Importerte yngre kvinner og gamle norske menn

Det høres ut som en passasjerbeskrivelse på flightene mellom Bangkok-Oslo og Oslo-Tromsø, men det er altså bokhøsten jeg forsøker å oppsummere. Gerd Elin Stava Sandve har skrevet et innlegg i Dagsavisen (fre 17.aug.) som jeg mener treffer spikeren rett på hodet. Hvor blir det av kvinnelige kvalitetsforfattere?

Linnea Myhre - En av de få norske kvinnelige forfatterne som ble frontet av forlaget sitt i år.

"Den norske kvalitetslitteraturen overlater forlagene til de samme gamle gubbene som i fjor. Og i 2002. Og i 1992." Gerd Elin Stava Sandve

 Bokhøsten er i full gang med forlagenes presentasjoner av høstens utgivelser. iPhonene til markedsavdelingene er garantert ubehagelig varme, innsalget av forfattere til omtale av media er i fokus. I høstens bokbutikker kan leserene vente seg noen bord med importerte damebøker av den lettbeinte typen, ellers blir utvalget ganske likt som før: Fløgstad, Ambjørnsen, Saabye Christensen og Petterson - godt voksne menn med ti-år med bokklubbbøker bak seg.

Bokhandlene speiler naturlig nok det forlagene gir dem. Stava Sandve har likeså godt delt høstens boktilbud inn i to hovedkategorier:
1) oversatte utenlandske damer i 30-40 årene
2) 50-60 årige norske menn
Erotikk, romantikk og slektskrøniker er representert av første kategori, i mens de seriøse kvalitetsutgivelsene er ført i pennen av sistnevnte. 

Hva er det som gjør at det er så få veletablerte kvinnelige forfattere i Norge - når det hvert år er ca like mange kvinner som menn som debuterer med sin første bok? Spør Stava Sandve. Selv går jeg litt i pausemodus når noen begynner å snakke kjønnsdiskriminering, innkvotering og glasstak. Glassklokke, ja. Glasstak, nei. Som ung kvinne har jeg aldri blitt tatt i mot med annet enn åpne armer i de profesjonelle sammenhenger jeg har befunnet meg i. Innkvotering av kvinner i styrer var for meg et av de største overtrampene mot flinke kvinner i arbeidslivet noen gang. Men nå er jeg helt klart i gang med en digresjon. Poenget er - Stava Sandve har noe mer enn røde strømper - hun har et poeng: Kvinnene forsvinner etter et par år, mennene består.

"Høstaktuelle Vigdis Hjorth tilhører samme generasjon som Saabye og gjengen, men i nærheten av hans berømmelse og status er hun ikke, tross gode anmeldelser gjennom mange år. Av de to kvinnene som på åtti- og nittitallet kunne hamle opp med manneligaen døde Anne Karin Elstad i april, mens det er gått tre år siden nå 69 år gamle Herbjørg Wassmo kom med en ny roman. Innen krim finnes unntak som Unni Lindell, men krimmen er et eget kretsløp". Gerd Elin Stava Sandve

 Det er ikke mange dagene siden Linnea Myhre viste forlagsbransjen at det er et sultent marked for oppegående litteratur fra norske kvinner. Førsteopplaget er for lengst revet fra hyllene. 

Stava Sandve argumenterer med at det er en klar forskjellsbehandling hos forlagsbransjen av menn og kvinner. Av høstens lanseringer var det ikke mange kvinnelige forfattere som var i fokus. Nye forfatterskap, særlig kvinnelige promoteres ikke like heftig som mer etablerte mannlige forfattere. Jeg forstår at bestselgende forfattere promoteres, men det bør jo også være et mål å kunne dyrke frem nye talenter - om bransjen skal ha noen fremtid? Her føler jeg man tar en snarvei, man sier "hva er vitsen, det er lettere og billigere å importere ferdigkjøpte bøker med godt salgspotensial fra utlandet". Selvfølgelig skal vi ikke ha en proteksjonistisk bokhandel skånet for utenlandske talenter, men vi må også våge å satse på våre egne. 

Tiden forlag hadde kun en kvinnelig forfatter på scenen på sin bokpresentasjon, bloggeren Linnea Myhre. Aschehoug hadde også flere kvinnelige debutanter, men  valgte Jenny Skavlan til å representere damene med sin hobbybok om hvordan man kan gjøre gamle klær moteriktige. Ingen kvinnelig essayist, lyriker eller romanforfatter ble visst ansett som like viktig. De hadde kanskje tidsbegrensninger da? Tenker man kanskje. Gerd Elin Stava Sandve drukner det argumentet lett med informasjon om at den helt klart største bolken av programmet var satt av til jovial fotballhyggeprat mellom Jo Nesbø og Kjetil Rekdal. Det sier noe om det generelle litterære ambisjonsnivået for høsten. 

"En litteratur som kun reflekterer halve befolkningens erfaringer er ingen nasjonal litteratur. Norske lesere, hvor flertallet er kvinner, hadde fortjent bedre." Gerd Elin Stava Sandve