Noveller, baby!

Jeg liker formatet - det er perfekt for en togtur, det lille gløttet med sol man får i løpet av en norsk sommer - eller tiden det tar fra jeg legger meg til jeg sovner. Jeg snakker om noveller, eller short stories som det heter på nynorsk - eller iallefall på dansk (seriøst, de sier teenager).

Jeg har vært søt og laget en oversikt over forfattere og novellesamlinger jeg virkelig liker.

Helle Helle - Rester (og Biler og dyr)
12 finfine historier fordelt på litt over 100 sider.

Helle skriver om livet, hverdagen vi alle kan relatere oss til. Hun bruker et forholdsvis enkelt språk, likevel blir det aldri kjedelig. Når man begynner å lese Helles noveller er det som det brer seg en uro i kroppen. Hovedpersonen er i de fleste tilfeller en kvinne- og hennes mann, tidligere kjæreste, eller en vilt fremmed. Overflaten sprekker sakte men sikkert opp ettersom historiene utvikler seg. Alt man helst skulle fortiet eller vært ferdig med, det kommer til overflaten. Det er i det hele mange etterlatte og glemte ting i boken, som viser seg å ha stor betydning. Dette er historier som kan leses mange ganger, hver gang får man et nytt utbytte.



Johan Harstad - Ambulanse
11 genialt sammensydde noveller fordelt på ca 100 sider.

En liten novellesamling som oppfordrer deg til ikke å gi opp og rulle deg i bobleplast foran TVen for å dø. Hold ut, er budskapet i denne lille novellesamlingen som fiffig knytter elleve små, men gode historier sammen. "Om man hadde lagt alle ensomme mennesker etter hverandre, ville de ha rukket flere runder rundt jorden. Men de går ikke ut. Vi møtes ikke, vi legger oss ikke ned sammen. Vi er inne bak vinduene." Det viser seg likevel ikke å stemme helt, for alle karakterene i de elleve novellene møtes og berører hverandres liv på en eller annen fiffig måte. 



David Foster Wallace -Brief interviews with hideous men
Intervjuer du ikke vil glemme om håpløse menn fordelt over 270ish sider

David Foster Wallace var for samtidslitteraturen hva Kurt Cobain var for grunge. Jeg var oppriktig knust da han for to år siden avsluttet livet, ved å henge seg utenfor huset i California. Wallace hadde slitt med depresjon siden studietiden. Depresjon var ofte et tema i bøkene hans, men han skrev aldri om sine personlige lidelser. I allefall ikke direkte.
Boken ble faktisk filmatisert av han fantastiske fyren fra The Office og jeg tenkte at dette, det må jo bli gull. Dessverre skjedde det som så ofte skjer i konverteringen fra bok til film - det ble skitt. Nå sporet det litt av her. Hovedbudskap: Boken er briljant.


Legger ved et av intervjuene  fra Brief interviews with hideous men, så skjønner du hva jeg snakker om:

.I. #11 06-96
Vienna VA

‘All right, I am, okay, yes, but hang on a second, okay? I need you to try and understand this. Okay? Look. I know I’m moody. I know I’m kind of withdrawn sometimes. I know I’m hard to be in this with, okay? All right? But this every time I get moody or withdrawn you thinking I’m leaving or getting ready to ditch you- I can’t take it. The thing of you being afraid all the time. It wears me out. It makes me feel like I have to, like, hide whatever mood I might be in because right away you’re going to think it’s about you and that I’m getting ready to ditch you and leave. You don’t trust me, you don’t. It’s not like I’m saying given our history I deserved a whole lot of trust right off the bat. But you still don’t at all. There’s like zero security no matter what i do. Okay? I said I’d promise I wouldn’t leave and you said you believed me and that I was in this with you for the long haul this time, but you didn’t. Okay? Just admit it, all right? you don’t trust me. I’m on eggshells all the time. Do you see? I can’t go around reassuring you all the time.’

Q.
‘No, I’m not saying this is reassuring, what this is is just trying to get you to see- okay, look, things ebb and flow, okay? Sometimes people are just more into it than other times. This is just how it is. But you can’t stand ebb. It feels like no ebb’s allowed. And I know that’s partly my fault, okay? I know the other times didn’t exactly make you feel secure. But I can’t change that, okay? But this is now. And now I feel like anytime I’d just rather not talk or get a little moody or withdrawn you think I’m plotting to ditch you. And that breaks my heart. Okay? It just breaks my heart. Maybe if I loved you a little less or cared about you less I could take it. But I can’t. So yes, that’s what the bags are, I’m leaving.’