I går så jeg den japanske animasjonsfilmen Spirited Away (som på norsk har fått tittelen Chihiro og heksene) fra 2001. Fullversjonen ligger faktisk på YouTube, og den har fått 8,6 på IMDB. Det var kjæresten som mente jeg burde se den, fordi den hadde åpenbare likhetstrekk med Town of Cats kapittelet i Murakamis 1Q84. Han er skarp.
Etter å ha lest 1Q84-utdraget Town of Cats på nytt (tilgjengelig gratis hos The New Yorker fra 2011) – må jeg si meg enig. Det er rett og slett veldig likt.
Parallelle åndeverdener og fysiske verdener eksisterer side om side i japansk surrealisme. Det er heller ikke uvanlig at en karakter har to identiteter samtidig, dette gjelder mennesker, dyr og andre skapninger som skildres. Du har helt sikkert vært borti dette når du har lest Murakami (Natasha Nandabhiwat 2013).
I Spirited Away vandrer ti år gamle Chihiro og foreldrene inn i en parallell åndeverden, i noe som ser ut til å være en forlatt fornøyelsespark. Gatene er tomme og lysene er slukket, men faren til Chihiro lukter mat og følger duften til en restaurant der det bugner av varm mat på fatene. Ingen betjening er å se, så foreldrene bestemmer seg for å betale etter de har spist og kaster seg over den fristende maten. Chihiro ber dem være så snill å slutte og trekker seg unna. Hun har en dårlig magefølelse. Etter litt utforsking styrker denne seg. Etter mørket har senket seg siger åndene frem og befolker fornøyelsesparken. De er kommet dit for å slappe av, spise og gå i badehuset. Chihiro løper tilbake til foreldrene, for å forsøke å komme seg tilbake til menneskeverden samme vei som de ankom åndeverdenen. Til sin forskrekkelse ser hun at begge foreldrene har blitt gjort om til griser. Nå må hun redde dem, og få dem ut av åndeverdenen.
I Town of Cats som inngår i 1Q84, sitter protagonisten (fancy for hovedkarakteren), Tengo, og leser en paperback på toget fra Tokyo. Denne heter Town of Cats og beskrives som "a fantastical piece by a German writer". Historien gjenfortelles så. En ung mann hopper på toget, uten noen planlagt destinasjon – han bestemmer seg for å gå av på en tilfeldig stasjon som fanger oppmerksomheten hans. Han tilbringer stort sett feriene slik, ved å hoppe av toget på tilfeldige steder, komme og dra når han ønsker. En dag ser han en vakker elv fra togvinduet, og på andre siden av denne ligger en fin liten landsby med en steinbro. Den unge mannen er den eneste som går av på denne stasjonen. Inne i byen er alle butikkene og cafeene stengt. Mannen undrer seg hvor alle er. Neste tog går uansett ikke før morgenen etter, så han blir nødt til å tilbringe natten i byen. Kvelden kommer og byen fylles raskt med enorme katter, av alle farger og raser. Dette sjokkerer mannen, som løper og gjemmer seg i klokketårnet. Kattene tar seg til rette i butikkene og cafeene, de arbeider og snakker sammen. Når morgenen kommer fullfører kattene sine ærend og arbeidsoppgaver og forsvinner tilbake over broen. Mannen har nå blitt nysgjerrig og bestemmer seg for å bli litt lenger for å utforske hvordan denne kattebyen kan finnes. Hver kveld gjemmer han seg i klokketårnet og observerer kattene. Kattene lukter inntrengeren og begynner å lete. Mannen bestemmer seg for å ta neste tog ut av kattebyen, men toget har sluttet å stoppe. Det sakker ikke ned farten, men kjører rett forbi. Han er fanget i kattebyen.
Under har jeg samlet noen illustrasjoner av Town of Cats fra Behance.
Jeg likte både 1Q84 og Spirited Away. Dersom du liker Murakami er det stor sjans for at du også kommer til å like denne filmen.
Etter å ha lest 1Q84-utdraget Town of Cats på nytt (tilgjengelig gratis hos The New Yorker fra 2011) – må jeg si meg enig. Det er rett og slett veldig likt.
Parallelle åndeverdener og fysiske verdener eksisterer side om side i japansk surrealisme. Det er heller ikke uvanlig at en karakter har to identiteter samtidig, dette gjelder mennesker, dyr og andre skapninger som skildres. Du har helt sikkert vært borti dette når du har lest Murakami (Natasha Nandabhiwat 2013).
I Spirited Away vandrer ti år gamle Chihiro og foreldrene inn i en parallell åndeverden, i noe som ser ut til å være en forlatt fornøyelsespark. Gatene er tomme og lysene er slukket, men faren til Chihiro lukter mat og følger duften til en restaurant der det bugner av varm mat på fatene. Ingen betjening er å se, så foreldrene bestemmer seg for å betale etter de har spist og kaster seg over den fristende maten. Chihiro ber dem være så snill å slutte og trekker seg unna. Hun har en dårlig magefølelse. Etter litt utforsking styrker denne seg. Etter mørket har senket seg siger åndene frem og befolker fornøyelsesparken. De er kommet dit for å slappe av, spise og gå i badehuset. Chihiro løper tilbake til foreldrene, for å forsøke å komme seg tilbake til menneskeverden samme vei som de ankom åndeverdenen. Til sin forskrekkelse ser hun at begge foreldrene har blitt gjort om til griser. Nå må hun redde dem, og få dem ut av åndeverdenen.
I Town of Cats som inngår i 1Q84, sitter protagonisten (fancy for hovedkarakteren), Tengo, og leser en paperback på toget fra Tokyo. Denne heter Town of Cats og beskrives som "a fantastical piece by a German writer". Historien gjenfortelles så. En ung mann hopper på toget, uten noen planlagt destinasjon – han bestemmer seg for å gå av på en tilfeldig stasjon som fanger oppmerksomheten hans. Han tilbringer stort sett feriene slik, ved å hoppe av toget på tilfeldige steder, komme og dra når han ønsker. En dag ser han en vakker elv fra togvinduet, og på andre siden av denne ligger en fin liten landsby med en steinbro. Den unge mannen er den eneste som går av på denne stasjonen. Inne i byen er alle butikkene og cafeene stengt. Mannen undrer seg hvor alle er. Neste tog går uansett ikke før morgenen etter, så han blir nødt til å tilbringe natten i byen. Kvelden kommer og byen fylles raskt med enorme katter, av alle farger og raser. Dette sjokkerer mannen, som løper og gjemmer seg i klokketårnet. Kattene tar seg til rette i butikkene og cafeene, de arbeider og snakker sammen. Når morgenen kommer fullfører kattene sine ærend og arbeidsoppgaver og forsvinner tilbake over broen. Mannen har nå blitt nysgjerrig og bestemmer seg for å bli litt lenger for å utforske hvordan denne kattebyen kan finnes. Hver kveld gjemmer han seg i klokketårnet og observerer kattene. Kattene lukter inntrengeren og begynner å lete. Mannen bestemmer seg for å ta neste tog ut av kattebyen, men toget har sluttet å stoppe. Det sakker ikke ned farten, men kjører rett forbi. Han er fanget i kattebyen.
Likhetstrekkene er klare:
- Både Chihiro og den unge mannen ankommer et forlatt lite sted som er tomt, men fylles av overnaturlige vesener når mørket faller.
- Begge stedene har en åskam, en elv og et passerende tog med klare begrensninger (Den unge mannen sitt slutter å stoppe i byen og kjører rett forbi, i Spirited Away stopper toget, men tar deg kun en vei).
- I begge historiene kommer de overnaturlige vesenene over en bro og inn i byen/fornøyelsesparken der karakteren er fanget i en parallell verden.
- Begge protagonistene kan luktes av de opprinnelige innbyggerene/besøkende ("huff, det lukter menneske her! Men det er vel ikke mulig?") og gjemmer seg.
Men det er noen forskjeller også, men jeg vil ikke gå så mye inn i de – for da avslører jeg hele plottet. Den mest påfallende er at i mens han aksepterer det han mener er skjebnen, velger Chihiro å kjempe.
Jeg likte både 1Q84 og Spirited Away. Dersom du liker Murakami er det stor sjans for at du også kommer til å like denne filmen.
Veldig interessant sammenligning, og godt observert! Har lest 1Q84 men strevde med den første boken. Måtte lese den på nytt før den andre boken, og da gikk det litt bedre.
SvarSlettHei Tine, tusen takk for kommentar! 1Q84 var en virkelig flott triologi. Mest spennende var historiene inni historien, synes jeg.
SlettFor et fantastisk innlegg! Tengos besøk i kattebyen var en av de historiene i 1Q84 som jeg husker med en følelse av sterke engstelse. Jeg har sett "Spirited away" for mange år siden, men trakk aldri selv en slik kobling. Jeg elsket 1Q84, og hadde ikke historien endt med tredje bok, så hadde jeg vel fortsatt lest og lest og lest:) Helt enig i at historiene i historiene var det beste.
SvarSlettSå hyggelig med så mye entusiasme, Anne! Det var samboeren som så koblingen og lokket meg til å se Spirited Away på denne måten. 1Q84 var fantastisk. Jeg har ikke lest noe av det Murakami har skrevet etter den, for jeg tenker at bedre klarer han nok ikke å skrive. Teit, men sant.
SlettJeg har lest diverse bøker Murakami og likte "Kafka på stranden" veldig godt. Men f.eks "Trekkoppfuglen" og "Sauejakten" ikke slo så godt an hos meg. 1Q84 er nok det ypperste, ja - i alle fall så langt. Jeg får så mange bilder i hodet når jeg tenker på den boka.
Slett