onsdag 13. februar 2013

J.Diaz - This is How You Lose Her

På en kritthvit sandstrand mellom fete hvite menn som ser ut som de har blitt skylt i land av bølgene ebber livet ut av et dødsdømt forhold. I et varmt, klamt sykehusvaskeri i New Jersey vasker en kvinne elskerens tøy, imens hun tenker på kona hans. I Boston kjøper en mann balltre og baseballhanske til sitt kjærlighetsbarn. I hjertet av alle disse historiene finner vi dominikanske Yunior. Notorisk utro, sta og totalt uimotståelig. Hans lengsel for ekte kjærlighet sees kun slått av antallet kvinner han elsker og mister; kunstneriske Alma, "cougaren" Miss Lora, Magdalena – som mener alle dominikanske menn er utro, og hans livs kjærlighet. Det følger kvinner etter dette, men han klarer aldri å gi slipp på ex-kjæresten. Han knuste hjertet hennes, og i prosessen ødela han også sitt eget. "This is How You Lose Her" er en fortelling om hjertets lengsel og svakhet, den minner oss om at lidenskap alltid beseirer erfaring, og at selv en liten bit ekte kjærlighet varer evig.

Jeg fikk tips om boken av Knut som jeg studerte sammen med. Knut leser utrolig mye bra, og har tidligere gitt meg tips jeg har elsket. Vi har også begge en forkjærlighet for David Foster Wallace, så når Knut anbefaler noe følger jeg det opp. "This is how you lose her" skuffet ikke.


Forfatter: Junot Diaz

Tittel: This is how you lose her (2012)

I et nøtteskall: Å ha elsket og mistet. Å lete etter substitutter. Å miste de og. Dette er en finurlig historie om lengsel, savn og sorg - uten evne til å ta seg sammen.

Favorittutdrag:
Casa de Campo has got beaches the way the rest of the Island has got problems. These, though, have no merengue, no little kids, nobody trying to sell you chicharrones, and there's a massive melanin deficit in evidence. Every fifty feet there's at least one Eurofuck beached out on a towel like some scary pale monster that the sea's vomited up. They look like philosophy professors, like budget Foucaults, and too many of them are in the company of a dark-assed Dominican girl. I mean it, these girls can't be no more than sixteen, look pure ingenio to me.

 I guess it's true what they say. If you wait long enough everything changes.

You ask everybody you know: How long does it usually take to get over it?
There are many formulas. One year for every year you dated. Two years for every year you dated. It's just a matter of willpower: The day you decide it's over it's over.
You never get over it.

Tanker i ettertid:
Det er vanskelig ikke å like Yunior, selv om han gjør feil. Han er jo en god person med et stort hjerte og hvem har ikke gjort feil? Greit, det er lett å forstå at alle forhold er dødsdømt dersom du har damer på si. Ikke en dame. Damer. Et utall av dem. Så man blir litt irritert. Hva trodde han selv at skulle skje? Likevel tror jeg Yunior er helt uforberedt på tapet, og kanskje mest hvordan tapet av kjærlighet føles. Han venter på at det skal gå over. Det går aldri over. Dette ser ut til å være en bok folk enten elsker eller hater. De som hater den har ofte datet noe de selv mener er en versjon av Yunior. Jeg er overrasket over de som leser den uten å føle noe annet enn irritasjon.

Anbefales: De som ønsker å lese noe helt, helt annerledes om et av de mest tynnslitte temaene: hjerte-schmerte

Karakter: B

Tags: #moderne, #kjærlighet, #sorg, #random_spansk

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

 
BLOG DESIGN BY DESIGNER BLOGS