Det har vært en god start på leseåret. Jeg tenkte jeg skulle lese ca 70 bøker i år, og med den vigør som vanligvis følger i januar, når man har bestemt seg noe – fortærte jeg syv bøker.
I januar leste jeg:
1) J.Barnes – The sense of an ending (En fornemmelse for slutten)
2) B.E Ellis – Imperial bedrooms
3) G.Flynn – Gone Girl (Flink pike)
4) J.A Schneider – Embryo
5) K.O Knausgård – Ute av verden
6) R. Mistry – A Fine Balance (Balansekunst)
7) S. Johnsen – Uskyld (filmmanus).
To av bøkene tok meg fullstendig med storm. The Sense of an Ending på knappe 150 sider, og mursteinen Balansekunst føyet seg begge inn i listen over mine favorittbøker.
Julian Barnes – The Sense of an Ending
Anthony (Tony) Websters vennegjeng inkluderte gradvis Adrian Finn. De likte å tro han trengte dem, at han siden han var litt mer seriøs og klart mer intelligent enn de andre trengte litt hjelp til å navigere sosialt. De var forskjellige, men sverget evig vennskap. Når Tonys ex-kjæreste (som han aldri forstod seg på uansett) blir sammen med Adrian, skriver Tony et av tidenes bitreste brev. Kort tid etter velger Adrian å sette seg i et varmt badekar med blodige håndledd. Når vi i boken møter Tony som forteller har han rundet seksti, han har hatt karriere og er skilt. Han er en fredelig og avbalansert person som aldri har forsøkt å skade noen. Synet hans på seg selv utfordres likevel av en rekke overraskelser, og et brev fra en advokat beviser at minnet er langt fra perfekt. Denne boken tok pusten fra meg da jeg leste den. Jeg har ikke lest noe som har vært så intelligent formulert siden jeg leste The Pale King av David Foster Wallace, min favorittforfatter. I likhet med Wallace havner Barnes sin handling gjerne litt i bakgrunnen av oppslukende samtaler og tankerekker som iverksetter en prosess hos leseren. I motsetning til Wallace, har Barnes skrevet en konsis liten bok på 150 sider. Tony, er det man kaller en upålitelig forteller, noe som også gjør at leseren forholder seg litt kritisk. Les den, det gjør deg til et bedre menneske. Dette er en bok som kan og kanskje også bør leses mer enn en gang.
Rohinton Mistry – A Fine Balance
Tiden er 1975 og stedet er Bombay. Regjeringen, ledet av Indias første kvinnelige statsminister, Indira Gandhi, erklærer Unntakstilstand. En sentral del av planen er en "forskjønnelsesprosess" av landet som går ut på å fjerne slummen og sende slumbeboerene og de hjemløse i arbeidsleir. Et "familieplanleggingssenter" får også i oppgave å tvangssterilisere de fattigste. Korrupsjon og undertrykkelse råder og klasseforskjellene kommer tydlig frem. I en sliten liten leilighet samles den selvstendige enken Dina Dalal, studenten Maneck og skredderene Ishwar og Om. Dina har ansatt Ishwar og Om til å sy kjoler for et eksportfirma, og Maneck leier husets eneste soverom. Relasjonene karakterene i mellom utvikler seg fra mistro, via vennskap til kjærlighet. Under et tyrannisk styresett betaler gjerne de vanlige menneskene prisen. Det må være svaret på hvorfor grusomme ting hender gode mennesker i denne boken. Så selvstendig som en enn vil være, så er det gjennom vennlighet og kjærlighet til andre at øyeblikk med lykke oppstår.
En annen perle denne måneden, om ikke helt på høyde med de to andre når det gjelder substans – er Gone Girl, som lanseres i disse tider i Norge under tittelen Flink Pike. Det den mangler i dybde tar den dog igjen i spenning. For en fantastisk leseropplevelse denne boken var.
Jeg er også godt fornøyd med å ha lest to bøker på norsk denne måneden, det blir raskt vel mye fra Amazon på meg, som følge av at jeg stort sett leser på iPad om dagen. Embryo og Imperial Bedrooms var jeg ikke så imponert over.
1) J.Barnes – The sense of an ending (En fornemmelse for slutten)
2) B.E Ellis – Imperial bedrooms
3) G.Flynn – Gone Girl (Flink pike)
4) J.A Schneider – Embryo
5) K.O Knausgård – Ute av verden
6) R. Mistry – A Fine Balance (Balansekunst)
7) S. Johnsen – Uskyld (filmmanus).
To av bøkene tok meg fullstendig med storm. The Sense of an Ending på knappe 150 sider, og mursteinen Balansekunst føyet seg begge inn i listen over mine favorittbøker.
Julian Barnes – The Sense of an Ending
Anthony (Tony) Websters vennegjeng inkluderte gradvis Adrian Finn. De likte å tro han trengte dem, at han siden han var litt mer seriøs og klart mer intelligent enn de andre trengte litt hjelp til å navigere sosialt. De var forskjellige, men sverget evig vennskap. Når Tonys ex-kjæreste (som han aldri forstod seg på uansett) blir sammen med Adrian, skriver Tony et av tidenes bitreste brev. Kort tid etter velger Adrian å sette seg i et varmt badekar med blodige håndledd. Når vi i boken møter Tony som forteller har han rundet seksti, han har hatt karriere og er skilt. Han er en fredelig og avbalansert person som aldri har forsøkt å skade noen. Synet hans på seg selv utfordres likevel av en rekke overraskelser, og et brev fra en advokat beviser at minnet er langt fra perfekt. Denne boken tok pusten fra meg da jeg leste den. Jeg har ikke lest noe som har vært så intelligent formulert siden jeg leste The Pale King av David Foster Wallace, min favorittforfatter. I likhet med Wallace havner Barnes sin handling gjerne litt i bakgrunnen av oppslukende samtaler og tankerekker som iverksetter en prosess hos leseren. I motsetning til Wallace, har Barnes skrevet en konsis liten bok på 150 sider. Tony, er det man kaller en upålitelig forteller, noe som også gjør at leseren forholder seg litt kritisk. Les den, det gjør deg til et bedre menneske. Dette er en bok som kan og kanskje også bør leses mer enn en gang.
Rohinton Mistry – A Fine Balance
Tiden er 1975 og stedet er Bombay. Regjeringen, ledet av Indias første kvinnelige statsminister, Indira Gandhi, erklærer Unntakstilstand. En sentral del av planen er en "forskjønnelsesprosess" av landet som går ut på å fjerne slummen og sende slumbeboerene og de hjemløse i arbeidsleir. Et "familieplanleggingssenter" får også i oppgave å tvangssterilisere de fattigste. Korrupsjon og undertrykkelse råder og klasseforskjellene kommer tydlig frem. I en sliten liten leilighet samles den selvstendige enken Dina Dalal, studenten Maneck og skredderene Ishwar og Om. Dina har ansatt Ishwar og Om til å sy kjoler for et eksportfirma, og Maneck leier husets eneste soverom. Relasjonene karakterene i mellom utvikler seg fra mistro, via vennskap til kjærlighet. Under et tyrannisk styresett betaler gjerne de vanlige menneskene prisen. Det må være svaret på hvorfor grusomme ting hender gode mennesker i denne boken. Så selvstendig som en enn vil være, så er det gjennom vennlighet og kjærlighet til andre at øyeblikk med lykke oppstår.
En annen perle denne måneden, om ikke helt på høyde med de to andre når det gjelder substans – er Gone Girl, som lanseres i disse tider i Norge under tittelen Flink Pike. Det den mangler i dybde tar den dog igjen i spenning. For en fantastisk leseropplevelse denne boken var.
Jeg er også godt fornøyd med å ha lest to bøker på norsk denne måneden, det blir raskt vel mye fra Amazon på meg, som følge av at jeg stort sett leser på iPad om dagen. Embryo og Imperial Bedrooms var jeg ikke så imponert over.
Ja da er du godt i gang med å klare årsmålet ditt.:) Gone Girl står på ønskelista mi, på norsk:)
SvarSlettJa, får bare passe på at ikke piffen går ut av meg nå i februar. Farlig å gå for hardt ut. Gone Girl var super, gleder meg også til filmen.
Slett