Årets første lesesirkelbok for meg. Tidligere i år meldte jeg meg på Lines lesesirkel, der vi skal lese 12 bøker fra "1001 bøker man må lese før man dør lista". I Februar skulle vi lese Storm i Juni av Irene Nemirovsky.
Suite Francaise var ment å være en serie bestående av fem romaner skrevet av Irene Nemirovsky. En fransk forfatter, med jødisk bakgrunn. Etter å ha fullført de to første delene av serien ble Nevirowsky arristert som jøde. Hun endte livet i Auschwitz. Notatblokken som inneholdt de to romanene ble bevart av døtrene, men ble ikke sett nærmere på før i 1998. Døtrene trodde nemlig de tettpakkede 140 sidene, som senere skulle fylle omlag 500 maskinskrevne sider var en dagbok, og for vond å lese. Notatbøkenes egentlige innhold ble først oppdaget da døtrene vurderte å donere bort notatboken til et fransk arkiv. De to romanene; Tempête en juin (Storm i juni) og Dolce (Søtt) ble utgitt i en bok under navnet Suite francaise i 2004.
Jeg er ikke sikker på om jeg har lest riktig, om de andre bokbloggerene har holdt seg til den første delen av serien, Storm i juni. Jeg leste de to som ett, da jeg trodde Suite francaise var den engelske/franske tittelen på Storm i juni. Jeg vil anmelde de to, Tempête et juin og Dolce som ett.
Update: Det ser ut som alle andre også har anmeldt dette som ett, så da virker det riktig. Hurra!
Forfatter: Irene Nemirovsky
Tittel: Suite française (2004)
I et nøtteskall: Et studie i menneskelig natur ved Tysklands okkupasjon av Frankrike under andre verdenskrig.
Favorittutdrag:
I Tempête en juin bevitner vi flukten fra byene når tyskerene kommer. Folk av ulik klasse og sosial bakgrunn gjør så godt de kan med midlene de har til rådighet. De rikeste, som burde hatt de beste utgangspunktene virker klossete som barn. De er uforberedt. Vi ser også hvordan franskmennene i de omkringliggende områdene reagerer på flyktningene. "De er så mange", "de tømmer butikkene for varer", når skal de reise videre?", "vi kan ikke ta de inn, det er alt for mange av dem". Vi følger mange karakterer, det går litt i surr for meg tidvis. Sivilisasjonen er sårbar, og samholdet landsmenn i mellom det samme.
I Dolce beskrives motsetningene i krig og okkupasjon. I småbyen Bussy blir franskmenn med tiden vant med sine tyske okkupanter. De tyske soldatene, unge menn som har reist fra egen familie i Tyskland, bodde med franske familier i tre måneder. De spiste fra samme matbord, delte vinflasker og hadde barna på fanget. Franskmennene og de tyske soldatene ser begge ut til å tenke at de kanskje er likere hverandre enn man skulle tro, at de begge er ofre for krigen - satt i en situasjon de begge helst ville unngått.
Krig er unntakstilstand, men har også en pragmatisk side. Dag-til-dag livet som består av spenninger, sladder og forsøk på å få endene til å møtes. Denne boken følger i liten grad slagene, men heller livene til de som ble igjen når de andre dro i kamp. Dolce var favorittdelen min.
Anbefales: Alle som er interessert i Europeisk historie
Karakter: C (en veldig god bok, men ikke helt min kopp te)
Tags: #WW2, #Frankrike, #Okkupasjon
Andre bloggere som har skrevet om boken er:
Lines Bibliotek
Siljes skriblerier
Artemisias Verden
Melusines Place
Bentebing
Bokstavelig Talt
Bok-Karete
Once upon a time
Books and Monica
My First My last My everything
(og mange flere, full liste finner du hos Line som organiserer lesesirkelen!)
Dette er en del av Lines lesesirkel, anmeldelsene skal postes siste søndag hver måned og bøkene som inngår er:
Januar: Haruki Murakami – Kafka på stranden (ferdiglest)
Februar: Irene Nemirovsky – Storm i juni
Mars: Friedrich Durrenmatt – The Judge and his Hangman
April: Jane Austen – Northanger Abbey
Mai: August Strindberg – Det røde rommet
Juni: Virginia Woolf – To the lighthouse
Juli: Toole – A confederancy of Dunces (ferdiglest)
August: Harper Lee – To kill a mockingbird
September: Lev Tolstoj – War and Peace
Oktober: Margaret Atwood – The Handmaids Tale
November: Michael Cunningham – The hours
Desember: Nicole Krauss – The history of Love
Vi er over 20 bokbloggere som er med og jeg må si jeg er veldig imponert av oss alle sammen hittil!
Suite Francaise var ment å være en serie bestående av fem romaner skrevet av Irene Nemirovsky. En fransk forfatter, med jødisk bakgrunn. Etter å ha fullført de to første delene av serien ble Nevirowsky arristert som jøde. Hun endte livet i Auschwitz. Notatblokken som inneholdt de to romanene ble bevart av døtrene, men ble ikke sett nærmere på før i 1998. Døtrene trodde nemlig de tettpakkede 140 sidene, som senere skulle fylle omlag 500 maskinskrevne sider var en dagbok, og for vond å lese. Notatbøkenes egentlige innhold ble først oppdaget da døtrene vurderte å donere bort notatboken til et fransk arkiv. De to romanene; Tempête en juin (Storm i juni) og Dolce (Søtt) ble utgitt i en bok under navnet Suite francaise i 2004.
Jeg er ikke sikker på om jeg har lest riktig, om de andre bokbloggerene har holdt seg til den første delen av serien, Storm i juni. Jeg leste de to som ett, da jeg trodde Suite francaise var den engelske/franske tittelen på Storm i juni. Jeg vil anmelde de to, Tempête et juin og Dolce som ett.
Update: Det ser ut som alle andre også har anmeldt dette som ett, så da virker det riktig. Hurra!
Forfatter: Irene Nemirovsky
Tittel: Suite française (2004)
I et nøtteskall: Et studie i menneskelig natur ved Tysklands okkupasjon av Frankrike under andre verdenskrig.
Favorittutdrag:
She had soft, slightly flabby chin, a contralto voice that was till beautiful and, Gabriel Corte confided to his friends, something cow-like in her expression. I like that.Tanker i ettertid:
He let out an barely audible sigh. He would have had everything wrapped up long ago, hidden away in packing cases, in a safe place. He felt a sort of affectionate scorn towards his employers, the same he felt towards white greyhounds: they were beautiful, but stupid.
Ah! Madame, this is the principal problem of our times: what is more important, the individual or the society? War is the collaborative act par excellence, is it not? We Germans believe in the communal spirit - the spirit one finds among bees, the spirit of the hive. It comes before everything: nectar, fragrance, love.
The Germands did invite them both to one of their hunts last winter, it was true. They had declined, but they couldn't refuse to attend the dinner at the evening. Whether they liked it or not, they had to follow the government's orders. And besides, these German officers were cultured men, after all! What separates or unites people is not their language, their laws, their customs, their principles, but the way they hold their knife and fork.
I Tempête en juin bevitner vi flukten fra byene når tyskerene kommer. Folk av ulik klasse og sosial bakgrunn gjør så godt de kan med midlene de har til rådighet. De rikeste, som burde hatt de beste utgangspunktene virker klossete som barn. De er uforberedt. Vi ser også hvordan franskmennene i de omkringliggende områdene reagerer på flyktningene. "De er så mange", "de tømmer butikkene for varer", når skal de reise videre?", "vi kan ikke ta de inn, det er alt for mange av dem". Vi følger mange karakterer, det går litt i surr for meg tidvis. Sivilisasjonen er sårbar, og samholdet landsmenn i mellom det samme.
I Dolce beskrives motsetningene i krig og okkupasjon. I småbyen Bussy blir franskmenn med tiden vant med sine tyske okkupanter. De tyske soldatene, unge menn som har reist fra egen familie i Tyskland, bodde med franske familier i tre måneder. De spiste fra samme matbord, delte vinflasker og hadde barna på fanget. Franskmennene og de tyske soldatene ser begge ut til å tenke at de kanskje er likere hverandre enn man skulle tro, at de begge er ofre for krigen - satt i en situasjon de begge helst ville unngått.
Krig er unntakstilstand, men har også en pragmatisk side. Dag-til-dag livet som består av spenninger, sladder og forsøk på å få endene til å møtes. Denne boken følger i liten grad slagene, men heller livene til de som ble igjen når de andre dro i kamp. Dolce var favorittdelen min.
Anbefales: Alle som er interessert i Europeisk historie
Karakter: C (en veldig god bok, men ikke helt min kopp te)
Tags: #WW2, #Frankrike, #Okkupasjon
Andre bloggere som har skrevet om boken er:
Lines Bibliotek
Siljes skriblerier
Artemisias Verden
Melusines Place
Bentebing
Bokstavelig Talt
Bok-Karete
Once upon a time
Books and Monica
My First My last My everything
(og mange flere, full liste finner du hos Line som organiserer lesesirkelen!)
Dette er en del av Lines lesesirkel, anmeldelsene skal postes siste søndag hver måned og bøkene som inngår er:
Januar: Haruki Murakami – Kafka på stranden (ferdiglest)
Februar: Irene Nemirovsky – Storm i juni
Mars: Friedrich Durrenmatt – The Judge and his Hangman
April: Jane Austen – Northanger Abbey
Mai: August Strindberg – Det røde rommet
Juni: Virginia Woolf – To the lighthouse
Juli: Toole – A confederancy of Dunces (ferdiglest)
August: Harper Lee – To kill a mockingbird
September: Lev Tolstoj – War and Peace
Oktober: Margaret Atwood – The Handmaids Tale
November: Michael Cunningham – The hours
Desember: Nicole Krauss – The history of Love
Vi er over 20 bokbloggere som er med og jeg må si jeg er veldig imponert av oss alle sammen hittil!
Det er nok meininga at begge delene skal leses, eg har kun skumma andre del då den ikkje fenga meg like mykje som første del.
SvarSlettSer på omslagsbildet du har tatt med; det bildet har eg på utgåva mi av ei anna Nemirovsky-bok, "Sjelenes herre". Merkelige greier!
Ja, det var jammen merkelig! Jeg har sett det bildet som forside på boken hennes fra flere kilder.
SlettJeg syntes andre del var den som fenget meg mest, da skal jeg sjekke din omtale - for det er alltid gøy å lese hva noen som syntes annerledes enn seg selv mener.
Ja, det er meningen at begge skal leses ja. Jeg slet med første, men likte andre del bedre- siden det var færre folk å holde styr på, og det var mer en historie. Men sett det hele under ett, inkludert forord og notater pluss korrespondansene, ble det en sterk og viktig bok.
SvarSlettFin omtale.:)
Helt enig med deg om første og andre del, ja og totalen!
SlettBra omtale, Linn :-). Jeg trodde i utgangspunktet at dette ikke var min tekopp, men der tok jeg feil gitt. Likte den veldig godt.
SvarSlettIngenting er jo bedre enn å bli positivt overrasket av en bok!
SlettDu skriver så bra omtaler :) Jeg er veldig lettet fordi jeg ser at det ikke bare er meg som er over seg av begeistring. Var redd det var noe vesentlig jeg ikke fikk med meg av denne boka.
SvarSlettKanskje neste bok er mer etter min smak?
Takk, Karete! Ble litt letta da jeg så din anmeldelse, akkurat som meg syntes du forfatterens historie var mer interessant enn selve boka. Jeg tror vi fikk med oss det vesentlige, men folk setter jo pris på forskjellige ting. Jeg krysser fingrene for neste bok!
SlettTakk for fint innlegg om boken og god informasjon om lesesirkelen min! Jeg likte også Dolce best, selv om Storm i juni var interessant lesning. I likhet med deg følte jeg ikke at Némirovsky traff meg helt, men det føltes likevel som en viktig bok å lese - ikke minst på grunn av bokens bakgrunnshistorie.
SvarSlett