenkt på hva jeg ønsket å tatovere. Det var sekundært syntes jeg. Etter ti år med en litt klumset tegnet fugl av sør-amerikansk opprinnelse nederst på magen har jeg skiftet mening. Det er slettes ikke det samme. Man bør tenke seg godt om. Siden den gang har jeg ikke hatt lyst på flere tatoveringer. Jeg skulle tross alt godt ha vært for uten den ene jeg hadde. Da lillesøster kom hjem få måneder senere med Angel tatovert i skriftstørrelse 200 over korsryggen til en mindre imponert far, følte jeg at min tyvekronersstore fugl helt klart bar sin del av skylden. Uansett. Jeg har sett endel mer og mindre fantastiske litterære tatoveringer og har kategorisert dem etter forfatter. Enjoy!
Hvis du skulle hatt et boksitat/bilde tatovert på deg, hva skulle det vært da? Selv er jeg i tvil og problemstillingen er nok så hypotetisk. Kanskje:
Enduring tedium over real time in a confined space is what real courage is.
David Foster Wallace i The Pale King - om å arbeide
A is A
Ayn Rand i Atlas Shrugged om økonomi og politikk.
Enduring tedium over real time in a confined space is what real courage is.
David Foster Wallace i The Pale King - om å arbeide
A is A
Ayn Rand i Atlas Shrugged om økonomi og politikk.
Fantastisk historie om fuglen din og søstra di! Broren min har tatovert Darth Vader over hele underarmen sin. Jeg tror tatoveringer er veldig 'i vinden' akkurat nå, blir nok ganske flere tatoveringer å finne på gamlehjemmet om 60 år enn det er nå. Men spørs om det er like mange tatoveringer om 100 eller 120 år.
SvarSlettSelv har jeg ingen tatoveringer, men om jeg skulle hatt det ville den nok vært litterær. Da jeg var 16 synes jeg sangtekster var dritfine, og kunne godt ha tatovert de et eller annet sted på kroppen. Heldigvis gjorde jeg ikke det, musikken jeg hørte på den gang var jo megadårlig. Det hadde vært flaut i dag. Men det samme gjelder jo ikke for litteratur. Sitater fra god litteratur er jo litt mer levedyktig enn sangtekstene til en artist eller et band som var kult i 1-3 år.
Darth Vader, faktisk... Den har jeg vanskelig for å tro han ikke kommer til å angre på sånn på sikt.
SvarSlettJeg tror du har helt rett om tatoveringer og hvordan de er i vinden nå. Mange lurer veldig på hvordan kroppene kommer til å se ut på gamlehjemmet dersom de har tatovering og piercing - ca like gammel og sliten som de uten - bare litt bedre underholdning og historier om at du engang var ung, tenker jeg. De gamle som har tatovering nå, er jo stort sett sjømenn - og da jeg jobbet i hjemmesykepleien ble disse ofte en invitasjon til å snakke om ungdomstiden. Så det er ikke bare ille. Ikke at jeg sier det var det du sa, du gjorde deg bare opp noen betraktninger om hvor vanlig det ville være.
Jeg er også kjempeglad jeg ikke har en sangtekst tatovert på meg, det kunne gått skikkelig katastrofalt ille. Jeg har likt mye rart gjennom tidene, haha. Jeg syntes jo igrunn tatoveringer på alvisk er ganske kleint også da, selv om de er litterært forankret.
Supert å høre fra deg!
Jeg kunne virkelig tenkt meg en litterær tatovering. I utgangspunktet tenkte jeg å tatovere "Amor vincit omnia" som betyr Kjærligheten overvinner alt. Den tenkte jeg å ha øverst på ryggen. (Jeg har en engel på leggen og et bånd på venstre arm). Men samtidig har jeg lyst til å tatovere noe virkelig litteratur relatert på underarmen. Men det står egentlig på å finne et sitat som er så bra at jeg vil ha det der for alltid!
SvarSlettJeg kunne også godt tenke meg å tatovere en bok :-)
Slettes ikke dårlige ideer dette! Jeg leter også etter et sitat så godt at jeg vil bære det ikke bare med meg men på meg resten av livet.
Slett